Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det er en lidelse som heter "Munchausen by proxy syndrom". Den innebærer at en mor påfører sitt eget avkom sykdom og skader, slik at barnet stadig blir lagt inn på sykehus, blir sykere og sykere og om det ikke blir oppdaget og omsorgen frattat moren, kan barnet dø. Det er en syk måte å få oppmerksomhet på og jeg vet lite om dette syndromet, egentlig. Det jeg lurer på er om mennesker som ikke har barn, eller har et nært forhold til dyr, kan få syndromet og la det gå utover sine dyr, istedenfor barn. Går det an?

Skrevet

Det er en lidelse som heter "Munchausen by proxy syndrom". Den innebærer at en mor påfører sitt eget avkom sykdom og skader, slik at barnet stadig blir lagt inn på sykehus, blir sykere og sykere og om det ikke blir oppdaget og omsorgen frattat moren, kan barnet dø. Det er en syk måte å få oppmerksomhet på og jeg vet lite om dette syndromet, egentlig. Det jeg lurer på er om mennesker som ikke har barn, eller har et nært forhold til dyr, kan få syndromet og la det gå utover sine dyr, istedenfor barn. Går det an?

Ja det skulle jeg da tro...

Skrevet

Etter drøye tre år på dyreklinikk er svaret mitt ja. Har ikke noe data på det, men har sett ting som ikke helt henger sammen på annen måte..

Skrevet

Det husker jeg at vi lærte om da jeg gikk på høyskolen i nord-trøndelag. Mange forferdelige historier om katter og hunder som var påført skader av sine eiere for å få oppmerksomhet :no:

Skrevet

Det er en lidelse som heter "Munchausen by proxy syndrom". Den innebærer at en mor påfører sitt eget avkom sykdom og skader, slik at barnet stadig blir lagt inn på sykehus, blir sykere og sykere og om det ikke blir oppdaget og omsorgen frattat moren, kan barnet dø. Det er en syk måte å få oppmerksomhet på og jeg vet lite om dette syndromet, egentlig. Det jeg lurer på er om mennesker som ikke har barn, eller har et nært forhold til dyr, kan få syndromet og la det gå utover sine dyr, istedenfor barn. Går det an?

Uten at jeg er noen ekspert, så vil jeg tro at det går an. Slik jeg har forstått det, så handler det om et sykelig behov for å skaffe seg selv oppmerksomhet og sympati ved å skade et annet levende vesen, og da vil jeg tro det kan gå ut over dyr også.

Skrevet

Uten at jeg er noen ekspert, så vil jeg tro at det går an. Slik jeg har forstått det, så handler det om et sykelig behov for å skaffe seg selv oppmerksomhet og sympati ved å skade et annet levende vesen, og da vil jeg tro det kan gå ut over dyr også.

:blink:

Skrevet

Sendte deg PM jeg.

Nå ble jeg nysgjerrig? :P

Jeg måtte google greiene og ble helt fascinert..

Jeg tror det er helt absurd for de aller fleste foreldre at noen skulle ønske å gjøre barna sine syke. Gutten min er ikke akkurat dødelig syk, det er tusenvis av barn som er sykere enn han, men jeg blir helt utslitt bare av å se på han pga hjelpesløsheten.

Jeg klarer ikke se for meg at dette er et veldig vanlig fenomen blandt hverken dyreeiere eller foreldre. Det forekommer sikkert, for all del, men jeg klarer ikke se for meg at dette er noe de fleste leger/dyrleger støter på.

Mulig jeg er naiv altså..

Skrevet

Sendte deg PM jeg.

Skrev et langt svar, men fikk beskjed om at tråden var stengt? Kan man stenge en PM"tråd"? Er ikke den privat?

Skrevet

Nå ble jeg nysgjerrig? :P

Jeg måtte google greiene og ble helt fascinert..

Jeg tror det er helt absurd for de aller fleste foreldre at noen skulle ønske å gjøre barna sine syke. Gutten min er ikke akkurat dødelig syk, det er tusenvis av barn som er sykere enn han, men jeg blir helt utslitt bare av å se på han pga hjelpesløsheten.

Jeg klarer ikke se for meg at dette er et veldig vanlig fenomen blandt hverken dyreeiere eller foreldre. Det forekommer sikkert, for all del, men jeg klarer ikke se for meg at dette er noe de fleste leger/dyrleger støter på.

Mulig jeg er naiv altså..

Det er tross alt, ganske sjelden hos foreldre, og sannsynligvis også hos de som har kjæledyr. Hos dyr vil nok problemet med eiere som rett og slett vanskjøtter dyrene pga uvitenhet eller likegyldighet være mye større enn de få som skader dem for selv å få oppmerksomhet.

Noe annet er at man skal være utrolig forsiktig med å stemple noen på mistanke basert på ideer man har selv. Eller fordi noen er uheldige og opplever å ha flere syke dyr.

Skrevet

Se hva jeg fant

Edit: utdrag..

"Medical literature describes a subset of MSbP caregivers, where the proxy is a pet rather than another person. These cases are labeled Münchausen syndrome by proxy: pet (MSbP:P). In these cases, pet owners correspond to caregivers in traditional MSbP presentations involving human proxies.[52] No extensive survey has yet been made of the extant literature, and there has been no speculation as to how closely MSbP:P tracks with human MSbP."

Skrevet

Det er en lidelse som heter "Munchausen by proxy syndrom". Den innebærer at en mor påfører sitt eget avkom sykdom og skader, slik at barnet stadig blir lagt inn på sykehus, blir sykere og sykere og om det ikke blir oppdaget og omsorgen frattat moren, kan barnet dø. Det er en syk måte å få oppmerksomhet på og jeg vet lite om dette syndromet, egentlig. Det jeg lurer på er om mennesker som ikke har barn, eller har et nært forhold til dyr, kan få syndromet og la det gå utover sine dyr, istedenfor barn. Går det an?

Ser du har fått svar, men det går helt sikkert an. Det er jo ganske vanlig at de også bruker seg selv om oppmerksomhetsmiddel før de får barn/hvis de ikke har barn såvidt jeg husker, dermed er det sannsynlig at de kan bruke andre "objekter".

Skrevet

Har lest mer nå, og han som 'oppfant' utrykket mistet legelisensen sin pga det. Mange mødre ble uskyldige dømt. I Storbritania har de gått helt vekk fra diagnosen, og I Norge er den svært omdiskutert..

Skrevet

Svært merkelig og interessant. Hm, nei det er kanskje skummelt å sammenfatte ulike symptomer og kalle det noe. Da begynner legene å lete og når man leter, finner man gjerne det man leter etter. Men at det er en del tilfeller sånn på verdensbasis, er det vel ingen tvil om. At det finnes mennesker som søker oppmerksomhet gjennom sine dyrs lidelser, eventuellt ved å påføre dem disse lidelsene selv, kan vi vel nå også si at ikke er et helt utenkelig faktum. Svært underlig.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er slett ikke alle som får katter og hunder til å gå sammen. Hva slags hunder har du, og hvor gamle er de? Vi måtte omplassere våre katter, da de og hunden aldri kom overens. Det beste er nok om de kan se hverandre, men ikke komme fysisk bort til hverandre. En kompostgrind er ikke mye til hjelp mot ivrige hunder hvis de er større enn en chihuahua.  Jeg har ikke noe erfaring med dette etter det første forsøket for 20 år siden, så jeg har dessverre ingen gode råd, utover å overhodet ikke la de være løse sammen.
    • Jeg har tatt kompostgrind på døra men hundene bare bryter den opp så det går ikke.
    • Jeg har hunder fra før av og har skaffet meg kattunger. Jeg har hatt kattungene på eget rom. Bytta tepper sånn at de skulle lukte hverandre. Latt hundene være i bånd. Dette funka bra i 2 måneder. Nå på den 3.måneden så har alt snudd. Hundene blir ville når kattungene kommer ut. De bjeffer. Jeg tør ikke å la de gå løs. De gjorde dette først og da var de rolige. Men nå hopper de og bjeffer og er mye mere på. Hva bør jeg gjøre nå? Jeg har gått gradvis frem men kattungene er redde og det er ikke greit.  Er det lurt å ta inn kattungene på ett eget rom ennå? Eller å slippe de løs sammen med løse hunder? Redd hundene blir mere ivrig når de har på bånd på. Og at forventningene da blir skyhøye hver gang de kommer ut. Hvis de var ute og løse sammen hele tiden hadde dem da synes det er mere kjedelig? Vil at de skal godta dem.  Jeg har sikkert gjort noe galt siden folk får jo hunder og katter til å gå sammen når de tar det gradvis. Det har jeg gjort også. Hva bør jeg gjøre nå?
    • Alder opp til 12 uker: Den viktigste sosialiseringsperioden, når valpene ennå ikke har utviklet noen uttalt frykt.
    • Det viktigste rådet når du skal velge mellom disse skolene, er å legge merke til hvor intensivt timeplanen er og de metodiske nyansene i oppførselskontrollen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...