Gå til innhold
Hundesonen.no

Trene tannvisning


Shlush
 Share

Recommended Posts

Vi har hatt noe utstillingstreninger i klubben og jeg lurer på hvilke tips dere har :-)

Det gjelder ikke min hund. Men en liten hund ca 8 mnd som skal på utstilling. Vistnok blitt skremt hos vet i forbindelse med tannsjekk og derfor reagerer ganske kraftig på dette. Såpass at den biter, den tolererer eier som sjekket, men såpass er det at allerede ved kontakt med hodet så reagerer hunden med knurring og trekke seg unna og glefsing.

Dette er det sikkert flere her inne som har vært borti og kan komme med tips og råd som jeg kan gi videre til eier? :-)

Om hunden reagerer med å bite dommer så blir det vell KIP??

Takker for råd :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trene inn positivt? Ta et skritt av gangen. Først trene på at det kommer en person mens hunden blir sittende. Videre at han nærmer seg med hånden, så at han stryker hunden på snuten, og så neste gang løfter overleppa osv... Ta det rolig steg for steg med mye belønninger.

Endret av :)Kine
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eier kan såvidt jeg vet be om å få vise tennene selv? Men hvis den hunden er såppas usikker på folk ville jeg ikke tatt den med på noe stor utstilling ihvertfall. Valpeshow der dommeren kan bruke tid og tålmodighet og la den slippe unna tannsjekk, ja, men ikke NKK-utstillinger. Jeg antar jeg vet hvilken hund det er, og jeg ville virkelig ikke utsatt den for det.

Og siden jeg måtte sortere litt hunder ut og inn av hagen i løpet av innlegget kom Kine foran meg med treningstipset. Masse belønning, og bruk MYE tid (ikke bare mye tid per enkelt gang, men også tidsperspektiv på treningen).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden er 7-8 mnd tror jeg og utstillingen er en liten utstilling :-) Jeg har sagt til eier at de må trene gradvis, ikke presse den for langt osv. Og at de kan spørre om å vise tennene selv om hunden ikke er trygg til utstillingen...

Simira, tror ikke du vet hvem hunden er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde god hjelp av å trene hunden til selv å ta kontakt med hånden. Dvs at jeg brukte klikker for å få henne til å dytte snuten opp i hånden. Først med eier, så med noen hun kjenner, så fremmede.. Det er viktig at hunden ikke blir presset, men at den selv tar initiativet. Tiden hunden skulle holde snuten "oppi" hånden økte også, og etterhvert ble leppene løftet uten protester.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...