Vanskelig valg/dilemma?

[Shlush]

Nå skal jeg ikke påstå at jeg kjenner noen langhårshollendere, men jeg ble fryktelig overrasket og skuffet den gangen vi "campet" ved siden av en haug slike i Danmark for snart 2 år siden. Det var fryktelig mye utagering og bråk med dem altså (var vel stort sett norske). Bare sånn for å dempe glorien oppdretterne tydeligvis har hengt på rasen.

Men altså - hva er problemet med en hund som er sosial mht hunder og folk? Det må da være svært positivt og bra? Jeg innbiller meg at dette kanskje tar oppmerksomheten fra DEG som fører? Da er det ikke den sosiale biten som er problemet, men hundens vilje til å samarbeide med deg. Det er jo DU som må sørge for å være så interessant og artig at slike forstyrrelser har mindre verdi enn deg, sant? Det er jo ingen garanti at en annen hund, rase, etc vil være noe annerledes? Men en gjeterhund vil sannsynligvis ha større vilje til å samarbeide med deg enn en del andre raser.

Selv om man tror og tenker og mener at NESTE hund, DEN skal jeg gjøre sånn eller sånn med - så er det ALLTID noe annet som dukker opp som man må håndtere med nettopp DENNE hunden, kanskje responderer ikke denne hunden på samme måte som den forrige, kanskje må man gripe an ting på en helt annen måte enn man hadde tenkt?

Oppdretteren har ikke gitt rasen noe glorie Oppdretteren er ærlig, har fortalt rett ut om en utstilling hun var på der det var flere langhårshollendere med dårlig atferd, men denne oppdretteren ser jeg på som kjempeseriøs. Om en hund har noen mangler så blir den ikke avlet på, valpene blir veldig miljøtrent og sosialisert, spilles av rakettcd'er og h*n tar med valpene på alt. De er så utrolig rustet for livet videre synes jeg. Og hundene i det oppdrettet er herlig herlig. hehe! Men en liten rase får fort dårlig rykte, det er trossalt ikke mange individer og man tar til seg det man observerer... Det er naturlig.

Hunden min er sååå sosial at jeg trodde ikke det var mulig hehe. Jeg har trent med han helt fra valpealder, jeg kan ikke se en grunn til en slik oversosial side. Men jeg tror det å få hilse på et annet menneske betyr mer enn alle verdens godbiter. hehe Av og til tenker jeg "gosh, jeg skulle gitt mye for en mer reservert hund!" men likevell så LIKER jeg at han er sosial også, for det er jo ganske greit også. Jeg vil heller ha sosial enn usikker/redd. Men likevell, litt mindre hadde vært helt greit Det er liksom den førerorienterte siden jeg kunne tenkt meg igrunn. Han har blitt bedre, men selv om han så å si aldri har fått hilst på folk og fe på hundetrening så holder han på å dø på seg fordi han viiil så gjerne hilse. Jeg driver å trener på det, men det tar tid tydeligvis. Som sagt har jeg til gode å møte en sååå sosial(gal) dalmatiner utenom min egen. Han er evig optimist! Skulle sett MH'en, han reagerte akkurat som jeg forventet og fikk dermed 5 på alle kontaktmomentene (overdrevent kontaktsøkende), det beskriver han på en prikk.

Ja, man vet jo aldri Jeg har en liten liste med ting jeg skal gjøre annerledes. Men jeg er klar over at den neste hund kan være det stikk motsatte. Familien har en rottweiler på snart 10 år og han er heelt annerledes i forhold til dalmisen min på 2 år Men jeg får tilpasse meg, men noen ting er nok ganske sikker på vil slå feil på neste hund også. hehe... Men jeg får ta de "problemene" også som en utfordring Jeg liker litt utfordringer også.

Hmm, et kjappt søk på google gav meg flere kennler der hunder har både utschamp OG div brukstiltler, både terapi av div slag og ag/lp.. I mer enn en generasjon altså.

Send meg på PM hehe! (gjør oppmerksom på at jeg iløpet av de to årene jeg har hatt min egen dalmis har blitt kjempekresen på dalmis!)

[Guest 2ne]

Hmm, et kjappt søk på google gav meg flere kennler der hunder har både utschamp OG div brukstiltler, både terapi av div slag og ag/lp.. I mer enn en generasjon altså.

På dalmis? Hva slags brukstitler er det snakk om da, utover terapi og ag/lp?

[Lola Pagola]

Det kan da ikke være her i Norden isåfall? Atså jeg vet om noen som er utstillings champ. og AG eller LP champ i samme slengen, men det er bare en liten håndfull. Men mulig det er noe jeg ikke har fått med meg altså. Ridotto i Sverige er vel den eneste jeg kommer på som avler på resultater utover utstilling.

[Shlush]

Det er ikke så mange dalmiser med store titler på annet enn utstilling noen er det jo, men om det er linjene eller tilfeldig vet man ikke. Det er vell for få som blir brukt til å vite?

Altså, neste hund vil jeg bruke til LP, spor og mulig AG Ja og utstilling da! I tilegg kommer "familiehund", turhund og kos...

[tulip]

På dalmis? Hva slags brukstitler er det snakk om da, utover terapi og ag/lp?

Spor/ettersøk og roaddog, feks. Som sagt, jeg gjorde bare et kjapt søk, for å se om det fantes mer "brukendes" hunder, og det må det jo iom at det er generasjoner med titler, selv om det kanskje ikke er like høye krav titlene som innen FCI (?). Hundene er iallefall brukt til mer enn kun utstilling, og er testet og dømt.

Det kan da ikke være her i Norden isåfall? Atså jeg vet om noen som er utstillings champ. og AG eller LP champ i samme slengen, men det er bare en liten håndfull. Men mulig det er noe jeg ikke har fått med meg altså. Ridotto i Sverige er vel den eneste jeg kommer på som avler på resultater utover utstilling.

Nei, jeg SA jo at man måtte se litt lenger ut... Jeg fant i England, USA og Frankrike.

[Lola Pagola]

Ah ok, jeg svarte bare på akkurat det innlegget jeg siterte, så ikke at du hadde skrevet utenfor Norden før :-)

[Gjest]

Nei, jeg SA jo at man måtte se litt lenger ut... Jeg fant i England, USA og Frankrike.

Hei jeg er rånysgjerrig på hvordan de gjør det - link plz?

Ellers må jeg bare si - som valpekjøper med store ambisjoner, som gikk i dass pga en hund som ser på mennesker og hunder som universets beste godbit - at jeg skjønner hva du mener. Men jeg tror det er en "hard" overgang om man skal gå til en mer "sky" hund, er du klar for det? er det egentlig det du vil? for sett bort fra konkurranse og enkelte løsslipp, så er det utelukkende bare positive ting med en oversosial og solid hund. En mer reservert hund har mye mer negativt med seg, sammenliknet.

[Rødhette&Ulven]

Men verden er jo ikke sort/hvit. Det er ikke enten malle eller sofapotet, like lite som det er enten hypersosial eller sky. Det går meget fint å finne en hund som er mest engasjert i sin eier, men som likevel lar seg engasjere i andre personer - på oppfordring.

[Gjest]

Var ikke det jeg sa, men at reserverte hunder ikke nødvendigvis takler verden på samme måte som en oversosial hund. (Nei jeg sier ikke at reserverte hunder er miljøberørte sveklinger, read again). Og at dette skaper "ekstraarbeid" man kanskje ikke tenker over.

[Shlush]

Men verden er jo ikke sort/hvit. Det er ikke enten malle eller sofapotet, like lite som det er enten hypersosial eller sky. Det går meget fint å finne en hund som er mest engasjert i sin eier, men som likevel lar seg engasjere i andre personer - på oppfordring.

Hehe Nei det finnes jo mellomtinger, men jeg er litt kresen også. Og rasevalg er vaaanskelig altså...

Hei jeg er rånysgjerrig på hvordan de gjør det - link plz?

Ellers må jeg bare si - som valpekjøper med store ambisjoner, som gikk i dass pga en hund som ser på mennesker og hunder som universets beste godbit - at jeg skjønner hva du mener. Men jeg tror det er en "hard" overgang om man skal gå til en mer "sky" hund, er du klar for det? er det egentlig det du vil? for sett bort fra konkurranse og enkelte løsslipp, så er det utelukkende bare positive ting med en oversosial og solid hund. En mer reservert hund har mye mer negativt med seg, sammenliknet.

Altså, jeg skjønner den med å bli mest mulig interessant og slikt, men jeg tror ikke folk vet helt hvor vanskelig det er når man har en så oversosial hund? Altså som du sier, mennekser og hunder er verdens beste godbiter. Hvordan skal man toppe dette? Det er hardt altså, det betyr ikke at jeg som eier ikke arbeider for å være mest mulig interessant for hunden for det prøver jeg så godt jeg kan.

Altså, jeg vil ha en litt mindre sosial hund. Men samtidig liker jeg den egenskapen hunden har da, jeg liker sosiale hunder hehe! Men jeg trenger ikke å ha en kjempereservert hund, men en mer førerfokusert hund som kanskje ikke bryr seg SÅ mye om andre mennesker hadde vært kjekt Men det kan jeg da få i en annen dalmis også? Om jeg er heldig. Men jeg vil heller ha sosial enn overdrevent tilbaketrukket. hehe...

[simira]

Tilbaketrukket/reservert betyr ikke nødvendigvis at hunden ikke er interessert i eier, tvert imot, som oftest mer interessert i eier enn alle andre. Og så lenge hunden er reservert, ikke sky, redd eller usikker, så burde det ikke være noe stort problem.

Når det gjelder det med å være oversosial så er jo det det vi sliter mest med hos Kovu, og er kommet til det punktet at vi ikke finner flere smarte metoder og løsninger som ikke innebærer positiv straff og ubehag. Neste metode på Kovu: Flooding. Minst to ganger i uka på hundejordet på Ekeberg eller tilsvarende, hvor han får lenge til han blir sliten med flere andre hunder. Så er håpet at han en gang går lei... Ikke så lett når man bor på mindre steder eller det gjelder andre ting enn andre hunder, men jeg er veldig spent på hvordan dette skal fungere!

[Guest Snusmumrikk]

Hehe Nei det finnes jo mellomtinger, men jeg er litt kresen også. Og rasevalg er vaaanskelig altså...

Altså, jeg skjønner den med å bli mest mulig interessant og slikt, men jeg tror ikke folk vet helt hvor vanskelig det er når man har en så oversosial hund? Altså som du sier, mennekser og hunder er verdens beste godbiter. Hvordan skal man toppe dette? Det er hardt altså, det betyr ikke at jeg som eier ikke arbeider for å være mest mulig interessant for hunden for det prøver jeg så godt jeg kan.

Altså, jeg vil ha en litt mindre sosial hund. Men samtidig liker jeg den egenskapen hunden har da, jeg liker sosiale hunder hehe! Men jeg trenger ikke å ha en kjempereservert hund, men en mer førerfokusert hund som kanskje ikke bryr seg SÅ mye om andre mennesker hadde vært kjekt Men det kan jeg da få i en annen dalmis også? Om jeg er heldig. Men jeg vil heller ha sosial enn overdrevent tilbaketrukket. hehe...

Jeg tror du begynner i helt feil ende når det du legger vekt på i neste hund er at den skal være mindre sosial for å få en bedre treningshund. Du sliter ikke med at hunden løper bort til andre på trening folk fordi den er for sosial. Du sliter med at den løper bort til folk fordi samarbeidet, arbeidsviljen og motivasjonen for å jobbe for belønninga (over lang tid) ikke er stor nok. Hunden min er glad i løpetisper. Allikevel kan jeg trene som vanlig rundt dem. Det er ikke fordi han er mindre interessert i tisper med løpetid enn andre hannhunder, det er fordi vi har trent på det og fordi han har så stor arbeidslyst, samarbeidsvilje og vilje til å jobbe for belønninga si (jakt, kamp, matlyst osv).

På den andre siden skjønner jeg at du ønsker en hund som er mindre interessert i fremmede, jeg foretrekker det selv jeg, men det er ikke det som gjør en hund til en god treningshund eller ikke.

Igjen. Glem kombinasjoner. Kanskje til og med glem raser med en gang. Hvilke egenskaper vil du ha i neste hund? Hva vil du med neste hund?

[Lola Pagola]

Har du vurdert en dalmatinertispe da? Har inntrykk av at de iallefall er litt mer reserverte enn guttene (selv om jeg nå ikke synes Casper er oversosial, han er ikke så veldig interessert i (fremmede) folk lenger.) Men det er nok og veldig individuelt, jeg har iallefall møtt hunder på begge sider av skalaen, og midt imellom.

Jeg innbiller meg kanskje bare at du får litt mer av det du ønsker i en tispe.

[Shlush]

Jeg tror du begynner i helt feil ende når det du legger vekt på i neste hund er at den skal være mindre sosial for å få en bedre treningshund. Du sliter ikke med at hunden løper bort til andre på trening folk fordi den er for sosial. Du sliter med at den løper bort til folk fordi samarbeidet, arbeidsviljen og motivasjonen for å jobbe for belønninga (over lang tid) ikke er stor nok. Hunden min er glad i løpetisper. Allikevel kan jeg trene som vanlig rundt dem. Det er ikke fordi han er mindre interessert i tisper med løpetid enn andre hannhunder, det er fordi vi har trent på det og fordi han har så stor arbeidslyst, samarbeidsvilje og vilje til å jobbe for belønninga si (jakt, kamp, matlyst osv).

På den andre siden skjønner jeg at du ønsker en hund som er mindre interessert i fremmede, jeg foretrekker det selv jeg, men det er ikke det som gjør en hund til en god treningshund eller ikke.

Igjen. Glem kombinasjoner. Kanskje til og med glem raser med en gang. Hvilke egenskaper vil du ha i neste hund? Hva vil du med neste hund?

Nei nei, må ikke misforstå her nå Hans sosiale side er ikke grunnen til raseskifte, hehe. Det hadde bare vært dumt Jeg har han løs på alle hundetreninger, vi har konkurrert flere ganger. Han springer ikke bort til andre, ikke om det er løpetisper, han bryter ikke og springer avgårde om en hund inviterer til lek heller, men det er litt trøblette denne sosiale parten F.eks så har folk og andre hunder lett for å distrahere, hunden er 2 år og vi har trent med folk og andre hunder helt siden han var valp. Han har ikke fått lov til å hilst på andre hunder hverken på tur eller trening, det er ikke noe han har fått lov til. Andre folk har han heller ikke hilst på i hytt og pine, det er ganske sjeldent igrunn... Men likevell er han så hypersosial at han er evig optimist denne hunden, jeg må jobbe ganske mye i starten før vi kommer oss i gang og jeg får fokuset hans. Men hadde han fått valgt ville han MYYE heller vært sosial enn å vært med meg og trent, lekt, spist mat o.l

Hovedgrunnen til et mulig raseskifte er at jeg vil ha en mer førerorientert hund som er lettere å belønne og motivere, kan nå litt lengre med i LP og som er litt mer "working to please" rase Om du skjønner? En hund med mer arbeidslyst som ligger mer naturlig i hunden. Jeg liker å trene med dalmisen min, han er kjempemorsom å jobbe med, mye futt og fart... Men han er ikke en hund som gjør hva som helst for meg *ler* Han gjør mye og så stopper det opp litt! Det eneste jeg kunne tenkt meg ekstra hos han er at han kunne vært litt mer førerorientert? Om han kunne konsentrert seg om meg så hadde ting gått veeeldig bra, men andre folk er verdens beste belønning tror jeg. I hodet hans hvertfall... Jeg føler vi har fått til NOE sammen da, og jeg kommer ikke til å gi opp Jeg er bare litt lei av å ikke nå opp, f.eks i klasse 2. Jeg vil ha opprykket Kanskje kommer det i Mai, kanskje ikke. hehe...

Jeg vil det samme med neste hund som med min nåværende tror jeg. Jeg vil ha en familiehund, turkompis som kan være med meg på tur i skog og mark og fjell, sykkelkompis, jeg vil ha en hund å trene og konkurrere Lydighet med, spor og mulig litt agility. Jeg vil ha en lettlært hund, passelig førerorientert, atletisk og aktiv men som likevell ikke går på veggen av et par roligdager jeg vil ha en god avknapp (må selvsagt også trene på, men noen har en mer naturlig avknapp enn andre). Jeg vil også ha en utstillingshund (det er vell de fleste rasehunder mulig til da!). Jeg vil ikke ha mye pelsstell (jeg skyr pelsstell), røyting gjør meg ingenting. Jeg vil ha lite lyd (hater bjeffing og syt), lite stress (må legge opp til litt selv) og ikke for mye samkjønnsagressjon... Dette er kun ønsker da og noen ønsker må kanskje vike for andre, det er jeg klar over... hehe

[Shlush]

Har du vurdert en dalmatinertispe da? Har inntrykk av at de iallefall er litt mer reserverte enn guttene (selv om jeg nå ikke synes Casper er oversosial, han er ikke så veldig interessert i (fremmede) folk lenger.) Men det er nok og veldig individuelt, jeg har iallefall møtt hunder på begge sider av skalaen, og midt imellom.

Jeg innbiller meg kanskje bare at du får litt mer av det du ønsker i en tispe.

Og tispe kommer ikke i mitt hus Da var det sagt, det gidder jeg ikke. Jeg vil ikke ha stresset med hannhund, tispe og løpetid. Samtidig så er jeg en hannhundperon Om man kan kalle seg det! Men som du sier, jeg har jo et lite håp om at neste dalmatiner kanskje ikke blir like sosial som Nico? Jeg har jo møtt Casper og jeg synes ikke han virker sååå sosial, han virker ok sosial liksom. Men du har møtt Nico? Han er helt EKSTREM. hahaha

[Guest Snusmumrikk]

Nei nei, må ikke misforstå her nå Hans sosiale side er ikke grunnen til raseskifte, hehe. Det hadde bare vært dumt Jeg har han løs på alle hundetreninger, vi har konkurrert flere ganger. Han springer ikke bort til andre, ikke om det er løpetisper, han bryter ikke og springer avgårde om en hund inviterer til lek heller, men det er litt trøblette denne sosiale parten F.eks så har folk og andre hunder lett for å distrahere, hunden er 2 år og vi har trent med folk og andre hunder helt siden han var valp. Han har ikke fått lov til å hilst på andre hunder hverken på tur eller trening, det er ikke noe han har fått lov til. Andre folk har han heller ikke hilst på i hytt og pine, det er ganske sjeldent igrunn... Men likevell er han så hypersosial at han er evig optimist denne hunden, jeg må jobbe ganske mye i starten før vi kommer oss i gang og jeg får fokuset hans. Men hadde han fått valgt ville han MYYE heller vært sosial enn å vært med meg og trent, lekt, spist mat o.l

Hovedgrunnen til et mulig raseskifte er at jeg vil ha en mer førerorientert hund som er lettere å belønne og motivere, kan nå litt lengre med i LP og som er litt mer "working to please" rase Om du skjønner? En hund med mer arbeidslyst som ligger mer naturlig i hunden. Jeg liker å trene med dalmisen min, han er kjempemorsom å jobbe med, mye futt og fart... Men han er ikke en hund som gjør hva som helst for meg *ler* Han gjør mye og så stopper det opp litt! Det eneste jeg kunne tenkt meg ekstra hos han er at han kunne vært litt mer førerorientert? Om han kunne konsentrert seg om meg så hadde ting gått veeeldig bra, men andre folk er verdens beste belønning tror jeg. I hodet hans hvertfall... Jeg føler vi har fått til NOE sammen da, og jeg kommer ikke til å gi opp Jeg er bare litt lei av å ikke nå opp, f.eks i klasse 2. Jeg vil ha opprykket Kanskje kommer det i Mai, kanskje ikke. hehe...

Jeg vil det samme med neste hund som med min nåværende tror jeg. Jeg vil ha en familiehund, turkompis som kan være med meg på tur i skog og mark og fjell, sykkelkompis, jeg vil ha en hund å trene og konkurrere Lydighet med, spor og mulig litt agility. Jeg vil ha en lettlært hund, passelig førerorientert, atletisk og aktiv men som likevell ikke går på veggen av et par roligdager jeg vil ha en god avknapp (må selvsagt også trene på, men noen har en mer naturlig avknapp enn andre). Jeg vil også ha en utstillingshund (det er vell de fleste rasehunder mulig til da!). Jeg vil ikke ha mye pelsstell (jeg skyr pelsstell), røyting gjør meg ingenting. Jeg vil ha lite lyd (hater bjeffing og syt), lite stress (må legge opp til litt selv) og ikke for mye samkjønnsagressjon... Dette er kun ønsker da og noen ønsker må kanskje vike for andre, det er jeg klar over... hehe

Men det er jo det som er poenget mitt. Det er ikke bare det sosiale som er grunnen til at han velger deg bort. Og da vil det vel ikke hjelpe å få en mindre sosial dalmatiner? Hehe igjen hva er viktigst? Om du bare ser på egenskaper, så er nok ikke dalmatiner rasen. Men om du har forelska deg i dalmatiner og vil ta utfordringa med å trene lydighet med en dalmatiner, så gå for det. Man kan nå ganske langt med det og, men du får ikke den pakka med mer førerorientert og treningsvillig ved å få en dalmatiner til (om du ikke har flaks da). Se på alle som konkurrerer med hypersosiale kelpier. Med trening på det er det ikke noe problem, men de har resten av pakka for å bli gode treningshunder.

Jeg har forresten sett dere konkurrere i lydighet. Tror ihvertfall det. Det er vel ikke så mange dalmatinere som heter Nico som konkurrerer lydighet

[Shlush]

Men det er jo det som er poenget mitt. Det er ikke bare det sosiale som er grunnen til at han velger deg bort. Og da vil det vel ikke hjelpe å få en mindre sosial dalmatiner? Hehe igjen hva er viktigst? Om du bare ser på egenskaper, så er nok ikke dalmatiner rasen. Men om du har forelska deg i dalmatiner og vil ta utfordringa med å trene lydighet med en dalmatiner, så gå for det. Man kan nå ganske langt med det og, men du får ikke den pakka med mer førerorientert og treningsvillig ved å få en dalmatiner til (om du ikke har flaks da). Se på alle som konkurrerer med hypersosiale kelpier. Med trening på det er det ikke noe problem, men de har resten av pakka for å bli gode treningshunder.

Jeg har forresten sett dere konkurrere i lydighet. Tror ihvertfall det. Det er vel ikke så mange dalmatinere som heter Nico som konkurrerer lydighet

Hehe Jeg ser på det sosiale som en hindring *ler* Akkurat med han, jeg har tenkt myyye rundt og kan ikke komme på¨noe på HVA jeg kan gjøre. Jeg har liksom tenkt at jeg får bare fortsette å trene, trene mer kontakt å se om det løsner etterhvert Men jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre hehe... Hypersosial kelpie blir nesten noe annet, for de fleste kelpiene jeg har møtt har liksom arbeid betydd så mye, og samtidig så har de mer driv og arbeidslyst naturlig i seg mitt inntrykk da.

Ja, jeg liker å trene med dalmisen min Jeg synes det er artig og det er noe med utfordringen jeg LIKER også, det er vell kanskje det som gjør valget så vanskelig for meg. For det er så mye med dalmatineren jeg liker og som jeg VET passer med meg. Men jeg kan ikke si noe om gjeter passer meg for det er en type hund jeg aldri har hatt hehe!

Har du sett oss altså? Kan jeg spørre hvor?

[Lola Pagola]

Og tispe kommer ikke i mitt hus Da var det sagt, det gidder jeg ikke. Jeg vil ikke ha stresset med hannhund, tispe og løpetid. Samtidig så er jeg en hannhundperon Om man kan kalle seg det! Men som du sier, jeg har jo et lite håp om at neste dalmatiner kanskje ikke blir like sosial som Nico? Jeg har jo møtt Casper og jeg synes ikke han virker sååå sosial, han virker ok sosial liksom. Men du har møtt Nico? Han er helt EKSTREM. hahaha

Jeg regnet egentlig med at du ville si det, men måtte prøve meg Er en hannhundperson selv, så skjønner hva du mener. (Skjønt om jeg skal ha to hunder samtidig blir den andre en tispe).

Nei Casper er helt midt på treet, akkurat passe i mine øyne. Men han har ikke vært slik hele tiden, de første årene løp han bort til alle folk på tur, hoppet etter joggere (fordi det var gøøøy) osv. Nå går han bare bort til hunder, og ignorerer mennesker og joggere totalt. Fremmede som skal hilse på ham synes han er helt ok, han logrer litt, også blir han bare stående stille og se på andre ting mens han blir kost. Så mye kommer jo med alderen og. Det er og det inntrykket jeg har av dalmatinere jeg møter for første gang nå og da, de er egentlig ikke så interessert i å snakke med meg, det er heisann du, også ferdig med det, begynne med noe annet.

Jeg kan ikke huske at jeg tenkte over at Nico var veldig oversosial altså, men jeg har jo egentlig ikke fått hilst ordentlig på ham, er litt i min egen verden på utstilling, så jeg tar ditt ord på det

[Shlush]

Jeg regnet egentlig med at du ville si det, men måtte prøve meg Er en hannhundperson selv, så skjønner hva du mener. (Skjønt om jeg skal ha to hunder samtidig blir den andre en tispe).

Nei Casper er helt midt på treet, akkurat passe i mine øyne. Men han har ikke vært slik hele tiden, de første årene løp han bort til alle folk på tur, hoppet etter joggere (fordi det var gøøøy) osv. Nå går han bare bort til hunder, og ignorerer mennesker og joggere totalt. Fremmede som skal hilse på ham synes han er helt ok, han logrer litt, også blir han bare stående stille og se på andre ting mens han blir kost. Så mye kommer jo med alderen og. Det er og det inntrykket jeg har av dalmatinere jeg møter for første gang nå og da, de er egentlig ikke så interessert i å snakke med meg, det er heisann du, også ferdig med det, begynne med noe annet.

Jeg kan ikke huske at jeg tenkte over at Nico var veldig oversosial altså, men jeg har jo egentlig ikke fått hilst ordentlig på ham, er litt i min egen verden på utstilling, så jeg tar ditt ord på det

Nei, jeg gidder ikke tanken på hannhund og tispe sammen engang. haha! Nei, liker hannhunder jeg...

Altså, vi har jo trent på det Så vi passerer folk og andre hunder ganske greit uten for mye klovneri, folk klarer han å gå normalt forbi mens om vi passerer andre hunder så må vi syte bittelitt bare. Men om folk tar borti han eller hilser på han så er han fra 0-100 på 2 sekunder, han skyyyter i været *ler* Det er ikke uten grunn at jeg står og tviholder han på utstilling, han vil gjerne overfalle dommeren og går ut av sitt gode skinn i glede! hahaha Men de gangene jeg har hilst på Casper så har han liksom logret og hilst, men så kunne han stå litt unna å se seg rundt, virker så HERLIG! hahaha Nei du får ta et skikkelig møte med Nico senere så skal du få se akkurat hva jeg mener altså... Jeg sier til folk "pass nesa!" O.o

[Guest Snusmumrikk]

Hehe Jeg ser på det sosiale som en hindring *ler* Akkurat med han, jeg har tenkt myyye rundt og kan ikke komme på¨noe på HVA jeg kan gjøre. Jeg har liksom tenkt at jeg får bare fortsette å trene, trene mer kontakt å se om det løsner etterhvert Men jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre hehe... Hypersosial kelpie blir nesten noe annet, for de fleste kelpiene jeg har møtt har liksom arbeid betydd så mye, og samtidig så har de mer driv og arbeidslyst naturlig i seg mitt inntrykk da.

Ja, jeg liker å trene med dalmisen min Jeg synes det er artig og det er noe med utfordringen jeg LIKER også, det er vell kanskje det som gjør valget så vanskelig for meg. For det er så mye med dalmatineren jeg liker og som jeg VET passer med meg. Men jeg kan ikke si noe om gjeter passer meg for det er en type hund jeg aldri har hatt hehe!

Har du sett oss altså? Kan jeg spørre hvor?

Gah det er jo det som er poenget mitt. Det er ikke det at han er sosial som er problemet. Det er at det å jobbe (uansett om grunnen er for dårlig belønning, lite arbeidslyst, dårlig trening på forstyrrelser, lite samarbeid, dårlig konsentrasjon eller en drøss andre ting) ikke er sterkt nok for han til å velge bort folka. Hadde han hatt den arbeidslysta hadde det sosiale bare vært enda en ting å trene på (akkurat som andre hunder er noe jeg har måttet jobbe ekstremt mye med)

Så dere på Nidaros sitt stevne med Frid Mikkola som dommer i oktober i fjor. Jeg var ringsekretær

[Shlush]

Ja, sant :-) men av og til glimrer han til...

Æsj, såg du oss der? Haha... er nok den værste konken vi har hatt der jeg våknet uten stemme og hunden var helt rar ;-) hahaha... hadde håpa du hadde sett oss i juli i stede på nkk tr.heim :-P

[Crush]

Jeg må bare få komme med et innspill her. Jeg har kjent Nico siden Shlush fikk han i hus, og han er oversosial. Han er innpåsliten sosial. Om valget er å leke med meg eller å trene så er det ikke noe tvil hva han hadde valgt. Men pga krav så vet han hva som er akseptert, og trener derfor istedet. Men treninga blir ikke like gøy når du må "kampe" med hunden for at han ikke skal løpe bort til ungene som hyler 20 meter unna. Når bikkja egentlig vil være der, istedet for å trene med deg. Og folk sier gjerne "da har du for dårlig belønning". Men når du har testa alt av leker, og står og vifter med en biff, og bikkja bare er halvveis med, ja, hva da?

Og for dere som ikke har hatt så sosiale hunder, så vet dere ikke hva det er snakk om. Boxeren min løp aldri bort til andre han heller, fordi om han hadde kjempelyst. Men det er mye triveligere å ha en hund som heller vil være hos deg og trene, enn å holde seg hos deg fordi han vet han må.

[mokken]

Det går fint an å ha en veldig sosial hund som jobber når den skal.

Signerer denne jeg!

Gah det er jo det som er poenget mitt. Det er ikke det at han er sosial som er problemet. Det er at det å jobbe (uansett om grunnen er for dårlig belønning, lite arbeidslyst, dårlig trening på forstyrrelser, lite samarbeid, dårlig konsentrasjon eller en drøss andre ting) ikke er sterkt nok for han til å velge bort folka. Hadde han hatt den arbeidslysta hadde det sosiale bare vært enda en ting å trene på (akkurat som andre hunder er noe jeg har måttet jobbe ekstremt mye med) Så dere på Nidaros sitt stevne med Frid Mikkola som dommer i oktober i fjor. Jeg var ringsekretær

[Guest 2ne]

Jeg må bare få komme med et innspill her. Jeg har kjent Nico siden Shlush fikk han i hus, og han er oversosial. Han er innpåsliten sosial. Om valget er å leke med meg eller å trene så er det ikke noe tvil hva han hadde valgt. Men pga krav så vet han hva som er akseptert, og trener derfor istedet. Men treninga blir ikke like gøy når du må "kampe" med hunden for at han ikke skal løpe bort til ungene som hyler 20 meter unna. Når bikkja egentlig vil være der, istedet for å trene med deg. Og folk sier gjerne "da har du for dårlig belønning". Men når du har testa alt av leker, og står og vifter med en biff, og bikkja bare er halvveis med, ja, hva da?

Og for dere som ikke har hatt så sosiale hunder, så vet dere ikke hva det er snakk om. Boxeren min løp aldri bort til andre han heller, fordi om han hadde kjempelyst. Men det er mye triveligere å ha en hund som heller vil være hos deg og trene, enn å holde seg hos deg fordi han vet han må.

Jeg tror ikke jeg har møtt en mer sosial hund enn Talli til JeanetteH, det er vel ingen tvil om at Talli er trenbar allikevel?

[Rødhette&Ulven]

Høres ut som om problemet ikke er at han har for mye sosial lyst, men at har har for lite lyst til å jobbe. Som i fra naturens side altså og da hjelper det ikke å få en mindre sosial dalmis neste gang, med mindre det også er pumpet opp mer av vilje til å jobbe Er vel det de prøver å si her? Er det realistisk å få en dalmis med mer arbeidslyst? Det er vel det som er spørsmålet?