Gå til innhold
Hundesonen.no

Vanskelig valg/dilemma?


Shlush
 Share

Recommended Posts

Jeg har verdens største beslutningsvegring igrunn, og strever med et eventuellt valg :)

Jeg har lenge planlagt at jeg skal ha valp neste år, men rase har vært litt frem og tilbake og jeg klarer ikke helt å bestemme meg. Men nå har jeg funnet 2 raser jeg liker kjempegodt og har lyst på dem begge. Rasene er veldig forskjellig fra hverandre, men likevell klarer jeg ikke å vite HVA jeg har mest lyst på. Noen dager har jeg mest lyst på rase nr 1 og andre dager tenker jeg at "neida, rase nr 2 hadde vært praktisk i dette tilfellet).

Den ene rasen er ikke så lett å skaffe, mens den andre er lettere. Begge rasene har jeg funnet oppdrettere jeg liker og får valp fra om jeg vil ha. Men NÅR de skal ha kull har vært uvisst... Men den ene oppdretteren sa til meg at det var nok 3-4 år til neste kull hos h*n og dermed tenkte jeg at "jaja, da får jeg ta den rasen som hund nr 3 da?" For den andre oppdretteren skal mest sannsynlig ha kull på riktig tidspunkt og av foreldre jeg har kjempelyst på valp fra. Et kull jeg ser på som en kjempekombinasjon egentlig :) MEN så kom svar fra den oppdretteren som egentlig ikke skulle ha kull før om 3-4 år om at h*n kanskje skulle ha kull neste år likevell! DET byr på problemer i hodet mitt...

Sååeh :) trenger litt hjelp! Egentlig hadde det beste vært om den ene oppdretteren "trakk" seg og ikke skulle hatt kull likevell. hehe, for da hadde jeg sluppet og valgt i heletatt. Men worst case senario er at begge oppdretterne skal ha kull neste år, og på riktig tidspunkt (jeg har ikke mulighet til valp før etter eksamen)...

Rasene er veldig forskjellige :P Helt forskjellige egentlig! Men likevell har jeg lyst på begge to! Den ene rasen egner seg bedre til mine konkurranseønsker, men den andre er også egnet og er kanskje mer egnet til mine andre ønsker om turhund og kos.

Noen råd til valg av hund? Hva ville dere gjort? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kanskje du skal snu problemstillingen litt. Hvor mange dalmatinere SER du i konkurransesettinger? Gjør disse det bra? Hvor lett har det vært for ekvipasjen å komme så langt som de har? Tror du d

Høres ut som om problemet ikke er at han har for mye sosial lyst, men at har har for lite lyst til å jobbe. Som i fra naturens side altså og da hjelper det ikke å få en mindre sosial dalmis neste gan

Nettopp Og er det nok for deg, å ha en treningshund hvor trening er andrepri? det er vel det du må finne ut av?

Guest Snusmumrikk

Og hvordan mener du vi skal kunne svare på det uten å vite hverken brukområde, hva som er viktigst av konkurranse eller "kos" (hva mener du med det? hvorfor kan ikke bruksrasen brukes til kos også?) eller vite rasene du vurderer? Hehe det er jo klin umulig å komme med råd på spørsmålet ditt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvordan mener du vi skal kunne svare på det uten å vite hverken brukområde, hva som er viktigst av konkurranse eller "kos" (hva mener du med det? hvorfor kan ikke bruksrasen brukes til kos også?) eller vite rasene du vurderer? Hehe det er jo klin umulig å komme med råd på spørsmålet ditt.

Ja, her inne er jo det folk med førstehånds informajson om så og si alle hunderaser, men uten å nevne disse rasene så blir de vanskelig for disse folkene å si noe konkret om det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye kan forandre seg på et år. Stå på liste hos begge oppdretterene, følg kombinasjoner, parring og kull. Ganske sannsynlig vil et av individene i kullene utmerke seg? Eventuelt slipper du valget om en tispe går tom, får bare feil kjønn, for få valper, osv. Hvis det slik at det egentlig ikke spiller noen rolle for tid, plass og livssituasjon hvilken rase du velger nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er slik at du føler du må ta et valg nå, og begge er kombinasjoner du virkelig kan tenke deg valp etter, så ville jeg nok gått for den mer sjeldne rasen. Mye fordi det ofte er langt mellom gode kull, og kan være lenge til neste mulighet for å få valp etter denne rasen. Det vil nok være enklere å finne en god kobinasjon av den andre rasen ved en senere anledning.

Det er hvertfall sånn jeg ville tenkt om det står så likt mellom to raser :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, jeg føler begge rasene egner seg til mitt bruk :) jeg trener lydighet og konkurrere, vil også trene spor og litt AG. Men så er det dette med at hunden skal passe inn i resten av hverdagen også, jeg vil ikke nødvendigvis ha en hund som spretter på bena ved den minste bevegelse...

Rasene er den trygge som er Dalmatiner, den jeg har fra før :) Jeg liker så mye ved rasen.

Den andre rasen er Hollandsk Gjeterhund Langhår! hehe

Som sagt, to ganske forskjellige raser... Den ene jeg VET passer til meg, men jeg har aldri hatt gjeter før. Men jeg liker hollenderen også veldig godt. Dette er så vanskelig :) Som sagt, det beste hadde vært om en av oppdretterne utsatte sitt kull. hehe!

Dalmiskullet blir nok det siste på denne tispa, og om de velger den hannhunden jeg kanskje tror de velger samtidig da så blir det et veldig bra kull både helse, gemytt og eksteriørmessig..

Men det samme gjelder hollenderkullet. hehe!

Dette ekke lett altså!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår situasjonen din veldig godt- jeg funderer selv over min neste hund og selv om mine to alternativer ikke er like sprikende som dine (tror jeg), så er det jammen meg ikke enkelt! Som flere andre her sier kan man jo gå på en smell og ende opp med mer hund enn du takler - mens du på den andre siden kan få en fin turkamerat men hele tiden lure på "hva om..". Sånn jeg ser det er utfallsrommet større dersom du velger malle. -Med det mener jeg at det det kan gå både bedre og verre, det rett og slett en større risk. Videre er det du, og kun du, som kan velge hvor mye du er villig til å satse i et fantatisk hundehold og en ny bestevenn. Personlig har jeg veldig lyst til å gi deg et lite puff og be deg velge mallen, men så det er så lett å si "hopp i det" til andre når man ikke selv er den som kan ende opp med å tryne skikkelig.

OT: Er mulig jeg blander nå, men kan det stemme at jeg leste at du hadde "bestemt deg" for kelpie et annet sted? Hehe, hvis det er det, sier jeg det ikke får å forvirre deg ytterligere altså, mer for å spørre hvorfor den plutselig ble strøket av listen.

RED: I løpet av den (tilsynelatende korte) timen det tok meg å trykke på "post"-knappen hadde flere spurt om kelpien, så du trenger ikke svare på det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hehe :P nope! Føler det kanskje kan bli litt stort steg egentlig, at det kan bli litt mye hund.

Om kelpien blir for mye - glem korthårhollender og malle.

Edit: var litt kjapp der og svarte ut i fra andre svar og ikke det du skrev. Nytt forsøk: Blir kelpie for mye, glem langhårshollender.

:P

Endret av Snusmumrikk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om kelpien blir for mye - glem korthårhollender og malle.

Edit: var litt kjapp der og svarte ut i fra andre svar og ikke det du skrev. Nytt forsøk: Blir kelpie for mye, glem langhårshollender.

:P

Det er ikke min oppfattelse :) Det virker som ganske forskjellige hunder, der jeg liker hollenderen bedre (langhår sådan)... Og jeg er litt mer storhund person også ;)

Kelpien virker mer intensiv og hollenderen virker som har en mer naturlig avknapp...

Jeg han snakket med en del kelpieoppdrettere og hollenderoppdrettere og sammenlignet svaret og inntrykket jeg har med rasen. Da virker hollenderen mer min type hund, hadde jo egentlig slått den fra meg da det ikke er så enkelt å få tak i. Men så kom jeg i kontakt med en kjempeflink oppdretter av langhår og falt vell igrunn litt pladask...

Men så ligger dalmisen der da, som jeg er så glad i og liker sååå godt :) men som kanskje er mindre egnet til konkurranse igjen...

Malle står ikke på min liste??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du skal velge en annen rase enn dalmatiner neste gang fordi:

  1. du har helt siden jeg "ble kjent" med deg gått og drømt om en mer bruksrettet rase.
  2. om du går for dalmatiner denne gangen og så har jeg en sterk følelse av at du kommer til å fortsette å drømme om langhårs hollender eller en annen bruksrase.
  3. Selv om du trives med dalmatineren er det jo helt klart at du ser etter noe annet/mer, og det vil sannsynligvis ikke en ny dalmatiner gi deg.
  4. Jeg har ingen tvil om at du helt fint kommer til å takle en bruksrase, både når det kommer til det mentale og det fysiske. Jeg ser jo bare hvor mye du trener og aktiviserer Nico, jeg kan ikke se hvorfor en langhårs hollender ikke skulle være mer enn fornøyd med det.

So there you have it... dette er hva jeg tenker om saken. Jeg skjønner at det er kjempevanskelig, tro meg, jeg vet hvordan det er å være vinglepetter, men jeg tenker at om du har kun langhårs hollender og dalmatiner på listen nå så gå for hollenderen. Har du to dalmatinere fra før, og ender opp med å fortsatt ønske deg en brukshund, da kan det kanskje være for sent (for å sette det på spissen da), kanskje du finner ut at du ikke har kapasitet til tre guttebasser?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du skal velge en annen rase enn dalmatiner neste gang fordi:

  1. du har helt siden jeg "ble kjent" med deg gått og drømt om en mer bruksrettet rase.
  2. om du går for dalmatiner denne gangen og så har jeg en sterk følelse av at du kommer til å fortsette å drømme om langhårs hollender eller en annen bruksrase.
  3. Selv om du trives med dalmatineren er det jo helt klart at du ser etter noe annet/mer, og det vil sannsynligvis ikke en ny dalmatiner gi deg.
  4. Jeg har ingen tvil om at du helt fint kommer til å takle en bruksrase, både når det kommer til det mentale og det fysiske. Jeg ser jo bare hvor mye du trener og aktiviserer Nico, jeg kan ikke se hvorfor en langhårs hollender ikke skulle være mer enn fornøyd med det.

So there you have it... dette er hva jeg tenker om saken. Jeg skjønner at det er kjempevanskelig, tro meg, jeg vet hvordan det er å være vinglepetter, men jeg tenker at om du har kun langhårs hollender og dalmatiner på listen nå så gå for hollenderen. Har du to dalmatinere fra før, og ender opp med å fortsatt ønske deg en brukshund, da kan det kanskje være for sent (for å sette det på spissen da), kanskje du finner ut at du ikke har kapasitet til tre guttebasser?

Takk lola :)

Jeg ser den da, men samtidig. Så har jeg skikkelig lyst på en dalmatiner til :) Og hadde nesten tenkt det at jeg skulle ta en dalmatiner til, noe må jeg "ofre" i valget uansett. Kan ikke få i pose og sekk. Så kanskje jeg må fire ned på konkurranseønskene mine, rett og slett. Og det finnes da dalmatinere som konkurrerer Elite i lydighet så det skal ikke være umulig, de fleste er gode i spor og AG er de ok til. Men AG er ikke jeg så flink til igjen. hehe :)

Jeg har tenkt en del og det er liksom ikke konkurranse så ofte heller, og det er MYE viktigere for meg at den rasen jeg velger passer inn i min hverdag ellers også. Det hjelper ikke om hunden er kjempeegna til hundesport og trening om den ikke passer inn i resten av hverdagen min. hehe :) jeg skal jo faktisk ut i 100% jobb etterhvert også, og da vet jeg ikke hvor mye tid jeg får heller. Så derfor heller jeg litt mot å ta en dalmatiner til neste år, og heller vente å se hvor mye tid jeg får på hånden så kan jeg ta en annen rase som nr 3 om jeg ser at jeg har tid. Hvis jeg ikke har tid så får jeg vente å se hva tiden bringer og når jeg får tid...

Damatineren passer mer min personlighet :) En gjeter er sååå ukjent for meg. Så spørsmålet blir litt om jeg skal gå for det trygge valget jeg vet jeg liker, eller skal jeg satse og prøve det andre valget?

Aller helst håper jeg nesten en av oppdretterne dropper kullplanene/utsetter de slik at jeg slipper å velge :) Og den oppdretteren som ikke har bestemt seg for kull er hollenderoppdretteren igrunn. Nei det skal ikke være lett *sukk*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer alltid nye kombinasjoner. Er du usikker på om timingen er rett nå, så vent. Ta et år til, se det an - kanskje du da får svar på hva du vil, orker, og ønsker? Trene Nico til elite så lenge?

Jeg har allerede utsatt det et år :) Jeg ville jo egentlig ha neste hund nå til sommeren. Men fant ut at det passer best til 2013 pga muligheten til lang ferie osv. Så jeg kommer nok til å skaffe neste år, det er da jeg føler det passer best med valp igrunn.

Jeg er ikke så veldig optimistisk, jeg kommer til å fortsette å trene LP med Nico :) Kommer ikke til å slutte med det, men jeg tror veien til Elite er LANG med han, veeeldig lang siden vi foreløbig er stuck i klasse 2 *ler* Men skal prøve oss igjen i mai, første mål er opprykk til klasse 3. Men tiden vil vise, jeg tror ikke helt på å få han til Elite selv om jeg ikke skal gi opp...

Jeg får bare tenke videre :) Jeg har trossalt 1 år igjen å tenke på. Kanskje den ene oppdretteren ombestemmer seg, kanskje det skjer noe som gjør valget enklere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det er ikke snakk om malle eller kelpie her :) :) Det er snakk om dalmatiner og LANGHÅRS hollender ;) hehe! Ser folk drar inn malle og korthårs hollender i samme slengen...

Ja, fikk det med i editen :P Var bare noen over som forvirra meg med å dra inn malle. Men poenget mitt er at det er mye mulig hollendern passer deg bedre, de er ganske forskjellige fra kelpie selv om de begge er gjeterraser, men om grunnen til at kelpie ikke passer er fordi de er for aktive eller for krevende, så tror jeg du bommer like mye med hollender.

Takk lola :)

Jeg ser den da, men samtidig. Så har jeg skikkelig lyst på en dalmatiner til :) Og hadde nesten tenkt det at jeg skulle ta en dalmatiner til, noe må jeg "ofre" i valget uansett. Kan ikke få i pose og sekk. Så kanskje jeg må fire ned på konkurranseønskene mine, rett og slett. Og det finnes da dalmatinere som konkurrerer Elite i lydighet så det skal ikke være umulig, de fleste er gode i spor og AG er de ok til. Men AG er ikke jeg så flink til igjen. hehe :)

Jeg har tenkt en del og det er liksom ikke konkurranse så ofte heller, og det er MYE viktigere for meg at den rasen jeg velger passer inn i min hverdag ellers også. Det hjelper ikke om hunden er kjempeegna til hundesport og trening om den ikke passer inn i resten av hverdagen min. hehe :) jeg skal jo faktisk ut i 100% jobb etterhvert også, og da vet jeg ikke hvor mye tid jeg får heller. Så derfor heller jeg litt mot å ta en dalmatiner til neste år, og heller vente å se hvor mye tid jeg får på hånden så kan jeg ta en annen rase som nr 3 om jeg ser at jeg har tid. Hvis jeg ikke har tid så får jeg vente å se hva tiden bringer og når jeg får tid...

Damatineren passer mer min personlighet :) En gjeter er sååå ukjent for meg. Så spørsmålet blir litt om jeg skal gå for det trygge valget jeg vet jeg liker, eller skal jeg satse og prøve det andre valget?

Aller helst håper jeg nesten en av oppdretterne dropper kullplanene/utsetter de slik at jeg slipper å velge :) Og den oppdretteren som ikke har bestemt seg for kull er hollenderoppdretteren igrunn. Nei det skal ikke være lett *sukk*

Det er kanskje ikke så mange konkurransedager, men hvis målet er konkurranse, er det veldig mange treningsdager.

Jeg syns du bør vente med å tenke kull til du har bestemt hva du vil med hunden jeg :hmm: Og hvordan type hund du trives med. Gjeterhunder er ganske annerledes i personlighet enn dalmatiner. Hva trives du best med? Du trenger forøvrig ikke gjeter heller for å konkurrere. Det finnes noe midt mellom om du er usikker på om personligheten til disse gjeterhundene er noe du trives med :) og allikevel få noe av den samme arbeidsvilja. Jeg syns en hundetype jeg trives med er vel så viktig som bruksegenskaper. Både i hverdagen og trening.

Ut i fra det jeg har lest deg skrive, hadde jeg gått for en rase som har større sjanse for å ville trene og konkurrere om jeg var deg. Du har jo allerede en dalmatiner du trener og konkurrerer med og ønsker deg stadig mer og noe som er mer lettrent. Tror du det vil endre seg om du får en dalmatiner til? Men det spiller ingen rolle hva vi skriver her. Sett deg ned og bestem deg for hva du har lyst til :yes: Hva er det viktigste?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, fikk det med i editen :P Var bare noen over som forvirra meg med å dra inn malle. Men poenget mitt er at det er mye mulig hollendern passer deg bedre, de er ganske forskjellige fra kelpie selv om de begge er gjeterraser, men om grunnen til at kelpie ikke passer er fordi de er for aktive eller for krevende, så tror jeg du bommer like mye med hollender.

Det er kanskje ikke så mange konkurransedager, men hvis målet er konkurranse, er det veldig mange treningsdager.

Jeg syns du bør vente med å tenke kull til du har bestemt hva du vil med hunden jeg :hmm: Og hvordan type hund du trives med. Gjeterhunder er ganske annerledes i personlighet enn dalmatiner. Hva trives du best med? Du trenger forøvrig ikke gjeter heller for å konkurrere. Det finnes noe midt mellom om du er usikker på om personligheten til disse gjeterhundene er noe du trives med :) og allikevel få noe av den samme arbeidsvilja. Jeg syns en hundetype jeg trives med er vel så viktig som bruksegenskaper. Både i hverdagen og trening.

Ut i fra det jeg har lest deg skrive, hadde jeg gått for en rase som har større sjanse for å ville trene og konkurrere om jeg var deg. Du har jo allerede en dalmatiner du trener og konkurrerer med og ønsker deg stadig mer og noe som er mer lettrent. Tror du det vil endre seg om du får en dalmatiner til? Men det spiller ingen rolle hva vi skriver her. Sett deg ned og bestem deg for hva du har lyst til :yes: Hva er det viktigste?

Men nå har jeg aldri eid en gjeter :P Jeg er oppvokst med ridgeback og rottweiler, har nå en dalmatiner. Så jeg kan ikke svare på om jeg passer til å eie en gjeter *ler* Altså, jeg oppfatter Kelpien som veldig arbeidshund, intensiv og veldig aktiv. Flere oppdrettere har sagt til meg at de MÅ bruke hodet daglig og ganske mye. Og da blir jeg litt "hjeelp!" :P haha! Jeg vil liksom ha en hund som ikke går på veggen pga en roligdag. Når jeg derimot snakket med oppdrettere av langhårshollender så er det flere langhårshollendere som bor som rene familiehunder, oppdretteren sammenlignet den litt med terv og groendal :) Og at de har en veldig fin avknapp som man kan trene videre på. Mens korthårshollender blir sammenlignet litt mer med malle, jeg tror korthårshollender og malle blir litt mye for meg. Skulle alltids klart det altså, men jeg vil ikke ta meg vann over hodet heller. Men terv og groendal har jeg et "roligere" inntrykk av, at de ikke er like impulsive som mallen :) Og det samme gjelder langhårshollender...

Det er litt den at gjeterhunder er et nytt område for meg. Jeg liker å gå for det trygge valget, hehe :) Jeg har vært innom flere retrievere, men de jeg "forelsker" meg litt i er jaktlabrador og jaktgolden. Men da blir dilemmaet at jeg også har lyst på en utstillingshund, og det går ikke akkurat med jaktvariantene. Flatcoat synes jeg ikke er like pen lengre, mange av de har lange ansikter og mangler stop...

Jeg liker å trene :) men jeg synes det er artig å trene LP med Nico også, han er igrunn en enkel hund å trene med også. Og jeg vet allerede nå noen ting jeg skal gjøre annerledes med nestemann som jeg føler jeg har gjort feil med førstemann. Men jeg synes han er en veldig morsom hund å trene med, det problemet vi har er at han er oversosial egentlig *ler* Andre folk og hunder betyr SÅ mye for han og jeg har seriøst ikke møtt en eneste dalmatiner som er like oversosial som den gutten min er. hehe :) Så det er ikke sikkert jeg møter på samme problemer med neste hund om det blir dalmatiner.

Så skal det sies at jeg liker å konkurrere med en rase som ikke er så vanlig også :) Det er litt ekstra stas, og morsomt. F.eks ser man en haug Border Collier i LP, og da blir det litt kjedeligere å ha en selv og konkurrere med. Jeg er litt mot strømmen... eller noe slikt. Men en langhårshollender er det heller ikke mange av, så blir jo en uvanlig rase å se i ringen det også. Men tror folk har mer forventninger når det er en gjeter likevell, for det er ofte gjetere som hevder seg :)

Er det ikke "arbeids"linjer innen dalmis som du kan se på, gjerne utenfor Norden? Skulle jeg hatt en "arbeidsGD" :teehe: så vet jeg akkurat hvilke kennler jeg ville kontaktet.

*kremt* nei, jeg vet kun av en oppdretter som bruker hundene sine aktivt og avler. Men jeg synes ikke de hundene er like pene... Og det betyr ikke nødvendigvis at de hundene er mer egna til bruks enn andre dalmiser :) Dalmisen jevnt over er jo veldig smart, det er bare at det ikke er mange som blir brukt. Så blir vanskelig å vite hva foreldrene gir, men jeg liker dalmisen. De fleste er jo matvrak, jeg kan trene min egen ganske mye med tørrforkuler. hehe! :) En bruksdalmis hadde vært DIGG DIGG!! haha. Men arbeidslinjer på dalmis tror jeg blir vanskelig å finne gitt... Min egen kommer jo fra en helt vanlig dalmatineroppdretter som avler på helse, gemytt og utseende (utstillingsresultater), likevell er han ganske lettlært og føler jeg har fått til LITT med han da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg derimot snakket med oppdrettere av langhårshollender så er det flere langhårshollendere som bor som rene familiehunder, oppdretteren sammenlignet den litt med terv og groendal :) Og at de har en veldig fin avknapp som man kan trene videre på. Mens korthårshollender blir sammenlignet litt mer med malle, jeg tror korthårshollender og malle blir litt mye for meg. Skulle alltids klart det altså, men jeg vil ikke ta meg vann over hodet heller. Men terv og groendal har jeg et "roligere" inntrykk av, at de ikke er like impulsive som mallen :) Og det samme gjelder langhårshollender...

Nå skal jeg ikke påstå at jeg kjenner noen langhårshollendere, men jeg ble fryktelig overrasket og skuffet den gangen vi "campet" ved siden av en haug slike i Danmark for snart 2 år siden. Det var fryktelig mye utagering og bråk med dem altså (var vel stort sett norske). Bare sånn for å dempe glorien oppdretterne tydeligvis har hengt på rasen.

Og jeg vet allerede nå noen ting jeg skal gjøre annerledes med nestemann som jeg føler jeg har gjort feil med førstemann. Men jeg synes han er en veldig morsom hund å trene med, det problemet vi har er at han er oversosial egentlig *ler* Andre folk og hunder betyr SÅ mye for han og jeg har seriøst ikke møtt en eneste dalmatiner som er like oversosial som den gutten min er. hehe :) Så det er ikke sikkert jeg møter på samme problemer med neste hund om det blir dalmatiner.

Men altså - hva er problemet med en hund som er sosial mht hunder og folk? Det må da være svært positivt og bra? Jeg innbiller meg at dette kanskje tar oppmerksomheten fra DEG som fører? Da er det ikke den sosiale biten som er problemet, men hundens vilje til å samarbeide med deg. Det er jo DU som må sørge for å være så interessant og artig at slike forstyrrelser har mindre verdi enn deg, sant? Det er jo ingen garanti at en annen hund, rase, etc vil være noe annerledes? Men en gjeterhund vil sannsynligvis ha større vilje til å samarbeide med deg enn en del andre raser.

Selv om man tror og tenker og mener at NESTE hund, DEN skal jeg gjøre sånn eller sånn med - så er det ALLTID noe annet som dukker opp som man må håndtere med nettopp DENNE hunden, kanskje responderer ikke denne hunden på samme måte som den forrige, kanskje må man gripe an ting på en helt annen måte enn man hadde tenkt?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...