Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei vi trenger litt hjelp av vante hundefolk eller folk med erfaring med Belgere. Vi er vante hundefolk men da med fuglehund. Vi har en Groendaler tispe på 5,5 mnd. Hunden er generellt veldig snill, kosen og lett lært, og får mye kos. En flott hund. Vi er aktive folk som liker oss ute derfor hadde vi lyst og prøve Groendaler da det er utrolig flotte hunder. Vi satte oss godt inn i rasen og snakket mye med Belger eiere for tips. Vi har vert rolige og behersket men streng under pågående innlæring, selv om hunn har en liten dropp i konsentrasjonen for tiden. Vi har ikke trent for mye, og hunden får mye lek og morsjon, også viktig hjernetrim så allt ligger til rette for en flott hund.

Men så til problemet vi reagerer på og ikke liker. Noen eks.

1.

En dag på en kortere fjelltur fant hunden en plastflaske med ukjent innhold. Vi var redde for at innholdet kune være skadelig for hunden og kallte henne inn. Hun kom stolt og fornøyd, men nekter plent og slippe flasken. Prøvde med kos , godbiter( vet ikke om det var lurt med godbit da ) etc men nei. Hun knurrer ganske kraftig og til slutt måtte jeg fysisk åpne munnen forsiktig for og ta flasken fra henne. Vi er ikke vant at hunder knurrer når man er nødt ta noe fra dem og liker ikke dette. Når hunn får mat bruker vi si sitt og hun må vente litt for vi sier versegod og hunn får spise. Prøvde bare for og teste om hun reagerer likt når vi tar maten , men det går bare fint.

2

Hunn er som valper/ unghunder flest og liker sko, tøffler doruller etc. Får hunn tak i eks en sko er det samme adferden med intens knurring når vi tar den fra henne. Det skal sies at hunn aldrig har bitt oss, men vi vil gjerne denne knurringen til livs.

3

Hunn er heller ikke glad i og kjøre bil, selv om dette er blitt mye bedre da vi har jobbet intens med og gjøre denne opplevelsen mest mulig posetivt for henne med kos godbiter etc. Kan mere skjønne at hunn knurrer når vi løfter henne i bilen da hunn er redd så dette begynner gå seg til allerede.

Vi har vert veldig bevisst på og ikke bruke høy stemme på visst hunn er uskikkelig , men vært bestemt og konsekvente. Hunn er selvfølgelig heller aldrig blitt nakket eller brukt fysisk straff på.

Er det noen som har kjennskap til hunderasen som kan si hvor vanlig slik adferd er. Hva har vi eventuellt gjort feil, og først og fremst hvordan går vi frem for og få bot med denne adferden. Er som sakt ikke vant til slik adferd da fuglehunder er generellt veldig greie på dette området.

Vi har ikke begynt og trenne apport da vi vil være helt sikker på at innkalling sitter. Hunn er derfor ikke vant og gi noe i fra seg. Men jeg ønsker og kunne ta fra hunden det jeg ønsker i fremtiden. Ting kan jo være skadelig.

På forhånd takk for svar. Flott forum. mvh Litt bekymret groendaler eier.

Skrevet

Jeg ser ikke noe stor fare ved slik adferd, egentlig. Det er ikke uvanlig at hunder "eier" det de selv har fanget (les: funnet selv). Ting de får av oss har ofte ikke like stor bytteverdi som ting de finner selv, og for enkelte hunder kan det slå ut i at de forsvarer det som de selv mener er rettmessig deres (de har jo fanget selv jo :D).

Jeg ville begynt å med byttetrening. Dere trenger ikke å ha innkalling på plass for å trene hold og avlever - det skal jo uansett skje inne hos eieren. La henne få en ting, og bytt med noe som er gjevere for henne. Det er jo ikke sikkert dette hjelper mye på det at hun knurrer for å beholde byttet sitt, men kanskje det hjelper et stykke på vei?

Det som også er viktig, er at når dere da skal ta fra henne det hun har funnet, så ikke dra i det - det er viktig at hun kan en slippkommando som gjør at hun slipper UTEN at dere trenger å være borti tingen. Jeg ser det godt på min hannhund dersom vi leker drakamp. Han nekter plent å slippe det vi kamper om dersom jeg drar bare bittelitt i byttet. Sier jeg slipp da, så drar han bare enda mer. Han slipper derimot enkelt dersom JEG slipper byttet også og vifter med en godis (nå er han veldig godisfiksert altså, men det kan fungere på samme måte om dere har en leke hunden elsker). Tren inn slippkommando - og om hun får tak i noe, så ikke forsøk å ta det fra henne direkte, men ta tak i båndet hennes (kanskje kan hun ha et sånt "slips" hengende på seg slik at dere kan ta tak i det sånn at hun ikke stikker av med byttet) og forsøk å få henne til å slippe.

Herregud... dette ble skikkelig dårlig forklart kjenner jeg - det er nok andre soniser her som kan forklare dette bedre :lol:

  • Like 1
Skrevet

Jobb inn en slippkommando som Siri sier. :) Ikke ta opp kampen med hunden, for da vil hun bare få mere lyst på tingene. Jobb mye med at når hun slipper, så får hun noe positivt. Da lærer hun at det lønner seg.

Ellers så burde du trene på å gå ut og inn av bilen. Da også positivt. Belønn hun når hun hopper inn i bilen, ta hun ut igjen og gjenta.

Det er ikke noen store problemer, så med litt trening, så burde det ordne seg greit. :)

Skrevet

jeg er ikke noe ekspert, men har hartt ressursforsvar på min terrier. vi løste dette med bytteleken. lærte inn en ganske solid slipp-kommando hjemme ved at hun alltid fikk tilsvarende eller noe bedre av meg om hun slapp noe hun likte. når denne satt ganske bra kunne jeg si slipp da hun stjal en muffins fra stuebordet og hun slapp den faktisk. tilgjengjeld fikk hun litt muffins av meg fordi hun gjorde som jeg sa. altså, hun tapte ikke noe ved å høre på meg. tvert imot tjente hun på det. vi generaliserte den ute, på flere forskjellige steder og per i dag ser jeg aldri noen tendenser til forsvar ovenfor meg. hun kan ha ovenfor andre hunder, men det er en naturlig adferd i mitt hode og jeg synes hun skal få lov til det.

Skrevet

Enig med de over meg, slippkommando er tingen, da slipper du å prøve å rive det ifra hunden og skape en dra-lek-situasjon du absolutt ikke var ute etter. Det girer jo bare hunden enda mer og du får bare enda mer problemer med å få tatt det fra hunden. Det er lurt å øve det inn så tidlig som mulig uansett rase, her har vi det godt inndrillet allerede, nettopp fordi jeg er redd for det du beskriver.

Bare være litt forberedt på at selv om slipp-kommando fungerer kjempegodt i stua med de vanlige lekene, så kan det hende kommandoen sitter liiiiitt lengre inne når man er ute og hunden finner noe nytt og kjempespennende. For eksempel om hunden finner ei dau og halvråtten mus og er litt sånn :hyper::baby: mens du er litt mer sånn :gaah::x .... True story.

  • Like 1
Guest Michellus
Skrevet

Mange gode tips her, signerer folka over her. Min groenendaelgutt gjør akkurat det samme som din når han har funnet noe samt når han skal bæres. Jeg har sluttet å bry meg om knurringen når han bæres, så lenge vi gjennomfører det jeg vil til slutt :P Men jeg skjønner godt at det er ekkelt, jeg har vært fortvila over dette så sinnsykt mange ganger selv liksom. Jobb med bytting og få inn en god slippkommando :)

Jeg off topic, men hvor kommer groenendaelen din fra (nysgjerrig jeg vettu :P )

Skrevet

Hei og tusen takk for svar. Neten godt ogf høre at det er flere som har denne problematikken. spes fra en med groendaler. Hunden er jo ellers utrolig snill og kjælen. Vi kjøpte hunden 25 mjan fra Rahnco Jerez på ski. God stamtavle. er din hund gammel , spennende og høre hvordan din hund er. Fantastiske hunder disse Belgerne.

Skrevet

Sikker på det ikke er lekeknurring? At hun rett og slett mener hun har en drakamp på gang? Man hører gjerne forskjell, men er man ikke vant til hunder som lekeknurrer kan det høres voldsomt ut.

Lakenoisen min var ekstrem på lekeknurring, ingen av mine groenendaeler har hatt mye lyd, men litt har det kommet. Felles for de alle er at de enkelte ganger har bestemt seg for å ha en drakamp uten at det helt var avtalt med meg på forhånd..

Sånn når jeg har hengt opp klær, redd opp senga, tatt på meg bukse, slappet av på sofaen med pledd over meg osv. Schvupp, en belger i andre enden som drar det den makter, nekter å slippe og drar på med lyd.

Det samme har skjedd med gjenstander de har funnet også, uten at det har vært noe aggresjon inn i bildet.

Skrevet

Alle mine valper har hatt ressursforsvar slik som du beskriver som valper. Det har forsvunnet på alle sammen med alderen, og ikke noe jeg ville bekymret meg for! Men noen retningslinjer er greie å ha - disse har jeg fulgt:

- Absolutt ro og ingen forstyrrelse under måltider. Hunden skal kunne spise uten å være redd for at du kommer og tar maten igjen.

- Masse byttetrening! Gi hunden noe litt kjedelig, og bytt med noe bedre (f.eks brødskalk med ostebit). Så ofte som mulig, og helt uten drama. Vil ikke hunden bytte (det vil de fleste hvis du bare sørger for at den bedre godbiten er bedre på ordentlig :P).

- Hvis du først er i en situasjon hvor hunden begynner å knurre finnes det flere metoder. Min favoritt er å hverken gå vekk eller å kjefte - jeg vil ikke at valpen skal lære at den faktisk kan få folk til å gå vekk ved knurring, men det er heller ikke noe å lage styr rundt. Rolig og forsiktig tar jeg da og fjerner det valpen har ved å fysisk åpne munnen og ta det. Men så langt det lar seg gjøre unngår jeg sånne situasjoner.

- Trene slippkommando. Det er det første mine valper har lært, og det har alltid vært den kommandoen som sitter best.

Jeg har tro på å være rolig, lage minst mulig drama, og være forut for situasjonen - det vil si å unngå sånne situasjoner hvor valpen føler den må forsvare byttet sitt. Lykke til - det er en herlig rase!

Skrevet

TUSEN TAKK FOR ALLE SVAR. dETTE SKAL VI FÅ TIL

Der har du riktig innstilling!

Kan forøvrig informere om at Kuro også knurrer mye - når han prøver å dra med noen i lek som egentlig ikke vil leke, slik som Loke skriver. :)

Skrevet

De to minste her leker med mye lyd. de står og drar i hver sin ende av en pinne mens de buldrer og bråker. Det er visstnok toppen av lykken i følge dem, men høres ut som de har lyst til å drepe hverandre :)

Guest Michellus
Skrevet

Altså lyden som kommer når Angus leker (for han har ekstremt mye lyd under lek) er ganske så forskjellig som når vi tar ting han har funnet fra han. Kroppspråket er også veldig forskjellig, så i min er det nok heller ressursforsvar enn lekeknurring :)

Men du har en topp innstilling TS! Dette får dere nok skikk på fort se :D Og morsomt å høre hvor hun er fra :)

Guest Michellus
Skrevet

Dp, men får ikke redigert. Min groenendael er 13 måneder og han er fra kennel Woodshine på Enebakk :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...