Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva når man ikke har råd til å ha hund? Og deretter ble den syk?


Arzed
 Share

Recommended Posts

Jeg griner mine bitre tårer, og ikke vet jeg hvorfor jeg skriver her nå men det kan kanskje være noen som har noen gode råd eller ord til meg.

Jeg har gått i en klar nedoverbakke, og jeg har i flere år vært skikkelig skrapblakk. Jeg har slitt veldig helsa, og slik var det ikke dengangen da jeg kjøpte meg hund.

Selv om jeg gjerne skulle ha brukt penger på meg selv i hverdagen min, så har hunden alltid hatt første prioritet både med god mat, kjøttbein, hundeutstyr, veterinær, leker og godbiter, og så står jeg selv uten goder utover det å være til. Mange ganger har jeg kjent veldig sårt på at jeg ikke har råd til å ha hund, men hunden kan jo ikke lide fordi jeg har dårlig med resurser.

Jeg sliter veldig. Jeg skraper sammen penger nå til livets opphold og har også nødt til å ta opp et lån for å betale et depositum. Det skulle bli ekstra tøft i utgangspunktet. Det gjorde alt enda verre, da jeg fant en kul i hunden min i dag. Jeg ringte rundt hos veterinærer, og det koster så mye å få gjort det man skal. Hårreisende priser som jeg ikke har på kontoen.

Jeg kjenner ansvaret, men jeg hulkgriner. Dette har jeg ikke råd til. Jeg er i kjelleren fra før, og nå som dette kommer så gir jeg meg over. Sliten ja.

Om ikke annet, så håper jeg at dette er en advarsel til de som skal anskaffe seg hund hvis du står i faresituasjon til å ha dårlig råd eller har dårlig råd.

Jeg kan da umulig være den eneste som har kommet i en sånn forferdelig hverdag og som har et kjæledyr. Hva gjør folk?

Gi meg styrke!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kom hjem fra den dyrlegen nå nettopp, og jeg er veldig lettet nå med beskjed om at dette er en fettkul og skal holde oppsyn med den.

Eg synst det høyrest ut som du gjer det som kan ventast av ein hundeeigar med GOD margin, og du har ingenting å ha dårleg samvit for .

Jeg betaler 2400 per hund i året hos Agria og betaler hver mnd ergo får jeg kostnaden ned så jeg har råd til å ha de forsikret. Hvor i landet bor du? For det er mange klinikker som er billigere enn

Uff for en vanskelig situasjon du er i. Føler med deg! :( Det er ikke lett når man sliter økonomisk, og det er tydelig at hunden gjør det værre for deg og din bekymring, spesiellt når du føler at du skulle ha dratt til veterinær. Å eie en hund gjør at man må gi den hjelp den trenger, men du sier at hunden virker frisk og rask. Dette betyr at det ikke trenger å være noe alvorlig eller akutt. Har du ingen familie du kan få hjelp fra? Å få penger til en undersøkelse? Det er nok ikke mange tusen det er snakk om hvis det er en prøve av kulen. kanskje noen her på forumet har erfaring på slik prøvetakning og vet hva det koster? Da får du ihvertfall vite om det er noe man kan la være for en stund, eller om det er mer alvorlig du må ta stilling til.

Å ta opp lån med en allerede elendig økonomi er ikke lurt, isåfall bør det da være hos familie/venner som du kan betale tilbake litt senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Forferdelig å ha det san som du har det nå. Går det ann å snakke med vetrinær om å få sjekket kulen og ta det på avbetaling? Klarer du avbetaling? (treniger ikke svare her)

Kan i hvertfall fortelle at jeg hadde en hund som fikk kul som jeg valkte å ikke operere fordi hunden hadde andre skavanker og gjenomsnittsalderen lå på ti år og hunden var åtte. Hunden levde uten plager fra kulen til den ble elve år. Da ble det på tide å ta han, men i mellomtiden hadde han fått mange gammelmanns sykdommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror greia er at h*n ikke har råd til undersøkelse.

Å sånn ja. Jeg forstår godt at dette er en fortvilt situasjon ja. Det er noe med at jo dårligere råd man har, jo viktigere er det å være forsikret. Å forsikre en hund koster en hundrelapp i måneden. Jeg tror jeg ville ha samlet flasker eller noe sånt om det var nødvendig for å kunne betale den hundrelappen. Litt sent å tenke sånn nå da, men om du får ordnet det denne gangen og hunden ikke er alvorlig syk, så ville jeg ha prioritert hundeforsikring hvis det overhodet er mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått informasjon om at en biopsi med nål koster gjennomsnittelig 1000-1500 kr, deretter innsending til lab til 600 kr. Undersøkelsen koster ca 500-700. Hvis man ser vekk fra innsendingen som man vil uansett, så kan man legge i de fra 2000 kr i fjerning av kulen. Samtidig ble det anbefalt at man tok røntgen først for å se om det var flere kuler før man gjorde noe. Pluss sedering av stor hund. Den biopsien uten å fjerne kulen var heller ikke en trygg diagnosering fordi det ofte ikke var nok celler til å forsikre seg om at det ikke er kreftceller der. Samtlige veterinærklinikk jeg har pratet med (på telefon) i dag anbefalte på generell basis at man fjernet kulen for å være helt sikker (jeg spurte direkte) og for å få undersøkt hva den kulen består av. Pluss røntgen først.

En fjerning av kul ville koste fra 5000. Hvis det gikk an å fjerne hele da. Det får man vite ved undersøkelse og eventuelt åpning.

En undersøkelse for at en veteriner klemmer på kulen skal jeg få til, men det er alt det andre som spenner beina på meg. Jeg vet at jeg blir liggende på bakken så lenge etter dette, at det riktige blir å spørre om hundens liv er viktigere enn mitt. Så ille står det til. Bare så det er sagt så er dette en høyt elsket hund. Følelsene mine overgår fornuften. Hunden skal nok få det den fortjener, hvis jeg får det til. Det må lån til. I banken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å forsikre en hund koster en hundrelapp i måneden.

Hvilken forsikring har du? Det var billlig. Den absolutt billigste veterinærforsikringen uten noe annet (medisin o.l.) kostet meg 4700 per år hos Gjensidige og 4100 hos Agira per år.

Hundre kroner måneden hørtes bedre ut. Hvor får jeg det?

Å samle flasker utgår i mitt liv. (Du skrev bare at du ville ha gjort det) Jeg opplevd for mye nedvergende ting i livet mitt om jeg ikke skal gå å samle flasker også. Jeg har hatt min dose.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der synes jeg hørtes veldig worst case-scenario ut. Ene hunden min har hatt MANGE kuler, og vi har ALDRI gått igjennom hele den regla der. I 99,9% av tilfellene har det holdt at veterinæren har kjent på kulen og konstatert at det kjennes ut som en fettkul. Et par kuler har blitt fjernet, men da har det aldri vært snakk om å ta røntgen og bla bla bla i tillegg. Jeg kjenner meg derfor ikke igjen i svarene du har fått.

Hvor sitter kulen, og hvordan kjennes den ut? Det jeg har lært, er at hvis den sitter i huden, tydelig avgrenset fra vevet under, og du tydelig kjenner grensa mellom kulen og vevet rundt, så er det høyst sannsynlig bare en helt ufarlig fettkul. Du skal kunne ta rundt den, på en måte. Men hvis den virker mer utflytende eller det virker som om den sitter fast i noe annet enn huden kan det være noe verre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner godt at du er fortvilt, men heldigvis er det ikke noe akutt som er galt med hunden din, det er bare en klump som kan være alt fra en ufarlig fettklump eller tett hårsekk til andre mer alvorlige ting.

Sitter klumpen løst i huden? Min hund har hatt en klump i huden i et halvt år nå og jeg må si jeg tar det ganske med ro.

Sist jeg var hos veterinæren for å veie hunden min fikk jeg veterinæren til å kjenne på den helt gratis og veterinæren var enig med meg i at dette mest sannsynlig er en tett hårsekk som ikke plager hunden nevneverdig, så vi lar den være og avventer. Klumpen sitter løst i huden og det er ikke uvanlig at en puddel kan få tette hårsekker i blant eller fettklumper etterhvert som hunden blir eldre.

Personlig ville jeg avventet og sett om klumpen blir større/mindre, samt kjenne på den med jevne mellomrom, så fremt den sitter løst i huden. Sitter klumpen fast er det en annen sak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor sitter kulen, og hvordan kjennes den ut? Det jeg har lært, er at hvis den sitter i huden, tydelig avgrenset fra vevet under, og du tydelig kjenner grensa mellom kulen og vevet rundt, så er det høyst sannsynlig bare en helt ufarlig fettkul. Du skal kunne ta rundt den, på en måte. Men hvis den virker mer utflytende eller det virker som om den sitter fast i noe annet enn huden kan det være noe verre.

Den sitter litt dypt, ikke i huden men i vevet under. Den kjennes som en klar avgrenset kul, og man "sklir" med fingrene rundt den. Den er litt hardt, litt som hardpakket gummi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff føler med deg. Jeg selv har ikke forsikring på hunden min pga jeg ikke har råd i hverdagen. I vinter fannt jeg 3 kuler på voffen min og reiste til dyrlegen. Husker ikke helt prisene nå (kan godt prøve å finne hvis du vil) men var hvertfall nesten 1000 lappen bare for å komme inn også ble det tatt en blodprøve og satt opp operasjon. Har på følelsen at dyrlegen kunne funnet ut hva slags kul det var uten å operere, men var nok desverre penger som dyrlegen skulle ha og som sto i toppen på han. Kulene ble operert for litt over 4000 kr og han ville ikke sende de inn for undersøkelse for han var sikker på at det var fettkuler. Kjenner jeg er glad kulene er fjernet og bortevekk og betaler gjerne 4000 for å få det svaret, men lett er det ikke når man er blakk. Jeg måtte krype til korset å be om penger fra pappa. Noen dager med grådig mye kjeft og utrivlighet før han ringte å sa jeg kunne få låne.

Ønsker deg masse masse lykke til. Håper du finner en løsning på det. Overhodet ikke trivelig når man komme opp i sånne situasjoner, men jeg kunne ikke hatt en hverdag uten min firbente venn.

Håper allt blir bra for deg og voffen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått informasjon om at en biopsi med nål koster gjennomsnittelig 1000-1500 kr, deretter innsending til lab til 600 kr. Undersøkelsen koster ca 500-700. Hvis man ser vekk fra innsendingen som man vil uansett, så kan man legge i de fra 2000 kr i fjerning av kulen. Samtidig ble det anbefalt at man tok røntgen først for å se om det var flere kuler før man gjorde noe. Pluss sedering av stor hund. Den biopsien uten å fjerne kulen var heller ikke en trygg diagnosering fordi det ofte ikke var nok celler til å forsikre seg om at det ikke er kreftceller der. Samtlige veterinærklinikk jeg har pratet med (på telefon) i dag anbefalte på generell basis at man fjernet kulen for å være helt sikker (jeg spurte direkte) og for å få undersøkt hva den kulen består av. Pluss røntgen først. En fjerning av kul ville koste fra 5000. Hvis det gikk an å fjerne hele da. Det får man vite ved undersøkelse og eventuelt åpning. En undersøkelse for at en veteriner klemmer på kulen skal jeg få til, men det er alt det andre som spenner beina på meg. Jeg vet at jeg blir liggende på bakken så lenge etter dette, at det riktige blir å spørre om hundens liv er viktigere enn mitt. Så ille står det til. Bare så det er sagt så er dette en høyt elsket hund. Følelsene mine overgår fornuften. Hunden skal nok få det den fortjener, hvis jeg får det til. Det må lån til. I banken.

Gamla mi (samme alder som din) har også noen kuler. Vi har sjekket de hos dyrlegen, og alt dyrlegen har gjort er å kjent på kulen. Konstantert med at det er fettkuler og de har ikke blitt fjernet. Så synes dyrlegen har overdrevet litt i prisoverslaget sitt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For all del, all medfølelse. Men, dette er en del av det å ha hund/andre dyr. Det koster penger. De blir syke/skadde. Jeg heller har ikke god råd, på noen måte (lever av 6000 i mnd). Men, jeg har en sikkerhet i bakhånd dersom noen av dyrene skulle bli syke, eller andre uforutsette utgifter. Hadde jeg ikke hatt den muligheten hadde jeg heller ikke hatt dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig i at det prisoverslaget du har fått, og de tiltak som veterinærene har forespeilet, høres helt hinsidig ut. Jeg fikk operert bort en kul som satt ganske dypt og kjentes litt ekkel ut på min hund for noen år siden. Det ble forberedt til en større operasjon og hunden lagt i narkose. Kulen var - til tross for at den satt dypt og virket skummel - en helt ufarlig fettkul som vi ikke engang vurderte å sende inn til analyse siden den så helt fin ut. Dette tok jeg ikke engang på forsikringen og det kostet meg rundt 2000 kr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For all del, all medfølelse. Men, dette er en del av det å ha hund/andre dyr. Det koster penger. De blir syke/skadde. Jeg heller har ikke god råd, på noen måte (lever av 6000 i mnd). Men, jeg har en sikkerhet i bakhånd dersom noen av dyrene skulle bli syke, eller andre uforutsette utgifter. Hadde jeg ikke hatt den muligheten hadde jeg heller ikke hatt dyr.

Vel, livet er ikke alltid så enkelt. Jeg hadde engang en god inntekt og en sikkerhet i bakhånd...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken forsikring har du? Det var billlig. Den absolutt billigste veterinærforsikringen uten noe annet (medisin o.l.) kostet meg 4700 per år hos Gjensidige og 4100 hos Agira per år.

Jeg betaler 2400 per hund i året hos Agria og betaler hver mnd ergo får jeg kostnaden ned så jeg har råd til å ha de forsikret.

Hvor i landet bor du? For det er mange klinikker som er billigere enn andre osv.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig i at det prisoverslaget du har fått, og de tiltak som veterinærene har forespeilet, høres helt hinsidig ut. Jeg fikk operert bort en kul som satt ganske dypt og kjentes litt ekkel ut på min hund for noen år siden. Det ble forberedt til en større operasjon og hunden lagt i narkose. Kulen var - til tross for at den satt dypt og virket skummel - en helt ufarlig fettkul som vi ikke engang vurderte å sende inn til analyse siden den så helt fin ut. Dette tok jeg ikke engang på forsikringen og det kostet meg rundt 2000 kr.

Hvilken dyreklinikk var dette? Jeg kan godt reise litt for å få det til en slik pris.

Jeg håper det er sånn at jeg de veterinærklinikkene jeg har pratet med i dag har tatt i alt for mye. Krysser fingrene hardt.

Jeg betaler 2400 per hund i året hos Agria og betaler hver mnd ergo får jeg kostnaden ned så jeg har råd til å ha de forsikret.

Hvor i landet bor du? For det er mange klinikker som er billigere enn andre osv.

Prisene varierer ut fra hvilken rase (eller blanding) du har, alder (og hvor du bor.) Desverre har jeg vel en hunderase hvor statistikken presser opp prisene eller noe da :(

Jeg kan reise litt for et rimeligere alternativ på Østlandet. Hadde vært bra å fått tips om hvor :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken dyreklinikk var dette? Jeg kan godt reise litt for å få det til en slik pris.

Dette var hos Nannestad Dyreklinikk. De er profesjonelle og greie - og har iallefall aldri overbehandlet mine hunder når jeg har vært der. Vi har gjort det som har vært nødvendig og ikke mer enn det :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...