Gå til innhold
Hundesonen.no

Utstilling - er det unødig mye fjas og fjollerier?


  

69 stemmer

  1. 1.

    • Ja
      41
    • Nei
      23
    • Vet ikke ..
      5


Recommended Posts

Skrevet

Litt sånn Mann til Mann svar liksom... :sleep:

Jeg er nok ikke så ulik deg når det kommer til sjokket og sirkuset som er utstilling med alle verdens raser innklemt på et alt for lite område hvor både folk og hunder av alle raser og utgangspunkt (gjelder også menneskene) stables oppå hverandre...

Jeg tar heller en liten utendørs utstilling med begrensede raser i høljregn når som helst fremfor NKK innendørs utstillinger, Dogs4All på Varemessen foreksempel...

Er det for mye unødig fjas og dall i utstillingsringen?

Avstemingen har ikke riktig alternativ...

Riktig svar er 100% Rase-avhengig.

I den ene enden har man noen jakthundraser, hvor dommerne gjerne skulle sett at jegerne plukket furunålene ut av pelsen før de stilte hunden...

I den andre enden har man "ekstrem-pels hunder" som din rase OES...

Din rase krever, i hverdagen, svært mye pelsstell, daglig, og før en utstilling så må du faktisk bruke en time eller en kveld på å få hunden i god stand før den skal vises frem...

Forr å ta en "manne-sammenligning"

Har du sett eller kjenner noen som drar på veteranbil utstillinger og treff.?

Hvor eierne står en uke i sin støvfrie garasje og vasker, polerer og går med pinsett å ordner med bilen, for så å trille den inn i en støvtett tilhenger og kjører bilen i henger til veteranbil utstillingen for å få den bedømt...?

Denne personen har det enten klikket i vinkel for, eller VIRKELIG elsker det han gjør å bilen og miljøet og alt...?

Så har man de som drar på Veteranbilutstillingen med bare å kjøre bilen gjennom bilvasken på shell, kjører til utstilligen, å viser den frem med hamburgerrester i fothuset...

Poenget

På utstilling, man må bare innse at her er det folk med svært forskjellige mål...

( Noen har det kanskje klikket i vinkel for, det ser vertfall slik ut... )

Mens de aller fleste du ser med pynteputer under hundene og galger å stelle-hengere bare VIRKELIG elsker det de gjør å hunden og miljøet, å gjør det de gjør for å stille ut hunden med best mulig forutsetning...

Folk har også forskjellige mål med utstillingen...

Det er de som ser på det som en konkurranse (de fleste i denne tråden?) og det er de som ser på det som en vurdering av sin hund...

For meg så er avls-verktøyet bedømmelsen av MIN hund... Hvor kritikken og en 1.premie helst med CK er målet..

Mens alt fjaset etterpå med BIR, BIM, BIG, BIS er ren konkurranse eller "show" og har ingenting med utstilling som avls-verktøy...

Heldigvis har jeg en slags jakthundrase, nok med en dusj og børsting så pelsen ser presentabel ut, og dommeren ikke trenger å bruke opp våtserviettene sine etter å ha tatt på min hund...

Oppsummert :

- sats på de små lokale utstillingene...

- ta jobben med å polere bilen før den skal vises frem...

- overse extremistene med barnevogn til hundene, du og de har forskjellige mål med påmeldingen

- alle kommentarer om ting du gjør "feil", er faktisk godt ment for å hjelpere dere til et bedre resultat. (som oftest vertfall)

- utstillinger er best om man kjenner andre som er der som man kan "henge" med, sitte å slappe av...

Å være helt alene på utstilling er skummelt å stressende når man er fersk...

Tips : det finnes hundefrisører som kan ordne med pelsstellet før utstillingen.

Eventuelt kan oppdretteren din gjøre pels jobben om det er oppdretter som helst ser dere drar på utstillinger. (om dette er praktisk, avstander osv)

Det er en konkurranse, ikke en EU-kontroll, liksom...

For mange er det mer en EU-kontroll, du får din hund (bil) bedømt av en fagmann om den er forsvarlig å avle (kjøre) videre på...

Konkurransen etterpå er veteranbilutstillingen for å se om din hund (bil) er bedre en de andre hundene (bilene) som har møtt opp akkurat den dagen...

  • Like 10
  • Svar 132
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Litt sånn Mann til Mann svar liksom... Jeg er nok ikke så ulik deg når det kommer til sjokket og sirkuset som er utstilling med alle verdens raser innklemt på et alt for lite område hvor både folk

man kan få til mange positurer uten at det trenger være tvang inni bildet faktisk

I den andre tråden var det vel Mari som sa: "Utstilling har en funksjon innen avl. Den sier noe om hva din hunds foreldre er som avlsdyr." Da lurer jeg på: I raser med mye pels og mye pelsfluffing,

Guest Kåre Lise
Skrevet

For mange er det mer en EU-kontroll, du får din hund (bil) bedømt av en fagmann om den er forsvarlig å avle (kjøre) videre på...

Konkurransen etterpå er veteranbilutstillingen for å se om din hund (bil) er bedre en de andre hundene (bilene) som har møtt opp akkurat den dagen...

Og da er man vel tilbake til kjernen i tråden. At man må gjennom dette for å få valper. Om det er så mye bry å stille ved ett par anledninger så er det kanskje ikke valper og hvertfall ikke rasegodkjente valper man skal ha.
Skrevet

Oppsummert :

- sats på de små lokale utstillingene...

- ta jobben med å polere bilen før den skal vises frem...

- overse extremistene med barnevogn til hundene, du og de har forskjellige mål med påmeldingen

- alle kommentarer om ting du gjør "feil", er faktisk godt ment for å hjelpere dere til et bedre resultat. (som oftest vertfall)

- utstillinger er best om man kjenner andre som er der som man kan "henge" med, sitte å slappe av...

Å være helt alene på utstilling er skummelt å stressende når man er fersk...

Tips : det finnes hundefrisører som kan ordne med pelsstellet før utstillingen.

Eventuelt kan oppdretteren din gjøre pels jobben om det er oppdretter som helst ser dere drar på utstillinger. (om dette er praktisk, avstander osv)

For mange er det mer en EU-kontroll, du får din hund (bil) bedømt av en fagmann om den er forsvarlig å avle (kjøre) videre på...

Konkurransen etterpå er veteranbilutstillingen for å se om din hund (bil) er bedre en de andre hundene (bilene) som har møtt opp akkurat den dagen...

Sats på de små utstillingene - for da slipper du å få sammenlignet hunden din med særlig mange gode konkurrenter.

En hundeutstilling er IKKE ment å si noe om avlsverdien av de hundene som stilles ut - den sier noe om FORELDRENEs avlsegenskaper.

Skrevet

Sats på de små utstillingene - for da slipper du å få sammenlignet hunden din med særlig mange gode konkurrenter.

En hundeutstilling er IKKE ment å si noe om avlsverdien av de hundene som stilles ut - den sier noe om FORELDRENEs avlsegenskaper.

Som fersk utstiller så er min anbefaling å starte med de små utstillingene, ja, så han og hunden ikke blir skremt vekk fra hele utstillings sirkuset...

Hadde min første opplevelse med utstilling vært D4A så hadde jeg spydd i gangen å aldri dratt på utstilling igjen...

Edit : Avlsverktøy-delen er over når den enkelte hund har fått sin kritikk nedskrevet på papiret, etter dette er det bare show... Å bli BIR er UTROLIG kult det.. Har aldri vært så i ekstase som første gang Trollet vårt ble BIR å Cert å tjoheikjøttdeig... :D

Men den delen hvor man sammenlignes med de tilfeldig oppmøtte hundene er bare Show...

Selvfølgelig.. Men igjen for en fesk utstiller, så stiller man gjerne for å få den bedømmelsen på sin hund...

Man tenker ikke en tøddel på oppdretter og foreldredyr..

Så det er nå en gang enklest å si det slik til ferske utstillere..

Jeg tror også at det er litt forskjell på hvordan kvinner og menn ser på diverse ting, så hele innlegget var til trådstarter. Hele innlegget kan selvfølgelig i kjent sonen stil, plukkes helt fra hverandre å påpekes feil i alle setninger og sammenligninger...

Bare en enkel oppsummering fra en enkel mann til en annen... :ustol:

(nå er jeg langt fra noen erfaren utstiller selv så det er 100% klart, men etter noen år så har man jo en mening om dette.)

  • Like 2
Skrevet

At det er mye glitter og glam bryr meg ikke, men jeg synes ikke utstilling skulle vært noen konkurranseform. Alt utover å få en premiegrad og kritikk er helt meningsløst ift avl av ulike raser. Men å stoppe utstilling fra å være en konkurranseform til bare en rasebedømmelse er vel som å forvente å se T.rex spasere gatelangs, så har ikke tenkt å ta noen sånn kamp... :P

Og jeg blir veldig frustrert av at det er såpass allment akseptert å heise opp hunden etter halsbåndet, dytte og strekke her og der bare for å få en ekstra slufse når hunden helt klart mistrives. Men hvis man sier nei eller napper i båndet til hunden sin når den gjør ugang blir man nærmest bannlyst. Mange hunder stilles normalt og liker seg i utstillingsringen og det er selvsagt IKKE disse jeg sikter til.

  • Like 1
Skrevet

Så, det måtte altså en mann til for å få fram essensen i dette :D

Jeg har alltid oppfattet utstillingskonseptet til å være en slags EU-kontroll (eventuelt med litt attåt) mer enn en showbilutstilling. Så det skulle ikke være underlig om jeg har fått litt bakoversveis, når det viser seg å være på mange måter noe helt annet enn hva jeg er blitt forespeilet.

For å dra sammenlikninga et skritt lengre (evt muligens litt for langt), så reiser man på EU-kontroll med bilen man bruker til daglig, den man kanskje har mest nytte og glede av egentlig, og så står showbilen i garasjen mesteparten av året og tas fram og stelles med kun når der er sløyfer og pokaler i sikte.

At det er rase-avhengig legger vel ingen skjul på, ei heller at det er person-avhengig.

Vel, for min del har jeg nok fått de svarene jeg "trengte" her, men det er en liten ting jeg er nødt til å kommentere. Innimellom mange bra og konstruktive tilbakemeldinger har det dukket opp en og annen litt flåsete "men om du ikke liker å børste, skulle du kanskje ikke ha en pelshund" og liknende.

Her må jeg - igjen - få understreke at spørsmålet er overhodet ikke om det er nødvendig å børste på slike bikkjer, enten det nå er snakk om OES eller andre med tilsvarende mengde eller type pels.

Selvfølgelig børster man disse hundene, noe annet ville være dyreplageri, mishandling og lovbrudd.

Det jeg altså stiller spørsmålstegn ved - og her mener jeg at jeg er i min fulle rett - er om det virkelig er eller bør være nødvendig å gå såpass langt i børstinga og pelsstellet for ei utstilling som mange altså gjør (ikke alle, og ikke for alle raser, men altså "mange"). Om man kun har som mål (noe jeg mener man bør kunne) å få bruke sine friske og fine (iht standard) hunder i avl, skal man virkelig måtte gå gjennom det som i mange tilfeller best kan beskrives som et sirkus, mot egen vilje? Det er ikke til å stikke under en stol at man for enkelte raser ikke bare kan møte opp uten videre på utstilling med en "bare" nyvaska og gjennombørsta hund og regne med å komme hjem med særlig mange av disse tøystykkene.

Skrevet

Det er ikke til å stikke under en stol at man for enkelte raser ikke bare kan møte opp uten videre på utstilling med en "bare" nyvaska og gjennombørsta hund og regne med å komme hjem med særlig mange av disse tøystykkene.

Nei, men så trenger du jo heller ikke mer enn ei eneste (rød) remse fra to ulike utstillinger. Og det er ikke sikkert det er umulig å få til, selv uten dagesvis med polish :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...