Gå til innhold
Hundesonen.no

Utstilling - er det unødig mye fjas og fjollerier?


  

69 stemmer

  1. 1.

    • Ja
      41
    • Nei
      23
    • Vet ikke ..
      5


Recommended Posts

Skrevet

Litt sånn Mann til Mann svar liksom... :sleep:

Jeg er nok ikke så ulik deg når det kommer til sjokket og sirkuset som er utstilling med alle verdens raser innklemt på et alt for lite område hvor både folk og hunder av alle raser og utgangspunkt (gjelder også menneskene) stables oppå hverandre...

Jeg tar heller en liten utendørs utstilling med begrensede raser i høljregn når som helst fremfor NKK innendørs utstillinger, Dogs4All på Varemessen foreksempel...

Er det for mye unødig fjas og dall i utstillingsringen?

Avstemingen har ikke riktig alternativ...

Riktig svar er 100% Rase-avhengig.

I den ene enden har man noen jakthundraser, hvor dommerne gjerne skulle sett at jegerne plukket furunålene ut av pelsen før de stilte hunden...

I den andre enden har man "ekstrem-pels hunder" som din rase OES...

Din rase krever, i hverdagen, svært mye pelsstell, daglig, og før en utstilling så må du faktisk bruke en time eller en kveld på å få hunden i god stand før den skal vises frem...

Forr å ta en "manne-sammenligning"

Har du sett eller kjenner noen som drar på veteranbil utstillinger og treff.?

Hvor eierne står en uke i sin støvfrie garasje og vasker, polerer og går med pinsett å ordner med bilen, for så å trille den inn i en støvtett tilhenger og kjører bilen i henger til veteranbil utstillingen for å få den bedømt...?

Denne personen har det enten klikket i vinkel for, eller VIRKELIG elsker det han gjør å bilen og miljøet og alt...?

Så har man de som drar på Veteranbilutstillingen med bare å kjøre bilen gjennom bilvasken på shell, kjører til utstilligen, å viser den frem med hamburgerrester i fothuset...

Poenget

På utstilling, man må bare innse at her er det folk med svært forskjellige mål...

( Noen har det kanskje klikket i vinkel for, det ser vertfall slik ut... )

Mens de aller fleste du ser med pynteputer under hundene og galger å stelle-hengere bare VIRKELIG elsker det de gjør å hunden og miljøet, å gjør det de gjør for å stille ut hunden med best mulig forutsetning...

Folk har også forskjellige mål med utstillingen...

Det er de som ser på det som en konkurranse (de fleste i denne tråden?) og det er de som ser på det som en vurdering av sin hund...

For meg så er avls-verktøyet bedømmelsen av MIN hund... Hvor kritikken og en 1.premie helst med CK er målet..

Mens alt fjaset etterpå med BIR, BIM, BIG, BIS er ren konkurranse eller "show" og har ingenting med utstilling som avls-verktøy...

Heldigvis har jeg en slags jakthundrase, nok med en dusj og børsting så pelsen ser presentabel ut, og dommeren ikke trenger å bruke opp våtserviettene sine etter å ha tatt på min hund...

Oppsummert :

- sats på de små lokale utstillingene...

- ta jobben med å polere bilen før den skal vises frem...

- overse extremistene med barnevogn til hundene, du og de har forskjellige mål med påmeldingen

- alle kommentarer om ting du gjør "feil", er faktisk godt ment for å hjelpere dere til et bedre resultat. (som oftest vertfall)

- utstillinger er best om man kjenner andre som er der som man kan "henge" med, sitte å slappe av...

Å være helt alene på utstilling er skummelt å stressende når man er fersk...

Tips : det finnes hundefrisører som kan ordne med pelsstellet før utstillingen.

Eventuelt kan oppdretteren din gjøre pels jobben om det er oppdretter som helst ser dere drar på utstillinger. (om dette er praktisk, avstander osv)

Det er en konkurranse, ikke en EU-kontroll, liksom...

For mange er det mer en EU-kontroll, du får din hund (bil) bedømt av en fagmann om den er forsvarlig å avle (kjøre) videre på...

Konkurransen etterpå er veteranbilutstillingen for å se om din hund (bil) er bedre en de andre hundene (bilene) som har møtt opp akkurat den dagen...

  • Like 10
  • Svar 132
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Litt sånn Mann til Mann svar liksom... Jeg er nok ikke så ulik deg når det kommer til sjokket og sirkuset som er utstilling med alle verdens raser innklemt på et alt for lite område hvor både folk

man kan få til mange positurer uten at det trenger være tvang inni bildet faktisk

I den andre tråden var det vel Mari som sa: "Utstilling har en funksjon innen avl. Den sier noe om hva din hunds foreldre er som avlsdyr." Da lurer jeg på: I raser med mye pels og mye pelsfluffing,

Guest Kåre Lise
Skrevet

For mange er det mer en EU-kontroll, du får din hund (bil) bedømt av en fagmann om den er forsvarlig å avle (kjøre) videre på...

Konkurransen etterpå er veteranbilutstillingen for å se om din hund (bil) er bedre en de andre hundene (bilene) som har møtt opp akkurat den dagen...

Og da er man vel tilbake til kjernen i tråden. At man må gjennom dette for å få valper. Om det er så mye bry å stille ved ett par anledninger så er det kanskje ikke valper og hvertfall ikke rasegodkjente valper man skal ha.
Skrevet

Oppsummert :

- sats på de små lokale utstillingene...

- ta jobben med å polere bilen før den skal vises frem...

- overse extremistene med barnevogn til hundene, du og de har forskjellige mål med påmeldingen

- alle kommentarer om ting du gjør "feil", er faktisk godt ment for å hjelpere dere til et bedre resultat. (som oftest vertfall)

- utstillinger er best om man kjenner andre som er der som man kan "henge" med, sitte å slappe av...

Å være helt alene på utstilling er skummelt å stressende når man er fersk...

Tips : det finnes hundefrisører som kan ordne med pelsstellet før utstillingen.

Eventuelt kan oppdretteren din gjøre pels jobben om det er oppdretter som helst ser dere drar på utstillinger. (om dette er praktisk, avstander osv)

For mange er det mer en EU-kontroll, du får din hund (bil) bedømt av en fagmann om den er forsvarlig å avle (kjøre) videre på...

Konkurransen etterpå er veteranbilutstillingen for å se om din hund (bil) er bedre en de andre hundene (bilene) som har møtt opp akkurat den dagen...

Sats på de små utstillingene - for da slipper du å få sammenlignet hunden din med særlig mange gode konkurrenter.

En hundeutstilling er IKKE ment å si noe om avlsverdien av de hundene som stilles ut - den sier noe om FORELDRENEs avlsegenskaper.

Skrevet

Sats på de små utstillingene - for da slipper du å få sammenlignet hunden din med særlig mange gode konkurrenter.

En hundeutstilling er IKKE ment å si noe om avlsverdien av de hundene som stilles ut - den sier noe om FORELDRENEs avlsegenskaper.

Som fersk utstiller så er min anbefaling å starte med de små utstillingene, ja, så han og hunden ikke blir skremt vekk fra hele utstillings sirkuset...

Hadde min første opplevelse med utstilling vært D4A så hadde jeg spydd i gangen å aldri dratt på utstilling igjen...

Edit : Avlsverktøy-delen er over når den enkelte hund har fått sin kritikk nedskrevet på papiret, etter dette er det bare show... Å bli BIR er UTROLIG kult det.. Har aldri vært så i ekstase som første gang Trollet vårt ble BIR å Cert å tjoheikjøttdeig... :D

Men den delen hvor man sammenlignes med de tilfeldig oppmøtte hundene er bare Show...

Selvfølgelig.. Men igjen for en fesk utstiller, så stiller man gjerne for å få den bedømmelsen på sin hund...

Man tenker ikke en tøddel på oppdretter og foreldredyr..

Så det er nå en gang enklest å si det slik til ferske utstillere..

Jeg tror også at det er litt forskjell på hvordan kvinner og menn ser på diverse ting, så hele innlegget var til trådstarter. Hele innlegget kan selvfølgelig i kjent sonen stil, plukkes helt fra hverandre å påpekes feil i alle setninger og sammenligninger...

Bare en enkel oppsummering fra en enkel mann til en annen... :ustol:

(nå er jeg langt fra noen erfaren utstiller selv så det er 100% klart, men etter noen år så har man jo en mening om dette.)

  • Like 2
Skrevet

At det er mye glitter og glam bryr meg ikke, men jeg synes ikke utstilling skulle vært noen konkurranseform. Alt utover å få en premiegrad og kritikk er helt meningsløst ift avl av ulike raser. Men å stoppe utstilling fra å være en konkurranseform til bare en rasebedømmelse er vel som å forvente å se T.rex spasere gatelangs, så har ikke tenkt å ta noen sånn kamp... :P

Og jeg blir veldig frustrert av at det er såpass allment akseptert å heise opp hunden etter halsbåndet, dytte og strekke her og der bare for å få en ekstra slufse når hunden helt klart mistrives. Men hvis man sier nei eller napper i båndet til hunden sin når den gjør ugang blir man nærmest bannlyst. Mange hunder stilles normalt og liker seg i utstillingsringen og det er selvsagt IKKE disse jeg sikter til.

  • Like 1
Skrevet

Så, det måtte altså en mann til for å få fram essensen i dette :D

Jeg har alltid oppfattet utstillingskonseptet til å være en slags EU-kontroll (eventuelt med litt attåt) mer enn en showbilutstilling. Så det skulle ikke være underlig om jeg har fått litt bakoversveis, når det viser seg å være på mange måter noe helt annet enn hva jeg er blitt forespeilet.

For å dra sammenlikninga et skritt lengre (evt muligens litt for langt), så reiser man på EU-kontroll med bilen man bruker til daglig, den man kanskje har mest nytte og glede av egentlig, og så står showbilen i garasjen mesteparten av året og tas fram og stelles med kun når der er sløyfer og pokaler i sikte.

At det er rase-avhengig legger vel ingen skjul på, ei heller at det er person-avhengig.

Vel, for min del har jeg nok fått de svarene jeg "trengte" her, men det er en liten ting jeg er nødt til å kommentere. Innimellom mange bra og konstruktive tilbakemeldinger har det dukket opp en og annen litt flåsete "men om du ikke liker å børste, skulle du kanskje ikke ha en pelshund" og liknende.

Her må jeg - igjen - få understreke at spørsmålet er overhodet ikke om det er nødvendig å børste på slike bikkjer, enten det nå er snakk om OES eller andre med tilsvarende mengde eller type pels.

Selvfølgelig børster man disse hundene, noe annet ville være dyreplageri, mishandling og lovbrudd.

Det jeg altså stiller spørsmålstegn ved - og her mener jeg at jeg er i min fulle rett - er om det virkelig er eller bør være nødvendig å gå såpass langt i børstinga og pelsstellet for ei utstilling som mange altså gjør (ikke alle, og ikke for alle raser, men altså "mange"). Om man kun har som mål (noe jeg mener man bør kunne) å få bruke sine friske og fine (iht standard) hunder i avl, skal man virkelig måtte gå gjennom det som i mange tilfeller best kan beskrives som et sirkus, mot egen vilje? Det er ikke til å stikke under en stol at man for enkelte raser ikke bare kan møte opp uten videre på utstilling med en "bare" nyvaska og gjennombørsta hund og regne med å komme hjem med særlig mange av disse tøystykkene.

Skrevet

Det er ikke til å stikke under en stol at man for enkelte raser ikke bare kan møte opp uten videre på utstilling med en "bare" nyvaska og gjennombørsta hund og regne med å komme hjem med særlig mange av disse tøystykkene.

Nei, men så trenger du jo heller ikke mer enn ei eneste (rød) remse fra to ulike utstillinger. Og det er ikke sikkert det er umulig å få til, selv uten dagesvis med polish :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...