Gå til innhold
Hundesonen.no

mor er borte og ungene sultne! : (


meli18
 Share

Recommended Posts

Hei! :)

kattemor gikk ut ca kl 3 idag og er ikke kommet tilbake enda, vi er veldig bekymret!

det virker som ungene er veldig sultne, men vil ikke la seg mate, vi har prøvd å gi dem tørrfor for kattunger, velling og gourmet kattemat, men de vil ikke ha noe! :(

er det noen som har en anelse om hvordan og hva vi kan mate dem med?

Takk på forhånd! : )

ps. kattungene er 4 uker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn kaffefløte som man får på kafè i små kuvertbegre har jeg lært at er livreddende for små puser. Det er jo førstehjelp, men hva de skal ha på sikt, kan vi vel google litt om :) Får håpe pusemamma kommer tilbake snart, da :hug:

"By the age of three weeks, and certainly by four weeks, kittens should be interested in drinking from a shallow dish. A small amount of finely ground solid food (turkey or beef baby food works well) can be introduced at four weeks and added to a dish of formula, starting the road to weaning (which can be completed by six to seven weeks).

Kittens should steadily gain weight (approximately 10 grams per day). If there is no weight gain, or if a kitten seems too quiet or is crying excessively, it should be seen by a veterinarian"

Formula: Spesiell morsmelkerstatning fra veterinær eller dyrebutikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Link

Nå er de altså store nok til å drikke av skål. De bør også ha begynt å spise litt, så du har kanskje noe kattungemat i huset? Ellers bør du nok ringe veterinærvakta for å få råd og det du trenger av morsmelkerstatning. De bør vel ha mat ca hver tredje time. Får håpe ammehjelpen på FB kan trå til :) De kan ikke være uten mat til i morgen. Nå er det dessuten helligdager, så det er stengt overalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjær opp brød i terninger og dypp i kattemelk/kaffefløte, eventuelt kan du gi dem fiskepudding. Dette fikk våre kattunger når mammaen deres døde(påkjørt). Frem til de ble intreserte i oppbløtt kattemat/Våtfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

fikk i dem litt søtnet velling, er dette bra for dem? :)

Hva lager du vellingen av?

Husk å massere magen og igrunnen imitere moras slikking for å stimulere bæsjinga. Eller er de så store at det går av seg selv nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

bløt opp kattungefôret du har, om det er et av god kvalitet. Lag en velling av dette og "tving" i de de første munnfullene. Kattunger er stort sett MYE tregere til å spise på egenhånd enn det hundevalper er.

OM du har noe rå karbonadedeig og et egg så er dette ennå bedre, og noe som kattunger vanligvis lettere vil spise. Dette er IKKE fullfôr, men er greit som en nødløsning til mora forhåpentligvis kommer tilbake.

Melkerstatning er greit, men siden de er 4 uker gamle er det ofte ikke nok næring i dette. Men vil de ha det, så gi de det.

Alternativt lag egen av geitemelk, eller til nød fløte (laktose og kattunger er en heller dårlig kombinasjon, men fløte går). Ha i litt egg her også.

Blir moren borte lenge så må du finne fullfôr varianter. Royal Canin's "babycat mousse" er et bra og næringsrikt alternativ, babycat likeså (tørre biter). Babycat kan evt bløtes opp og gis som grøt. Varm det gjerne opp bitte litt også. Kattunger liker kroppstemerert føde ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva lager du vellingen av?

Husk å massere magen og igrunnen imitere moras slikking for å stimulere bæsjinga. Eller er de så store at det går av seg selv nå?

4 uker gamle så klarer de dette selv. Moren hjelper ofte fortsatt til, og kattungene kan være litt uvillige. Men de klarer det. Så ingen krise om man ikke få stimulert de. Men lurt å gjøre uansett da de kan ha svelget en del luft og det gir vondt i små kattemager.

Samme med temperaturen. 4 uker gamle kattunger regulerer temperaturen fint selv, men de er små og blir derfor likevel fort kalde. Så en varm lun plass er nødvendig. Og de elsker jo alltid varmekilder. De er jo katter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
×
×
  • Opprett ny...