Gå til innhold
Hundesonen.no

Flytte til en liten leilighet med stor hund?


tm100008
 Share

Recommended Posts

Jeg vil tilbake til byen, både av praktiske grunner og for å redusere på all reisetid. For meg er det også snakk om trivsel ut fra livssituasjonen min per i dag.

Jeg bor nå veldig fint for hunden sin del. Noen minutter unna en lysløype, en kjekk hage med friareal rundt, litt størrelse på leiligheten slik at hunden kan variere litt inne...

Jeg har vært å sett litt på utvalget til min studentprisklasse (og med hund på flyttelasset begrenser det seg selv) og det ser ut til at jeg nå kan få en liten leilighet midt i Mekka, men da blir altså bosituasjonen redusert til en bygård, men null uteplass og ett eneste svært oppholdsrom for hunden sin del. Jeg ser at leiligheten i seg selv er et kupp, så jeg må nesten vurdere det.

Joda, vi er aktive ute og inne er det hygge. Men vil en stor hund trives med å bo så lite da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liten leilighet er ikke noe problem med stor hund vel..

Selv bor jeg på 34 kvadratmeter i dag, og har to hunder (greit, staffene er små..)

Tidligere bodde jeg på ca 10kvm med en staff.

Hunden vil nok trives godt så lenge eieren trives :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg har hatt hund som har flyttet fra rekkehus og han kunne disponere to etasjer til leilighet i firemansbolig(den ble i grunnen veldig varm) i antall kvm var den mindre til et gammelt hus på landet som var på 55 kvm. Og hunden trivdes best på landet hvor han lå ute hele dagen jeg var på jobb. Men her trives jeg utrolig godt selv. Tror hunden trives der hjemmet er og du trives jeg. Det som er viktig er jo at det ikke blir for varmt i leiligheten mens du er borte. Og det blir flere bandturer i byen, men en treffer mer forskjellig i byen enn på landet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er lite da? 20kvm? 40 kvm? 60kvm?

På den lille leiligheten jeg ser på nå blir selve oppholdsrommet omtrent 25 kvm, med kjøkken/bad utenom (eget det også, men ikke plass hunden oppholder seg)

Jeg kan også velge et hundevennelig bokollektiv, hvor selve rommet er 20-25kvm, men da kan har man fellesarealene som blir variasjon når jeg er hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Størrelse på inneareal tror jeg ikke har noe å si for hunden, så lenge det ikke er snakk om bur. Har hunden mulighet til å flytte på seg, reise seg, tusle for å hente vann, strekke seg, og velge forskjellige liggeplass/posisjoner tror jeg det er helt greit.

Det er jo den faktiske aktiviseringen av hunden som spiller noen rolle :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil tilbake til byen, både av praktiske grunner og for å redusere på all reisetid. For meg er det også snakk om trivsel ut fra livssituasjonen min per i dag.

Jeg bor nå veldig fint for hunden sin del. Noen minutter unna en lysløype, en kjekk hage med friareal rundt, litt størrelse på leiligheten slik at hunden kan variere litt inne...

Jeg har vært å sett litt på utvalget til min studentprisklasse (og med hund på flyttelasset begrenser det seg selv) og det ser ut til at jeg nå kan få en liten leilighet midt i Mekka, men da blir altså bosituasjonen redusert til en bygård, men null uteplass og ett eneste svært oppholdsrom for hunden sin del. Jeg ser at leiligheten i seg selv er et kupp, så jeg må nesten vurdere det.

Joda, vi er aktive ute og inne er det hygge. Men vil en stor hund trives med å bo så lite da?

Hunden din bryr seg GARANTERT ikke om hverken størrelsen på leiligheten, fargen på tapetet, gatenummer eller utsikten!

Den bryr seg om å være med flokken sin, få dekket behov for mat, mosjon og trygghet!

(Uansett, leiligheten er antagelig større en et vanlig hundebur som så mange bikkjer tilbringer store deler av livet i - så du kan ha verdens beste samvittighet ;) )

Lykke til og gratulerer med ny bolig!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tulip bor vel på ca samme størrelse i Trondheim sentrum med to grander og en katt. Så lenge man er aktiv nok med hunden ute så spiller ikke inneplassen så stor rolle tror jeg :)

17m2, dette inkluderer bad og kjøkken... Og begge er vokst opp i enebolig med hage, Oabba skikkelig på landet i tillegg, nå bor vi midt i midtbyen. Det går så fint atte, husk bare å utnytte vegglengden helt opp til taket, og mye er gjort :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et tips jeg vil komme med er at det er lurt å sjekke hvor mye det saltes i området rundt leiligheten.

Salting er jo drepen for potene.

Ja, det der har vi sluppet greit unna de plassene vi har bodd så langt. Jeg tipper salting blir noe å forholde seg til hvis det blir sentrale strøk. Tulip har inspirert meg til å sy potesokker til den store gullmedaljenen, regner med det også vil være en god hjelp. Bruker man potesokker hele vinteren som forebygging hvis det saltes ivrig? Andre ting som er kjekt å vite?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bodde to personer og en shiba på 17 kvm på Bjølsen i Oslo tidligere. Gikk finfint. Men så er shibaen på størrelse med en main coon katt også da... Vi bodde på 65 kvm med begge biskene i ett år før vi nå bor i 140 kvm villa over tre plan. Shibaen er storfornøyd med all ekstra plass! Hun elsker huset og oppholder seg overalt. Doberen bryr seg null og niks om den ekstra plassen, hun er der vi er. Punktum finale. :) Så spørsmålet er vel: hvordan er din hund? Tasser den i beina på deg eller liker den plass?

... og så er det jo bare å prøve da. Blir det mislykket er det jo bare å flytte en gang til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bodd lite stort sett hele mitt hundeliv, først med to malamutter nå med en mutte og en malle. Null problem.. JEG ønsker meg hage, fordi noen ting blir litt enklere, men noe problem uten er det ikke. Jeg bruker heller ikke leiligheten som trening/aktivisering så de trenger jo ikke store plassen, bare de har en plass og ligge liksom. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at en hund som er vant til å være inne uansett ikke vil merke noen forskjell i ant kvadrat. Vi hadde 50kvm i den forrige leiligheten vår, men det synes vi var litt trangt med hund i tillegg - men mer for vår egen del. Nå har vi 75 og er veldig fornøyd. Men en hund som er vant til å bo på gård, være ute store deler av dagen, etc vil kanskje få det vanskeligere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hunden her bodde på landet før han flyttet til meg, som bor i en liten leilighet i sentrum! Ikke noe stress det :) Får han det han trenger i løpet av en dag, så sover han bare i hjørnet av soffan uansett :P

Men litt mer tungvint hundehold må du regne med; skal hunden ut, må du ut! den kan ikke gå løs, så skal hunden løpe, må du løpe osv :P

At hunden flyttet til meg midt i sentrum, har faktisk resultert at han har bygd 7kg ekstra med muskler, og jeg har mistet nesten 15kg med fett! Så at ting blir litt mer tungvint er vel ikke alltid like dumt ;)

Lykke til :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det der har vi sluppet greit unna de plassene vi har bodd så langt. Jeg tipper salting blir noe å forholde seg til hvis det blir sentrale strøk. Tulip har inspirert meg til å sy potesokker til den store gullmedaljenen, regner med det også vil være en god hjelp. Bruker man potesokker hele vinteren som forebygging hvis det saltes ivrig? Andre ting som er kjekt å vite?

Jeg bruker ikke potesokker på mine, vi holder oss unna saltede veier.

I praksis vil det i Oslo si at man må holde seg unna veier med gamle vedlikeholdskontrakter, en del sykkelveier (gamle vedlikeholdskontrakter..), og veier der det går mye busstrafikk (Ring 1,2, Grenseveien og en del andre steder)

Bussholdeplassene er generelt saltet latterlig mye, det ligger gjerne løst salt der til uti mai en gang.

Sykkelveinettet har de endret vedlikeholdet på en del av, så en del av de vedlikeholdes nå med strøgrus fremfor salt, men sykkelveien langs Ring3, og langs Rv. 190 er fortsatt saltet alt for mye.

Nå vet jeg ikke hvilken by du tenker på, men uansett er det en fordel å sjekke opp dette.

Jeg opplever ellers at det er dårligere forhold for meg her jeg bor nå noen minutter sykkeltur fra sentrum enn det var da jeg bodde midt i sentrum.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg har sett igjen og igjen og igjen (uten at alle som har hage og stort hus gjør det) er at hunde i hage og stort hus mye, mye lettere ikke får tur og ordentlig stimuli.. Det blir så lett å bare slippe hunden ut i hagen uansett hvor stor eller liten den er, og så sklir det ut og hunden får ikke skikkelig trening verken mentalt eller fysisk.

Nei, da er det MYE bedre å bo knøttlite sånn at du ikke har noe valg. Hvis ikke hunder som bor trangt får det de trenger vil du merke det med én gang ;)

Som sagt finnes det hage-folk som gir hundene sine alt de trenger, men jeg har dessverre sett flere glemte hunder i hage enn i blokk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt finnes det hage-folk som gir hundene sine alt de trenger, men jeg har dessverre sett flere glemte hunder i hage enn i blokk..

Jeg vet hva du mener, men sånn har ikke vi det. Hunden min er aldri ute alene i hagen (den er jo ikke inngjerdet), og hagen er en ekstra gode for oss :)

Men takk for støtten på at liten kåk funger fint det også :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Oppdatering:

Det blir IKKE trist å flytte fra denne hagen og friområdet rundt nå.. Området er nemlig stappfullt i flått sannsynlig grunnet rådyrgjengen som henger ut her. Bare han tar seg en runde bak der, så må man frem med supersynet og karden :no:

Hva skal man med en hage fullt i flått? Grøss og gru. Hadde til og med en flått spaserende inne i stua her i dag, den hang sikkert fast i en fot hos meg eller dyret når vi kom inn. :gaah:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg bodde på 8 kvm hybel med en Irsk ulvehund, det fungerte helt fint. Så flyttet vi og fikk dobbelt så stor plass hele 15kvm.. Alt går, men hunden var sammen med meg 24/7 den gangen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har også bodd på "liten" plass med irsk ulvehund, og det gikk helt fint. Jeg opplevde hvertfall at så lenge hun var sammen med meg så var alt greit for henne :) Det er jo uansett ikke inne i huset man gjør det meste av aktivitet med hunden, sånn i forhold til mental og fysisk stimuli.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...