Gå til innhold
Hundesonen.no

Flytte til en liten leilighet med stor hund?


tm100008
 Share

Recommended Posts

Jeg vil tilbake til byen, både av praktiske grunner og for å redusere på all reisetid. For meg er det også snakk om trivsel ut fra livssituasjonen min per i dag.

Jeg bor nå veldig fint for hunden sin del. Noen minutter unna en lysløype, en kjekk hage med friareal rundt, litt størrelse på leiligheten slik at hunden kan variere litt inne...

Jeg har vært å sett litt på utvalget til min studentprisklasse (og med hund på flyttelasset begrenser det seg selv) og det ser ut til at jeg nå kan få en liten leilighet midt i Mekka, men da blir altså bosituasjonen redusert til en bygård, men null uteplass og ett eneste svært oppholdsrom for hunden sin del. Jeg ser at leiligheten i seg selv er et kupp, så jeg må nesten vurdere det.

Joda, vi er aktive ute og inne er det hygge. Men vil en stor hund trives med å bo så lite da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liten leilighet er ikke noe problem med stor hund vel..

Selv bor jeg på 34 kvadratmeter i dag, og har to hunder (greit, staffene er små..)

Tidligere bodde jeg på ca 10kvm med en staff.

Hunden vil nok trives godt så lenge eieren trives :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg har hatt hund som har flyttet fra rekkehus og han kunne disponere to etasjer til leilighet i firemansbolig(den ble i grunnen veldig varm) i antall kvm var den mindre til et gammelt hus på landet som var på 55 kvm. Og hunden trivdes best på landet hvor han lå ute hele dagen jeg var på jobb. Men her trives jeg utrolig godt selv. Tror hunden trives der hjemmet er og du trives jeg. Det som er viktig er jo at det ikke blir for varmt i leiligheten mens du er borte. Og det blir flere bandturer i byen, men en treffer mer forskjellig i byen enn på landet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er lite da? 20kvm? 40 kvm? 60kvm?

På den lille leiligheten jeg ser på nå blir selve oppholdsrommet omtrent 25 kvm, med kjøkken/bad utenom (eget det også, men ikke plass hunden oppholder seg)

Jeg kan også velge et hundevennelig bokollektiv, hvor selve rommet er 20-25kvm, men da kan har man fellesarealene som blir variasjon når jeg er hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Størrelse på inneareal tror jeg ikke har noe å si for hunden, så lenge det ikke er snakk om bur. Har hunden mulighet til å flytte på seg, reise seg, tusle for å hente vann, strekke seg, og velge forskjellige liggeplass/posisjoner tror jeg det er helt greit.

Det er jo den faktiske aktiviseringen av hunden som spiller noen rolle :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil tilbake til byen, både av praktiske grunner og for å redusere på all reisetid. For meg er det også snakk om trivsel ut fra livssituasjonen min per i dag.

Jeg bor nå veldig fint for hunden sin del. Noen minutter unna en lysløype, en kjekk hage med friareal rundt, litt størrelse på leiligheten slik at hunden kan variere litt inne...

Jeg har vært å sett litt på utvalget til min studentprisklasse (og med hund på flyttelasset begrenser det seg selv) og det ser ut til at jeg nå kan få en liten leilighet midt i Mekka, men da blir altså bosituasjonen redusert til en bygård, men null uteplass og ett eneste svært oppholdsrom for hunden sin del. Jeg ser at leiligheten i seg selv er et kupp, så jeg må nesten vurdere det.

Joda, vi er aktive ute og inne er det hygge. Men vil en stor hund trives med å bo så lite da?

Hunden din bryr seg GARANTERT ikke om hverken størrelsen på leiligheten, fargen på tapetet, gatenummer eller utsikten!

Den bryr seg om å være med flokken sin, få dekket behov for mat, mosjon og trygghet!

(Uansett, leiligheten er antagelig større en et vanlig hundebur som så mange bikkjer tilbringer store deler av livet i - så du kan ha verdens beste samvittighet ;) )

Lykke til og gratulerer med ny bolig!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tulip bor vel på ca samme størrelse i Trondheim sentrum med to grander og en katt. Så lenge man er aktiv nok med hunden ute så spiller ikke inneplassen så stor rolle tror jeg :)

17m2, dette inkluderer bad og kjøkken... Og begge er vokst opp i enebolig med hage, Oabba skikkelig på landet i tillegg, nå bor vi midt i midtbyen. Det går så fint atte, husk bare å utnytte vegglengden helt opp til taket, og mye er gjort :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et tips jeg vil komme med er at det er lurt å sjekke hvor mye det saltes i området rundt leiligheten.

Salting er jo drepen for potene.

Ja, det der har vi sluppet greit unna de plassene vi har bodd så langt. Jeg tipper salting blir noe å forholde seg til hvis det blir sentrale strøk. Tulip har inspirert meg til å sy potesokker til den store gullmedaljenen, regner med det også vil være en god hjelp. Bruker man potesokker hele vinteren som forebygging hvis det saltes ivrig? Andre ting som er kjekt å vite?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bodde to personer og en shiba på 17 kvm på Bjølsen i Oslo tidligere. Gikk finfint. Men så er shibaen på størrelse med en main coon katt også da... Vi bodde på 65 kvm med begge biskene i ett år før vi nå bor i 140 kvm villa over tre plan. Shibaen er storfornøyd med all ekstra plass! Hun elsker huset og oppholder seg overalt. Doberen bryr seg null og niks om den ekstra plassen, hun er der vi er. Punktum finale. :) Så spørsmålet er vel: hvordan er din hund? Tasser den i beina på deg eller liker den plass?

... og så er det jo bare å prøve da. Blir det mislykket er det jo bare å flytte en gang til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bodd lite stort sett hele mitt hundeliv, først med to malamutter nå med en mutte og en malle. Null problem.. JEG ønsker meg hage, fordi noen ting blir litt enklere, men noe problem uten er det ikke. Jeg bruker heller ikke leiligheten som trening/aktivisering så de trenger jo ikke store plassen, bare de har en plass og ligge liksom. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at en hund som er vant til å være inne uansett ikke vil merke noen forskjell i ant kvadrat. Vi hadde 50kvm i den forrige leiligheten vår, men det synes vi var litt trangt med hund i tillegg - men mer for vår egen del. Nå har vi 75 og er veldig fornøyd. Men en hund som er vant til å bo på gård, være ute store deler av dagen, etc vil kanskje få det vanskeligere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hunden her bodde på landet før han flyttet til meg, som bor i en liten leilighet i sentrum! Ikke noe stress det :) Får han det han trenger i løpet av en dag, så sover han bare i hjørnet av soffan uansett :P

Men litt mer tungvint hundehold må du regne med; skal hunden ut, må du ut! den kan ikke gå løs, så skal hunden løpe, må du løpe osv :P

At hunden flyttet til meg midt i sentrum, har faktisk resultert at han har bygd 7kg ekstra med muskler, og jeg har mistet nesten 15kg med fett! Så at ting blir litt mer tungvint er vel ikke alltid like dumt ;)

Lykke til :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det der har vi sluppet greit unna de plassene vi har bodd så langt. Jeg tipper salting blir noe å forholde seg til hvis det blir sentrale strøk. Tulip har inspirert meg til å sy potesokker til den store gullmedaljenen, regner med det også vil være en god hjelp. Bruker man potesokker hele vinteren som forebygging hvis det saltes ivrig? Andre ting som er kjekt å vite?

Jeg bruker ikke potesokker på mine, vi holder oss unna saltede veier.

I praksis vil det i Oslo si at man må holde seg unna veier med gamle vedlikeholdskontrakter, en del sykkelveier (gamle vedlikeholdskontrakter..), og veier der det går mye busstrafikk (Ring 1,2, Grenseveien og en del andre steder)

Bussholdeplassene er generelt saltet latterlig mye, det ligger gjerne løst salt der til uti mai en gang.

Sykkelveinettet har de endret vedlikeholdet på en del av, så en del av de vedlikeholdes nå med strøgrus fremfor salt, men sykkelveien langs Ring3, og langs Rv. 190 er fortsatt saltet alt for mye.

Nå vet jeg ikke hvilken by du tenker på, men uansett er det en fordel å sjekke opp dette.

Jeg opplever ellers at det er dårligere forhold for meg her jeg bor nå noen minutter sykkeltur fra sentrum enn det var da jeg bodde midt i sentrum.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg har sett igjen og igjen og igjen (uten at alle som har hage og stort hus gjør det) er at hunde i hage og stort hus mye, mye lettere ikke får tur og ordentlig stimuli.. Det blir så lett å bare slippe hunden ut i hagen uansett hvor stor eller liten den er, og så sklir det ut og hunden får ikke skikkelig trening verken mentalt eller fysisk.

Nei, da er det MYE bedre å bo knøttlite sånn at du ikke har noe valg. Hvis ikke hunder som bor trangt får det de trenger vil du merke det med én gang ;)

Som sagt finnes det hage-folk som gir hundene sine alt de trenger, men jeg har dessverre sett flere glemte hunder i hage enn i blokk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt finnes det hage-folk som gir hundene sine alt de trenger, men jeg har dessverre sett flere glemte hunder i hage enn i blokk..

Jeg vet hva du mener, men sånn har ikke vi det. Hunden min er aldri ute alene i hagen (den er jo ikke inngjerdet), og hagen er en ekstra gode for oss :)

Men takk for støtten på at liten kåk funger fint det også :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Oppdatering:

Det blir IKKE trist å flytte fra denne hagen og friområdet rundt nå.. Området er nemlig stappfullt i flått sannsynlig grunnet rådyrgjengen som henger ut her. Bare han tar seg en runde bak der, så må man frem med supersynet og karden :no:

Hva skal man med en hage fullt i flått? Grøss og gru. Hadde til og med en flått spaserende inne i stua her i dag, den hang sikkert fast i en fot hos meg eller dyret når vi kom inn. :gaah:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg bodde på 8 kvm hybel med en Irsk ulvehund, det fungerte helt fint. Så flyttet vi og fikk dobbelt så stor plass hele 15kvm.. Alt går, men hunden var sammen med meg 24/7 den gangen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har også bodd på "liten" plass med irsk ulvehund, og det gikk helt fint. Jeg opplevde hvertfall at så lenge hun var sammen med meg så var alt greit for henne :) Det er jo uansett ikke inne i huset man gjør det meste av aktivitet med hunden, sånn i forhold til mental og fysisk stimuli.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...