Gå til innhold
Hundesonen.no

Utseende


Guest Vicky

Recommended Posts

Ser for det meste på bruksegenskaper egentlig. Når jeg ørst så mudi, synes jeg den egentlig ikke ar no' spesielt pen, men etterhvert som jeg leste mer og mer om den og bruksegenskapene dens, ble den bare penere og penere(synes veldig mange hunderaser har det med og bli bare penere og penere etterhvert som man blir kjent med den og bruksegenskpene :-k ), og nå er mudi den peneste hunderaen jeg vet om! :lol:

ja, samme her! :lol: Det blir sånn.. jo mer man liker ved indret til den hunden, jo vakrere blir den :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 74
  • Created
  • Siste svar
Ja takk, begge deler :lol:  

For meg er papillon både den nydeligste rasen og den rasen som passer best for meg, så den er perfekt. Jeg vil jo selvfølgelig ikke ha en rase jeg ikke liker utseendet på, jeg kunne f.eks. aldri hatt en mastiff eller en mops. Ikke fordi jeg synes de er direkte stygge altså, men de tiltaler meg bare ikke. Jeg går etter en god kombinasjon av brains & beauty :lol:

Helt enig med deg. =D> Men min favoritt er jo selvfølgelig en annen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge deler er like viktig for min del. Og om man driver med utstilling så har nok det ytre og en del å si. tror det viktigeste er å finne "sin egen rase" eller hund, og så får man ta levealder deretter. For man har ingen garanti for at hunden lever så lenge som rasen tilsier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde ejg kun skulle brukt hunden til bruks så hadde utseendet kom veeldig lang bak i rekken. Men når det er utst hund man skal ha så er det mye enklere å få en som står til rase standarden og heller jobbe med å få den til å bli god i bruks. Mens omvent er veldig umuligt :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det aller viktigste for meg er gemyttet og helsa! whippet er en utrolig sunn rase da,og det finnes omtrent ikke HD blandt annet. da jeg skulle skaffe meg whippet så var ikke det den peneste hunden jeg visste av(det er nemlig dobermann :mrgreen: ),men siden whippetens gemytt og væremåte passet med meg og min livsstil,så ble det den. da jeg kjøpte Ike fikk jeg beskjed om at han ikke kom til å bli noen super utstillingshund,men siden jeg ikke hadde tenkt å bruke han til det,gjorde det ingenting.men interessen kom etterpå,så neste gang jeg skal ha whippet,så kommer nok utseende også til å telle en del. men som det ble nevnt av noen tidligere her,så har man ingen garanti for at valpen vokser seg "pen",selv om den har supre foreldre. og jeg kommer til å være like glad i hunden fordet,for det er nemlig alt det med å ha hund som interesserer meg(både på godt og vondt),og ikke bare utstillingsdelen. synes det er utrolig trist å høre at noen kvitter seg med hunder som ikke får en god karriere i ringen [-X

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke helt enig med deg der, jeg vet om oppdrettere som har "kvittet" seg med hunden altså solgt den som familie hund, det er mange barnefamilier som ønsker seg voksne hunder, og da er jeg enig med oppdretteren at det er bedre at den lever med " sin familie" enn å måtte leve da hos oppdretteren som driver mye med utstilling (Ingen ting imot oppdrettere, langt ifra;))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig i at det er fy å velge hund ut fra utseende ( [-X ), men her kommer en litt morsom historie om akkurat det: Helt siden jeg var så liten som jeg kan huske har jeg vært interessert i hunder, og for meg så var det alltid rottweileren som var Hunden (med stor H) nettop fordi de så så flotte ut. Husker jeg maste og maste på om vi ikke kune få oss en slik. Jeg mener å huske at jeg sa at jeg skulle ta meg av hunden helt selv også, lufting og trening og mating (jeg var en ganske spinkel 10-åring da...) men foreldrene mine nektet (heldigvis). Når tiden var inne til at jeg skulle kjøpe meg egen hund, så satte jeg meg ned og skrev ned (uten å ha lest mer om rottweileren som rase) hva jeg vile bruke hunden til og hvilke egenskaper jeg vektla, og gjett om ikke gleden var stor når jeg tråklet meg gjenom rasebok på rasebok og fant ut at den hunden som passet best til meg var nettop rottweiler! :lol:

Det må vel være det som kalles å få både i pose og sekk, eller hva?

8)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

joda,det er sant nok det.ble litt feil,for jeg tenkte mer på de som sier at en dårlig urstillingshund ikke gir dem noen glede i det hele tatt. jeg vet av en oppdretter som mener at en god utstillingshund uten gode bruksegenskaper ikke gir dem noen glede,og at en god brukshund uten gode resultater i ringen ikke gir dem noen glede.synes den er litt drøy...men det er forskjellige meninger ute og går,så dem om det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig i at det er fy å velge hund ut fra utseende

Er det feil når man i tilfelle gjør som meg, forelsker seg i rasen, og så finner ut etterpå at bruksegenskapne passer?

Altså.. Jeg liker doberman og rotweiler veldig godt, men jeg vet at det er hunder jeg aldri kunne hatt pga bruksegenskapene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ha begge deler. En hund som passer i gemytt som jeg syns er pen. Jeg skal leve med den hunden i 15 år, og da skal jeg søren meg syns utseende er tiltalende også.

Så begge deler spiller en viktig rolle for meg.

Selvom jeg faktisk, i Lunah sitt tilfelle, syns sheepdoger var dritstygge (men gemyttet passa min livsstil), men etterhvert når jeg hadde møtt de 'live' så syns jeg de bare ble søtere og søtere.

Jeg kunne feks ikke hatt en bedlington terrier selvom den passet meg, fordi jeg syns den er drit stygg (no offence).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det feil når man i tilfelle gjør som meg, forelsker seg i rasen, og så finner ut etterpå at bruksegenskapne passer?

Altså.. Jeg liker doberman og rotweiler veldig godt, men jeg vet at det er hunder jeg aldri kunne hatt pga bruksegenskapene.

jeg ville aldri gått ut ifra utsende uansett. Her går det på personlighet og bruks egenskaper. Jeg er sikker på at jeg kunne blitt forelsket i den styggeste hund bare den var god nok for meg. ;) Så ja, jeg syns det er feil å gå utifra utsendet på en hund. Men det er meg. Jeg er ute etter andre ting for å si det sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva går du etter når du velger hund? jeg ser det er fler som skal ha hunder med spesielle utsender. Og det er mange som absolutt skal ha dobbermann med avkappet hale. Hvilken rolle spiller vel utsendet? Er det ikke det indre som teller?

Jeg går etter lettstelt pels, arbeidsglede, størrelse (liker store hunder), et utseende jeg liker, da jeg skal se på dyret i x ant år (forhåpentligvis), og hva andre syns om hvilke deler jeg velger å ha kappet av, bryr meg der solen aldri skinner.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forelsket meg også i Pomeranian utseende messig først.

Så fant jeg ut at den egentlig passa meg perfekt. Noe den gjør.

Så klart kunne jeg klart meg uten den evige gneldringa og røytingen. Men det er ikke bare hundene som må tilpasse seg oss. Vi må tilpasse oss dem også. En "perfekt" hund finnes ikke. Det vil alltid være noen ulemper.

F.eks noen hunder må børstes dag ut og dag inn. og jeg tror nok at noen ganger kunne godt eieren tenkt seg noe annet enn å stå å børste ut floker på bikkja. Og andre kunne sikkert godt klart seg uten vokting av hus osv.

Det handler om å kunne tilpasse seg hverandre syns jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det feil når man i tilfelle gjør som meg, forelsker seg i rasen, og så finner ut etterpå at bruksegenskapne passer?

Altså.. Jeg liker doberman og rotweiler veldig godt, men jeg vet at det er hunder jeg aldri kunne hatt pga bruksegenskapene.

Nei eg synes ikkje det er feil. Når jeg plukker meg hund, så ser jeg på foreldrene. Og da er utsjånad, farge og kroppsbygning viktig. Men, ser og på det mentale og forhøyrer meg om bruksegenskapene på foreldre dyra. For eg vil ha begge deler på mine hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men hva om du finner flere raser som passer deg da' date='og den ene er en rase du synes er mye penere enn de andre? ville du ikke da valgt den?[/quote']

Mener du meg? Jeg har flere raser å velge mellom, men har av de grunnene som passer, valgt min rase.

;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men hva om du finner flere raser som passer deg da' date='og den ene er en rase du synes er mye penere enn de andre? ville du ikke da valgt den?[/quote']

det finnes flere definisjoner på hva som er pent. F.eks eksteriørmessig er den kraftige klumpete aussien vakker. Den er søt og slikt, men ikke min definisjon på skjønnhet. Sunnhet er skjønnhet. Jeg liker heller å se en kropp som er bygget for arbeid, og et mål. Jeg liker å se grasiøse, arbeidende gjeterhunder f.eks. Det er det jeg definerer som vakkert. Jeg definerer en intelligent hund med de egenskapene jeg liker som vakker. Det å se det indre er veldig viktig for meg. Og det er som Loudan sa. Man blir ofte så betatt av det indre at det ytre blir like vakkert. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forelsket meg også i Pomeranian utseende messig først.

Så fant jeg ut at den egentlig passa meg perfekt. Noe den gjør.

Så klart kunne jeg klart meg uten den evige gneldringa og røytingen. Men det er ikke bare hundene som må tilpasse seg oss. Vi må tilpasse oss dem også. En "perfekt" hund finnes ikke. Det vil alltid være noen ulemper.

F.eks noen hunder må børstes dag ut og dag inn. og jeg tror nok at noen ganger kunne godt eieren tenkt seg noe annet enn å stå å børste ut floker på bikkja. Og andre kunne sikkert godt klart seg uten vokting av hus osv.

Det handler om å kunne tilpasse seg hverandre syns jeg.

godt skrevet. ;)

Selv har jeg alltid hatt dobber i familien, og for all del - piping b.l.a er et utbredt "syndrom" hos rasen som jeg godt kunne klart meg uten. Men med alle de andre gode egenskapene (for min del), så må de gjerne pipe til krampa tar dem..hihih

heldigvis piper ikke min såå fælt..hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forelsket meg også i Pomeranian utseende messig først.

Så fant jeg ut at den egentlig passa meg perfekt. Noe den gjør.

Så klart kunne jeg klart meg uten den evige gneldringa og røytingen. Men det er ikke bare hundene som må tilpasse seg oss. Vi må tilpasse oss dem også. En "perfekt" hund finnes ikke. Det vil alltid være noen ulemper.

F.eks noen hunder må børstes dag ut og dag inn. og jeg tror nok at noen ganger kunne godt eieren tenkt seg noe annet enn å stå å børste ut floker på bikkja. Og andre kunne sikkert godt klart seg uten vokting av hus osv.

Det handler om å kunne tilpasse seg hverandre syns jeg.

Ja, det mener jeg er en selvfølge ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg ville aldri gått ut ifra utsende uansett. Her går det på personlighet og bruks egenskaper. Jeg er sikker på at jeg kunne blitt forelsket i den styggeste hund bare den var god nok for meg. ;) Så ja, jeg syns det er feil å gå utifra utsendet på en hund. Men det er meg. Jeg er ute etter andre ting for å si det sånn.

Hvorfor er det feil så lenge hunden uansett passer med bruksegenskaper og alt mulig? Det er det jeg ikke skjønner. Jeg ville aldri hatt ulvehund dersom den f.eks hadde vokterinstinkt! Men jeg kan ikke se feilen med å finne en rase man syns er pen/fin/stilig, og så se an om den passer en..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

godt skrevet. ;)

Selv har jeg alltid hatt dobber i familien, og for all del - piping b.l.a er et utbredt "syndrom" hos rasen som jeg godt kunne klart meg uten. Men med alle de andre gode egenskapene (for min del), så må de gjerne pipe til krampa tar dem..hihih

heldigvis piper ikke min såå fælt..hehe

takk ;) Ja det er alltid noe en kunne levd uten men også mange ting en ALDRI kunne vært uten også. Og som gjør akkurat den rasen man har til sin "sjelevenn" :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror for det første aldri at jeg ville ha begynt å studert gemytt/ bruks egenskaper på en hund/rase jeg fra starten av synes ser ræv stygg ut..

Men igjen, hvem liker vel ikke utseende på sitt eget barn.. :wink:

Helt enig. Skal jeg ha hund må jeg orke å se på den i 10 år liksom..Hehe.. Selv om jeg sikkert hadde vent meg til en rase jeg ikke likte utseendemessig. Velger heller en som passer meg på alle områder da, utseendemessig også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker først og fremst agility-potensiale og gemytt. Men tenker absolutt på utseende også. Skal jeg ha en ny sheltie, så har jeg farger jeg foretrekker mer enn andre. Ser ikke hva som er galt med det.

Man behøver ikke alltid vegle enten eller, man kan være så heldig å få begge deler. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...