Gå til innhold
Hundesonen.no

Utseende


Guest Vicky

Recommended Posts

Skrevet
Ser for det meste på bruksegenskaper egentlig. Når jeg ørst så mudi, synes jeg den egentlig ikke ar no' spesielt pen, men etterhvert som jeg leste mer og mer om den og bruksegenskapene dens, ble den bare penere og penere(synes veldig mange hunderaser har det med og bli bare penere og penere etterhvert som man blir kjent med den og bruksegenskpene :-k ), og nå er mudi den peneste hunderaen jeg vet om! :lol:

ja, samme her! :lol: Det blir sånn.. jo mer man liker ved indret til den hunden, jo vakrere blir den :D

  • Svar 74
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
Ja takk, begge deler :lol:  

For meg er papillon både den nydeligste rasen og den rasen som passer best for meg, så den er perfekt. Jeg vil jo selvfølgelig ikke ha en rase jeg ikke liker utseendet på, jeg kunne f.eks. aldri hatt en mastiff eller en mops. Ikke fordi jeg synes de er direkte stygge altså, men de tiltaler meg bare ikke. Jeg går etter en god kombinasjon av brains & beauty :lol:

Helt enig med deg. =D> Men min favoritt er jo selvfølgelig en annen :D

Skrevet

Begge deler er like viktig for min del. Og om man driver med utstilling så har nok det ytre og en del å si. tror det viktigeste er å finne "sin egen rase" eller hund, og så får man ta levealder deretter. For man har ingen garanti for at hunden lever så lenge som rasen tilsier.

Skrevet

Hadde ejg kun skulle brukt hunden til bruks så hadde utseendet kom veeldig lang bak i rekken. Men når det er utst hund man skal ha så er det mye enklere å få en som står til rase standarden og heller jobbe med å få den til å bli god i bruks. Mens omvent er veldig umuligt :wink:

Skrevet

det aller viktigste for meg er gemyttet og helsa! whippet er en utrolig sunn rase da,og det finnes omtrent ikke HD blandt annet. da jeg skulle skaffe meg whippet så var ikke det den peneste hunden jeg visste av(det er nemlig dobermann :mrgreen: ),men siden whippetens gemytt og væremåte passet med meg og min livsstil,så ble det den. da jeg kjøpte Ike fikk jeg beskjed om at han ikke kom til å bli noen super utstillingshund,men siden jeg ikke hadde tenkt å bruke han til det,gjorde det ingenting.men interessen kom etterpå,så neste gang jeg skal ha whippet,så kommer nok utseende også til å telle en del. men som det ble nevnt av noen tidligere her,så har man ingen garanti for at valpen vokser seg "pen",selv om den har supre foreldre. og jeg kommer til å være like glad i hunden fordet,for det er nemlig alt det med å ha hund som interesserer meg(både på godt og vondt),og ikke bare utstillingsdelen. synes det er utrolig trist å høre at noen kvitter seg med hunder som ikke får en god karriere i ringen [-X

Skrevet

Jeg er ikke helt enig med deg der, jeg vet om oppdrettere som har "kvittet" seg med hunden altså solgt den som familie hund, det er mange barnefamilier som ønsker seg voksne hunder, og da er jeg enig med oppdretteren at det er bedre at den lever med " sin familie" enn å måtte leve da hos oppdretteren som driver mye med utstilling (Ingen ting imot oppdrettere, langt ifra;))

Skrevet

Helt enig i at det er fy å velge hund ut fra utseende ( [-X ), men her kommer en litt morsom historie om akkurat det: Helt siden jeg var så liten som jeg kan huske har jeg vært interessert i hunder, og for meg så var det alltid rottweileren som var Hunden (med stor H) nettop fordi de så så flotte ut. Husker jeg maste og maste på om vi ikke kune få oss en slik. Jeg mener å huske at jeg sa at jeg skulle ta meg av hunden helt selv også, lufting og trening og mating (jeg var en ganske spinkel 10-åring da...) men foreldrene mine nektet (heldigvis). Når tiden var inne til at jeg skulle kjøpe meg egen hund, så satte jeg meg ned og skrev ned (uten å ha lest mer om rottweileren som rase) hva jeg vile bruke hunden til og hvilke egenskaper jeg vektla, og gjett om ikke gleden var stor når jeg tråklet meg gjenom rasebok på rasebok og fant ut at den hunden som passet best til meg var nettop rottweiler! :lol:

Det må vel være det som kalles å få både i pose og sekk, eller hva?

8)

Skrevet

joda,det er sant nok det.ble litt feil,for jeg tenkte mer på de som sier at en dårlig urstillingshund ikke gir dem noen glede i det hele tatt. jeg vet av en oppdretter som mener at en god utstillingshund uten gode bruksegenskaper ikke gir dem noen glede,og at en god brukshund uten gode resultater i ringen ikke gir dem noen glede.synes den er litt drøy...men det er forskjellige meninger ute og går,så dem om det..

Skrevet
Helt enig i at det er fy å velge hund ut fra utseende

Er det feil når man i tilfelle gjør som meg, forelsker seg i rasen, og så finner ut etterpå at bruksegenskapne passer?

Altså.. Jeg liker doberman og rotweiler veldig godt, men jeg vet at det er hunder jeg aldri kunne hatt pga bruksegenskapene.

Skrevet

Jeg skal ha begge deler. En hund som passer i gemytt som jeg syns er pen. Jeg skal leve med den hunden i 15 år, og da skal jeg søren meg syns utseende er tiltalende også.

Så begge deler spiller en viktig rolle for meg.

Selvom jeg faktisk, i Lunah sitt tilfelle, syns sheepdoger var dritstygge (men gemyttet passa min livsstil), men etterhvert når jeg hadde møtt de 'live' så syns jeg de bare ble søtere og søtere.

Jeg kunne feks ikke hatt en bedlington terrier selvom den passet meg, fordi jeg syns den er drit stygg (no offence).

Skrevet

Er det feil når man i tilfelle gjør som meg, forelsker seg i rasen, og så finner ut etterpå at bruksegenskapne passer?

Altså.. Jeg liker doberman og rotweiler veldig godt, men jeg vet at det er hunder jeg aldri kunne hatt pga bruksegenskapene.

jeg ville aldri gått ut ifra utsende uansett. Her går det på personlighet og bruks egenskaper. Jeg er sikker på at jeg kunne blitt forelsket i den styggeste hund bare den var god nok for meg. ;) Så ja, jeg syns det er feil å gå utifra utsendet på en hund. Men det er meg. Jeg er ute etter andre ting for å si det sånn.

Skrevet
Hva går du etter når du velger hund? jeg ser det er fler som skal ha hunder med spesielle utsender. Og det er mange som absolutt skal ha dobbermann med avkappet hale. Hvilken rolle spiller vel utsendet? Er det ikke det indre som teller?

Jeg går etter lettstelt pels, arbeidsglede, størrelse (liker store hunder), et utseende jeg liker, da jeg skal se på dyret i x ant år (forhåpentligvis), og hva andre syns om hvilke deler jeg velger å ha kappet av, bryr meg der solen aldri skinner.. ;)

Skrevet

men hva om du finner flere raser som passer deg da,og den ene er en rase du synes er mye penere enn de andre? ville du ikke da valgt den?

Skrevet

Jeg forelsket meg også i Pomeranian utseende messig først.

Så fant jeg ut at den egentlig passa meg perfekt. Noe den gjør.

Så klart kunne jeg klart meg uten den evige gneldringa og røytingen. Men det er ikke bare hundene som må tilpasse seg oss. Vi må tilpasse oss dem også. En "perfekt" hund finnes ikke. Det vil alltid være noen ulemper.

F.eks noen hunder må børstes dag ut og dag inn. og jeg tror nok at noen ganger kunne godt eieren tenkt seg noe annet enn å stå å børste ut floker på bikkja. Og andre kunne sikkert godt klart seg uten vokting av hus osv.

Det handler om å kunne tilpasse seg hverandre syns jeg.

Skrevet

Er det feil når man i tilfelle gjør som meg, forelsker seg i rasen, og så finner ut etterpå at bruksegenskapne passer?

Altså.. Jeg liker doberman og rotweiler veldig godt, men jeg vet at det er hunder jeg aldri kunne hatt pga bruksegenskapene.

Nei eg synes ikkje det er feil. Når jeg plukker meg hund, så ser jeg på foreldrene. Og da er utsjånad, farge og kroppsbygning viktig. Men, ser og på det mentale og forhøyrer meg om bruksegenskapene på foreldre dyra. For eg vil ha begge deler på mine hunder.

Skrevet
men hva om du finner flere raser som passer deg da' date='og den ene er en rase du synes er mye penere enn de andre? ville du ikke da valgt den?[/quote']

Mener du meg? Jeg har flere raser å velge mellom, men har av de grunnene som passer, valgt min rase.

;)

Skrevet
men hva om du finner flere raser som passer deg da' date='og den ene er en rase du synes er mye penere enn de andre? ville du ikke da valgt den?[/quote']

det finnes flere definisjoner på hva som er pent. F.eks eksteriørmessig er den kraftige klumpete aussien vakker. Den er søt og slikt, men ikke min definisjon på skjønnhet. Sunnhet er skjønnhet. Jeg liker heller å se en kropp som er bygget for arbeid, og et mål. Jeg liker å se grasiøse, arbeidende gjeterhunder f.eks. Det er det jeg definerer som vakkert. Jeg definerer en intelligent hund med de egenskapene jeg liker som vakker. Det å se det indre er veldig viktig for meg. Og det er som Loudan sa. Man blir ofte så betatt av det indre at det ytre blir like vakkert. ;)

Skrevet
Jeg forelsket meg også i Pomeranian utseende messig først.

Så fant jeg ut at den egentlig passa meg perfekt. Noe den gjør.

Så klart kunne jeg klart meg uten den evige gneldringa og røytingen. Men det er ikke bare hundene som må tilpasse seg oss. Vi må tilpasse oss dem også. En "perfekt" hund finnes ikke. Det vil alltid være noen ulemper.

F.eks noen hunder må børstes dag ut og dag inn. og jeg tror nok at noen ganger kunne godt eieren tenkt seg noe annet enn å stå å børste ut floker på bikkja. Og andre kunne sikkert godt klart seg uten vokting av hus osv.

Det handler om å kunne tilpasse seg hverandre syns jeg.

godt skrevet. ;)

Selv har jeg alltid hatt dobber i familien, og for all del - piping b.l.a er et utbredt "syndrom" hos rasen som jeg godt kunne klart meg uten. Men med alle de andre gode egenskapene (for min del), så må de gjerne pipe til krampa tar dem..hihih

heldigvis piper ikke min såå fælt..hehe

Skrevet
Jeg forelsket meg også i Pomeranian utseende messig først.

Så fant jeg ut at den egentlig passa meg perfekt. Noe den gjør.

Så klart kunne jeg klart meg uten den evige gneldringa og røytingen. Men det er ikke bare hundene som må tilpasse seg oss. Vi må tilpasse oss dem også. En "perfekt" hund finnes ikke. Det vil alltid være noen ulemper.

F.eks noen hunder må børstes dag ut og dag inn. og jeg tror nok at noen ganger kunne godt eieren tenkt seg noe annet enn å stå å børste ut floker på bikkja. Og andre kunne sikkert godt klart seg uten vokting av hus osv.

Det handler om å kunne tilpasse seg hverandre syns jeg.

Ja, det mener jeg er en selvfølge ;)

Skrevet

calina:nei jeg spurte vicky,men dere andre kan svare dere også ;) synes det er moro å høre andres meninger om dette og!

Skrevet

jeg ville aldri gått ut ifra utsende uansett. Her går det på personlighet og bruks egenskaper. Jeg er sikker på at jeg kunne blitt forelsket i den styggeste hund bare den var god nok for meg. ;) Så ja, jeg syns det er feil å gå utifra utsendet på en hund. Men det er meg. Jeg er ute etter andre ting for å si det sånn.

Hvorfor er det feil så lenge hunden uansett passer med bruksegenskaper og alt mulig? Det er det jeg ikke skjønner. Jeg ville aldri hatt ulvehund dersom den f.eks hadde vokterinstinkt! Men jeg kan ikke se feilen med å finne en rase man syns er pen/fin/stilig, og så se an om den passer en..

Skrevet

godt skrevet. ;)

Selv har jeg alltid hatt dobber i familien, og for all del - piping b.l.a er et utbredt "syndrom" hos rasen som jeg godt kunne klart meg uten. Men med alle de andre gode egenskapene (for min del), så må de gjerne pipe til krampa tar dem..hihih

heldigvis piper ikke min såå fælt..hehe

takk ;) Ja det er alltid noe en kunne levd uten men også mange ting en ALDRI kunne vært uten også. Og som gjør akkurat den rasen man har til sin "sjelevenn" :P

Skrevet

Tror for det første aldri at jeg ville ha begynt å studert gemytt/ bruks egenskaper på en hund/rase jeg fra starten av synes ser ræv stygg ut..

Men igjen, hvem liker vel ikke utseende på sitt eget barn.. :wink:

Skrevet
Tror for det første aldri at jeg ville ha begynt å studert gemytt/ bruks egenskaper på en hund/rase jeg fra starten av synes ser ræv stygg ut..

Men igjen, hvem liker vel ikke utseende på sitt eget barn.. :wink:

Helt enig. Skal jeg ha hund må jeg orke å se på den i 10 år liksom..Hehe.. Selv om jeg sikkert hadde vent meg til en rase jeg ikke likte utseendemessig. Velger heller en som passer meg på alle områder da, utseendemessig også!

Skrevet

Jeg tenker først og fremst agility-potensiale og gemytt. Men tenker absolutt på utseende også. Skal jeg ha en ny sheltie, så har jeg farger jeg foretrekker mer enn andre. Ser ikke hva som er galt med det.

Man behøver ikke alltid vegle enten eller, man kan være så heldig å få begge deler. ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...