Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg skal omplassere hunden min - HJELP!


Recommended Posts

Skrevet

OM hunden ikke hadde kunnet være i buret uten å bjeffe, bråke og stresse så ville den ikke kunne være alene i Bur/hjemme nei, men om hunden faktisk ser på det som sitt fristed og er rolig der så vil jo det si at hunden kan være alene hjemme i bur.

For å klargjøre dette!

Hvis en hund bare kan være alene i et bur, så er det mange hundemennesker som ikke orker tanken på at de har en hund alene hjemme i et bur i 9 timer mens de er på jobb. Så vidt jeg forstår det så kan ikke denne hunden være alene i bur i 9 timer heller. Derfor må man spesifisere da: hunden kan være alene i bur i X antall timer før den viser tegn til uro. Ikke minst, hunden har et problem her. Per i dag blir jo denne hunden luftet av noen andre fordi den ikke klarer en hel arbeidsdag alene. Dette vil jeg si kan bli et problem for mange, og for å utelukke alle disse, så er det fint å opplyse om dette i annonsen slik at man slipper å komme opp i misforståelser og sløsing av tid.

Jeg f eks kan fint overta en hund med eks utagering i bånd, for det har jeg tid, kunnskap og ork til å trene med. Seperasjonsangst har jeg ikke livssituasjon eller ork til å trene med. Forstår du hva jeg ønsker å komme frem til? En ærlig og oversiktelig annonse med rene fakta vil sile ut hundefolk, og så kan man heller bruke tid på mennesker som har muligheter til å ha en hund som Kiwi fra starten av :) Folk som har livsituasjon til å ha en hund som ikke takler alenetid særlig, for det er det nemlig svært mange som ikke kan.

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Takk for gode ord! Hva synes dere om min "Finn.no-tekst" nå, da? : Av personlige grunner har jeg blitt nødt til å finne nye eiere til min kjære unghund. Kiwi er en krysning av Golden retriever og

Jeg personlig tror at jeg hadde droppet denne hunden (om jeg var på jakt etter omplasseringshund) pga. det du skriver om at du vil komme på besøk og holde kontakt. Jeg er interessert i en ny hund, ikk

Du skal: -Skrive basisen om hunden, kort og presist. -Være helt klar på hva du vil styre unna (typ. småbarnsfamilier) -Kreve første kontakt pr. mail, og mailer uten fullt navn, adresse og telef

Skrevet

Du, ikke ta det til deg. Husk, vi her inne kjenner hverken deg eller situasjonen din, vi kjenner deg kun gjennom det du skriver og vi vil tolke med våre egne briller på. Noen vil alltids dømme deg, uansett hva du gjør. Men internettfolket har bare så mye makt om du gir dem. Det viktigste er at du tar valg du er komfortabel med og kan stå for. Da kan den gjengse forumbruker mene hva de nå vil, sant? Så ikke bli sår og lei deg, det er det ingen grunn til. Men husk neste gang at når du poster på et forum så vil du få alle typer svar. Er du en som lett tar ting til deg så kan det være lurt å holde seg unna tråder som handler om dine personlige valg, sånn for din egen del.

Noen har tykkere hud enn andre, slik er det bare og det er ikke vondt ment. Men som en bruker på dette forumet i mange år så kan jeg alikevel forsikre deg om at alle i denne tråden ønsker deg og hunden din det beste mulige utfall, og uansett hvordan vi ordlegger oss så skriver vi alle med det i mente.

Lykke til med omplasseringen! :)

Takk for fint svar! :-) Ble nok sikkert litt for ømfintelig tema her jeg gråter hver dag for denne situasjonen.. hehe.. suuuperfølsom om dagen, veit dere :P men har absolutt fått VELDIG mange gode, nyttige, herlige råd som jeg har tatt til meg og kommer til å bruke i denne prossessen! Jeg har kommet frem til en god tekst, (snart iallfall), og funnet ut at finn.no er helt ok å bruke :) jaaa, folk vil jo bare godt.. <3

Skrevet

Nå sto det over her da at hun som kommer innom og lufter hunden gjør det fordi hun vil og ikke nødvendigvis fordi hunden trenger det.

Nå er vi inne på begreper og burdiskusjon og det kan vi ta ett annet sted. Jeg er ikka fan av bur og kommer ikke til å bruke det. Det første jeg gjorde når jeg fikk min omplasseringshund var å klippe av dørene på buret, men det går alikevell ann å se to sider og ikke bare bur/ikke bur.

Jeg forstår hva du mener og selvfølgelig kan allt skrives i klartekst i en annonse, men samtidig håper jeg du kan klare å se hvor jeg vil og at jeg hverfall som ny eier personlig over tlf eller mail ville forhørt meg nærmere om hvordan hunden er komfortabel med å være alene hjemme og ang burbruken og hvordan det fungerer. Man kan ikke få med allt i en liten tekts og jeg ser ikke på det hun har skrevet som å føre noen bak lyset. Det var vel heller en setning som med litt klartekst og utgreeing kunne blitt bedre forståelig.

  • Like 1
Skrevet

Takk for tilbakemeldinger, folkens. Jeg skjønner at dere 100 % - jobbere med hund(er) har hund som livsstil og hobby helt og holdent. Men jeg ville ha hund som hobby sammen med samboeren min, ikke alene, da jeg har mange andre ting i livet mitt som betyr mye som jeg nå ikke har tid til lengre grunnet hund alene. - Og livet og verden for hunden lå helt anderledes til rette da, med andre hunder til stede, gården vi skulle bo på, hundegård, svigers etc, så det er ikke slik at jeg ikke skjønner at hund tar tid... Men det skulle bli anderledes, fysisk og mentalt, og jeg har ikke valgt å ha en unghund alene. Jeg har ikke overskudd til liten tur etter jobb, deretter middag, så lang tur med innlagt leik og hjernetrim som dere skriver.. Jeg er ufattelig sliten etter jobb, og veit at jeg har masse ansvar og oppgaver på fritiden jeg må ta meg av.

Bare for å forklare; mitt svar var ikke ment som et "herregud, kan andre klare det kan da vel du å"-svar...! Jeg oppfattet dine tidligere innlegg som at du ikke var sikker på hva du egentlig ville. Om du aldri har hatt lyst til å være "aleneforelder" for en hund er jo saken en helt annen! Men utfra det du skrev i de tidligere innleggene oppfattet jeg det ikke sånn, men heller som at du ikke visste hvordan du skulle klare det alene...

Jeg kjenner at å være her inne gjør ting mye tøffere, jeg føler at jeg BURDE klart å ta meg av Kiwi, være "supermamma", "alle andre" klarer jo jobb, hund, være alene og dårlig økonimi og jeg føler meg elendig. Jeg har tatt valget mitt, jeg ville vel egentlig bare ha hjelp med den annonsen min :( uff.. trist å føle at jeg må forsvare mitt personlige valg om å omplassere hunden min, og føle at det er helt forferdelig. Jeg er veldig glad i henne. Men det må jo være bedre for hunden også.

Vel, mange av oss har vært der for å si det sånn... Hundesonen er ikke akkurat kjent for å være et sted en kan komme og få 100 % støtte uansett hva en ønsker hjelp med. Her er folk stort sett ærlige og skriver fra levra og enten takler man det eller så gjør man ikke. Husk at de fleste av oss ikke kjenner deg utenfor internett og det er bedre å bare sile ut de du ikke liker/føler gir deg noe hjelp enn å ta deg nær av det. At du føler du må forsvaret valget ditt er faktisk et valg du kan ta det å. Ignorer de som får deg til å føle det slik, svar de som ikke gjør det... Det er faktisk ikke verre enn det.

Som sagt syns jeg du er tøff som har tatt dette valget! Det er ikke bare bare. Lykke til med den videre prosessen.

Trådstarter synes tydelig det her er vanskelig og har tatt en tøff avgjørelse der hun innser sine begrensninger. jeg synes det er på grensa til stygt å fortelle at man kan klare det - hun har vel mest sannsynlig tenkt over om det er noen mulighet for å få det til. Og man blir vel aldri klar for å omplassere bestevennen sin? Jeg var i alle fall til tross for måneder der jeg var klar over at hun enten måtte omplasseres eller avlives.

*klippe*

Hvorfor det? Det er ikke ment stygt/slemt. Hvertfall ikke fra min side. Det var ment som en oppmuntrende "You can do it!", ikke negativt. Hvorfor er det slemt å fortelle at man kan klare det? Det er jo realiteten, men en må faktisk ønske det. Det er ikke som at vi sitter å rakker ned på valget TS har tatt!

  • Like 1
Guest lijenta
Skrevet

Mitt svar var ikke 100% hund.

Det verste var i grunnen når sønn på 5 skjønte hva jeg hadde gjort feil på dressurkurset og hva jeg skulle gjøre riktig og komenterte det så alle hørte det.

Men du vil omplassere og da er spørsmålet vil du omplassere fordi hunden er en del fra forholdet med x'n eller fordi det ikke passer med hund nå?(trenger ikke svar her) Men tror du trenger hjelp til en anonnse som gjør at du gir nok info til at folk blir nyskjerrige og ikke så mye at folk detter av lasset san i første omgang

Skrevet

Hvorfor det? Det er ikke ment stygt/slemt. Hvertfall ikke fra min side. Det var ment som en oppmuntrende "You can do it!", ikke negativt. Hvorfor er det slemt å fortelle at man kan klare det? Det er jo realiteten, men en må faktisk ønske det. Det er ikke som at vi sitter å rakker ned på valget TS har tatt!

Trådstarter har tatt et valg. Trådstarter spør om helt andre ting enn det mange svarer henne på. Og når man har tatt et så tøft valg er det ganske kjipt når "alle" prøver å forandre meningen din. Been there, done that.

Skrevet

Trådstarter har tatt et valg. Trådstarter spør om helt andre ting enn det mange svarer henne på.

Og når trådstarter skriver så følelsesladet, forteller hvor grusomt det er, at hun gråter og gråter, og synes dette er så utrolig vanskelig, så gir det signaler om at hun kanskje ikke har tatt det riktige valget. Det er lov til å åpne for det, det gjøres av hensyn til nettopp trådstarter slik athun ikke tar et forhastet og permanent valg hun senere vil angre på. Kanskje belyse sider som trådstarter ikke har tenkt på. I etterkant har trådstarter understreket at omplassering er det hun ønsker, og da har folk akseptert det. Er det ikke flott med forum?

Og når man har tatt et så tøft valg er det ganske kjipt når "alle" prøver å forandre meningen din. Been there, done that.

Da kan det være lurt å ikke poste om det på et åpent forum til folk du ikke kjenner. Folk vil ha meninger, spør du om meningene så vil du få dem, og du kan ikke bestemme hvilke svar du får og ikke. Men du kan velge selv hvor mye du vil legge i dem. Igjen, er det ikke flott med forum? :)

  • Like 5
Skrevet

Trådstarter har tatt et valg. Trådstarter spør om helt andre ting enn det mange svarer henne på. Og når man har tatt et så tøft valg er det ganske kjipt når "alle" prøver å forandre meningen din. Been there, done that.

Jeg prøvde ikke å endre meningen hennes. Det må være lov å sette opp et speil og prøve å få folk til å se kritisk på situasjonen de går inn i. Ser ingenting galt med det. Selvsagt er det kjipt å møte motgang når en står oppi en vanskelig situasjon, men om en ikke takler motstridende meninger får en la være å poste på et åpent forum.

Og når trådstarter skriver så følelsesladet, forteller hvor grusomt det er, at hun gråter og gråter, og synes dette er så utrolig vanskelig, så gir det signaler om at hun kanskje ikke har tatt det riktige valget. Det er lov til å åpne for det, det gjøres av hensyn til nettopp trådstarter slik athun ikke tar et forhastet og permanent valg hun senere vil angre på. Kanskje belyse sider som trådstarter ikke har tenkt på. I etterkant har trådstarter understreket at omplassering er det hun ønsker, og da har folk akseptert det. Er det ikke flott med forum?

Da kan det være lurt å ikke poste om det på et åpent forum til folk du ikke kjenner. Folk vil ha meninger, spør du om meningene så vil du få dem, og du kan ikke bestemme hvilke svar du får og ikke. Men du kan velge selv hvor mye du vil legge i dem. Igjen, er det ikke flott med forum? :)

Vil bare si: :cheer: til innlegget til Mari. Er helt enig.

Skrevet

Trådstarter har kommet i gang med omplassering og ønsker at tråden stenges da den uansett har gått OT flere ganger.

Moderator IW

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...