Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg skal omplassere hunden min - HJELP!


Recommended Posts

Skrevet

Du får prøve å fokusere på hva som er hundens beste og på å finne et godt hjem til henne, da vet du at du har gjort alt du har kunnet. Det ble ikke ideelt og som du hadde tenkt, men når livssituasjonen din forandret seg som den gjorde, så tok du grep deretter og gjorde ditt ytterste for at hunden din skulle få det best mulig. Mer kan man egentlig ikke gjøre :)

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Takk for gode ord! Hva synes dere om min "Finn.no-tekst" nå, da? : Av personlige grunner har jeg blitt nødt til å finne nye eiere til min kjære unghund. Kiwi er en krysning av Golden retriever og

Jeg personlig tror at jeg hadde droppet denne hunden (om jeg var på jakt etter omplasseringshund) pga. det du skriver om at du vil komme på besøk og holde kontakt. Jeg er interessert i en ny hund, ikk

Du skal: -Skrive basisen om hunden, kort og presist. -Være helt klar på hva du vil styre unna (typ. småbarnsfamilier) -Kreve første kontakt pr. mail, og mailer uten fullt navn, adresse og telef

Skrevet

Hvorfor har du ikke noe valgt mht burbruken? Hva skjer om hunden ikke ligger i bur?

Jeg prøvde lenge å la henne være alene på kjøkkenet. De fleste dagene gikk dette helt ok, men mange dager hadde Kiwi ødelagt, selv om jeg hundesikra kjøkkenet så godt som mulig. Kjeder seg - ødelegger. Og ja, jeg prøvde alt av aktiviseringstriks og lang luftetur før jobb, KONG-leker etc etc i det uendelige. Er hun alene på stua finner hun alltid noe å ødelegge. Hun rører aldri noen ting når jeg er hjemme sammen med henne. Da det har gått greit å hatt henne i bur, har hun bare fått stått i bur - et ganske stort et.

Skrevet

Takk - jeg så ikke den. :)

Nå står det ikke stort om hva hunden ødelegger - jeg har selv god erfaring med å legge STORE stabler med gamle aviser rundt omkring på det avgrensede stedet valpen/unghunden har til rådighet (kjøkkenet, f eks). Etter kort tid (noen dager) er selv den mest iherdige makulatør trøtt og lei av hele jobben, og lar dem ligge. Stablene kan stå foran bordbein eller andre fristende ødeleggelsesobjekter, og holder hunden travelt opptatt med "lovlig" arbeid ;)

  • Like 2
Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg skjønner at hund og 100% jobb kan virke overveldende - men det er mulig. Jeg er enestående (les singel) og har hunder, jeg jobber 100%. Det er ikke noen god følelse å la hundene være hjemme alene en hel arbeidsdag, men jeg har forsonet meg med at sånn er det og så forsøker jeg istedet å ta det igjen når jeg har fri. MEN - man må ha rutine, og ja - det betyr at man må stå opp en time før man egentlig må - man går en lang tur før jobb, gir hundene noe å drive med de første timene etter at du har gått og håper at de har det greit. Når man kommer hjem er det ut på en liten tur, så hjem å spise middag og deretter en lengre tur med litt hjernetrim og moro innlagt. Kanskje dra på trening osv.

Det setter selvsagt begrensinger på det å være impulsiv, gå på pub med venner etter jobb osv. - men det er stort sett verdt det.

Å ha hund er en livsstil - og på meg så virker det som om du gjerne vil beholde Kiwi, men vet ikke hvordan - men det handler i det store og det hele om å finne dine rutiner og din måte å leve på. Kiwi vil tilpasse seg og det vil du også :)

Skrevet

Jeg skjønner at hund og 100% jobb kan virke overveldende - men det er mulig. Jeg er enestående (les singel) og har hunder, jeg jobber 100%. Det er ikke noen god følelse å la hundene være hjemme alene en hel arbeidsdag, men jeg har forsonet meg med at sånn er det og så forsøker jeg istedet å ta det igjen når jeg har fri. MEN - man må ha rutine, og ja - det betyr at man må stå opp en time før man egentlig må - man går en lang tur før jobb, gir hundene noe å drive med de første timene etter at du har gått og håper at de har det greit. Når man kommer hjem er det ut på en liten tur, så hjem å spise middag og deretter en lengre tur med litt hjernetrim og moro innlagt. Kanskje dra på trening osv.

Det setter selvsagt begrensinger på det å være impulsiv, gå på pub med venner etter jobb osv. - men det er stort sett verdt det.

Å ha hund er en livsstil - og på meg så virker det som om du gjerne vil beholde Kiwi, men vet ikke hvordan - men det handler i det store og det hele om å finne dine rutiner og din måte å leve på. Kiwi vil tilpasse seg og det vil du også :)

:thumbs: Denne støtter jeg. Jobber også 100 % (8-16 hver dag), og er alene med hundeholdet mitt. Har også to rotter som dog ikke trenger like mye som hunden, men likevel skal ha sitt. Økonomisk sett klarer vi oss fint. Det er ikke et fett liv, men det er et innholdsrikt liv, og det er viktigere i min verden. Jaily får det hun trenger gjennom tur, trening og selskap resten av døgnet, samt lengre turer/treningsøkter i helger/ferier. Går helt fint, det, men det er et valg jeg har tatt som ekskluderer det meste av sosialt liv utenom hundelivet.

Om du har bestemt deg for å omplassere, så all ære til deg for å stå i det valget og tenke på Kiwis beste over dine egne ønsker. Har ikke så mange tips å komme med, men lykke til! Uansett om du velger å gjennomføre omplasseringen eller om du finner en annen løsning. :flowers:

Skrevet

Trådstarter synes tydelig det her er vanskelig og har tatt en tøff avgjørelse der hun innser sine begrensninger. jeg synes det er på grensa til stygt å fortelle at man kan klare det - hun har vel mest sannsynlig tenkt over om det er noen mulighet for å få det til. Og man blir vel aldri klar for å omplassere bestevennen sin? Jeg var i alle fall til tross for måneder der jeg var klar over at hun enten måtte omplasseres eller avlives.

Nei, er dette det beste så gjør det. Og det er det ingen andre enn deg som har muligheten til å avgjøre. Men det er jo kanskje verdt en sjans å skrive en annonse på finn.no og se om noen kunne tenke seg å være avlastingshjem? :)

Ellers synes jeg absolutt at du skal legge ut på finn.no. Jada, mange useriøse, men hva om det perfekte mennesket som leter etter en ny bestevenn og treningskompis også er der? Jeg kjenner mange seriøse, flinke mennesker som ser etter omplasseringshund der. :)

  • Like 2
Skrevet

Takk for tilbakemeldinger, folkens. Jeg skjønner at dere 100 % - jobbere med hund(er) har hund som livsstil og hobby helt og holdent. Men jeg ville ha hund som hobby sammen med samboeren min, ikke alene, da jeg har mange andre ting i livet mitt som betyr mye som jeg nå ikke har tid til lengre grunnet hund alene. - Og livet og verden for hunden lå helt anderledes til rette da, med andre hunder til stede, gården vi skulle bo på, hundegård, svigers etc, så det er ikke slik at jeg ikke skjønner at hund tar tid... Men det skulle bli anderledes, fysisk og mentalt, og jeg har ikke valgt å ha en unghund alene. Jeg har ikke overskudd til liten tur etter jobb, deretter middag, så lang tur med innlagt leik og hjernetrim som dere skriver.. Jeg er ufattelig sliten etter jobb, og veit at jeg har masse ansvar og oppgaver på fritiden jeg må ta meg av.

Jeg kjenner at å være her inne gjør ting mye tøffere, jeg føler at jeg BURDE klart å ta meg av Kiwi, være "supermamma", "alle andre" klarer jo jobb, hund, være alene og dårlig økonimi og jeg føler meg elendig. Jeg har tatt valget mitt, jeg ville vel egentlig bare ha hjelp med den annonsen min :( uff.. trist å føle at jeg må forsvare mitt personlige valg om å omplassere hunden min, og føle at det er helt forferdelig. Jeg er veldig glad i henne. Men det må jo være bedre for hunden også.

Jeg har slettet den teksten min som jeg skrev som detaljert informasjonsmail, og har skrevet en kort, informativ tekst som jeg legger ut på FINN.no

Takk for hjelp til de fleste av dere, men også frustrasjon og tårer.

  • Like 2
Skrevet

Jeg kjenner at å være her inne gjør ting mye tøffere, jeg føler at jeg BURDE klart å ta meg av Kiwi, være "supermamma", "alle andre" klarer jo jobb, hund, være alene og dårlig økonimi og jeg føler meg elendig. Jeg har tatt valget mitt, jeg ville vel egentlig bare ha hjelp med den annonsen min :( uff.. trist å føle at jeg må forsvare mitt personlige valg om å omplassere hunden min, og føle at det er helt forferdelig. Jeg er veldig glad i henne. Men det må jo være bedre for hunden også.

Jeg vil tru at de fleste her som har kommentert at det går an å ha hund(er), en jobb og et liv har sagt det til deg for å oppmuntre, ikke for å gi deg dårlig samvittighet. :) Det er jo helt åpenbart at du er fryktelig glad i Kiwi, og da er det ikke unaturlig at vi forsøker å trøste deg når du har føler at du ikke strekker til, da det virker som du har en forestilling om at du ikke gir Kiwi nok.

At du ikke føler at Kiwi passer inn i det livet du ønsker deg, er en helt ærlig sak. Jeg ønsker deg lykke til med omplasseringa. :hug:

  • Like 2
Skrevet

Jeg vil tru at de fleste her som har kommentert at det går an å ha hund(er), en jobb og et liv har sagt det til deg for å oppmuntre, ikke for å gi deg dårlig samvittighet. :) Det er jo helt åpenbart at du er fryktelig glad i Kiwi, og da er det ikke unaturlig at vi forsøker å trøste deg når du har føler at du ikke strekker til, da det virker som du har en forestilling om at du ikke gir Kiwi nok.

At du ikke føler at Kiwi passer inn i det livet du ønsker deg, er en helt ærlig sak. Jeg ønsker deg lykke til med omplasseringa. :hug:

Taaaakk for det :) Ja, jeg vet det, men kjenner litt på det litt sånn allikevel.. Det blir litt sånn trøst til de som er alenemamma også, med at det går veldig bra, og folk mener ikke noe vondt med det, men jeg føler meg allikevel som en dårlig "supermamma" ;) men dette SKAL gå bra, dette og... :-)

  • Like 1
Skrevet

Sett deg selv i første rekke. Du lever bare en gang, så du bestemmer dine egne prioriteringer. Føler du at hund ikke passer inn i et aleneliv, så bruk energien på å finne et godt hundehjem til Kiwi - ikke til å ha dårlig samvittighet. Ta med deg erfaringen videre. Lykke til! :)

  • Like 7
Skrevet

Jeg har jo snakket litt med deg på facebook og jeg vet at du har bestemt deg og jeg er nok enig med deg i valget ditt, basert på det du har fortalt. Legg ut en annonse på finn og andre plasser hvor flest mulig hundemennesker kommer til og se det og ta deg god tid i prossessen, slik at det er størst mulig sjanse for at kiwi havner i et godt hjem og at både du og henne blir fornøyd. :) Gjør det du kan for at omplasseringen skal gå bra og ikke ha dårlig samvittighet for det, hverken før eller etterpå. :hug: Og så må du bare ta kontakt om det er noe mer :) Lykke til!

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes du har tatt ett voksent valg og jeg ser på det utifra dere to at det er riktig. Jeg studerer og hunden er med meg overallt og styrer så og si allt av mitt liv, men det er jo fordi hund er min livsstil og mitt holdepunkt og klippe.

Når jeg leser teksten din så ser man jo at du virkelig bryr deg om Kiwi og vil det beste for ho. Forferdeig har hun det jo ikke hos deg, men det er viktig å ha en hverdag man selv er fornøyd med og får energi av. Ikke som taper en for krefter og energi og gir dårlig samvitighet.

Har i det siste vært i kontakt med ei som skulle omplassere hunden sin, men de visste ikke hvordan de skulle gå frem og brukte mange mange mnd uten at noe skjedde. Jeg annonserte som en gærning rundt på nettet og fikk i går mld om at ny eier var funnet.

Jeg ønsker deg masse masse lykke til fremover og stol på beslutningen du har tatt.

  • Like 1
Skrevet

Takk for gode ord! :heart: Hva synes dere om min "Finn.no-tekst" nå, da? :

Av personlige grunner har jeg blitt nødt til å finne nye eiere til min kjære unghund. Kiwi er en krysning av Golden retriever og Labrador på 11 måneder. Hun viser stor vilje til å lære nye ting og er lydig. Hun har et nydelig utseende og et flott gemytt. Kiwi er chippet og vaksinert. Hun går godt sammen med hunder og barn. Hun er glad i lange turer i fjellet/marka og elsker vann! Hun er vant til å stå i bur og kan være alene hjemme. Hun er ellers en aktiv og veldig energisk samt at hun er rolig inne, tillitsfull, glad, frisk og en fantastisk god hund!

Jeg ønsker ikke småbarnsforeldre til å ta over hunden. Det er viktig for meg er at hun kommer til et godt hjem som kan gi henne den tiden og oppmerksomheten hun fortjener. Dersom du mener du kan gi Kiwi et godt hjem, så send gjerne en e-post og skriv litt om deg/dere, erfaring med hund og eventuelle andre ting som kan være relevant.

Ny eier får en treukers prøveperiode der begge parter kan heve kjøpet dersom noe uventet skulle dukke opp. Ta gjerne kontakt for en hyggelig hundeprat på mail. Mailer uten fullt navn, adresse og telefonnummer vil ikke bli besvart.

  • Like 8
Skrevet

Jeg syntes å lese at hunden din har vansker med å være alene? Jeg mener jeg leste om Lyd fra hunden etter en viss tid? Tygging? Det er isåfall et viktig punkt å få med.

Skrevet

Så godt forslag, har aldri hørt om det. :lol:

Enig! Triks i Ludo! Har notert meg tipset til vi får den nye makuleringsmaskinen vår (mer effektiv modell enn vi har nå, så det trengs sikkert!) :D

Skrevet

Takk for gode ord! :heart: Hva synes dere om min "Finn.no-tekst" nå, da? :

Av personlige grunner har jeg blitt nødt til å finne nye eiere til min kjære unghund. Kiwi er en krysning av Golden retriever og Labrador på 11 måneder. Hun viser stor vilje til å lære nye ting og er lydig. Hun har et nydelig utseende og et flott gemytt. Kiwi er chippet og vaksinert. Hun går godt sammen med hunder og barn. Hun er glad i lange turer i fjellet/marka og elsker vann! Hun er vant til å stå i bur og kan være alene hjemme. Hun er ellers en aktiv og veldig energisk samt at hun er rolig inne, tillitsfull, glad, frisk og en fantastisk god hund!

Jeg ønsker ikke småbarnsforeldre til å ta over hunden. Det er viktig for meg er at hun kommer til et godt hjem som kan gi henne den tiden og oppmerksomheten hun fortjener. Dersom du mener du kan gi Kiwi et godt hjem, så send gjerne en e-post og skriv litt om deg/dere, erfaring med hund og eventuelle andre ting som kan være relevant.

Ny eier får en treukers prøveperiode der begge parter kan heve kjøpet dersom noe uventet skulle dukke opp. Ta gjerne kontakt for en hyggelig hundeprat på mail. Mailer uten fullt navn, adresse og telefonnummer vil ikke bli besvart.

Sorry, men hun kan jo ikke "være alene hjemme" - hun kan være alene i bur... Ikke helt det samme, spør du meg.

  • Like 1
Skrevet

Hva med å ta burdiskusjon ett annet sted? Tar noen kontakt regner jeg med de kan forhøre seg da og ting kan opplyses. Hvor vidt begrepet er alene hjemme eller alene i bur hadde hvertfall ikke jeg hengt meg opp i i en annonse og blir jeg i tvil så spør man som sagt. Det her er en kort presentasjon og ett førsteintrykk på evt nye eiere. Er ikke sånn at ny eier stikker å henter hunden kunn på bakgrunn av denne teksten uten videre samtale på tomanshånd. Og i annonsen står det jo "Hun er vant til å stå i bur og kan være alene hjemme". Da velger jeg å tolke det som at hunden er vandt til å være alene hjemme i bur og at det fungerer:-)

  • Like 3
Skrevet

Hva med å ta burdiskusjon ett annet sted? Tar noen kontakt regner jeg med de kan forhøre seg da og ting kan opplyses. Hvor vidt begrepet er alene hjemme eller alene i bur hadde hvertfall ikke jeg hengt meg opp i i en annonse og blir jeg i tvil så spør man som sagt. Det her er en kort presentasjon og ett førsteintrykk på evt nye eiere. Er ikke sånn at ny eier stikker å henter hunden kunn på bakgrunn av denne teksten uten videre samtale på tomanshånd. Og i annonsen står det jo "Hun er vant til å stå i bur og kan være alene hjemme". Da velger jeg å tolke det som at hunden er vandt til å være alene hjemme i bur og at det fungerer:-)

En hund som må være i bur fordi den "ødelegger alt" kan ikke være alene hjemme. Det er å føre folk bak lyset på påstå at en hund kan være alene hjemme når man faktisk selv mener at den IKKE kan være det uten å putte dyret i bruk.

At jeg synes burbruk er forkastelig er beside the point.

  • Like 2
Skrevet

Takk, Linda... Det blir ikke bra for folk her inne uansett hva jeg skriver, tror jeg... Jeg tror jeg bare må føgle magen og hjertet og skrive det jeg føler nå, så får jeg se hva jeg får til respons.. takk for svar, alle..

  • Like 2
Skrevet

En hund som må være i bur fordi den "ødelegger alt" kan ikke være alene hjemme. Det er å føre folk bak lyset på påstå at en hund kan være alene hjemme når man faktisk selv mener at den IKKE kan være det uten å putte dyret i bruk.

At jeg synes burbruk er forkastelig er beside the point.

Mente ikke å føre noen bak lyset... herreminhatt.. tenkte at "vant til å stå i bur og være hjemme alene" hang sammen. Men slike detaljer kan man ta på neste mail. Men for all del, jeg skal endre teksten.. huff, dette er faktisk helt forferdelig.

Skrevet

Takk, Linda... Det blir ikke bra for folk her inne uansett hva jeg skriver, tror jeg... Jeg tror jeg bare må føgle magen og hjertet og skrive det jeg føler nå, så får jeg se hva jeg får til respons.. takk for svar, alle..

Det er ikke for å være ekkel mot deg, men du spør om råd. En hund som ikke kan være alene uten å tygge og lage lyd - det er en hund som ikke kan omtales som fin alenehjemmehund. Da kan hunden din fort komme i retur. For å gjøre omplasseringen til hundens beste, så bør du jo fokusere på bakdelene hos hunden slik at du tiltrekker deg hundefolk som har mulighet og lyst til å jobbe med det hunden din sliter med.

Så man gir ikke råd i denne tråden for å plage deg, men tvert imot for å hjelpe til for å få en bra match i omplasseringen - nettopp det du spurte om hjelp om, stemmer ikke det?

  • Like 3
Skrevet

Det er ikke for å være ekkel mot deg, men du spør om råd. En hund som ikke kan være alene uten å tygge og lage lyd - det er en hund som ikke kan omtales som fin alenehjemmehund. Da kan hunden din fort komme i retur. For å gjøre omplasseringen til hundens beste, så bør du jo fokusere på bakdelene hos hunden slik at du tiltrekker deg hundefolk som har mulighet og lyst til å jobbe med det hunden din sliter med.

Så man gir ikke råd i denne tråden for å plage deg, men tvert imot for å hjelpe til for å få en bra match i omplasseringen - nettopp det du spurte om hjelp om, stemmer ikke det?

Det var litt bedre sagt ! :)

  • Like 1
Skrevet

OM hunden ikke hadde kunnet være i buret uten å bjeffe, bråke og stresse så ville den ikke kunne være alene i Bur/hjemme nei, men om hunden faktisk ser på det som sitt fristed og er rolig der så vil jo det si at hunden kan være alene hjemme i bur.

Hunden min har hele rommet mitt mens jeg er borte og bare sover og slapper av, men derimot om han får tilgang på hele huset kan han finne på noe småbøll når jeg er borte. Vil det si at min hund ikke "kan være alene hjemme" fordi han ikke takler hele huset?

Når jeg tar på meg skoene løper han inn på rommet og snorker innen jeg er ute av døra. Jeg har flere ganger filmet han og han sover og slapper av hele dagen med den største selvfølge og ro.

Skrevet

Mente ikke å føre noen bak lyset... herreminhatt.. tenkte at "vant til å stå i bur og være hjemme alene" hang sammen. Men slike detaljer kan man ta på neste mail. Men for all del, jeg skal endre teksten.. huff, dette er faktisk helt forferdelig.

Du, ikke ta det til deg. Husk, vi her inne kjenner hverken deg eller situasjonen din, vi kjenner deg kun gjennom det du skriver og vi vil tolke med våre egne briller på. Noen vil alltids dømme deg, uansett hva du gjør. Men internettfolket har bare så mye makt om du gir dem. Det viktigste er at du tar valg du er komfortabel med og kan stå for. Da kan den gjengse forumbruker mene hva de nå vil, sant? Så ikke bli sår og lei deg, det er det ingen grunn til. Men husk neste gang at når du poster på et forum så vil du få alle typer svar. Er du en som lett tar ting til deg så kan det være lurt å holde seg unna tråder som handler om dine personlige valg, sånn for din egen del.

Noen har tykkere hud enn andre, slik er det bare og det er ikke vondt ment. Men som en bruker på dette forumet i mange år så kan jeg alikevel forsikre deg om at alle i denne tråden ønsker deg og hunden din det beste mulige utfall, og uansett hvordan vi ordlegger oss så skriver vi alle med det i mente.

Lykke til med omplasseringen! :)

edit: Jeg er enig med Lotta i at en hund som må være i bur mestrer ikke godt å være alene. Det er greit å informere neste eier om, at her kan det med hell gjøres en innsats.

  • Like 3
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...