Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva menes med Brukshund i dag?


Pekejeger
 Share

Recommended Posts

Hei ser mange skriver om "skikelig" brukshunder . Når det er snakk om Rottweiler og Schäfer og mange andre hunder . Men nå tenker jeg da på Schäfer og rottweiler . Hva brukes disse hundene egentlig til i dag?

Før i tiden hadde dem jo spesefikke arbeids oppgaver hvorav dem avlet til . Var jo folk som lagde disse rasene for spesefikk bruk . Hva brukees dem til i dag?

Er det sånn at folk syssel setter dem for behov og morro skyld ? som at dem lar dem dra dekk trekke ting .Kan man kalle det at man bruker hunden Da man lar den trekke seg på spark eller ski og lignende og bruker den til og lære triks og ligende . Bare litt nygjeig :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Brukshund, da tenker jeg hunder med høyt aktivitetsnivå. Hunder som bør/må brukes, enten fysisk eller mentalt(eller begge). Hva de brukes til da kommer vel helt an på både hunderase og førers interesse. Man har jo hundekjøring, spor, lydighet, jakt, gjeting osv. Men som krutsi skriver, det er mer oppdrettet enn rasen som avgjør om det blir en brukshund eller ikke. Mange av de typiske brukshundene er nok avlet litt vekk fra sin opprinnelse på generell basis.

De som kjøper brukshunder er nok helst de som vil noe med hundeholdet sitt mer enn bare og gå tur eller sysselsette hunden litt innimellom. Det er nok helst de som vil konkurrere, eller de som flyr i fjellet mye, eller de som jakter osv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil tru at den opprinnelige betydninga av "brukshund" var en hund med et spesifikt arbeidsområde sammen med hundefører.

Jeg har feks shiba, en rase med et høyt aktivitetsnivå og ikke minst høy intelligens, men det er ingen brukshund, fordi den lever litt i sin egen verden og har ikke nevneverdig behov for å gjøre mennesket sitt til lags mtp lydighet og førerorientering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En brukshund er for meg en hund som brukes aktivt til et eller annet tjenestenyttig formål. Brukshundbegrepet er videre enn begrepet tjenestehund, som jeg i samsvar med tjenestehund.no definerer som en hund som har en eller annen spesifikk samfunnstjenlig oppgave ( http://tjenestehund.no/index.php?option=com_content&task=section&id=18&Itemid=124 ).

Brukshundraser er typiske raser avlet for tjeneste, i mitt hode, selv om dagens brukshunder kan være av flere raser enn de som blir/tradisjonelt har blitt brukt i tjeneste. Men jeg avgrenser brukshundbegrepet mot typiske selskapsraser og jakthundraser.

*phjui!*

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En brukshund for meg er egentlig en tjenestehund av et eller annet slag, eller en som konkurrerer i NBF, eller RIK o.l.

Helt enig.

Jeg ble litt tatt på senga rundt denne definisjonen her for ikke lenge siden, da det var en som spurte om ikke pinscheren som brukshund krevde veldig mye hele tiden? Jeg ga ikke noe godt svar tror jeg, for jeg visste ikke helt hvilken ende jeg skulle begynne i, og "problemet" var definisjonen brukshund. Jeg betrakter ikke pinscheren som brukshundrase (ref Marie sin definisjon), men forstår jo at andre kan ha en annen oppfatning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men sånn som mange sier . Ja viss du skal ha Rottweiler eller schäfer må du bruke den til noe . Fordi det er enn ren brukshund etc.

Men da tenker jeg sånn at .Om man skal skaffe seg rottweiler er man da avhengig av og drive med noen Hundesport eller ha den i tjeneste da eller? . Jeg er rimelig sikker på at du kan være enn veldig god Rotte eier selv om man ikke driver med noe spesefikk Hundesport.

Som at man har den som kompis på tur . Bære kløv , Dra deg på spark, trene lydighet på hobby basis, og masse andre ting

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men sånn som mange sier . Ja viss du skal ha Rottweiler eller schäfer må du bruke den til noe . Fordi det er enn ren brukshund etc.

Men da tenker jeg sånn at .Om man skal skaffe seg rottweiler er man da avhengig av og drive med noen Hundesport eller ha den i tjeneste da eller? . Jeg er rimelig sikker på at du kan være enn veldig god Rotte eier selv om man ikke driver med noe spesefikk Hundesport.

Som at man har den som kompis på tur . Bære kløv , Dra deg på spark, trene lydighet på hobby basis, og masse andre ting

Det er helt klart at en rottis kan ha det kjempefint med alle de aktivitetene du nevner her, og det er jo som familiehund de fleste brukshunder lever. :) Det at en hund har et historisk bruksområde eller er bærer av en genetisk pakke betyr ikke at eieren MÅ bruke den til det opprinnelige formålet, men at bikkja kommer med et sett egenskaper og instinkter en må være seg bevisst og helst være i stand til å sette i system.

Jeg jakter jo feks ikke med shibaene mine, men jeg lar dem løpe løse og jakte på ting (selvsagt når det ikke er båndtvang), og bruker dem til blodspor sånn at de fantastiske egenskapene deres kommer til sin rett.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker på hunder hunder som brukes i militæret, politiet, ettersøk (vilt), redning, og gjeterhunder, trekkhunder, vakthunder og jakthunder. For å bli sett på som brukshund må de være fra linjer som faktisk blir brukt til dette på høyt nivå. En jakthund fra utstillingslinjer er ikke lenger noen brukshund.

Jeg mener at hunder som brukes i konkurransesport (NBF, IPO o.l.) er skikkelige brukshunder, det er sportshunder, selv om jeg har lett for å kalle det "brukshundlinjer" hvis de blir brukt til noe slikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det eg tenker når eg høre brukshund er en hund som blir brukt til noe, som f.eks militæret, politi, jakt, redning, gjeterhunder, trekkhundero.l. Eg mener det er forskjell på ordet brukshund og bruksrase. Rottweiler er f.eks en bruksrase, men eg vil ikke si det er en brukshund om den bare blir brukt til familieliv. Samme som en puddel kanskje ikke er en kjent og uttalt bruksrase, men kan være en mye bedre brukshund enn familie-rottisen. Litt keitete forklart da.

Samme som Borderen sier, så har eg også lett for å kalle konkurransesporthunder for brukshunder, men tenker vell egentlig at det er er sportshunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men sånn som mange sier . Ja viss du skal ha Rottweiler eller schäfer må du bruke den til noe . Fordi det er enn ren brukshund etc.

Men da tenker jeg sånn at .Om man skal skaffe seg rottweiler er man da avhengig av og drive med noen Hundesport eller ha den i tjeneste da eller? . Jeg er rimelig sikker på at du kan være enn veldig god Rotte eier selv om man ikke driver med noe spesefikk Hundesport.

Som at man har den som kompis på tur . Bære kløv , Dra deg på spark, trene lydighet på hobby basis, og masse andre ting

En schefer fra utstillingslinjer er ikke noen sylskarp ultrakrevende brukshund, ei heller en rotweiler. Men du har enkelte oppdrettere som avler schefer hvertfall(og sikkert rottis også) etter brukslinjer som krever en del mere enn den gjennomsnittlige, og man MÅ ingenting, men en slik hund vil være mest fornøyd om den får brukt seg skikkelig. Hva den gjør er jo egentlig ikke så nøye, bare den får brukt seg. Men driver man aktivt med noe så er det kanskje lettere og få et system og rutine på ting. Å ha en hund avlet for bruks som en hobbyhund med litt trening her og der når det passer slik, er nok ikke noe serlig kult hverken for hund eller eier og derfor kommer nok påstandene om at den må brukes til noe.. Men det må jo ikke være tjeneste eller ipo. Men man kjøper kanskje ikke schefer eller rottis etter brukslinjer om man vil ha en kose/hobby/familiehund...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men sånn som mange sier . Ja viss du skal ha Rottweiler eller schäfer må du bruke den til noe . Fordi det er enn ren brukshund etc.

Men da tenker jeg sånn at .Om man skal skaffe seg rottweiler er man da avhengig av og drive med noen Hundesport eller ha den i tjeneste da eller? . Jeg er rimelig sikker på at du kan være enn veldig god Rotte eier selv om man ikke driver med noe spesefikk Hundesport.

Som at man har den som kompis på tur . Bære kløv , Dra deg på spark, trene lydighet på hobby basis, og masse andre ting

Det er helt klart at en rottis kan ha det kjempefint med alle de aktivitetene du nevner her, og det er jo som familiehund de fleste brukshunder lever. :) Det at en hund har et historisk bruksområde eller er bærer av en genetisk pakke betyr ikke at eieren MÅ bruke den til det opprinnelige formålet, men at bikkja kommer med et sett egenskaper og instinkter en må være seg bevisst og helst være i stand til å sette i system.

Jeg jakter jo feks ikke med shibaene mine, men jeg lar dem løpe løse og jakte på ting (selvsagt når det ikke er båndtvang), og bruker dem til blodspor sånn at de fantastiske egenskapene deres kommer til sin rett.

Nei, du måååå ikke bruke hunden aktivt for at den skal være en happy camper. MEN! Og dette er et "men" av politisk art: Det finnes ekstremt mange hunder der ute, så skal du ikke bruke hunden aktivt bør du velge noe annet. Hvorfor? Fordi hunder som ikke blir testet for og brukt til det de er avlet for, som i tillegg blir avlet på, bidrar til å vaske ut rasens opprinnelige egenskaper. Hvilket kan (og all empiri støtter opp under dette) føre til objektivt sett en degradering av rasen innen sitt bruksområde. Det er bare å se på "alle" brukshundrasene det, så finner du beviset: linjedeling mellom showlinjer og brukslinjer. *dislike*

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...