Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan introdusere små barn til hund


Recommended Posts

Skrevet

Merk hvordan spørsmålet er formulert :P

Hvordan introduserer man små barn på best mulig måte til hund? Og da mener jeg barn i 2-4årsalderen som ikke er hundevante i det hele tatt.

Jeg vil ikke at de blir vettaskremt, vil at de får en positiv, god opplevelse. Men dessverre er det jo ikke bare å kaste sjokoladebiter på bakken mens de sakte nærmer seg hunden, så "my normal approach" (hundetrening :lol: ) fungerer liksom ikke helt her.

Bikkja er 100% barnesikker, men litt voldsom. Jeg vil ha vansker med å holde hunden i ro, og dessverre er hunden litt "voldsom" og liker å sleike litt i ansiktet når den blir superglad og møter nye folk.

Har sonisene noen gode råd til første gang små barn skal møte en hund?

Jeg tenker at en av de første tingene jeg skal gjøre, er å slite bikkja skikkelig ut før den skal møte barna. Slik at bikkja ikke har masse lus i ræva. Dessuten skal jeg kjøpe et skikkelig deilig tyggebein eller fylle en kong med det lekreste hunden kan tenke seg, slik at den forhåpentligvis fokuserer kun på kongen og ikke barna (og vi dermed unngår voldsom slikking og logring).

Hvordan skal man best forberede barna? Hvordan skal man gjøre opplevelsen trygg og positiv?

Skrevet

Kommer an på barnene. Noen henger armene rundt hunden på et øyeblikk hvis man ikke følger med, mens andre hyler i panikk. Vel, og så finnes det jo en det mellomting, hehe.

Har ikke så mange konkrete tips egentlig, men jeg ville personlig gjort minst mulig ut av det hvis barnene er litt redde i utgangspunktet. Det hjelper ikke å si "neida, hunden er ikke FARLIG" mens man tviholder på barnet og alle står rundt og holder pusten i spenning. Da forsterker man jo bare at dette ER noe å være redd for.

Ellers så kommer det an på foreldrene også. Er de hundevandte, glade i hunder eller i alle fall ikke redde, så går det oftere lettere. Redsel hos foreldrene smitter fort over på barnene!

Skrevet

De kommer til å begynne å grine :P neida

Først bør du vel la ungene sitte og se litt på hunden (feks i sofaen litt opp og bort). Så de kan studere han litt og finne ut hva de mener om saken. Så kan du la de komme bort etterhvert og klappe den, mens hunden spiser i kongen feks (hvis den ikke har noe imot å bli klappet mens den spiser da). Men du bør ha på hunden bånd, og ikke la den kaste seg over dem og trykke snuten opp i ansiktet på dem. Sette reglene som gjelder for ungene og hunden fra første sekund. For hunden må det være at den må være på sitt aller roligste og forsiktigste rundt barna. Lurt å være litt streng på akkurat dette punktet tenker jeg ;)

Var iallefall noe lignende vi gjorde da vi besøkte niese og nevø i jula. De er nesten 2 og 3. Eldste ble redd først og begynte å hyl grine. minste brydde seg ikke i det heletatt, og hadde dermed ikke noe imot å tusle rundt på gulvet. Passet da på at hunden min ikke fikk gå bort til henne og sleike henne osv (for det likte ikke minsten). Bare snuse litt på avstand.

Hunden min kan jo være brå, og ikke sleike, men skal ha snuten opp i ansiktet på småttiser, så blir jo litt vått for dem. Men Zera hørte veldig godt på beskjedene jeg ga henne, og alt gikk veldig veldig bra for oss. Eldste ville til og med holde båndet hennes på tur etterhvert. Eldste syns Zera var både veldig spennende og litt skummel :P

Det jeg merket at de var vare på er de litt brå bevegelsene en hund (eller en valp) kan ha. Da skvatt de tilbake. Men enda morsommere var det da eldste begynte å herme etter mine kommandoer til Zera :P

Skrevet

Slit ut bikkja, det er en god idé, ha barna på fanget når de skal få treffe hunden slik at du kan snu barnet vekk dersom hunden blir veldig ivrig og barnet usikker.

Dersom du har mulighet, så se gjerne en hundefilm sammen med barna slik at de får et lite inntrykk av hva en hund er og hvordan de kan være. Og vis bilder av hunden din, fortell om den. Er barnet redd, så nytter det i alle fall ikke å fortelle hvor snill hunden er ;)

Bruk tid om det er mulig. La gjerne ungene være i samme rom med hunden uten at den får herje og hilse med en gang. Da får barna mulighet til å bli vant med hunden og så kan du jo etter hvert høre om de vil hilse. Gå gjerne en tur sammen også.

Skrevet

Hmja, jeg lurer på å la de møte bikkja ute første gangen (ikke så "tett område") - og i tillegg kanskje kjøre litt show med triks så de (forhåpentligvis) synes den er "spennende" og flirer litt.

Takk for ALLE tips, for her er jeg bare nødt å gjøre det beste ut av en situasjon. Barna skal bo med hunden i en helg i ny og ne, så de må jo bare gå overens "til slutt" :P

Skrevet

Hva med å gå tur med hund og barn først? Slik at de kan se hunden litt på 'avstand' først?

Hunden i bånd da selvfølgelig...Og gjerne uten å hilse.

Jeg gjorde det med nevøen og Loke. Han satt i vogn da (2 år) og var egentlig redd store hunder. Men Lokis var populær etterhvert.

Skrevet

Spør foreldrene hvordan ungen har reageret før på hunder. Eg for min del ville ikke ha gjort så big deal ut av det. Når eg har vært borti slike siutasjoner med Akita, så har eg tatt det som kommer. Blir ungen redd, vet du fort at du har noe å jobbe med. Går det fint, så er det ingeting som er bedre enn det.

Har nå i lengre tid hatt med min kusine på da 7 som har vært LIVREDD for hunder. Ho ble løpt ned av en GD når ho var 2 år, og moren hennes har aldri latt ho glemme det :blink: Men har da bare latt akita være tilstede hele veien og så har tøtto styr ka ho vil. Nå 1 år senere elsker ho Akita og skal ha med seg i sengen. Er også en enorm fremgang på fremmede hunder.

Skrevet

Veldig ot: men er det flere enn meg som har opplevd foreldre spankulere bort med ungen, lar barnet hilse (uten å spørre) og blir sur når hunden hopper/slikker/bouncer ungen?

Jeg opplever dette 1-3 ganger i uken, uansett hvor mange ganger jeg nevner at de hopper er veeeeeldig glade i oppmerksomhet, ender det så si hver gang med at ungen er livredd eller far/mor sure fordi hunden hoppet.

Ps: jeg går som oftest over på andre siden av veien når jeg møter barn, hector eeeeeeelsker dem nemlig og vil helst stå oppetter de og bli kost på hele dagen.

Ot ferdig, bare nysgjerrig. :P

Skrevet

Hva med å gå tur med hund og barn først? Slik at de kan se hunden litt på 'avstand' først?

Hunden i bånd da selvfølgelig...Og gjerne uten å hilse.

Jeg gjorde det med nevøen og Loke. Han satt i vogn da (2 år) og var egentlig redd store hunder. Men Lokis var populær etterhvert.

Nettopp dette jeg gjør med småunger også. Ikke bare får de tid til å venne seg til hunden i "ordnede former", men hunden får tid til å bli vant med å ha barnet rundt også. Når vi gjør dette med Nansen, ser han ikke helt poenget med å gi unga "full overhaling" i hilsinga når vi kommer inn, den ungen har jo vært med driiitlenge *lol*

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...