Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi skal få oss en hind, som er blanding mora er Berner Sennen og faren er Pyreneer!

Alt jeg kan komme fram til som kan være neativt med dette er at hunden blir jo ganske stor, og Pyreneern har et vokter instingt. Men d skal jo man kunne jobbe med!

Familien til samboeren min virker ikke helt happy for at vi skal få oss denne hunden!

Er jeg helt gal som får meg en slik hund ??

Guest Belgerpia
Skrevet

Det spørs jo hva du ønsker å gjøre med hunden da, alternativt - hvor mye dritt du er villig til å leve med?

1. Om du bare skal ha en familiehund å gå tur mer så er det vel en helt grei hund - diger, men grei nok. Dog må du regne med å bruke litt tid og innsats på å få den lydig og grei. En så stor hund uten kontroll er ikke noe hyggelig for noen. Og ja - MYE pels og MYE sand og dritt inn må du også regne med.

2. Har du planer om en joggepartner og en aktiv og livlig hund du kan trene og drive masse aktiviteter med så bør du vel kanskje finne en litt mer anvendelig rase.

Personlig så ville jeg nok ikke skaffet meg denne blandingen, men det er fordi jeg ikke har all verdens god erfaring med Pyrineer, dessuten så er jeg ikke så innmari glad i støvsuging og vasking.

Skrevet

Som belgerpia sier, det kommer jo helt an på hvorfor du vil ha hund, og hva slags hundehold du ser for deg.

En stor hund tar plass. Inne skal den ha et liggested (under stuebordet går ikke), den skal ha plass i bilen, på fanget, og på hytta. Det er ikke trivielt å få skyss med andre, hvis det i beste fall er plass i bilen så blir det mye pels overalt, mer enn med en mindre hund.

Den er fysisk sterk. Ikke nødvendigvis noe stort problem, men stille MYE mer krav til båndtrening og oppdragelse. Folk kommer til å være mer redd for den, og kreve at du har mer kontroll på den til enhver tid. Du må alltid være på vakt for ting han kan finne på å sette etter eller bråke med, hvis hunden er ute før deg har du ikke sjanse til å holde ham igjen.

Men ser du bor i Troms, da får du ihvertfall en hund som har pels til å være ute om vinteren. :P

Skrevet

Mat koster mer. Godbiter koster mer. Medisin koster mer. Operasjoner koster mer. Utstyr koster mer.

Det er vanskeligere å finne bosted med stor hund enn mindre hund.

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg liker store hunder, og eneste store ulempen jeg ser med stor hund fremfor liten, er at det er ikke like lett å ta den med seg rundt og folk er ikke like positive til at du tar med en stor hund på besøk som en liten. Pluss at alt blir dyrere. Ikke bare mat, men også alt av utstyr og veterinærkostnader. Mer sand med inn og mer røytepels blir det selvfølgelig også, men det er bare å dra over et par ganger ekstra med moppen eller støvsugern. Bernern røyter MYE uavhengig av størrelse.

Men store hunder er jo veldig forskjellige da. Og folk ønsker forskjellig i en hund. For meg ville det vært ulempe å hatt en stor og tung hund i forhold til å ta seg fram i terrenget og at de ikke har den farta jeg ønsker. For andre er det positivt. Om du ikke klarer å kontrollere den/oppdra den kan det selvfølgelig få værre resultater når hunden er stor og uoppdragen, enn liten og uoppdragen. Til gjengjeld har mange av de store hundene et roligere og tryggere temperament enn de små, men om det først går galt...

Pyreneer har jeg ikke spesiell erfaring med, men bernern er herlige enkle familiehunder :)

Skrevet

Stor hund kan være vanskeligere og få pass til, stor hund er mer problematisk om den skulle få uvaner/ikke bli lydig fordi den er sterkere, de tar mer plass i bil, mer upraktisk på buss, så spørs det jo også hva du vil bruke den til om det er praktisk med en sånn type stor hund eller ikke.. Og litt dyrere er det, og vanskeligere med boplass som tulip sier om dere er/skal på leiemarkedet. Men i det store og det hele er det nok en smakssak som med det meste ellers innen hund, noen liker det, andre ikke.

Skrevet

Det jeg ser i en hund, er og ha en god og stabil familiehund, som tåler at av og til blir det perioder med lite trim. Vist ungen er syk. Er ikke så sprek at jeg klarer og fære på en lang joggetur. Men bruker og gå på tur med ungen i vogn, sykle på sommeren. Vi bor også atme skogen og fjell. Så har gode muligheter og fære på tur. Er jo langre og til tider harde vintre, så er fint og ha en hund osm tåler litt :) Har erfaring at store hunder en rolige og snille. Har mer dårlig erfaring med mindre hunder. Ellers en tålmodig hund, som tåler at sønnen vår hyler og skriker av og til.

Han er et år nå, og vil gjerne at han ska få vokse opp med en hund som kan være hans gode venn og leke kamerat. Som kan være i hagen med han og passe på. Er mye elg her, fint og ha en hund som kan skremmw de vekk når vi alle er ute. Vil ikke levne ungen alene med hunden..

Ser for meg at denne hunden skal være like lett og trene, som alle andre hunder. Men er ko enig at man må ha mere kontroll på denne siden den blir stor. Både mor og far veien rundt 45 kilo. Så regne med at ho blir noe i den duren, ho e også den minste i kullet. Og den minst dominante utav valpene.

De er vokst opp på går, med tre barn, sauer, hest, katt, kaniner og fugler. Så de er jo vant med litt av hvert, det er jo bra :)

Men blir der igjen usikker på og skaffe meg denne hunden, når familien hans reagerer som de gjør.

Skrevet

Pyrineeren er ikke like lett å trene som hvilken som helst annen hund, det er bare å se hva den er avlet for så skjønner en det. Den er kanskje sammenlignbar med Borzoi eller tibbetansk spaniel, men hvis en sammenligner med hunder fra gruppe en så har den en del igjen.

Når det er sagt, så skal du jo ikke bo sammen med hannes familie, eller basere ditt hundehold, (pass, oppdragelse, turgåing) på hannes familie. Det er jo noe du skal gjøøre selv, eller!?!?

  • Like 1
Skrevet

Som tulip sa, alt er dyrere. Spesielt om det "er noe" helsemessig, og du må ha tabletter, undersøkelser osv.

Buss var aldri noe problem da jeg hadde Mona (irsk ulvehund).

Du er nødt til å ha en bil hvor det er plass til stort bur. Mange vil nok være skeptiske til at du tar med hunden på besøk, pga. høyden når de lett inn over bord osv. Valpetiden kan være litt strevsom fordi de ikke kan så mye enda, og de er langt fra bevisste på kroppen og styrken (eks. hopper på deg eller andre mennesker, lekebiter i armen blir plutselig litt mer enn et lite nafs osv).

En må også ha den fysiske styrken til å klare å holde igjen hunden om noe skulle skje. Tenk også over, i verste tilfelle, om hunden din blir uoppdragen og ikke liker andre hunder, er det en størrelse og noe du vil klare å hanskes med i fremtiden?

Ville jeg anbefalt giganthund til de som er forberedt på å ta seg av de nevnte tingene? Helt klart :) Jeg så ikke på det som noe problem å ha Mona, og ville gjort det igjen på sekundet om jeg fikk sjansen.

Skrevet

Eg synst det høyrdest ut som ein spennande blanding, eg :) . Eg ville ikkje brydd meg mykje om svigerfamiliens meiningar, det er ikkje dei som skal leve med hunden. Folk som ikkje kan hund er ofte skeptiske til store hundar, uansett kva hund det er snakk om.

Slik eg tolkar denne blandinga, vil du truleg få ein allsidig hund, som toler både ein roleg dag og ein 5-timars fjelltur.Kor mykje arbeid du vil får med oppdraging og slikt er alltid vanskeleg å spå på ein blanding.

Når det gjeld fordelar og ulemper med stor hund, er det smak og behag. Ja, det er ein del ulempar med stor hund, dei tek plass. Det kan vere problematisk i høve til bil, det passar dårleg i leiligheit, og ein del folk er generelt skeptisk til store hundar (utan at eg kan fatte kvifor). Dei et òg litt meir enn små hundar, men ikkje så mykje som mange trur.

Fordelane må jo vere at dei er robuste og sterke. Du kan til dømes kjøpe vogn som ungen kan sitje i medan hunden trekk, hunden kan bere proviant og utstyr på tur osv.. Og så er det koseleg med ein stor bamse, då :ahappy: .

Skrevet

Det e jo mange andre rasa som e avla fram med sterke sider, sov og gjete, jakt osv! Det eneste forskejllen med pyreneeren er jo at den vlir så stor.. Faren var på utstilligen i harstad nå for et par uker siden :)

Nei basserer ikke hundeholdet mitt på sviger familien, men e jo ikke noe artig og få sæ hund når folk rundt dæ vise ganske stor forakt til det! Vi skal kjøpe oss hus nå i sommer, det er veldig stort og da får vi en mega stor hage hunden kan være ute i ;)

Jeg har lest mye om begge rasene og tenke i masse masse uker! Berner sennen virker som en perfekt familie rase, er ikke helt sikker på pyrenneren. Men så tenker jeg at med den rolige naturen til berner sennen vil veie opp for dette. Om det er litt vokter instinkt gjør det meg ikke så mye. Da vet æ nu at vi og huset blir passet på når kjæresten reise bort på jobb!

Men når mange er så negative, blir det liksom ikke den lykken med og få hund! For kan jo ikke akkurat fære til dem og snakke om hunden osv. Hun ene har hatt masse hunder og driver med masse hunde sport og utstilling. Når ho mente at d ikke var rette hunden for oss ble jeg litt skeptisk!

Skrevet

Det e jo mange andre rasa som e avla fram med sterke sider, sov og gjete, jakt osv! Det eneste forskejllen med pyreneeren er jo at den vlir så stor.. Faren var på utstilligen i harstad nå for et par uker siden :)

Nei basserer ikke hundeholdet mitt på sviger familien, men e jo ikke noe artig og få sæ hund når folk rundt dæ vise ganske stor forakt til det! Vi skal kjøpe oss hus nå i sommer, det er veldig stort og da får vi en mega stor hage hunden kan være ute i ;)

Jeg har lest mye om begge rasene og tenke i masse masse uker! Berner sennen virker som en perfekt familie rase, er ikke helt sikker på pyrenneren. Men så tenker jeg at med den rolige naturen til berner sennen vil veie opp for dette. Om det er litt vokter instinkt gjør det meg ikke så mye. Da vet æ nu at vi og huset blir passet på når kjæresten reise bort på jobb!

Men når mange er så negative, blir det liksom ikke den lykken med og få hund! For kan jo ikke akkurat fære til dem og snakke om hunden osv. Hun ene har hatt masse hunder og driver med masse hunde sport og utstilling. Når ho mente at d ikke var rette hunden for oss ble jeg litt skeptisk!

Tja, det blir vel hakket kjipere hvis du oppdager hva som bor i hunden, og ikke er forberedt?

Pyreneeren er en vokterrase, min søster har en og vi hadde en nær slektning (serra da estrela) i familien tidligere. Fantastiske familiehunder som elsker "flokken sin" over alt på jord (og beskytter den mot alle farer, om de er virkelige eller noe den har fått for seg at er farlig er ikke så nøye alltid...), men det er ikke særlig trivelig med 60 kg hund som vokter... Hvorvidt du får en vokter, er selvfølgelig usikkert ettersom det er en blanding, men du burde absolutt ta imot alt du kan av tips fra andre med vokterraser her inne for å lære deg hvordan dette skal håndteres.

Pyreneeren er vanskelig å trene, den er selvstendig og mer opptatt av å "patruljere" området og sjekke etter evt farer enn å gjøre det du ber den om. Husker da vi var på valpekurs: alle de andre valpene ville leke, spise godbiter eller herje med de andre valpene - vår var travelt opptatt med å komme seg ut i skogen og sjekke om det var noe farlig der... :gaah: Nå blir pyreneeren her oppe i Norge stadig mildere i gemyttet fordi de forsøker å avle ned vokterinstinktet litt (ettersom det fort blir litt uhåndterlig), men det er greit å vite hva som kan finnes i den :)

  • Like 1
Skrevet

Det e jo mange andre rasa som e avla fram med sterke sider, sov og gjete, jakt osv! Det eneste forskejllen med pyreneeren er jo at den vlir så stor.. Faren var på utstilligen i harstad nå for et par uker siden :)

Nei basserer ikke hundeholdet mitt på sviger familien, men e jo ikke noe artig og få sæ hund når folk rundt dæ vise ganske stor forakt til det! Vi skal kjøpe oss hus nå i sommer, det er veldig stort og da får vi en mega stor hage hunden kan være ute i ;)

Jeg har lest mye om begge rasene og tenke i masse masse uker! Berner sennen virker som en perfekt familie rase, er ikke helt sikker på pyrenneren. Men så tenker jeg at med den rolige naturen til berner sennen vil veie opp for dette. Om det er litt vokter instinkt gjør det meg ikke så mye. Da vet æ nu at vi og huset blir passet på når kjæresten reise bort på jobb!

Men når mange er så negative, blir det liksom ikke den lykken med og få hund! For kan jo ikke akkurat fære til dem og snakke om hunden osv. Hun ene har hatt masse hunder og driver med masse hunde sport og utstilling. Når ho mente at d ikke var rette hunden for oss ble jeg litt skeptisk!

Jeg tenker at det er dumt av deg og tenke det. Det er en blanding og den kan bli som pyrren, som berneren eller noe i mellom der, men det er greit og være forberedt på 'verste' scenario da istedet for og tenke at den er halvt berner så det går sikkert bra(om du skjønner), forvent heller at den blir som pyrren og bli heller positivt overaska om den ikke er det. Folk har jo pyrre, og noen liker det, men ikke forvent at en hund bare er en hund. Det er stor forskjell på trenbarhet og førbarhet hos forskjellige raser .
  • Like 4
Skrevet

Jeg kjenner mange Pyrrer. Kjenner en oppdretter godt. Og jeg må si att de jeg kjenner er ikke enkle og trene, det finnes så klart unntak og noen bjeffer på ALT. Bare de hører en lyd så er det i gang, MEN de er utrolig koslige og snille hunder, finnes ikke noe vondt i de og de elsker kos. De jeg kjenner krever sitt av tur for og være fornøyde, men det kan vel også variere som med andre raser. Nå kjenner ikke jeg berner noe godt, men det er nå dette jeg har merket meg av de pyrrene jeg kjenner. Også røyter de noe helt vanvittig.. :P

Skrevet

Jeg ville intervjuet hun med all hundeerfaringen som mente dette ikke var hund for dere noe nærmere. Hvorfor mener hun at denne hunden ikke passer? Tenker fjellvettregelen om å "lytte til erfarne fjellfolk" kan brukes analogisk også her :)

Også tenker jeg at hvis man vil ha en berner, så kjøper man en berner. Her får du noe ganske annet med på kjøpet, som det er vanskelig å si utfallet av på forhånd. Blanding er blanding. Kanskje blir det en super hund, kanskje ikke.

Noen i vår nære familie er lite begeistret for hund, og vi har to, hvorav en er stor og svart. Det medfører faktisk en del gnisning. Så jeg ville gått noen runder med meg selv og samboer på forhånd, for å klargjøre hvordan dette skal håndteres. Om mulig og hensiktsmessig ville jeg prøvd å snakke med famiien om det, slik at alle er omforente ifht forventninger dersom dere får en (stor) hund i hus, og hvordan det evt vil påvirke sosiale sammenhenger.

Skrevet

Det mest negative med stor hund er at alt koster så mye mer. Og det er vanskeligere å ha plass i bil. Folk er mer redd for store hunder også, og man har mer ansvar jo større hund man har.

Jeg ville heller kjøpt meg ren berner, så er man mer sikker på hvilket gemytt og størrelse den får, kontra å få en blanding med en mer vaktsom rase i seg, og så vet man ikke hvordan den blir verken gemytt eller størrelsesmessig.

Noen familier vil være negativ til hund uansett. På alle mine hunder har familien reagert og vært neagive til det. Men de har alltid likt dem etter at de har blitt kjent med hundene.

Skrevet

TS: Jeg synes det virker som om du egentlig har lyst på berner jeg.. Så hvorfor ikke se etter et rent berner-kull, i stedet for å gå for en blanding der du ikke helt vet hva du vil få..

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...