Gå til innhold
Hundesonen.no

Dine drømmeraser


Bergenslabb
 Share

Recommended Posts

  • Svar 161
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Du har god smak

Har drømmerasene mine jeg. Riesenschnauzer. Regner med min neste hund blir det. Basenji Saluki Har jeg de tre så mangler jeg virkelig ikkeno.

Jeg har det veldig enkelt, det blir en ny greyhound, enkelt og greit. Kunne ikke tenke meg en annen rase.

Jeg har allerede to av drømmerasene mine; norsk buhund og langhåret dvergdachs, men har også noen andre raser som står høyt på listen:

- Australsk cattle dog. Ble enda mer sjarmert etter jeg fikk hilse på en nydelig herremann som heter Arrack :wub:

- Australsk kelpie. Fikk øynene opp for denne rasen etter å ha lest om, sett bilder og videoer av hundene fra Deepeyes :)

- Australian sheperd. Er helt forelsket i utseende til aussiene på Thornapple.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, har mange drømmeraser egentlig utenom de jeg har i hus allerede.

Øverst på lista akkurat nå er bullterrier, bare fordi de er kule.

Basenji er rå flott

Amerikansk bulldog

Liker mange i gr 1

Boxer

Thai ridgeback

Dobermann

Bullterrier

Bulldog(hadde de bare vært litt sunnere..)

Og en sort riesen snuser.

Er nok mange flere også, men det er da noen :) De fleste her vil nok aldrig komme i hus på ordentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsker pinscherrasene (og dobermann), men neste anskaffelse blir nok en presatispe. Synes liksom ingen dvergpinschere kan måle seg med Eddie, så jeg er ikke sikker på om jeg vil ha en til. Presaen er rasen i mitt hjerte, og jeg er ikke så sosial selv, så væremåten deres passer meg utmerket :innocent: Har veldig lyst på en kangal etterhvert, men det er et ork å få tak i og orientere seg i den lille jungelen.

Men sånn egentlig synes jeg Eddie og Blade skal leve med meg til jeg er gammel og grå... :heart:

061.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Det blir ikke mange. Har en hel liste over de egenskapene eg vil ha i en hund.

Middels til stor hund

Kort pels

Ingen sikling!

Lettlært og enkel

Bra utseende

Farger

Endte med denne listen

1. Smooth Collie, Blue Merle

2. Kongepuddel

3. Borzoi

4. Basenji

5. Saarloos Ulvehund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt jeg vil ha i en hund, har jeg i collien, egentlig. Jeg vil bare ha fler av dem (er bare veldig kresen på linjer)! De kunne godt vært røytefrie, da... :P

Om det blir en annen rase noen gang, så blir det sannsynligvis skotsk hjortehund. Men jeg kan fint nøye meg med å se dem i ny og ne. Collien MÅ jeg ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Nå har jeg nettopp fått drømmehunden, Boston Terrier. Men skulle jeg hatt en rase til, så hadde det sikkert blitt kinesisk nakenhund powder puff, eller Border Collie, eller Saluki, eller Boxer... Hehe, mange flotte hunder, men skulle jeg VIRKELIG hatt en hunderase til, måtte jeg jo funnet den rasen som passer familien best. En som liker, men ikke krever for mye mosjon, en som er familieorientert, ikke enmannshund osv osv... Og egentlig ville jeg hatt en uvanlig hund, ikke en rase som "alle" har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Raser jeg vurderer som neste hund er dalmatiner, collie korthår, mellom- eller storpuddel, bedlingthon terrier (jepp, sonen påvirker :innocent: ) muligens en retriever av noe slag. Veldig ulike raser, men alle har kvaliteter jeg liker :)

Eller kanskje en pinscher til så klart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 months later...

Om jeg skulle fått meg hund nå, uten noen bekymring for omstendigheter, og rent utseendemessig, så hadde det blitt noen av gigantene. En hund med stor H, som hadde vært vennlig og lusket rundt, og som hadde lagt hodet i fanget mitt . St. bernard, skotsk hjortehund, irsk ulvehund, boxer eller bouvier des flandres.

Når faktum er at skal man ha slike hunder, så må man ha kapasiteten til dette, så er det vel ikke så aktuelt i fremtiden :-) Kanskje st bernard

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har allerede bestemt meg for at min neste hund blir en mellompuddel, sannsynligvis blir den født i 2014. Hvis jeg ikke blir skikkelig avstandsforelsket nå i 2013 da.. Og så tenkte jeg at jeg skulle lage en i 2015, hvis alt er på stell med krøllebølla her :ahappy:

Så tror jeg at når Nora er borte om en 15 år eller noe, så skal jeg ha meg groenendael igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har det veldig enkelt, det blir en ny greyhound, enkelt og greit. Kunne ikke tenke meg en annen rase. http://hundesonen.no/forum/public/style_emoticons/#EMO_DIR#/smile.png

Jeg har fått meg en til drømmerase. Podenco ibicenco. Den SKAL jeg ha i løpet av livet mitt! Garantert! Fikk faktisk sjangs til å få meg en nå nylig, men jeg sa nei til mitt skrikende indre og fornuften klarte å være mest hørbar. Impulsive handlinger har jeg brent meg på før og jeg må holde meg til planen om ny greyhound. Så det ble ikke i denne omgang nei.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

<br />

Jeg har flere drømmeraser, det vil si (for meg) raser jeg liker, men som jeg med stor sannsynlighet aldri kommer til å gå til anskaffelse av. Mye fordi de apellerer til meg med utseendet som hovedfokus.<br />

Av drømmerasene mine kan jeg nevne følgende:<br />

- Afghansk mynde - en vakker, flott, elegant, majestetisk hund med en pels å dø for. Jeg elsker pelshunder, så den er bare toppen av kremen utseendemessig. Men litt for lite førerorientert for min smak og litt i overkant mye pelsstell.<br />

- Dobermann - vakker, vakker hund. Men for mye hund for meg, og for mange nervøse individer etter min smak. Skal jeg begynne med bruks noen gang så er det ikke fullstendig usannsynlig at jeg vil snuse på rasen.<br />

- Storpuddel - kommer alltid til å elske utseendet til en velfrisert storpuddel. Men det blir nok aldri en slik i hus her.<br />

- Dalmatiner - rent på grunn av utseendet, egentlig. Fantastisk fascinerende. Men liker det skøyeraktige gemyttet og. Hadde det ikke vært for røytinga...<br />

+ flere jeg ikke kommer på<br />

<br />

Raser som jeg ønsker meg og som det er en reell sjanse for at jeg faktisk kommer til å kjøpe er få:<br />

- Portugisisk vannhund - det er MIN rase, liksom. Jeg kommer alltid til å ha et stort hjerte for dem. Drømmen er å importere en portis når jeg er ferdig med studiene. Fineste, godeste dyra i hele verden <a href='http://hundesonen.no/forum/public/style_emoticons/#EMO_DIR#/wub.png'>http://hundesonen.no/forum/public/style_emoticons/#EMO_DIR#/wub.png</a><br />

- Papillon - jeg er litt forelsket i rasen altså. Det er ikke helt usannsynlig at det kommer til å bli papillon som maskothund i mitt hus flere ganger <a href='http://hundesonen.no/forum/public/style_emoticons/#EMO_DIR#/smile.png'>http://hundesonen.no/forum/public/style_emoticons/#EMO_DIR#/smile.png</a><br />

<br />

Jepp - jeg er litt kjipern. Men skal jeg se realistisk på det så blir det nok med vannhund på meg i flere år fremover. Når Chessea ikke lever lenger er det godt mulig jeg venter noen år med å få meg ny hund igjen, men det vil tiden vise. Etter studiene blir det enten masse, masse jobb eller masse jobb og portis som hobby. Men portis, DET skal det bli!

Og jammen blir det portis igjen. Kanskje blir nestemann født om drøye tre uker, faktisk. Jeg er og blir fortapt i de hundene...

Ellers har jeg vel funnet ut at papillon er en superduper kosestund, men ikke noe jeg skal ha på noen år igjen. Når jeg ikke orker mer pelsstell så. Enn så lenge holder det med en varmeflaske. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så kjedelig at drømmerasen min er jaktlabrador :P

Jaktlabbis blir det nok om 7-8 år (dvs neste gang vi skal ha valp :P ) hvis vi ikke får allergiske barn, så får mannen bare gå med sokker inne :) (han får tøfler til jul :aww:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått meg en til drømmerase. Podenco ibicenco. Den SKAL jeg ha i løpet av livet mitt! Garantert! Fikk faktisk sjangs til å få meg en nå nylig, men jeg sa nei til mitt skrikende indre og fornuften klarte å være mest hørbar. Impulsive handlinger har jeg brent meg på før og jeg må holde meg til planen om ny greyhound. Så det ble ikke i denne omgang nei.

Er også fascinert! Har lyst å dra på "studietur" i Spania og se de i sitt naturlige habitat, på jakt! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...