Gå til innhold
Hundesonen.no

Dine drømmeraser


Bergenslabb
 Share

Recommended Posts

  • Svar 161
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Du har god smak

Har drømmerasene mine jeg. Riesenschnauzer. Regner med min neste hund blir det. Basenji Saluki Har jeg de tre så mangler jeg virkelig ikkeno.

Jeg har det veldig enkelt, det blir en ny greyhound, enkelt og greit. Kunne ikke tenke meg en annen rase.

Jeg har allerede to av drømmerasene mine; norsk buhund og langhåret dvergdachs, men har også noen andre raser som står høyt på listen:

- Australsk cattle dog. Ble enda mer sjarmert etter jeg fikk hilse på en nydelig herremann som heter Arrack :wub:

- Australsk kelpie. Fikk øynene opp for denne rasen etter å ha lest om, sett bilder og videoer av hundene fra Deepeyes :)

- Australian sheperd. Er helt forelsket i utseende til aussiene på Thornapple.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, har mange drømmeraser egentlig utenom de jeg har i hus allerede.

Øverst på lista akkurat nå er bullterrier, bare fordi de er kule.

Basenji er rå flott

Amerikansk bulldog

Liker mange i gr 1

Boxer

Thai ridgeback

Dobermann

Bullterrier

Bulldog(hadde de bare vært litt sunnere..)

Og en sort riesen snuser.

Er nok mange flere også, men det er da noen :) De fleste her vil nok aldrig komme i hus på ordentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsker pinscherrasene (og dobermann), men neste anskaffelse blir nok en presatispe. Synes liksom ingen dvergpinschere kan måle seg med Eddie, så jeg er ikke sikker på om jeg vil ha en til. Presaen er rasen i mitt hjerte, og jeg er ikke så sosial selv, så væremåten deres passer meg utmerket :innocent: Har veldig lyst på en kangal etterhvert, men det er et ork å få tak i og orientere seg i den lille jungelen.

Men sånn egentlig synes jeg Eddie og Blade skal leve med meg til jeg er gammel og grå... :heart:

061.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Det blir ikke mange. Har en hel liste over de egenskapene eg vil ha i en hund.

Middels til stor hund

Kort pels

Ingen sikling!

Lettlært og enkel

Bra utseende

Farger

Endte med denne listen

1. Smooth Collie, Blue Merle

2. Kongepuddel

3. Borzoi

4. Basenji

5. Saarloos Ulvehund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt jeg vil ha i en hund, har jeg i collien, egentlig. Jeg vil bare ha fler av dem (er bare veldig kresen på linjer)! De kunne godt vært røytefrie, da... :P

Om det blir en annen rase noen gang, så blir det sannsynligvis skotsk hjortehund. Men jeg kan fint nøye meg med å se dem i ny og ne. Collien MÅ jeg ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Nå har jeg nettopp fått drømmehunden, Boston Terrier. Men skulle jeg hatt en rase til, så hadde det sikkert blitt kinesisk nakenhund powder puff, eller Border Collie, eller Saluki, eller Boxer... Hehe, mange flotte hunder, men skulle jeg VIRKELIG hatt en hunderase til, måtte jeg jo funnet den rasen som passer familien best. En som liker, men ikke krever for mye mosjon, en som er familieorientert, ikke enmannshund osv osv... Og egentlig ville jeg hatt en uvanlig hund, ikke en rase som "alle" har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Raser jeg vurderer som neste hund er dalmatiner, collie korthår, mellom- eller storpuddel, bedlingthon terrier (jepp, sonen påvirker :innocent: ) muligens en retriever av noe slag. Veldig ulike raser, men alle har kvaliteter jeg liker :)

Eller kanskje en pinscher til så klart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 months later...

Om jeg skulle fått meg hund nå, uten noen bekymring for omstendigheter, og rent utseendemessig, så hadde det blitt noen av gigantene. En hund med stor H, som hadde vært vennlig og lusket rundt, og som hadde lagt hodet i fanget mitt . St. bernard, skotsk hjortehund, irsk ulvehund, boxer eller bouvier des flandres.

Når faktum er at skal man ha slike hunder, så må man ha kapasiteten til dette, så er det vel ikke så aktuelt i fremtiden :-) Kanskje st bernard

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har allerede bestemt meg for at min neste hund blir en mellompuddel, sannsynligvis blir den født i 2014. Hvis jeg ikke blir skikkelig avstandsforelsket nå i 2013 da.. Og så tenkte jeg at jeg skulle lage en i 2015, hvis alt er på stell med krøllebølla her :ahappy:

Så tror jeg at når Nora er borte om en 15 år eller noe, så skal jeg ha meg groenendael igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har det veldig enkelt, det blir en ny greyhound, enkelt og greit. Kunne ikke tenke meg en annen rase. http://hundesonen.no/forum/public/style_emoticons/#EMO_DIR#/smile.png

Jeg har fått meg en til drømmerase. Podenco ibicenco. Den SKAL jeg ha i løpet av livet mitt! Garantert! Fikk faktisk sjangs til å få meg en nå nylig, men jeg sa nei til mitt skrikende indre og fornuften klarte å være mest hørbar. Impulsive handlinger har jeg brent meg på før og jeg må holde meg til planen om ny greyhound. Så det ble ikke i denne omgang nei.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

<br />

Jeg har flere drømmeraser, det vil si (for meg) raser jeg liker, men som jeg med stor sannsynlighet aldri kommer til å gå til anskaffelse av. Mye fordi de apellerer til meg med utseendet som hovedfokus.<br />

Av drømmerasene mine kan jeg nevne følgende:<br />

- Afghansk mynde - en vakker, flott, elegant, majestetisk hund med en pels å dø for. Jeg elsker pelshunder, så den er bare toppen av kremen utseendemessig. Men litt for lite førerorientert for min smak og litt i overkant mye pelsstell.<br />

- Dobermann - vakker, vakker hund. Men for mye hund for meg, og for mange nervøse individer etter min smak. Skal jeg begynne med bruks noen gang så er det ikke fullstendig usannsynlig at jeg vil snuse på rasen.<br />

- Storpuddel - kommer alltid til å elske utseendet til en velfrisert storpuddel. Men det blir nok aldri en slik i hus her.<br />

- Dalmatiner - rent på grunn av utseendet, egentlig. Fantastisk fascinerende. Men liker det skøyeraktige gemyttet og. Hadde det ikke vært for røytinga...<br />

+ flere jeg ikke kommer på<br />

<br />

Raser som jeg ønsker meg og som det er en reell sjanse for at jeg faktisk kommer til å kjøpe er få:<br />

- Portugisisk vannhund - det er MIN rase, liksom. Jeg kommer alltid til å ha et stort hjerte for dem. Drømmen er å importere en portis når jeg er ferdig med studiene. Fineste, godeste dyra i hele verden <a href='http://hundesonen.no/forum/public/style_emoticons/#EMO_DIR#/wub.png'>http://hundesonen.no/forum/public/style_emoticons/#EMO_DIR#/wub.png</a><br />

- Papillon - jeg er litt forelsket i rasen altså. Det er ikke helt usannsynlig at det kommer til å bli papillon som maskothund i mitt hus flere ganger <a href='http://hundesonen.no/forum/public/style_emoticons/#EMO_DIR#/smile.png'>http://hundesonen.no/forum/public/style_emoticons/#EMO_DIR#/smile.png</a><br />

<br />

Jepp - jeg er litt kjipern. Men skal jeg se realistisk på det så blir det nok med vannhund på meg i flere år fremover. Når Chessea ikke lever lenger er det godt mulig jeg venter noen år med å få meg ny hund igjen, men det vil tiden vise. Etter studiene blir det enten masse, masse jobb eller masse jobb og portis som hobby. Men portis, DET skal det bli!

Og jammen blir det portis igjen. Kanskje blir nestemann født om drøye tre uker, faktisk. Jeg er og blir fortapt i de hundene...

Ellers har jeg vel funnet ut at papillon er en superduper kosestund, men ikke noe jeg skal ha på noen år igjen. Når jeg ikke orker mer pelsstell så. Enn så lenge holder det med en varmeflaske. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så kjedelig at drømmerasen min er jaktlabrador :P

Jaktlabbis blir det nok om 7-8 år (dvs neste gang vi skal ha valp :P ) hvis vi ikke får allergiske barn, så får mannen bare gå med sokker inne :) (han får tøfler til jul :aww:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått meg en til drømmerase. Podenco ibicenco. Den SKAL jeg ha i løpet av livet mitt! Garantert! Fikk faktisk sjangs til å få meg en nå nylig, men jeg sa nei til mitt skrikende indre og fornuften klarte å være mest hørbar. Impulsive handlinger har jeg brent meg på før og jeg må holde meg til planen om ny greyhound. Så det ble ikke i denne omgang nei.

Er også fascinert! Har lyst å dra på "studietur" i Spania og se de i sitt naturlige habitat, på jakt! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...