Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, sonen.

Så, jeg er på utkikk etter jobb, og det er det faktisk ikke så mange av for tiden.

En jobb jeg fant er en telefonselger, men ikke "bare" en telefonselger, nemlig en bedriftselger slæsj møtebooker.

Så, jeg lurer på. Det er jo fortsatt telefonsalg, men blir det annerledes å være telefonselger rettet mot bedrifter? Evt hvordan?

Hva er negativt ved en slik jobb, og hva er positivt?

Hvordan blir man en god selger?

Ja, altså, dette er bare en av flere jobber jeg har søkt på, men det er denne jeg lurer på akkurat nå.

Generelle tips for hva man kan ta med seg inn i en slik jobb, eventuelt?

Thankyousomuch.

Skrevet

Jeg har bare et tips - sjekk hva slags bedrift du ringer før du ringer og spør etter daglig leder, økonomiansvarlig og whatnot. Har ikke tall på hvor mange ganger det irriterte meg, som bare drev et lite enkeltmannsforetak på hobbybasis..

  • Like 2
Skrevet

Mens jeg var på utkikk etter jobb engang var jeg innom en telefonselger-bedrift i Bergen som solgte noe brann-greier. Hele settingen virket veldig stressende: det satt mange på rekke og ringte opp til potensielle kunder og hver gang man hadde gjort et salg så gikk man fram og satt en strek på en tavle (den med mest i løpet av en dag fikk vel premie ellerno). Unnskyld hvis det er noen her som har det yrket og liker det, men jeg ville kalle det en drittjobb.

Jeg ventet heller litt lenger og fikk etterhvert jobb i dagligvarehandelen, de trenger jo nesten alltid folk!

Skrevet

Jammen.. Det er jo bedriftselger. Skal jo selge til bedrifter. Det er ikke litt hyggeligere enn privatselger, engang?

Jeg mener.. Jeg er desperat.. :(

Ingen bedrifter har lyst til å gå på møtene sånne bedrifter tilbyr. De klarer seg sjøl, eller så har de egne ansatte til å undersøke slike tilbud fra deres side. Det er minst like fælt som å være vanlig selger.
  • Like 2
Skrevet
Jeg har bare et tips - sjekk hva slags bedrift du ringer før du ringer og spør etter daglig leder, økonomiansvarlig og whatnot. Har ikke tall på hvor mange ganger det irriterte meg, som bare drev et lite enkeltmannsforetak på hobbybasis..

Det er ikke sikkert man har muligheten til å sjekke opp sånt selv, da. Enten får du automatiske ringelister, så du ikke styrer noe selv og ikke vet hvilken bedrift du ringer til før de tar telefonen. Eller så ringer du kanskje manuelt og ser firmanavnet selv, men så får du lønn basert på effektivitet og hvor mye salg du har, så du kan ikke bruke tid på å forberede deg til hver enkelt samtale fordi da får du rett og slett pisslite i lønn.

Jeg jobbet ikke som telefonselger, men som telefonintervjuer. Jeg tror det er hakket mer kurant faktisk, men jeg syns det var helt ******. Jeg mistrivdes, jeg syns det var skrekkelig kjipt å dra på jobb, og jeg var gjennomført lykkelig den dagen jeg sluttet der (etter et halvt år - da hadde jeg jobbet der lenge i deres øyne, det sier kanskje litt om miljøet på en slik arbeidsplass). Jeg ringte også en del til bedrifter, og det var overhodet ikke triveligere enn å ringe til privatpersoner.

Skrevet

Jammen.. Det er jo bedriftselger. Skal jo selge til bedrifter. Det er ikke litt hyggeligere enn privatselger, engang?

Jeg mener.. Jeg er desperat.. :(

Resepsjonistene hos oss er drillet i å avvise alle slike salgstelefoner. Du vil treffe minst like mange som kjefter på deg som om du skulle prøvd å selge til private.

Skrevet

Altså, er du desperat så må du jo nesten bare ta den jobben du får. Man må jo ha noe å leve på. Men hvis du har mulighet til å finne en annen jobb så ville jeg forsøkt det først. Har ikke hatt jobb som telefonselger selv, men hører jo fra "alle" at det er en av de verste jobbene man kan ha.

  • Like 1
Skrevet

Må man så må man, selvfølgelig. Men jeg tror ikke jeg kan komme på en mindre stimulerende og givende jobb, faktisk. Jeg trivdes bedre i sommerjobben jeg hadde hvor jeg vasket toaletter på et kjøpesenter enn det jeg gjorde som telefonintervjuer.

Skrevet

Stooor strøm av ansatte inn og ut av sånne steder. Selv om det er til bedrift er det ikke spesielt mye bedre enn til privatperson. De som tar telefonen i andre enden blir jo ringt opp av flere enn kun deg som vil booke møter med dem ;)

Du får antakeligvis salgsmål presset nedover halsen på deg, du må prestere og selge hver eneste dag. De logger hvor lenge samtalene dine varer, hvor mange samtaler i løpet av en time, hvor mange bookinger/salg osv. Alt blir registrert og målt. Du må konkurrere med de andre i teamet ditt (om du jobber i team).

Store deler av hverdagen består av negative samtaler og sure avslag. Det er min erfaring. Vil ikke anbefale telefonsalg uansett hva det er man prøver å selge eller booke inn :)

Dra heller rundt til butikker og lever CV personlig til butikksjefen med et smil om munnen! :)

  • Like 1
Skrevet

Send inn en søknad til kommunen. Det er alltid bruk for pleiemedhjelpere, miljøarbeidere og andre på sykehjem og boliger. Mye mer givende og bedre betalt enn selgerjobb.

Skrevet

Oi, her var det ikke mye positivt... Med relativt god grunn sikkert, men alikevel. Jeg hadde deltidsjobb som telefonselger i ti måneder ved siden av skolen da jeg gikk på videregående, og syntes det var helt ok. Ikke drømmejobben selvfølgelig, men har hatt verre jobber (som f.eks. vasking av kjøpesenter midt på natta).

Jeg solgte for det meste lodd for humanitære organisasjoner, men også abonnementer for barnebokklubber. Sluttet da vi gikk gradvis over til å nesten utelukkende selge betakaroten-produkter..

Folk har rett i at det er salgspress, og at det er fokus på best mulig fortjeneste på kortest mulig tid. Da går det mye på deg som person, om du klarer å være troverdig. Man må til en viss grad kunne stå inne for det man presenterer i telefonen, for de som kun har øvet inn en liten tale de leser opp i telefonen er det ikke mange som vil snakke med..

Om du vil trives eller ikke er det ingen andre enn du som vet, og du vet ikke om ikke du prøver ;) Skulle du ikke trives (enten med arbeidsoppgavene, arbeidsmåten eller miljøet generelt) så er det jo bare å slutte. Skader jo ikke å prøve!

Send inn en søknad til kommunen. Det er alltid bruk for pleiemedhjelpere, miljøarbeidere og andre på sykehjem og boliger. Mye mer givende og bedre betalt enn selgerjobb.

OI, hva slags kommune jobber du i? Min kommune har ikke engang sjans til å matche lønnen man har som selger.. Og viser det seg at man er en god selger kan man rett og slett tjene ganske godt! At det er mer givende er det derimot ingen tvil om :ahappy:

Skrevet

Hva tjener man typisk i timen som tlfselger da?

Det er vel som regel ingen fast timelønn, jeg jobbet på provisjon og tjente 12000 på 10 arbeidsdager (16-21, mandag til fredag). Dette er jo over 10 år siden da, jeg hadde nettopp begynt på vgs. Aner ikke hvordan det ligger an nå. Migrene og sånne jobber passer forøvrig dårlig sammen, stress!

Skrevet

Jeg husker rett og slett ikke hva jeg fikk i timelønn, men husker at det fint kunne konkurrere med venners jobber i butikker o.l. I tillegg får man jo provisjon ettersom man selger, altså tjener man mer jo bedre selger man er. Og det er jo absolutt en motivator (om man får det til vel å merke..)!

Skrevet

Å være telefonselger må være den mest utakknemlige jobben noensinne. Man blir bare møtt av sure folk i andre enden, dag ut og dag inn. Noen gidder ikke være såvidt høflige engang, men kjefter på selgere i tlf.

Personlig er noe av det verste jeg vet å bli oppringt av telefonselgere. Jeg står ikke ut med dem! Hvis det er noe jeg skal ha, så går jeg og kjøper det selv på eget initiativ - jeg takker ALDRI ja til noe jeg blir påprakket over telefonen.

Det er nesten det siste jeg ville valgt å jobbe som - kan ikke tenke meg noe verre jobb enn å være enten telefonselger eller leksikonselger på gata i Oslo....! (som må drive og stoppe alle mulige uhøflige og stressa folk)

Som andre tipser deg om her; let litt lenger og finn heller en vaskejobb om så nødvendig... evt kontakte kommunen som noen sa, og hør hva de trenger av folk innen pleie-og omsorgssektoren f.eks. Eller renhold, rett og slett!

Skrevet

Gaaaaah, jeg gidder ikke å brette ut livet mitt på hundesonen, og jeg vet jeg ikke kan velge hvilke svar jeg kan få i en tråd jeg starter, men jeg kan bare ikke bruke lang tid på å finne den rette jobben.

Men ja, takk for svar..

  • Like 2
Skrevet

Hæ?

Brent barn skyr ilden, og dessverre noen ganger kan man kun lære gjennom egen erfaring :) Du kan jo alltids prøve, liker du det ikke så kan du si opp. Er vel ingen som kommer til å mislike deg på forumet fordi du prøver jobben :P

Skrevet

Hæ?

Brent barn skyr ilden, og dessverre noen ganger kan man kun lære gjennom egen erfaring :) Du kan jo alltids prøve, liker du det ikke så kan du si opp. Er vel ingen som kommer til å mislike deg på forumet fordi du prøver jobben :P

Jeg skjønner det, og jeg vet at "alle" advarer mot telefonselgerjobber.

Jeg er ikke engang redd for at folk skal mislike meg, det må jo folk få lov til å gjøre så mye de vil.

Men, jeg hadde håpa på flere svar/tips, og ikke så mye "finn deg en bedre jobb". Jeg ville gjort det om jeg hadde muligheten, men akkurat her og nå, så har jeg ikke det, så jeg må gjøre det beste ut av akkurat dette. Når det er sagt, så har jeg kun søkt på jobben, ikke noe annet, så jeg vet jo ikke engang om jeg får den. Den er bare den av de jobbene jeg har søkt på som det virker mest sannsynlig at jeg kanskje kan få.

Skrevet

Kan jo nevne at jeg takket ja til jobben som selger for Sector Alarm, disse som ringer på døra di og prøver å selge deg alarm. Der fikk man kun provisjon per salg, og solgte man ikke noe.. så gikk man hjem tomhendt..

Heeeldigvis hadde jeg CV'en min liggende på Finn.no, og ble oppringt der dagen før jeg faktisk måtte ha bestemt meg for at jeg sikkert ville ha jobben. Jeg valgte da å takke nei, og ta sjansen på at det nye jobbintervjuet ville gå bra (noe det gjorde).

Altså er mitt tips å ta heller til takke med noe nå, dersom du faktisk må (og penger må man jo dessverre ha for å leve uansett hva), også fortsetter du heller å se deg rundt.

Da er det store tipset å legge CV på Finn, levere CV på butikker som allerede nevnt, men også til vikar og bemanningsbyråer. Barnehager trenger noen ganger folk, det gjelder også dagligvarebutikker :) Begge de to er jobber jeg har vært borti i noen år, og kan med min erfaring anbefale de.

Til syvende og sist er det jo faktisk arbeidsmiljøet som nesten er viktigst, du kan ha drømmejobben, men kollegaer som du ikke tåler trynet på, og da ødelegger det ganske mye! -hilsen hun som endte sykmeldt pga dårlig behandling fra kollegaer.

  • Like 1
Skrevet

Du spurte om hvordan en sånn jobb er, og det er nok de aller flestes erfaring at de ikke trives eller føler at jobben er negativ for dem.

Hvordan man er en god telefonselger... jeg tror at om man er en naturlig selger så kan man være flink til telefonsalg. Du må klare å riste av deg fra en samtale til en annen (og det kan være lite tid, 10 sekunder f. eks). En enorm stå-på vilje trenger man, og mye godt mot. Du må kjenne produktet inn og ut, og vite hvordan du skal klare å komme deg rundt innevendinger. Samtidig har du hverken rett eller lov til å være uhøflig eller veldig påtrengende sånn at bedriften ikke får negativt rykte.

Bør også trives med salgspress og målsetninger. Klarer du å treffe disse så kan du som andre har sagt tjene bra. Noen selskaper tar deg gjennom salgskurs som kan hjelpe deg finne ut av hvordan du kan forbedre deg.

Skrevet

Jeg har ikke vært telefonselger - og jeg kommer aldri til å bli det heller. Av den enkle grunn at jeg hater dem. Jeg skjønner noen må tjene til livets opphold på den måten, men jeg har rett og slett møtt på så mange innpåslitne at jeg ikke klarer å være høflig mot alle lenger. Hun forrige måtte jeg skrike "JA, MEN NÅR JEG ALLEREDE ER 500,- MINUS HVER MND SÅ ER FAKTISK 300 KR MYE PENGER FOR MEG SELV OM DU IKKE MENER DET" til, da hadde jeg prøvd høflig fem ganger først. :gaah: :gaah:

Jeg ville prøvd jobben om du får den. Som nevnt her, er du flink så kan du i hvertfall tjene gode penger, så får du heller se på det som gode penger mens du er på utkikk etter noe annet.

Mitt personlige tips er allikevel som nevnt over, gå ut personlig med CV'er og en god interessesøknad. Ikke tenk helt tradisjonelt med butikker - men også barnehager, enklere sentralbord/sekretærjobber, hotell, ringevakter etc. Humanetisk forbund har jo kursledere til konfirmanter (grei betaling der altså!) f.eks om noe slikt kan passe til ditt trossyn. Ikke heltidsjobb, men fin ekstrainntekt.

Lykke til! :flowers:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hos meg så så morgenrutinene ganske like ut da jeg hadde valp i huset. Valpen våknet som regel tidlig, ofte rundt samme tidspunkt som dere opplever nå. Jeg gikk rett ut med en gang, bare en kort tur for å få gjort det viktigste. Etterpå ble det litt rolig lek eller enkel kontakttrening inne, mest for å få hun i gang uten å gjøre hun helt gira. Så fikk hun frokosten sin, og etter det gikk vi ut igjen for en ny do‑runde. Jeg merket fort at det var bedre å holde morgenen ganske forutsigbar, så hun visste hva som kom og ikke ble stresset. Litt hjernetrim eller en enkel oppgave før jeg dro på jobb fungerte veldig fint det gjorde hun mentalt sliten uten at hun ble overstimulert. Når jeg dro, fikk hun være i valpegrind/et trygt område med noe å tygge på og litt rolig aktivitet. Jeg prøvde å gjøre avskjeden så nøytral som mulig, så det ikke ble noe styr rundt det. Så kort sagt: ut – inn – litt trening – mat – ut igjen – rolig aktivitet - hvile. Det funket veldig bra hos oss.
    • Det høres ut som en utrolig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du sitter igjen med mange spørsmål. Du gjorde i hvert fall det som er riktig: du hadde begge hundene dine i bånd, og du hadde kontroll på dem da situasjonen oppsto. Det er mer enn man kan si om den andre parten. Når det gjelder spørsmål 1: Det var veldig generøst av deg å tilby å betale veterinærutgiftene, men du hadde egentlig ikke noe ansvar for det. Når det er båndtvang, og den andre hunden går løs uten kontroll, ligger ansvaret hos eieren av den løse hunden. Det er hans plikt å sørge for at hunden ikke skader andre. At du tilbød deg å betale var en fin gest, men det var ikke noe du var juridisk forpliktet til. Når det gjelder spørsmål 2: Siden din hund også ble skadet, og skaden nå har utviklet seg til noe alvorlig, er det helt rimelig å ta opp dette med eieren av den løse hunden. Du hadde hunden din i bånd, du fulgte reglene, og du gjorde det du kunne for å unngå situasjonen. Det er ikke du som har skapt risikoen her. Det er eieren av den løse hunden som har ansvaret for at hans hund gikk bort til dine og startet en slåsskamp. Det er derfor helt naturlig at han bør dekke kostnader som går utover forsikringen din, spesielt når det nå er snakk om omfattende behandling eller i verste fall avliving. Dette er ikke noe du skal stå alene med. Kort oppsummert: – Du hadde kontroll på dine hunder. – Han hadde ikke kontroll på sin. – Det var båndtvang. – Det var hans hund som oppsøkte og startet konflikten. – Dermed ligger ansvaret hos ham, ikke deg. Jeg ville tatt en rolig, saklig prat med eieren og forklart situasjonen slik den faktisk er. Hvis han nekter ansvar, kan du vurdere å ta det videre gjennom forsikring eller juridisk rådgivning. Du står sterkt i denne saken.
    • Det du beskriver her er en veldig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du føler deg usikker på hva som er riktig å gjøre. Selv om du ikke har sett hendelsene selv, så er det helt naturlig å reagere når du får høre om ting som kan være skadelig både fysisk og psykisk for en unghund. Når det gjelder person 1, så høres det ut som hun gjør så godt hun kan, men at hun kanskje mangler kunnskap og struktur. Det er ikke uvanlig at unge hunder blir litt «for mye» for eiere som ikke er forberedt på hvor krevende den perioden kan være. Det er ting som kan løses med veiledning, kurs og bedre rutiner. Det som bekymrer mest er det du beskriver om person 2. Slag, spark, strup som straff, og å kaste en valp i veggen er alvorlige ting. Det er ikke snakk om «streng oppdragelse», men om handlinger som kan skade hunden både fysisk og mentalt. At han i tillegg er bevisst på å ikke bli sett, gjør situasjonen enda mer ubehagelig. Selv om du ikke har sett det selv, så betyr det ikke at du må ignorere det. Du har fått informasjon fra en person som faktisk er til stede, og det er lov å reagere på det. Oppdrettere ønsker som regel å vite om slike ting, nettopp fordi de har ansvar for avkommet sitt og vil at hundene skal ha det bra. Du kan gi beskjed på en forsiktig måte, uten å komme med bastante påstander bare si at du har fått høre ting som gjør deg bekymret, og at du synes oppdretter bør være klar over det. Hvis du føler at situasjonen er alvorlig nok, kan du også vurdere å melde en bekymring anonymt til Mattilsynet. De krever ikke bevis for å vurdere en sak  de gjør egne undersøkelser. Det viktigste er at noen sier ifra når en hund kan være i fare. Jeg synes ikke du skal sitte med dette alene. Når det gjelder dyrevelferd, er det alltid bedre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite. jeg vil ha ringt politiet om nr 2. om du ikke melde det inn så er du på en måte å hjelper den eieren med å skade valpen. mattilsynet kan du også ringe
    • Det høres ut som en veldig ubehagelig opplevelse, både for deg og hunden din. Du gjorde helt riktige ting i situasjonen: du holdt din egen hund i bånd, du tok ham mellom beina for å beskytte ham, og du forsøkte å få kontakt med eier før hunden kom bort. Det er akkurat slik man skal håndtere et møte med en løs hund som ikke virker under kontroll. Når det gjelder båndtvang, så har du helt rett i at selv om det ikke er generell båndtvang i området, så har eier likevel et ansvar. Hunder som ikke kommer på innkalling, eller som viser aggressiv atferd, skal ikke gå løse. Det står tydelig i hundeloven at hunder skal holdes under kontroll til enhver tid, og at eier har ansvar for å hindre skade på andre hunder og mennesker. Her sviktet han på flere punkter. At han slo og sparket hunden sin er også svært bekymringsfullt. Det er ikke en akseptabel måte å håndtere en hund på, uansett situasjon. Det kan være grunnlag for å melde fra til Mattilsynet hvis du føler deg trygg på det både fordi hunden din ble angrepet, og fordi hans egen hund ble utsatt for vold. Hvis du ønsker å gå videre med saken, kan du: •     dokumentere skadene på hunden din (bilder, veterinær hvis nødvendig) •     skrive ned hva som skjedde mens det fortsatt er ferskt •     vurdere å melde fra til Mattilsynet om volden mot hunden •     eventuelt kontakte kommunen eller politiet hvis du mener hunden utgjør en fare Du har all grunn til å reagere på dette. Det er ikke normalt at en hund går løs uten kontroll, og det er ikke normalt at en eier tyr til vold. Du gjorde alt riktig, og det er bra at du sier ifra det kan forhindre at noe lignende skjer med andre.
    • Hei! Jeg trenger litt råd fra dere som har mer erfaring enn meg. Vi vurderer å kjøpe en Bichon Havanais, og jeg vil gjerne være helt åpen og ryddig i prosessen. Vi har allerede en hund fra før, Diva, og jeg vil gjerne forklare litt om henne når jeg snakker med oppdrettere eller valpekjøpere senere. Diva er en liten blandingshund, rottwailer dobermann, og hun er utrolig snill, rolig og stabil. Hun er ikke dominant, hun lager ikke bråk, og hun fungerer veldig fint sammen med andre hunder. Hun er typen som holder seg til seg selv, men som er sosial og vennlig når hun møter nye dyr og mennesker. Jeg opplever henne som en trygg voksenhund som ikke skaper stress rundt seg. Det jeg kjenner litt på, er at rottwailer dessverre er en rase mange har sterke meninger om. Noen dømmer rasen uten å kjenne den, og jeg er litt redd for at en oppdretter kan misforstå situasjonen eller tenke at Diva kan være et “problem” bare fordi vi allerede har en hund. Jeg vil jo ikke at de skal tro at vi har et utrygt miljø eller at Diva er vanskelig, for det stemmer virkelig ikke. Jeg er også litt redd for at oppdretteren kan angre seg eller ikke vil selge hvis de tror at Diva kan påvirke valpen negativt, selv om hun egentlig er en veldig positiv faktor. Jeg vil derfor gjerne høre hvordan dere ville presentert dette på en god måte. Hvordan forklarer man at man har en snill, stabil hund fra før uten at det blir tolket feil? Har dere noen tips til hvordan jeg bør gå frem når jeg snakker med oppdrettere? Er det noe jeg bør nevne spesielt, eller noe jeg bør unngå å si? Og er det vanlig at folk dømmer situasjonen bare fordi man har en hund fra før? Tar gjerne imot erfaringer og råd fra dere som har vært gjennom lignende. Jeg vil også bare legge til at jeg ikke ønsker at noen skal misforstå meg eller bli irritert over at jeg spør. Jeg mener ikke noe galt med dette, jeg prøver bare å gjøre ting riktig fra starten av. Jeg jobber med hunder til vanlig, men akkurat dette med å ta det opp med en oppdretter er litt nytt for meg, og jeg vil være sikker på at jeg formulerer meg på en god måte. Det er viktig for meg at oppdretteren ser at vi ønsker det beste både for valpen og for Diva. Diva er en hund som er vant til små hunder helt siden hun var valp selv, og hun har alltid vært trygg, rolig og stabil rundt dem. Jeg vil bare vise at vi har tenkt gjennom dette, at vi tar det seriøst, og at vi ønsker å gi valpen et godt og trygt hjem uten at noen skal tro noe annet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...