Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

I går natt klokken 12 gikk vannet til mopsetispa. Vi trodde fødselen skulle starte, men det gjorde den ikke. Hele natta ventet mamma, det var rier hvert tiende minutt helt til klokka 5. Da stoppet det helt opp. mamma ringte dyrlege, og vi skulle ta keisersnitt.Da var klokka 8. Det tar ca en time å kjøre til dyrlegen, klokka var ca halv 10 da mamma var hos dyrlegen, og dyrlegen var ganske sikker på at valpen var død.

Valpen levde, og dyrlegen gjorde alt for å få den til å overleve. Dyrlegen prøvde og få valpen til å ta melk, men den ville ikke. Nå sitter vi hjemme, og valpen vil fortsatt ikke ta melk. Den prøver å ta tak, men klarer det ikke. Er det noen som har noen tips eller har erfaring med mopsefødsler?

Takk! :-)

Skrevet

Her var det ikke mye svar å få nei.. Valpen lever fortsatt men vekten går nedover og nedover hele tiden. Det er lettere for den å die nå, men den trenger fortsatt litt hjelp. Hvis valpen først dier så klarer tispa og ligge stille ganske lenge.

Mopsetispa viser ingen tegn til at den er moren. Hun slikker den ikke eller steller noe med den. Kan det ikke lage forstoppelse og da vil valpen dø? Nyfødte valper trenger som oftest hjelp, eller?

Håper på litt mer respons da vi begynner å bli ganske bekymrige nå.

Skrevet

Men i all verden, gjorde ikke dyrlegen noe da valpen ikke tok melk, eller ga dere noen råd? Kontakt en dyrlege, gjerne en annen, eventuelt andre oppdrettere dere kjenner?

Skrevet

Men i all verden, gjorde ikke dyrlegen noe da valpen ikke tok melk, eller ga dere noen råd? Kontakt en dyrlege, gjerne en annen, eventuelt andre oppdrettere dere kjenner?

Hun prøvde selv, men fikk det ikke til. Hun sa bare at vi måtte prøve å legge den til hele tiden. Vi har kjøpt morsmelkerstatning, men prøver å få valpen til å heller ta melk.

Guest Jonna
Skrevet

Utenom å legge den til er det bare veterinæren som kan hjelpe deg. Det er nok derfor du ikke får noe svar :)

Skrevet

Tusen takk for svar! :D

Vi får se om vekten går opp, eller om den fortsetter å gå ned. Tar kontakt med veterinær så fort jeg kan. Det er bare litt vanskelig å dra til veterinær, da vi antagelivis må kjøre 3-4 timer eller mer. Men ringer sikkert snart.

Det er ikke veldig billig dette heller :P keisersnittet kostet jo over 7000..

Skrevet

Hvis valpen dier nå, er den jo på god vei. Pass på at den får ligge helt til melka renner. Masser gjerne juret mens den patter, for å hjelpe den til å få melka i gang. Hvis moren ikke vasker den, er det veldig viktig at dere tar denne jobben, for å få den til å gjøre fra seg. Maser lett med en fuktig bommulsdott for å få den til å gjøre "stort og smått".

Som hos mennesker er det normalt at vekta går noe ned etter fødsel, men så bør den gå opp. Sjekk hele tiden at valpen ikke er uttørket, ved å løfte lett på nakkeskinnet dens. Dette skal rette seg ut straks. Hvis skinnet blir "stående opp" er valpen tørr, og trenger mer veske. Får den ikke i seg nok fra mor, kan dere gi tilskudd. Men pass på at den drikker/suger selv. Tvinger dere i den drikke, går det lett på vranga. Evt kan det gis dråpevis med pipette.

Skrevet

Det er ikke veldig billig dette heller :P keisersnittet kostet jo over 7000..

Vel, akkurat de 7000,- syns jeg ikke synd på deg for ;)

Ellers er det veldig viktig å gnikke valpen på magen, vi bruker enten en finger, eller sånne pads "Pie-pads" man får kjøpt hos veterinær - et håndkle fungerer også. Dere må gnikke til dere ser det kommer bæsj og tiss, å dette må gjøres ofte for at valpen ikke skal få forstoppelse. Legg den til, å gi den støtte om nødvendig. Viser valpen mye livstegn?

Skrevet

Heisann!

Hvor stor er valpen? Hvor i landet holder dere til?

Har erfaring med mopsvalper i stor grad.

Vi bruker bomull dyppet i lunkent vann som vi gnikker på magen til valpen gjør ifra seg. Om tispen ikke viser intreresse må dere håndmate valpen, eventuelt finne amme til den.

Skrevet

Heisann!

Hvor stor er valpen? Hvor i landet holder dere til?

Har erfaring med mopsvalper i stor grad.

Vi bruker bomull dyppet i lunkent vann som vi gnikker på magen til valpen gjør ifra seg. Om tispen ikke viser intreresse må dere håndmate valpen, eventuelt finne amme til den.

Hei! :)

Valpen var 263 gram ved fødsel, og nå er den 240.

Vi holder til i nord-trøndelag.

Vi skal prøve det med bomullsdotten for å få den til å gjøre ifra seg.

Tusen takk for tips alle sammen!

Skrevet

Hei igjen. Valpen er i dag 225gr og har fått litt morsmelk for valper. Den suger når vi legger den til mora men virker som det er lite melk. Ser ikke på vekta et den har fått i seg noe. Jeg har fått råd om å vaske den med lunket våt bomullsdott på magen og det var effektivt. Det kom både tiss og mye gult fra endetarmen. Men er det noen som har noen råd om hvordan jeg skal få mora til å slikke den og like valpen?. Hun snur seg unna når valpen kommer nær ansiktet hennes. Hun vil gjærne være i valpekassa sammen med valpen og ligger pal å når han suger.

Skrevet

Hei igjen. Valpen er i dag 225gr og har fått litt morsmelk for valper. Den suger når vi legger den til mora men virker som det er lite melk. Ser ikke på vekta et den har fått i seg noe. Jeg har fått råd om å vaske den med lunket våt bomullsdott på magen og det var effektivt. Det kom både tiss og mye gult fra endetarmen. Men er det noen som har noen råd om hvordan jeg skal få mora til å slikke den og like valpen?. Hun snur seg unna når valpen kommer nær ansiktet hennes. Hun vil gjærne være i valpekassa sammen med valpen og ligger pal å når han suger.

Smør litt leverpostei eller noe annet klissete tispa liker på magen og rumpa til valpen, da vil hun slikke det av, valpen gjør fra seg og du roser tispa og gir henne en liten skje med det gode på som belønning. Selv om morsinnstinktet ikke slår til, så vil garantert godislysta gjøre det ;)

Det kan ta tid etter keisersnitt før en tispe er seg selv, spesielt om det er en ung og uerfaren en.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...