Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg overtok en sheltietispe i slutten av januar,og fikk da vite at neste løpetid skulle være i mars/april.

Jeg kjenner ikke såååå godt til oppførsel rett før-under,og etter løpetiden.

Så jeg tenkte jeg skulle spørre..

Vi var med på hundetrening på torsdag,og da merket jeg at det var en hannhund som var veldig interessert i henne.

Hun sa klart ifra at han skulle holde seg vekk.

Men så etter en annen stund,kom en annen hannhunde og "jukket" på henne,og det godtok hun.

Den første var en mellomstor blanding. "jukkehunden" var en tibbe.

Om det er av betydning.

I tillegg så er hun vàr for min andre hund jeg har her hjemme.

En kastrert bc-hanne.

Hvis han nærmer seg meg,skal hun ta han.Hun napper etter han,og er generelt veldig bitchy,

Hun er ikke sånn til vanlig.

I tillegg syns jeg hun virker veldig slapp,innendørs.

Hun ligger på plasser hun normalt ikke pleier å legge seg.

Som ved gangdøren. Der er litt kjøligere enn inne i stua.

Hun sover stortsett hele dagen inne.

Ikke for det.. Hun er generelt rolig inne,men jeg syns liksom hun virker litt "slapp" nå,i forhold til når hun kom hit og de første ukene..

Hva er tegn på løpetid? og at den nærmer seg? :)

Det er ingen "spor" etter henne,enda. Så den har nok ikke kommet.

Skrevet

Er hufsa hoven?

Ta litt toalettpapir og press forsiktig på hufsa, da ser du om det kommer noe blod/farget utflod.

Og btw, noen av våre tisper lukter gooooodt syns gutta allerede en mnds tid før løpetiden virkelig kommer :)

  • 4 weeks later...
Skrevet

Hei!

Vi har en St. Bernhard tispe. Nydelige jenta<3 Hun har stakkar vært uheldig på sine 16 mnd, med blant annet tidlig operert AD. Hun fikk tidlig sin første urinveisinfeksjon, og har siden har rundt 3-4 stk. Den siste gikk veldig langt før vi oppdaget og hun tok derfor ultralyd som viste en tykk blærevegg. Antibiotikakuren tok det overraskende fort iflg. dyrlege. Dette var for 2-3 mnd siden.

For ca to uker siden begynte hun å slikke seg mye og vi fryktet en urinveisinfeksjon til. Dro til dyrlegen og oppdage der at hun dryppet noe gulgrønt. Ingen utslag på urinprøve, ingen blod e.l. Etter dette hovnet hun veeldig opp og det kom mye gulgrønn utflod som satt seg på gulv og andre steder. Slikkingen trappet seg opp. Nytt dyrlegebesøk etter en uke til med dette. Nå har påsken gått, og for 2 dager siden sluttet utfloden (vi renset med saltvann de to siste dagene). Nå er hun fortsatt hoven, men ingen blod eller utflod. Det skal sies at hun aldri har hatt løpetid, så vi krysser fingere og tror at det er det!

Bekymringen kom i dag da har hatt kraftig diarè. Hun har ikke feber, den har vi målt hver dag. Hun har også hatt oppkast et pr ganger på disse to ukene, men da kun etter å ha spist gress. I går fikk hun kokt fisk og kylling da vi slapp opp før tørrforet, kanskje det er grunnen?

Dyrlegen sa at hun hadde noe utslag på sist urinprøve som lignet noen celleforandringer? Noe unormalt for en så ung tispe da hun, og at det var vanskelig å si hva det var.

Vi har brukt opp hele forsikringen vår, og økonomien makter ikke veldig mange fler ultralyder o.l. Kan noen hjelpe med erfaringer fra første løpetid som kan ligne på dette?

Som sagt kan diareen kanskje forklares, også oppkasten. Men nå er hun så stakkars slapp i sengen sin at matmor og matfar begynner å bli veldig bekymret:(

Hun har forøvrig vært veeldig poppis blant hannhunder. Spesielt de siste mnd. Men hun lar de bare holde på stakkar..

Håper på historier som kan ligne, evt. tips og beroligende råd!

Takk:D

Skrevet

Ble det sagt noe om livmorbetennelse eller vaginitt? Fikk hun noe antiniotika for utfloden sin?

Takk for svar!

De har nevnt vaginitt nesten hver gang vi har vært inne og endt opp med urinveisinfeksjon. Denne gang var ikke annerledes, men skjønner at det er vanskelig for dyrelegene å konkludere med det? Ingen antibiotika. Årsaken var å se om det kom blod, fordi dette kunne tyde på første løpetiden. Fikk selvfølgelig spm om allmenntilstand, matlyst osv. Vanskelig å vite med slapphet, fordi hun har måttet blitt holdt i ro i samme periode, fordi halthet på AD beinet er kommet tilbake litt. Og det skaper jo en lettere deppressiv hund kan du jo tro:(

Livmorbetennelse nevnte hun, men fordi hun ikke har feber eller har andre symptomer så virket det som det ikke var særlig sannsynlig.

Skrevet

Om de tar prøver av utfloden (dype innvendige prøver) så ser de jo hvilke bakterier det er som forårsaker utfloden. Noe utflod er normalt, men så mye at det setter flekker, og atpåtil er grønnfarget tyder på bakterievekst... Og jeg hadde ikke latt det gå over av seg selv, iom at det er nesten umulig for livmora å tømme seg selv (pga utforming og oppoverbakke over bekkenet) uten rier. Ergo kan det ligge å brygge og brygge til det blir virkelig ille.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...