Gå til innhold
Hundesonen.no

Løpetid ?


Recommended Posts

Jeg overtok en sheltietispe i slutten av januar,og fikk da vite at neste løpetid skulle være i mars/april.

Jeg kjenner ikke såååå godt til oppførsel rett før-under,og etter løpetiden.

Så jeg tenkte jeg skulle spørre..

Vi var med på hundetrening på torsdag,og da merket jeg at det var en hannhund som var veldig interessert i henne.

Hun sa klart ifra at han skulle holde seg vekk.

Men så etter en annen stund,kom en annen hannhunde og "jukket" på henne,og det godtok hun.

Den første var en mellomstor blanding. "jukkehunden" var en tibbe.

Om det er av betydning.

I tillegg så er hun vàr for min andre hund jeg har her hjemme.

En kastrert bc-hanne.

Hvis han nærmer seg meg,skal hun ta han.Hun napper etter han,og er generelt veldig bitchy,

Hun er ikke sånn til vanlig.

I tillegg syns jeg hun virker veldig slapp,innendørs.

Hun ligger på plasser hun normalt ikke pleier å legge seg.

Som ved gangdøren. Der er litt kjøligere enn inne i stua.

Hun sover stortsett hele dagen inne.

Ikke for det.. Hun er generelt rolig inne,men jeg syns liksom hun virker litt "slapp" nå,i forhold til når hun kom hit og de første ukene..

Hva er tegn på løpetid? og at den nærmer seg? :)

Det er ingen "spor" etter henne,enda. Så den har nok ikke kommet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Hei!

Vi har en St. Bernhard tispe. Nydelige jenta<3 Hun har stakkar vært uheldig på sine 16 mnd, med blant annet tidlig operert AD. Hun fikk tidlig sin første urinveisinfeksjon, og har siden har rundt 3-4 stk. Den siste gikk veldig langt før vi oppdaget og hun tok derfor ultralyd som viste en tykk blærevegg. Antibiotikakuren tok det overraskende fort iflg. dyrlege. Dette var for 2-3 mnd siden.

For ca to uker siden begynte hun å slikke seg mye og vi fryktet en urinveisinfeksjon til. Dro til dyrlegen og oppdage der at hun dryppet noe gulgrønt. Ingen utslag på urinprøve, ingen blod e.l. Etter dette hovnet hun veeldig opp og det kom mye gulgrønn utflod som satt seg på gulv og andre steder. Slikkingen trappet seg opp. Nytt dyrlegebesøk etter en uke til med dette. Nå har påsken gått, og for 2 dager siden sluttet utfloden (vi renset med saltvann de to siste dagene). Nå er hun fortsatt hoven, men ingen blod eller utflod. Det skal sies at hun aldri har hatt løpetid, så vi krysser fingere og tror at det er det!

Bekymringen kom i dag da har hatt kraftig diarè. Hun har ikke feber, den har vi målt hver dag. Hun har også hatt oppkast et pr ganger på disse to ukene, men da kun etter å ha spist gress. I går fikk hun kokt fisk og kylling da vi slapp opp før tørrforet, kanskje det er grunnen?

Dyrlegen sa at hun hadde noe utslag på sist urinprøve som lignet noen celleforandringer? Noe unormalt for en så ung tispe da hun, og at det var vanskelig å si hva det var.

Vi har brukt opp hele forsikringen vår, og økonomien makter ikke veldig mange fler ultralyder o.l. Kan noen hjelpe med erfaringer fra første løpetid som kan ligne på dette?

Som sagt kan diareen kanskje forklares, også oppkasten. Men nå er hun så stakkars slapp i sengen sin at matmor og matfar begynner å bli veldig bekymret:(

Hun har forøvrig vært veeldig poppis blant hannhunder. Spesielt de siste mnd. Men hun lar de bare holde på stakkar..

Håper på historier som kan ligne, evt. tips og beroligende råd!

Takk:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble det sagt noe om livmorbetennelse eller vaginitt? Fikk hun noe antiniotika for utfloden sin?

Takk for svar!

De har nevnt vaginitt nesten hver gang vi har vært inne og endt opp med urinveisinfeksjon. Denne gang var ikke annerledes, men skjønner at det er vanskelig for dyrelegene å konkludere med det? Ingen antibiotika. Årsaken var å se om det kom blod, fordi dette kunne tyde på første løpetiden. Fikk selvfølgelig spm om allmenntilstand, matlyst osv. Vanskelig å vite med slapphet, fordi hun har måttet blitt holdt i ro i samme periode, fordi halthet på AD beinet er kommet tilbake litt. Og det skaper jo en lettere deppressiv hund kan du jo tro:(

Livmorbetennelse nevnte hun, men fordi hun ikke har feber eller har andre symptomer så virket det som det ikke var særlig sannsynlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om de tar prøver av utfloden (dype innvendige prøver) så ser de jo hvilke bakterier det er som forårsaker utfloden. Noe utflod er normalt, men så mye at det setter flekker, og atpåtil er grønnfarget tyder på bakterievekst... Og jeg hadde ikke latt det gå over av seg selv, iom at det er nesten umulig for livmora å tømme seg selv (pga utforming og oppoverbakke over bekkenet) uten rier. Ergo kan det ligge å brygge og brygge til det blir virkelig ille.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...