Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg vurderer å røntge hundene mine, sånn etterhvert.

Dette er ikke "vanlig" å gjøre på min rase (dvergpinscher), men der er jo noen som gjør det.

Jeg har lest litt om HD og småhunder, og har inntrykket av at de små lette hundene ikke blir plaget av hd i samme grad som store.

Er det noen som vet om dette stemmer?

Noen som har erfaringer å dele?

Hvor mye har kroppstypen (bygningen) å si?

Skrevet

Hvorfor vil du røntge de? Om det ikke er noe som rasen din plages med er det vel liten vits. Hvis det derimot er mange som plages med hoftene kan det nok være smart å gjøre det.

Skrevet

Jeg tenker litt som så at når "ingen" røntger så vet man vel ikke helt hva som finnes...

Og jeg har tenkt å drive med litt trekk, så derfor jeg vurderer røntgingen.

Sånn FØR jeg begynner å belaste :)

Fundert en del på dette altså :lol:

Det er slettes ikke sikkert at det er noen vits...

Skrevet

Vanskelig tema, egentlig..

Skal/skal ikke lete etter feil som kan finnes på hunden sin? Hva gjør man hvis det ER en svak grad, da - lar være å avle selv om nærmest ingen andre er røntget og derfor heller ikke nødvendigvis er frie?

Hvorfor nettopp HD - er det ikke andre betydelig viktigere ting å lete etter - hjertefeil, leverproblemer, øyesykdommer, allergier, etc, etc?

Skal man teste for ALT? Eller ingenting? Hva vil påvirke HUNDEN og dens livskvalitet, eller evt. avlskarriære?

Tja.. JEG vet ikke - røntger hofter og albuer på beardisene (albuer er ikke noe krav fra verken raseklubb eller NKK) men øyelyste kun når hannen min skulle brukes i Tyskland (og oppdr. ønsket det). Øyelyser ikke 10-åringen min nå bare fordi vi nettopp har sendt sæd nedover dit likevel.

Øyelyste bostonen min, skal patellasjekke henne offisielt (dvs hos en veterinær - flere meget erfarne miniatyrhundoppdr. har kjent på henne og sier de er kjempefine), men HD/AA? Neppe.

Susanne

Skrevet

Litt OT,men jeg skal røngte albuer og hofter på min sheltie selv om det ikke er vanlig på rasen og heller ikke noe krav fra raseklubben..

Men jeg vil gjøre det pga før jeg begynner å belaste henne for mye og fordi hvis ingen røngter hvordan vet man hvordan det ligger ann med rasen da + at oppdretter gjerne vil ha henne rønget da hun gjør det med alle sine avkom som hun beholder selv og hennes hunder..

  • Like 4
Skrevet

Jeg skal altså ikke avle...

Men jeg har tenkt en del på belastninger, og derfor fundert på røntging.

På min rase er det vanlig å patellasjekke og øyelyse (skal man ha godkjent kull i raseklubben må man gjøre dette).

Skrevet

Nå skal jeg røntge hoftene til Smula pga en søster med LP, om jeg sender dem inn til avlesning for HD har jeg ikke tenkt så mye på enda. Hadde det ikke vært for LP'en så hadde jeg ikke røntget henne. Dette fordi rasen har andre issues som er viktigere (etter min mening) å ta hensyn til enn en evt HD-diagnose som hunden ikke plages av.

Skrevet

Jeg ser ingen negative sider til å røntge, selv på raser hvor det ikke er vanlig. Jeg røntget både AD og rygg på min hund, det er ikke vanlig på min rase men jeg vil rett og slett VITE at hunden min er frisk på dette området :) Det gir meg en trygghet. Om hunden min hadde hatt AD eller ryggproblemer da så kunne jeg forebygget og tatt forhåndsproblemer. Jeg røntger altså min hund både for min og hunden sin feil...

Så om jeg hadde skaffet meg en liten hund så kommer jeg nok til helsesjekke grundig, derav også røntge den :)

  • Like 1
Skrevet

.... så kunne jeg forebygget og tatt forhåndsproblemer.

Hva mente du nå? Ta forhåndsproblemer???

(eller mente du "ta forhåndsregler" kanskje?) Sorry men skjønte ikke det uttrykket :icon_redface:

Skrevet

Hva mente du nå? Ta forhåndsproblemer???

(eller mente du "ta forhåndsregler" kanskje?) Sorry men skjønte ikke det uttrykket :icon_redface:

Haha :P Ja, selvsagt. Forhåndsregler :blink: Slik går det når man tenker på flere ting på en gang :icon_redface:

Skrevet

Nå skal jeg røntge hoftene til Smula pga en søster med LP, om jeg sender dem inn til avlesning for HD har jeg ikke tenkt så mye på enda. Hadde det ikke vært for LP'en så hadde jeg ikke røntget henne. Dette fordi rasen har andre issues som er viktigere (etter min mening) å ta hensyn til enn en evt HD-diagnose som hunden ikke plages av.

Om du skal rtg hofter så må du jo best HDrtg og sende inn bildene uansett. Om du bare skal ta bilder for å ta bilder, så kan de ikke sendes inn, iom at de skal merkes slik og sånn for å bli godkjent. Ergo rtg du for å sende inn, eller for kun å se selv.

  • Like 1
Skrevet

Såvidt jeg vet forekommer HD på dp, om enn ikke veldig hyppig. Rottmanneier på forumet her kan jo si litt mer om det, de har en hund i (etter min mening) samme "størrelseskategori" med sterk HD.

Så lette hunder har relativt lite problemer med HD, men får såklart forkalkninger og lettere problemer med alderen, enn en helt frisk hund. Men de kan som oftest leve et helt normalt hundeliv, som bare trenger litt mer tanke for opptrening av muskulatur for å støtte de dårlige leddene, f.eks.

Når det gjelder avl, så ville jeg uansett ikke avlet på en hund med kraftig HD, uansett størrelse, men det er ikke uvanlig å bruke hunder med C-hofter hos dsg. Det kommer såklart an på kombinasjonen og linjene også, så om de ikke er røntget er det ikke så lett å vurdere (på en annen side ville jeg sørget for å velge en røntget partner dersom min hund hadde noen grad av HD).

  • Like 1
Skrevet

Jeg røntget min ene cavalier, Oscar, han var ca 12 kg og han hadde HD grad E med store forkalkninger på begge bein, men jeg merket aldri noe som helst til at han hadde smerter.

Skrevet
Hva mente du nå? Ta forhåndsproblemer??? (eller mente du "ta forhåndsregler" kanskje?) Sorry men skjønte ikke det uttrykket :icon_redface:
Haha :P Ja, selvsagt. Forhåndsregler :blink: Slik går det når man tenker på flere ting på en gang :icon_redface:

Det dere begge mener er kanskje forholdsregler.

:rofl:

Kunne ikke dy meg. :P

  • Like 3
Skrevet

Jeg har aldri helt skjønt det argumentet om at små hunder er mindre plaget av HD enn store. På en liten hund er vel skjelettet tilsvarende lite og lett, og dermed burde det vel bli belastet omtrent like mye som for en større hund med samme kroppsbygning?

Den ene rasen min er en sånn typisk liten rase som de færreste gidder å røntge, men statistikkene viser at av de få som er røntget er det forholdsvis mange som har middels eller sterk grad, mange som er fri, men veldig få med svak grad (husker ikke de eksakte tallene).

Man kan jo spekulere litt rundt disse tallene - er det slik at de som røntger hundene sine er de som enten er ganske sikre på å få et godt resultat, eller røntger fordi hunden viser tegn på at noe er galt?

Eller er tallene representative for populasjonen som helhet? I så fall, er det gunstig at det er såpass mange dyr med D og E-hofter? Hva om disse ikke røntges og så får stor betydning i avlen? Kanskje parres med hverandre? På et eller annet tidspunkt må en vel ha fått samlet såpass mange dårlige gener i ett og samme dyr at det blir problemer av det, skulle en tro.

Skrevet

Jeg har også en rase som sjelden røntges og øyenlyses i Norge/Sverige/Finland. Jeg velger likevel å gjøre dette med mine hunder. For meg er gode hofter og friske øyne en del av helheten som jeg vil vite noe om. Nå er det jo også med tanke på avl jeg gjør dette, men det er som sagt en liten bit av en helhetsvurdering.

Skrevet

Jeg vurderer å røntge hundene mine, sånn etterhvert.

Dette er ikke "vanlig" å gjøre på min rase (dvergpinscher), men der er jo noen som gjør det.

Jeg har lest litt om HD og småhunder, og har inntrykket av at de små lette hundene ikke blir plaget av hd i samme grad som store.

Er det noen som vet om dette stemmer?

Noen som har erfaringer å dele?

Hvor mye har kroppstypen (bygningen) å si?

Jeg HD-rtg'et dvergpinscheren jeg hadde. Hun måtte dopes ned pga av noe annet, og jeg jobbet på dyreklinikk, og dermed var ikke pengene noe problem. Tror ikke jeg hadde gjort det hvis ikke, kanskje hvis hun måtte blitt dopet ned for noe annet, at jeg da hadde gjort det samtidig. Hun ble røntget fri hvis du lurte :)

Det var aldri noen plan at hun skulle gå i avl, men hvis jeg hadde vurdert det hadde jeg røntget henne.

Skrevet

Som Simira skriver så har den ene hunden min hd, faktisk to av dem har det. Men ingen av dem har sterk grad, men svak og middels. Hun med svak har ingen forkalkninger, og kan leve ett helt normalt liv med trekk, agilty osv. Men den eldste har middels grad, og hun må vi ta litt flere forhåndsregler med. Hun viser ingen tegn på smerter enda, hun er bare 3 år, men hun kan bli stiv i bakparten hvis vi har vært veldig aktive en dag. Vi kommer til å begynne å fore henne med hd-for og gi henne kosttilskudd.

Men vet om gårdshunder med e-hofter, og de begge fungerer fint i hverdagen, men de går begge til massasje, akupunktur o.l for å holde det i sjakk + at de gir de kosttilskudd, mosjonerer hunden gjevnt, unngår asfalt osv. Så små hunder kan absolutt plages av hd!

I min rase er hd ett veldig omdiskutert emne. Det er mye hd på rasen, og danskene gidder ikke å røntge fordi de mener de er så små og ikke kommer til å ha noen problemer med hd. Men hvorfor ser vi og hører vi da om individer som sliter?? Svenskene er også inne i en debatt om dagen hvor de vil begynne å avle på hd c, og noen vil slutte med røntgningen. Men hva skjer hvis vi slutter å røngte en så liten rase (bestandmessig) og avler i vei, med viten om at mange av individene har hd. Plutselig avles det da på 2 individer med hd E for eksempel. Hva skjer da med valpene? Har til og med hørt om en valp fra danmark som ble født uten hofteskål..

Kravene i raseklubben er at foreldredyrene må ha A eller B, men er allikevel noen oppdrettere som avler på c, spesielt i Sverige. De fleste med c har fått diagnosen pga for grunne skåler, og nå prates det til og med om at den vanlige hd-røntgingen er ett dårlig verktøy, og at man bør bruke andre metoder fordi gårdshunden "tydeligvis" har grunnere skåler enn andre raser. Jeg syns dette bare er unnskyldninger for å avle på hunder med c-hofter.

Dette ble veldig mye om enn annen rase enn DP, men de er jo like små og lette selv om ikke DP er kjent for å slite med hd slik som gårdshunden gjør.

Edit: husker når jeg var å røngtet rottweiler/dobber-blandingen min samtidig som jeg røngtet gårdshunden. De sa da at hvis blandingen hadde fått sterk grad, måtte han mest sannsynlig avlives pga han var så stor og tung, men om gårdshunden fikk sterk grad, ville den kunne leve ett fint liv for det om.

  • Like 3
Skrevet

Jeg satt akkurat og tittet gjennom gamle numre av Hundesport, og kom over rasepresentasjonen av shetland sheepdog, skrevet av raseklubben. Under overskriften "helse" fant jeg følgende setning: "Vi anser ikke HD som et stort problem, men vi kan ikke nekte for at det finnes."

Nå går det riktignok ikke frem av teksten om de med HD mener at det finnes hunder med "stygge bokstaver" i Dogweb, men som kanskje ikke plages av det, eller om de mener at det finnes hunder som faktisk plages av HD'en sin. Men i og med at de faktisk nevner det under helseseksjonen uten å prøve å bagatellisere det med den derre "små hunder plages ikke", så tolker jeg det dithen at det faktisk finnes sheltier som plages av HD.

Og hvis sheltiene plages av det så kan vel andre raser plages også?

Ikke misforstå, jeg mener ikke at man skal teste for alt mellom himmel og jord. Jeg ville aldri drømt om å teste for en sykdom som bare er kjent i en eneste rase som overhodet ikke er beslektet med mine, liksom. Men feilutvikling av hofte- og albueledd ser ut til å forekomme i bortimot alle raser, og da synes ikke jeg det er så dumt å teste for det.

Skrevet
Og hvis sheltiene plages av det så kan vel andre raser plages også?

Alle de småhundene som jeg vet er røntget og med HD D eller E har iallefall vært plaget (men de har vel antakelig blitt røntget nettopp fordi de har vært plaget av det).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...