Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere med krevende brukshundraser...


Castella
 Share

Recommended Posts

Jeg har ikke tenkt å skaffe meg ny hund på maaaange år, så jeg spør av ren nysgjerrighet :)

Dere med krevende aktive brukshundraser som Border collie, Kelpie, Malle, Belger, Hollender, dobbermann osv...

Hvor mye krever egentlig disse rasene? Hvordan er en typisk dag med en sånn rase? Må man være et super menneske for å ha en sånn hund? Jeg ser mange "advarsler" mot disse hunderasene og lurer da på hvordan det er å ha en sånn i hus :)

Jeg har en dachs blanding og en ung sheltie gutt...mine hunder får 1.5 - 2 timers tur pr dag (løse)+ en eller annen form for trening... og vi trener agility 2 ganger i uke + blodspor 1 gang i uken når det er bart.... Dette går greit med mine hunder, men de vil gjerne ha mer...

hvor mye krever da en brukshund? :) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Border collie: Trener lydighet/triks sporadisk noen minutter hver dag ca. Feltsøk i skogen når jeg får lyst til det og agility 1-2 dager i uken. Men har jo dager hvor jeg er så lat at det bare blir tur også :D

Ingen "krevende brukshund" altså, men en kjempefin turkamerat, familiehund og treningskamerat :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det vel ikke akkurat hvor mye aktivitet hunden må ha som er det viktigste med enkelte av de "krevende" bruksrasene, men hvordan man takler de ofte veldige "kreative" påfunnene de kan komme på. En del egenskaper er heller ikke like sjarmerende. Men de aller fleste fungerer helt greit som aktive familiemedlemmer, både med og uten timesvis med tur i skogen hver dag..

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det vel ikke akkurat hvor mye aktivitet hunden må ha som er det viktigste med enkelte av de "krevende" bruksrasene, men hvordan man takler de ofte veldige "kreative" påfunnene de kan komme på. En del egenskaper er heller ikke like sjarmerende. Men de aller fleste fungerer helt greit som aktive familiemedlemmer, både med og uten timesvis med tur i skogen hver dag..

Jeg trodde Mallen var en av de aller mest "ekstreme", altså at de krever veldig mye og bør kun komme til mennesker som trener hund mange timer daglig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge man er aktiv av natur og liker å være ute på turer og mosjonerer jevnt, så vil de fleste bruksraser kunne passe. Noen rasen er litt mer avhenging av mental stimuli for å trives optimalt, som feks spor, lydighet etc. Kjennetegn for rasene er at de har høyt aktivitetsnivå og utholdenhet og behov for å bruke kropp og sinn. Noen raser har høye drifter som kan være vanskelig å holde i sjakk hvis man er uerfaren.

Er man ikke aktiv og glad i hundetrening, vil det ikke bli særlig moro å ha en slik rase i hus.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde Mallen var en av de aller mest "ekstreme", altså at de krever veldig mye og bør kun komme til mennesker som trener hund mange timer daglig?

Det viktigste er å trene smart, ikke nødvendigvis mye, sånn enkelt forklart.. :) De er jo ganske fysiske hunder, så ja, selvfølgelig setter de pris på en frisk runde i skogen, eller hvor det måtte være. Men mange av bruksrasene er litt i overkant kreative i tankegangen om de kjeder seg, eller har ligget på lading for lenge. Så å putte noen gode mentale treningsøkter inn i hverdagen er greit å belage seg på :) Og som nevnt, mange innehar også drifter som ofte må "formes og pyntes" på. Det er litt greit å vite hva man skaffer seg, være på treninger, spørre og grave eiere, oppdrettere, lese, snoke og snike :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde belaget meg på det aller verste når jeg skaffet meg min. Det går helt fint. Men hun MÅ få sitt, ellers blir hun tufsen. Går vel 1-2 timer frislipp om dagen de periodene hun ikke får mye hodebry, mens hun klarer seg fint meg bare tisserunder de periodene vi trener mye mentalt.

Som noen andre sier så er det hverdagslydigheten og hvordan man takler hunden utenom som er issuet. Man må liksom alltid være i forkant, alltid ha kontroll. I hvert fall til gode vaner er innlært skikkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde belaget meg på det aller verste når jeg skaffet meg min. Det går helt fint. Men hun Må få sitt, ellers blir hun tufsen. Går vel 1-2 timer frislipp om dagen de periodene hun ikke får mye hodebry, mens hun klarer seg fint meg bare tisserunder de periodene vi trener mye mentalt.

Som noen andre sier så er det hverdagslydigheten og hvordan man takler hunden utenom som er issuet. Man må liksom alltid være i forkant, alltid ha kontroll. I hvert fall til gode vaner er innlært skikkelig.

Hvilken rase har du :)

Sier meg enig i det AnitaW sier.

I tillegg har det litt å si hvilke linjer du velger fra. Velger du en BC fra rene gjeterlinjer, så må du forvente og gi den en del mental trening. Samme som om du velger en malle fra brukslinjer, så genererer det litt oppfinsomhet fra din side.

Jeg har min tredje belger (de to første ble ikke veldig gamle, pga div.) og det har vært tre forskjellige hunder. Første trengte både fysisk og mental trening. Han var morsom å jobbe med, fordi han var ivrig, men ikke "for høy". Så mental trening to-tre dager i uka, i tillegg til en god tur hver dag var perfekt for han. Belger nr to var ikke spesielt opptatt av trening. Han gjorde det han fikk beskjed om, men når han hadde gjort det en gang var han ferdig. Repetisjoner var ikke hans greie. Han var mye mere turhund, og var med på timelange turer i fjellet og ble aldri sliten

Nummer tre, som er en omplasseringshund, er mye mere aktiv en noen av de foregående. Men hun er vandt til mye trening, både mentalt og fysisk (innbiller jeg meg) en de to foregående.

Nå har hun ikke fått noe mental trening på tre-fire måneder, men hun fungerer kjempefint. Hun har fått lange turer, hvor hun har spunget løs, hver dag. Dette har hun vært fornøyd med. Nå når min treningsover har kommet tilbake, er hun VELDIG klar - nesten litt for klar :)

Sammenfattet, så er en stor faktor hvilke linjer du velger fra :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En dag med min bc på 8 mnd går slik! :) (åjaa, jeg kan være lat! :) )

han er ute om morgen i ca 15 min løs, også kommer jeg hjem fra jobb rundt kl 8 om morgen (jobben starter kl 0600 så jeg har veldig lite jobb tid) Også når jeg da er hjemme kommer det litt an på hva slags humør jeg er i, men er jeg i godt humør jogger vi en tur! :)

Ellers gjør vi litt slik som de sier over her, avanserte øvelser, triks og litt spor+++++ lek lek lek! :)

Er også dager der vi er inne omtrent hele dagen! :):)

Håper det hjelper! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En dag med min bc på 8 mnd går slik! :) (åjaa, jeg kan være lat! :) )

han er ute om morgen i ca 15 min løs, også kommer jeg hjem fra jobb rundt kl 8 om morgen (jobben starter kl 0600 så jeg har veldig lite jobb tid) Også når jeg da er hjemme kommer det litt an på hva slags humør jeg er i, men er jeg i godt humør jogger vi en tur! :)

Ellers gjør vi litt slik som de sier over her, avanserte øvelser, triks og litt spor+++++ lek lek lek! :)

Er også dager der vi er inne omtrent hele dagen! :):)

Håper det hjelper! :)

Du jobber fra 06-08? DEN jobben vil jeg også ha! :D

TAkk for fint svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, er avløser så jobber fra 0600 - 0800 om morgen også da har jeg fri til kl 1630 - 1800 ca :) Det er ganske supert, jobbe med dyra på den gården også komme hjem til sau, hester og hund midt imellom det! :):)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg opplever det som at det tidligere her inne på dette forumet var slik at nesten ingen kunne ha 'brukshunder' (da spesielt aussie :aww:) uten å være supermennesker, men nå er det slik at alle kan ha hvilken rase de vil uansett aktivitetsnivå, for alle raser trives som 'familiehunder' uansett.

Jeg føler at en mellomting kanskje er mer riktig? For min egen del er jeg glad jeg hadde lært masse sammen med welshen før jeg fikk kelpien i hus. :)

Edit: altså Kelpien trenger en god del mer enn welshen både mentalt og fysisk for å være fornøyd.

(Men han er da også yngre.)

Og ting skjer mye fortere med han, både positivt og negativt.

Jeg stortrives med hvordan han er, men merker at det er mye mer hund ja.

(Hvordan forklare uten at det høres feil ut? *puh*)

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler vel at mellomtingen er det AnitaW prøver å forklare. Det er ikke nødvendigvis mengden aktivitet du gir bikkja som er utslagsgivende, det er hvordan du takler disse "kreative" påfunnene deres når de kjeder seg. Man må også være klar over at de egenskapene man ønsker i en brukshund, som jaktlyst, lekelyst, gjenstandsinteresse, nysgjerrighet, arbeidslyst, litt forsvar (dette henger jo gjerne sammen), gjør at "kreativiteten" gjør utslag i sånne ting. Jakt på joggere f.eks. At de skal sjekke ut alt mulig slags rask og søppel på tur, gjerne apportere det hvis det går an. Hopping og napping når man beveger seg i litt mer enn normal gangfart. At det å ta fra hunden noe, kan bli en artig "lek" for bikkja, og et ukontrollerbart frustrasjonsmoment for eieren. Utidig varsling på lyder. Grisete lek, enten det er med deg eller andre, eller bikkjer.

Men jeg syns at det er overdrevet, dette enorme aktivhetsbehovet disse brukhundene liksom skal ha. Stort sett så høres det jo ut som at man må være supermenneske for å kunne ha f.eks en belger, og siden jeg føler meg veldig langt unna et supermenneske, og er for lat til å være spesielt aktiv, så blir det litt feil for meg å hevde at de krever så mye. Men klart, nå har vi ikke trent på en stund, og jeg ser det på bikkja, alt blir så mye mer med henne nå om dagen *flir* Og man må vel være kørka nok til å synes at mer er morsomt, om man skal ha f.eks belger :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan helt fint være med på at mellomtingen er det AnitaW forklarer. :)

Men jeg syntes også det virker som ihvertfall Kelpien krever endel mosjon også.

Jeg syntes ihvertfall Balrog er topp balansert og konsentrert på trening, i tillegg til veldig rolig og enkel inne, og har aldri ødelagt en ting - og da gir jeg litt av kreditten til at han alltid har fått nok mosjon.

Det jeg mener er at om aktivitetsnivået går ned så går kanskje kreativiteten og stresset både på lydighetstrening og i hverdagen noe opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg opplever det som at det tidligere her inne på dette forumet var slik at nesten ingen kunne ha 'brukshunder' (da spesielt aussie :aww:) uten å være supermennesker, men nå er det slik at alle kan ha hvilken rase de vil uansett aktivitetsnivå, for alle raser trives som 'familiehunder' uansett.

Jeg føler at en mellomting kanskje er mer riktig? For min egen del er jeg glad jeg hadde lært masse sammen med welshen før jeg fikk kelpien i hus. :)

Edit: altså Kelpien trenger en god del mer enn welshen både mentalt og fysisk for å være fornøyd.

(Men han er da også yngre.)

Og ting skjer mye fortere med han, både positivt og negativt.

Jeg stortrives med hvordan han er, men merker at det er mye mer hund ja.

(Hvordan forklare uten at det høres feil ut? *puh*)

Ang aussie; anbefaler du kelpie til noen som vil ha ren familiehund? SIkkert sjeldent. Det er litt det samme med aussien. De blir enda mer å ha med å gjøre om de ikke får brukt seg på noe vis. En førstegangseier som bare vil ha en kul blå hund kan lett få bakoversveis da.. Spesielt om hunden begynner å vokte sofaen også, eller jage unger som kommer inn i hagen og nappe dem i beina. Noe som lett kan skje med en understimulert ung aussie. Tipper det har skjedd en del og, for man ser jevnlig unge aussier på finn.no .. Det blir litt annerledes når man anbefaler det til noen som har hatt gjeterhunder i alle år og som er hundevant til beinet (og er her på sonen!), eller noen som virkelig ønsker seg en impulsiv hund å trene og lære med. Jeg kommer aldri til å anbefale aussie til noen som bare syns de ser kule ut og som ikke vil trene med dem.

Jeg kan helt fint være med på at mellomtingen er det AnitaW forklarer. :)

Men jeg syntes også det virker som ihvertfall Kelpien krever endel mosjon også.

Jeg syntes ihvertfall Balrog er topp balansert og konsentrert på trening, i tillegg til veldig rolig og enkel inne, og har aldri ødelagt en ting - og da gir jeg litt av kreditten til at han alltid har fått nok mosjon.

Det jeg mener er at om aktivitetsnivået går ned så går kanskje kreativiteten og stresset både på lydighetstrening og i hverdagen noe opp.

Helt enig med deg her, ser akkurat det samme på My, men hun er jo "bare en aussie" :P Når hun har fått lite tur og trening en periode, så er det liksom mye mer sprell på henne, og hun bjeffer mer når det kommer folk på døra. Jeg prøver å gi henne mer trening når hun får lite tur, og mer tur når hun får lite trening for å veie opp for det. Har vært å sjekket ut sparken nå som snøen har smeltet av den, og jeg tror kanskje den er brukandes til litt trekking :) Så da kan det egentlig bare bli frost igjen!

Endret av Aussieglis
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt er det snakk om balanse mellom fysisk og mental trening, men jeg personlig, som er lat og ikke liker å bevege så altfor mye på meg :P syns det var mer krevende å ha alaska husky enn belger - belgeren kan like gjerne få en lydighetsøkt som en langtur, mens huskyen var ikke fornøyd av "bare"mental trening, han ble stressa og masete om han ikke fikk løpe fra seg ordentlig på et par dager.

Men det der er en tendens særlig her på forumet, syns jeg, å hause opp raser til å høres ut som noe folk knapt kan ha i hus uten å ha et brennende ønske om å trene bikkje alle sine våkne timer, enten det er fysisk eller mentalt. Det gjelder ikke bare tradisjonelle bruksraser. En kan jo lure på hvorfor det fremstilles sånn, når storparten av Norges hunder "bare" er vanlige familiehunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine BC'er har fint kunnet gå flere uker med bare tur (som voksne, vel og merke!), men for å få en skikkelig deilig-sliten og fullstendig avslappet hund har jeg måttet kombinere tur og mental trening. Det betyr ikke timesvis, men kanskje en god tur kombinert med 20-30 min "hodebry", enten i form av lydighet eller spor. Eventuelt ti minutter gjeting, hehe. Jeg kjenner veldig igjen det Anita snakker om om "smart trening", for det skal faktisk ikke så innmari mye til, men man bør gi de den rette typen trening for å unngå å få en hund som underholder seg selv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang aussie; anbefaler du kelpie til noen som vil ha ren familiehund? SIkkert sjeldent.

Nå er det ingen som har spurt, men det ville kommet ann på familien, livsstil og kunnskapsnivå.

Det er vanskelig å få forklart det, men jeg er sikker på at om man setter 'familiehundlivet' opp mot 'konkurransehundlivet' ville sikkert familiehundlivet stukket av som vinner i endel tilfeller uavhengig av rase, og omvendt selvfølgelig. Det er jo på en måte ikke det det kommer ann på, men eierens evne til å forstå hunden og gi den det den trenger psykisk og mentalt.

Jeg tror fort at om to forskjellige kjøpere sier de vil bruke hunden til nøyaktig det samme, er det ikke begge som nødvendigvis er en god match med rasen. Det kommer ann på så mye mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om en rase oppleves som krevende handler vel bare om 3 ting: at den kan brukes til det du ønsker å bruke den til (en hunderase som ikke egner seg til det du ønsker å bruke den til, vil vel alltid oppleves som krevende) - at du har en livsstil/ønske om en livsstil som passer til bikkja - og sist men ikke minst - at man har kunnskap til å håndtere den.

Jeg har Strider, bror til Balrog. Strider er den heftigste hunden jeg noen gang har hatt, han utvider mine horisonter og lærer meg en masse, hver dag er spennende og interessant og vanvittig moro med denne hunden. Etter 30 år med engstelige/redde/myke hunder og jeg har ikke hatt gjeterhund før, så er dette sannelig en oppdagelsesreise for meg.

Men sånn aktivitetsmessig synes jeg ikke han er krevende, vi ønsket en aktiv hund som kommer godt ut av det med andre hunder og som var ihvertfall litt sosial og som kan være mye med på tur og som jeg kan trene en masse med for jeg elsker å trene hund, lære nye metoder, nye øvelser etc Og det har vi fått, en hund som passer vår livsstil og ønsker som hånd i handske. Han er en aktiv fyr som kanskje ikke sover så mye - og han har ødelagt masse for han liker å tygge på ting, men stortsett er dreier det seg kun om ting han får lov å ødelegge (vedkubber, tomflasker, gamle sko etc) Han er smart og ikke redd for å omsette smartheten til praksis og har små pussigheter - han stjeler aldri mat fra det lave stuebordet vårt, man kan etterlate middagen sin på det bordet og komme igjen etter 2 timer og det er helt urørt - men kjøkkenbenken - kjære vene - der er det om å gjøre å legge alt spiselig langt inn, ellers er det borte i akkurat det mikrosekundet du ikke fulgte med (feks hvis du nyser! :lol: )

Det som gjør han så spennende er imidlertid akkurat det som er påpekt tidligere - at dette er egentlig en gjeterhund med alt det det innebærer. Bare det at han ikke finnes redd, at han kan ha egne meninger og stå for dem på en måte som jeg ikke har vært borti før - uvant og spennende! Min lille basenji kunne også ha egne meninger og kunne være skikkelig krakilsk men det krevde en helt annen, nærmest motsatt, håndtering enn det Strider krever (men han er ikke hysterisk krakilsk da). For meg er alt dette nytt, og det er så deilig å oppdage, at selv etter så mange år med hund så er det fortsatt masse man ikke vet eller kan, fremdeles masse å oppdage og erfare. Og nå snakker jeg meg bort.

Men hvor krevende en brukshund er, er egentlig ikke godt å si - det kommer jo helt an på!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ler litt av TonjeM som tydeligvis er veldig fornøyd med rasevalget. Koselig og fortjent!

Jeg har hatt en krevende hund som ble for mye for meg. En Laekenois . Ja, hun var av den mer aktive sorten, men det var voktingen som ble for krevende. En annen eier hadde sikkert syntes det var ok, men jeg trives ikke med en hund som keg hele tiden må jobbe med at ikke skal ordne opp selv. Hun var kontrollerbar, men det krevde en annen type jobbing og kontroll enn jeg var komfortabel med.

Jeg har hatt svært aktive hunder av både gr 1 og gr 3, Loke var vel ikke akkurat lateste gutten i gata, men det har ikke vært noe problem. For andre kunne det sikkert føles som et problem med en hund som ble ekstremt heftig og begeistret bare det muligens kunne komme til å skje noe.

Det jeg prøver å komme frem til er at det varierer hva man finner krevende. Jeg hadde feks heller hatt 4 stk av høyenergiske 28 kg tunge Loke, fremfor 1 stk chihuahua som var engstelig og bjeffet på alle. Den siste hadde vært for krevende for meg. Jeg hadde sikkert trampet på den til slutt * host*

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har med unntak av Irsk ulvehund kun hatt såkalte krevende hunder siden jeg begynte med hund for meg selv, for nærmere 20 år siden. Jeg er ikke en spesielt aktiv person som løper skogen rundt, MEN jeg syns fysisk morsjon er veldig viktig og jeg syns de fleste hundene får for lite av det, uansett hvilken gruppe de tilhører. Det er også viktig med variasjon i treningen både den fysiske og den mentale. Står man på samme sted og terper på en øvelse med 98 repitisjoner, så er ikke det mental trening for en hund. Mitt utgangspunkt er at 90% av alle hunder i dette landet lever som familiehunder og av disse igjen så er det de såkalte krevende bruksrasene kanskje de med best forutsetninger fordi de fleste er avlet på mentale egenskaper. Noe som gir de fleste raser et fortrinn ift av/påknapp, sortering og ikke minst konsentrasjon.

Jeg ser ingen motsetningsforhold i å ville ha en god brukshund og en god familiehund. Men vær foreberdt på at man må være kreativ i sitt hundehold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...