Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan takler man savn?


laikamor
 Share

Recommended Posts

Meg og typen min har leilighet sammen, og tilbringer derfor mesteparten av tiden sammen, også i helgene. Men så hender det jo selvfølgelig at han reiser bort en helg av og til, til kompiser eller familie.

Jeg kjenne det inni meg med en gang jeg får vite at han skal reise bort en helg, og jeg kan gå i flere uker å grue meg til den ene helgen. Jeg takler rett og slett ikke å være alene, selv om det bare er for et par dager. Humøret mitt blir elendig, og dette går jo da utover han. Når han er borte ringer jeg gjerne til han et par ganger daglig, men ofte så er jeg da bare sur, og beskylder han for alt mulig og sier ting som jeg absolutt ikke mener. Det svartner omtrent for meg, jeg tenker ikke klart. Jeg begynner å tenke det værste om han. selv om jeg egentlig vet at tankene mine ikke stemmer.

Jeg vet at dette høres utrolig dumt og overdrevent ut, men det er altså slik det er, og jeg sliter mye med det. Jeg vil jo selvfølgelig at han skal kunne reise bort uten at jeg skal bli helt fra meg...

Har snakket mye med han om dette, men jeg kunne gjerne trengt noen tips til hvordan dere takler slikt, om noen har hatt noe lignende erfaringer?

Og jeg vet det ikke er noen unnskyldning, men jeg føler at jeg kanskje prøver å kontrollere han på samme måte som min venninne alltid har gjort med meg. Hun har alltid vært veldig bestemt på at jeg ikke får være med andre enn henne, og ikke ha andre meninger enn henne og bare gjøre det hun sier er greit. Jeg er ikke på langt nær så ekstrem som henne, men likevell. Det har tært mye på meg, og jeg vil ikke at jeg skal gjøre det samme mot han. Men... det svartner for meg og jeg tenker ikke klart. Kjenner meg nesten ikke igjen i meg selv når han reiser bort.... Det er hardt for både meg og han!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Er det ikke sånt man har Akkurat Nå tråden og Chatten for da?

Tusen takk for lange og interessante svar... Typen er jo borte denne helgen, hos sin søster. Jeg gruet meg en del i forkant, men etter å ha snakket med han om det før han dro, og har skrevet om det h

Hvis du - helt hypotetisk selvfølgelig - ikke hadde hatt ham (eller en annen kjæreste), hva ville du så gjort for å trives i hverdagen? Ville du prøvd å skaffe deg et nettverk eller ville du klart å

Kanskje det vil hjelpe at du finner på dine egne ting når han er borte? At du gjør noe morsomt sammen med noen eller finner på noe gøy som du liker. Så får du tenkt på noe annet og har noe å glede deg til i stedenfor bare å grue seg :)

Også vil det nok være lurt å finne ut hvorfor du reagerer som du gjør, hva det egentlig bunner i, og få gjort noe med årsaken.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før du traff drømmeprinsen går jeg utifra du taklet å være alene på en helt annen måte? Jeg har kjent på følelsen altfor mange ganger selv, og eneste som hjelper å bli kvitt drittet er bare å hoppe i det og planlegge din egen alenetid med dine venner, eventuelt din familie eller andre aktiviteter ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker litt som med Poter. Kan du ikke nyte tiden du har for deg selv? Har du råd/mulighet/lyst til å reise bort en helg? Gjøre noe koslig, gøy?

Eller bare finne på noe selv.

Gubben er borte i forbindelse med jobb nå og da, og sist helg var han på hyttetur med jobben. Jeg nøt å ha huset for meg selv. Se en film han ikke liker? Fredagen startet med en laaaang tur med hundene, med påfølgende middag som han ikke liker, og sløving resten av kvelden.

Lørdagen gjorde jeg litt husarbeid, og så koset jeg meg med hobbyting, håndtverksprosjekter som har ligget altfor lenge.

Eller, hvis man har råd, ta en spa-time, eller frisør?

Treffe venner/familie å finne på noe?

Du er deg selv, og din egen person, og selv om dere er "alt" for hverandre så er det ikke noe galt i å nyte tid på egen hånd. Hvordan har DU lyst til å bruke din helt egne tid? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje det vil hjelpe at du finner på dine egne ting når han er borte? At du gjør noe morsomt sammen med noen eller finner på noe gøy som du liker. Så får du tenkt på noe annet og har noe å glede deg til i stedenfor bare å grue seg :)

Også vil det nok være lurt å finne ut hvorfor du reagerer som du gjør, hva det egentlig bunner i, og få gjort noe med årsaken.

Før du traff drømmeprinsen går jeg utifra du taklet å være alene på en helt annen måte? Jeg har kjent på følelsen altfor mange ganger selv, og eneste som hjelper å bli kvitt drittet er bare å hoppe i det og planlegge din egen alenetid med dine venner, eventuelt din familie eller andre aktiviteter ;)

Før jeg traff han taklet jeg det å være alene mye bedre, ja. Og jeg takler det også mye bedre om jeg ikke er alene, men om jeg har venner eller familie rundt meg. Men her er jeg helt alene, familien bor flere timer unna, og jeg har ingen venner som jeg er med på fritiden... Mine venner bor hjemme i Flekkefjord, mens jeg går på skole i Bergen, og har vanskelig for å skaffe meg nye venner fordi jeg er sjenert.

Jeg prøver virkelig å finne på noe å gjøre mens han er borte, problemet er at jeg ikke klarer å finne på noe. Altså, når han er hjemme så sitter vi oftest å ser på TV, sitter på PC eller snakker sammen. Dette er ting jeg fort blir lei når jeg er alene, og jeg har vel egentlig ikke noe særlig med andre interesser. Hunden min er hjemme hos mine foreldre, og jeg får derfor ikke trent eller gått tur med henne, og å gå tur alene er noe av det værste jeg vet. Jeg har heldigvis en katt og to rotter som jeg kan kose meg med, men det blir jo langt fra det samme som å ha en person å være med å snakke med.

Hva det bunner i er også noe jeg virkelig vil finne ut av, men jeg vet bare ikke hva det er. Som nevnt over så har nok noe av det sammenheng med min venninne i Flekkefjord, men det er nok andre grunner også.

Jeg tenker litt som med Poter. Kan du ikke nyte tiden du har for deg selv? Har du råd/mulighet/lyst til å reise bort en helg? Gjøre noe koslig, gøy?

Eller bare finne på noe selv.

Gubben er borte i forbindelse med jobb nå og da, og sist helg var han på hyttetur med jobben. Jeg nøt å ha huset for meg selv. Se en film han ikke liker? Fredagen startet med en laaaang tur med hundene, med påfølgende middag som han ikke liker, og sløving resten av kvelden.

Lørdagen gjorde jeg litt husarbeid, og så koset jeg meg med hobbyting, håndtverksprosjekter som har ligget altfor lenge.

Eller, hvis man har råd, ta en spa-time, eller frisør?

Treffe venner/familie å finne på noe?

Du er deg selv, og din egen person, og selv om dere er "alt" for hverandre så er det ikke noe galt i å nyte tid på egen hånd. Hvordan har DU lyst til å bruke din helt egne tid? ;)

Føler nok kanskje at det er her mye av problemet mitt er... Hadde jeg ikke måtte være her og passe dyrene så kunne jeg reist hjem til Flekkefjord en helg, og dermed taklet det mye bedre. Men pga. dyrene så må jeg være her.

Penger er det lite av, så noe som koster penger er uaktuelt. Venner og familie har jeg som sagt ikke noe av her, og jeg klarer rett og slett ikke å finne noe som jeg vil gjøre helt alene. Jeg VIL gjerne takle det mye bedre, men som sagt så svartner alt for meg, og jeg tenker ikke klart lenger.... Da blir det også mye verre å finne på noe, i tillegg til at jeg ikke orker noenting... Husarbeid pleier jeg å gjøre når jeg er alene, ellers er det ingenting. Kjøpte meg et par store puslespill som jeg tenkte å bruke alenetiden min på. Jeg ble ferdig med det ene, så var jeg lei og har ikke gjort noe med det andre.... Blir veldig fort lei ting, og det er vel kanskje noe av det som gjør det vanskelig å finne på noe å gjøre, helt alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du noen hobbyer, interesser eller aktiviteter der dere har flyttet? Ellers kan det kanskje være en idé å bli med på noe, da treffer du folk også, om ikke nødvendigvis bli bestevenner med dem?

Også er det mye lettere å finne på ting man kan gjøre alene når man IKKE er alene. Lag deg en liste over ting du har lyst til å gjøre som ikke han trenger eller har lyst til å være med på, mat han ikke liker som du liker, osv., som du kan ta fram når du vet du skal være alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår godt hvordan du har det, jeg hadde det slik med kjæresten min også. Jeg var (er) også ganske sjenert, og hadde ikke så mange venner. Da blir det jo også lett for at man bare henger hjemme, og tenker på vanvittige ting.

Finn på noe DU har lyst til når du vet han skal bort. Du skriver at du går på skole i Bergen - det er mange soniser som bor i Bergen, kanskje du kan bli kjent med, og finne på noe med noen av disse? :)

Finn ut av hva du ønsker å bruke tiden din på, hva du liker å gjøre. Liker ikke typen det samme, har du jo en ypperlig sjanse til å gjøre akkurat dette når han er borte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du noen hobbyer, interesser eller aktiviteter der dere har flyttet? Ellers kan det kanskje være en idé å bli med på noe, da treffer du folk også, om ikke nødvendigvis bli bestevenner med dem?

Også er det mye lettere å finne på ting man kan gjøre alene når man IKKE er alene. Lag deg en liste over ting du har lyst til å gjøre som ikke han trenger eller har lyst til å være med på, mat han ikke liker som du liker, osv., som du kan ta fram når du vet du skal være alene.

Jeg har ikke noe særlig med interesser, nei. Vet ikke helt hva det skulle vært isåfall...

Mat er jeg ganske kresen på, men jeg har en rett som han ikke liger men som jeg er veldig glad i. Så det lager jeg ofte når han er borte. Men så var det denne matlysten da... Den forsvinner ofte også når jeg blir alene, alt jeg vil er å sove, men det får jeg ikke til.

Skal prøve å få skrevet en liste når han kommer hjem igjen, også kan jeg få han til å hjelpe meg med det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker heller ikke så godt å være alene, men det kan være litt godt også. Det som er lurt er å finne på ting å gjøre. Gå tur, besøk venner, bytur, eller vask huset, bak noe godt, ser filmer, inviter noen på besøk, lese, osv. Det værste er vel å bli sittende stille og tenke for mye på at man er alene. Har du venner som bor et stykke unna, kan du jo invitere på overnattingsbesøk den helgen typen er borte. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alenetid kan jo være nydelig! :yes:

Du kan kose deg med favorittfilmene dine og se de så mange ganger du vil, kose deg med ansiktsmaske, fotbad, leke spa i dusjen med sukkerskrubb og hårkur, kose deg med en god kopp te og god bok under ullpledd i sofaen, spise sjokolade og potetløv uten å måtte dele! :w00t: Dra på bibliotek eller museum bare for å titte og drømme deg bort. :) Eller hva med litt shopping? ;)

Ønsker du å være sosial går det fint ann over telefon. Den ene bestevenninnen min bor 2 timer unna meg, men vi har tele2 avtale (venner? tror jeg den heter )så vi prater gratis og i timesvis på tlf om vi vil, bla går vi tur sammen - hun med sine hunder i Oslo og jeg med Sølve her jeg bor - kjempekos. :) En annen god venninne har ip telefon og vi ser ofte på tv sammen- i hver vår stue i hvert vårt hus - ip- tlf er billig og genialt! Svenske Hollywood fruer er gjerne synonymt med tlf tid, for det er så mye vi må kommentere i den serien.. :whistle:

I fare for å høres ut som noe fra en selvhjelpsbok så synes jeg du -alene- burde skrive en liste over det du liker. Det er du som vet best hva du liker og og det er du som skal være alene. Og det er bare du som kan gjøre alenetiden din fin - det er det ingen andre som kan gjøre for deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alenetid kan jo være nydelig! :yes:

Du kan kose deg med favorittfilmene dine og se de så mange ganger du vil, kose deg med ansiktsmaske, fotbad, leke spa i dusjen med sukkerskrubb og hårkur, kose deg med en god kopp te og god bok under ullpledd i sofaen, spise sjokolade og potetløv uten å måtte dele! :w00t: Dra på bibliotek eller museum bare for å titte og drømme deg bort. :) Eller hva med litt shopping? ;)

Ønsker du å være sosial går det fint ann over telefon. Den ene bestevenninnen min bor 2 timer unna meg, men vi har tele2 avtale (venner? tror jeg den heter )så vi prater gratis og i timesvis på tlf om vi vil, bla går vi tur sammen - hun med sine hunder i Oslo og jeg med Sølve her jeg bor - kjempekos. :) En annen god venninne har ip telefon og vi ser ofte på tv sammen- i hver vår stue i hvert vårt hus - ip- tlf er billig og genialt! Svenske Hollywood fruer er gjerne synonymt med tlf tid, for det er så mye vi må kommentere i den serien.. :whistle:

I fare for å høres ut som noe fra en selvhjelpsbok så synes jeg du -alene- burde skrive en liste over det du liker. Det er du som vet best hva du liker og og det er du som skal være alene. Og det er bare du som kan gjøre alenetiden din fin - det er det ingen andre som kan gjøre for deg.

Takk for tips, men dessverre var det ikke noen av forslagene som tiltalte meg så veldig. Noe jeg synes er deilig med å være alene hjemme er at jeg får alt varmtvannet i dusjen for meg selv, så da står jeg gjerne i dusjen i en halvtime, til varmtvannet er oppbrukt :)

Har aldri vært noe særlig begestret for å lese, men akuratt nå frister det faktisk litt å prøve igjen... Dessverre har jeg ingen bøker, og ikke penger til å kjøpe noen heller. Film og TV er noe jeg synes er helt OK om jeg er sammen med noen, men dritkjedelig akene :P

Snakke i telefon med venninner er nok ikke aktuelt... Føler nok at vi har sklidd litt fra hverandre, og de to venninnene jeg har rotter seg sammen mot meg, føler jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, den der traff meg midt i hjertet. Jeg kan være et sant h****** enkelte ganger, faktisk. Selv om jeg absolutt ikke vil det. I blant er det til og med sånn at jeg tenker at "dette forholdet er det ikke noe håp for!" før jeg må ta meg selv hardt i nakkeskinnet og minne meg på at hallo, sånn er det hver gang... For min del hjelper det å holde meg opptatt. Nå er det som regel jeg som reiser fra han siden jeg har familie på østlandet, og da er det endel lettere å holde seg i aktivitet med familien, alle gamle kjente, reise innom oppdretteren til Monti, div kullsøsken av Monti, søster, etc. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jobb med deg selv med hensyn til ringingen, ihvertfall. Du behøver ikke å ringe bare han er borte en helg, vøtt. :) Da tror jeg kanskje du får det bedre med deg selv.

Du vet at du ikke har ringt og vet at du ikke har vært sur og grinete mot han.

Du vet at han ikke kjenner den "mørke ekle klumpen" som du har i magen når han er borte et par dager. (Rævva forklaring, men :icon_redface: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, den der traff meg midt i hjertet. Jeg kan være et sant h****** enkelte ganger, faktisk. Selv om jeg absolutt ikke vil det. I blant er det til og med sånn at jeg tenker at "dette forholdet er det ikke noe håp for!" før jeg må ta meg selv hardt i nakkeskinnet og minne meg på at hallo, sånn er det hver gang... For min del hjelper det å holde meg opptatt. Nå er det som regel jeg som reiser fra han siden jeg har familie på østlandet, og da er det endel lettere å holde seg i aktivitet med familien, alle gamle kjente, reise innom oppdretteren til Monti, div kullsøsken av Monti, søster, etc. :)

"Godt" å høre at jeg ikke er alene... Helt enig i at det er mye enklere om det er meg selv som reiser, fordi da er jeg som regel opptatt med noe, eller har noen rundt meg. I tillegg til at jeg vet at typen ikke tar det så hardt, og nyter en hel helg hvor han kan spille PC eller PS3 hele dagen :P

Jobb med deg selv med hensyn til ringingen, ihvertfall. Du behøver ikke å ringe bare han er borte en helg, vøtt. :) Da tror jeg kanskje du får det bedre med deg selv.

Du vet at du ikke har ringt og vet at du ikke har vært sur og grinete mot han.

Du vet at han ikke kjenner den "mørke ekle klumpen" som du har i magen når han er borte et par dager. (Rævva forklaring, men :icon_redface: )

Tja, men så føler jeg også at det hjelper å ringe, og han vil gjerne at jeg ringer han før jeg legger meg... Slik at han kan høre hvordan det går, og jeg får ikke sove uten å ha sagt ordentlig god natt til han. Høres sikkert rart ut, men jeg kan ligge i flere timer før jeg får sove om jeg ikke får sagt til han at jeg elsker han først :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg har berre eitt lite tips, som kanskje ikkje hjelper deg, men som kan hjelpe han du er saman med, og heile forholdet. Det er eigentleg ei fortsetjing av tipset til madam mim:

Ein gong de er i det gode hjørnet, og snakkar saman om dette problemet (som eg forstår at de gjer frå tid til annan?), lag ein avtale om at HAN skal ringje DEG, og ikkje motsatt. Gjer det heilt klart for han at det er noko han MÅ få til, anten ved eit fast tidspunkt (som må vere flytande nok til at han har sjans til å kome seg litt unna ting som skjer akkurat der og då), eller ved eit fast punkt på dagen (når han står opp, når han skal leggje seg, når han skal ut og køyre bil (hugs hændsfri) e.l.). Då kan det kanskje òg vere lettare for deg å unngå å vere sur og grinete når han ringjer, fordi det er eit høgdepunkt på dagen, som du kan glede deg til, i staden for at du ringjer han når du er på ditt mørkaste. Det kan iallefall prøvast :) .

Og elles, bli med på fellesturane våre, som vi planlegg i Hundetreff - Bergen-forumet:

http://hundesonen.no/forum/forum/50-bergen/

Det kan vere ein fin distraksjon, og det er ingenting i vegen for at du inviterer til tur når du veit at du skal vere åleine heime. Det kan vere lettare å arrangere slikt via her, enn feis tu feis, om ein er sjenert :) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jobb med deg selv med hensyn til ringingen, ihvertfall. Du behøver ikke å ringe bare han er borte en helg, vøtt. :) Da tror jeg kanskje du får det bedre med deg selv.

Du vet at du ikke har ringt og vet at du ikke har vært sur og grinete mot han.

Du vet at han ikke kjenner den "mørke ekle klumpen" som du har i magen når han er borte et par dager. (Rævva forklaring, men :icon_redface: )

Jeg er helt enig med deg. Jeg hadde lignende problematikk for noen år siden. Det som hjalp mest var å bite det i meg, holde det for meg selv både før, under og etter og tvinge meg til å gjøre ting jeg normalt koser meg med. Langsomt ble det bedre, ikke minst fordi jeg slapp å ha dårlig samvittighet fordi jeg hadde plaget ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg har berre eitt lite tips, som kanskje ikkje hjelper deg, men som kan hjelpe han du er saman med, og heile forholdet. Det er eigentleg ei fortsetjing av tipset til madam mim:

Ein gong de er i det gode hjørnet, og snakkar saman om dette problemet (som eg forstår at de gjer frå tid til annan?), lag ein avtale om at HAN skal ringje DEG, og ikkje motsatt. Gjer det heilt klart for han at det er noko han MÅ få til, anten ved eit fast tidspunkt (som må vere flytande nok til at han har sjans til å kome seg litt unna ting som skjer akkurat der og då), eller ved eit fast punkt på dagen (når han står opp, når han skal leggje seg, når han skal ut og køyre bil (hugs hændsfri) e.l.). Då kan det kanskje òg vere lettare for deg å unngå å vere sur og grinete når han ringjer, fordi det er eit høgdepunkt på dagen, som du kan glede deg til, i staden for at du ringjer han når du er på ditt mørkaste. Det kan iallefall prøvast :) .

Og elles, bli med på fellesturane våre, som vi planlegg i Hundetreff - Bergen-forumet:

http://hundesonen.no...orum/50-bergen/

Det kan vere ein fin distraksjon, og det er ingenting i vegen for at du inviterer til tur når du veit at du skal vere åleine heime. Det kan vere lettare å arrangere slikt via her, enn feis tu feis, om ein er sjenert :) .

Jada, vi snakker om det, senest i går. Jeg har sagt til han at det hjelper om han ringer meg, at det ikke bare er meg som ringer han og føler jeg maser på han. Men siden han ikke har noe særlig penger på mobilen (kontatkort), noe han aldri har, har vi gjort det slik at han sender en melding når det passer for han om jeg kan ringe han.... Eller at vi ringes når vi legger oss. Det er noe som muntrer meg opp, om han tar initiativet til å ringe meg, eller hvertfall spør om jeg kan ringe han :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jada, vi snakker om det, senest i går. Jeg har sagt til han at det hjelper om han ringer meg, at det ikke bare er meg som ringer han og føler jeg maser på han. Men siden han ikke har noe særlig penger på mobilen (kontatkort), noe han aldri har, har vi gjort det slik at han sender en melding når det passer for han om jeg kan ringe han.... Eller at vi ringes når vi legger oss. Det er noe som muntrer meg opp, om han tar initiativet til å ringe meg, eller hvertfall spør om jeg kan ringe han :)

Om han ringjer deg, eller sender melding "Ring meg", er jo akkurat det same, så lenge poenget er at han gjer det som ein rutine, og at det er når han sender melding du ringjer, og ikkje nårsomhelst :) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

få deg en hobby!

Prøver å finne meg en hobby, men det er ikke så lett... Om jeg først finner noe jeg synes er gøy å holde på med, så blir jeg lei etter ikke så lenge. Pusling f.eks: jeg puslet 2 puslespill, så var jeg drit lei. Strikking og brodering har jeg vært innom, men lei det også. Fotografering kan være gøy, men ikke med slikt vær det er her for tiden.

Kanskje folk kunne delt deres hobbyer? Litt inspirasjon pleier jo å hjelpe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg liker å kjøre hest, sy med symaskin, lese bøker, se på serier på dvd, nerde stamtavler.. I tillegg så syns jeg det er toppen av lykke når gubben er borte og jeg har "damenes aften" helt for meg selv, da mesker jeg meg med alt jeg har lyst på..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hund? Kan du sy? Hundedekken, utstyr osv? Ta på deg hundepass de helgene han er borte?

Ellers kommer det jo an på hva du liker å drive med. Jeg spiller mye brettspill og rollespill, og når det ikke er mulig å spille sammen med venner og familie, så spiller jeg på nett.

Jeg bruker en del tid på å sy middelalder/fantasykostymer, eller hundedekken, akkurat nå har jeg et prosjekt med å sy masse mei tai (bæresele for unger) for salg.

Ellers finnes det jo masser av hobbyer og organisasjoner man kan involvere seg i, alt fra veldedighet og ideelle organisasjoner, til dansing, frimerkesamling, alle slags idretter, speiding, friluftsliv, strikkeklubber, band/musikkgrupper, historielag, lokallag, osv. Det kommer jo helt an på hva du liker å gjøre, ute eller inne, aktivt eller passivt, kreativt osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får inntrykk av at du kanskje savner noe å gjøre og savner å ha venner der du bor nå? Kan det være mye der ting ligger, at du på en måte bare har kjæresten din og ikke så mange andre? At det føles sånn, ikke at det nødvendigvis er sånn :) Det er jo vondt å føle seg ensom og da kan det fort gro noen destruktive tanker. Bra du er oppmerksom på det, da kan du gjøre noe med det :D

Når kjæresten din er hjemme, får du gjort ting alene da? Det er noe med å legge opp alenetiden slik at du takler det, altså med å øve på forhånd i trygge omgivelser (mens han er hjemme). Kanskje prøve å finne på flere ting alene, slik at dere ikke bare gjør ting sammen. Jobber selv med aleneangsten og har blant annet tatt et grep der at jeg prøver å gjøre flere ting uten ham, bare meg. Da blir ikke overgangen så stor til de gangene han er bortreist, da er jeg vant til å gjøre ting alene.

Sist gang hadde jeg meldt meg på et lydighetskurs. Kanskje du kunne vært observatør på et kurs? Eller kanskje tatt et kurs i noe annet, f.eks klatring, kajak eller noe sånt. Hvis du har mulighet til å spare, så kunne det kanskje gått.

Når det gjelder bøker, kan du låne dem på biblioteket :) Der kan du også låne filmer, tegneserier, spill (tror jeg), dvd´er og cd`er.

I Bergen er det nok mye å finne på, ikke bare av ting som koster. F.eks veldedighet, jobbe hos en frivillig organisasjon (det er vel noen "hus" for rusmisbrukere etc. hvor man kan jobbe frivillig med å lage mat etc.)...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...