Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det kommer an ¨på grunnen til at de retter opp på hunden sin. Naboen min oprererte øynene til sin hund, strammet opp med noen sting :P Men jeg syns han hadde gyldig grunn for hengeøynene var rett og slett til plage for hunden, den fikk øyebetennelse hele tiden. Og etter operasjonen har den ikke hatt noe øyeproblemer såvidt meg bekjent :)

Men å rette på en hund bare for å rette på den? Nei, det liker jeg ikke. Det må være for hundens beste!

Skrevet

Det kommer an ¨på grunnen til at de retter opp på hunden sin. Naboen min oprererte øynene til sin hund, strammet opp med noen sting :P Men jeg syns han hadde gyldig grunn for hengeøynene var rett og slett til plage for hunden, den fikk øyebetennelse hele tiden. Og etter operasjonen har den ikke hatt noe øyeproblemer såvidt meg bekjent :)

Men å rette på en hund bare for å rette på den? Nei, det liker jeg ikke. Det må være for hundens beste!

Men det er da fryktelig synd at man skal måtte rette på hunden sin uansett!? Avler man på hunder uten tydelige defekter vil man jo ikke få disse problemene, spesielt ikke med hengende hud, lange ører, kort snute osv. Men sålenge man fortsetter å avle raser som er disponert for og har tydelige defekter vil det være et marked for plastisk kirurgi på hund.

Forøvrig synes jeg jo på en måte at det er bra at eieren gir hunden en operasjon som forbedrer dens liv, men på den annen side bidrar man til useriøs alk ved å kjøpe hunder av "de utsatte" rasene med linjer som man vet er sånn. At basset har hengeøyne er jo ikke akkurat ukjent, så kjøper man basset fra foreldre med sånn hud og sånne øyne så vet man jo hva man kan ende opp med... Om det ikke fantes et marked for slike hunder hadde antallet i alle fall kunnet blitt redusert fremfor at plastikkirurgi på hund skal bli en millionindustri slik det er på mennesker. Jeg tror mange føler seg sååå greie ovenfor hunden sin når de "spanderer" på den en operasjon uten å egentlig tenke over at det overhode ikke er sånn det burde ha vært å ha hund i utgangspunktet.

  • Like 1
Guest Yellow
Skrevet

Synes det var absolutt det rette å gjøre i dette tilfellet. Hundens øyne så jo virkelig ikke ut før inngrepet, og har nok blitt mye mindre plaget i ettertid.

Selvsagt drastisk med en eller flere slike oprasjoner, men så lenge hunden er så ung som han er, så får han nok tilbake for den tiden, forhåpentligvis mange friske år fremover.

Skrevet

Forøvrig synes jeg jo på en måte at det er bra at eieren gir hunden en operasjon som forbedrer dens liv, men på den annen side bidrar man til useriøs alk ved å kjøpe hunder av "de utsatte" rasene med linjer som man vet er sånn.

Så da kan vi slutte helt med disse rasene, mener du altså? På GD er det et kjent, men uønsket problem med ectropion. Og selv om flere generasjoner har stramme fine øyne, kan det plutselig dukke opp, spesielt i blå og harlekinfamilien. Ikke engang i fawn/brindle familien, som har minst problemer med dette, har man noen garanti for at valpen ikke får det etterhvert som den vokser opp.

Hva om en hund har ectropion som ikke plager den, men ellers et et utmerket eksemplar helsemessig, skal den ikke gå i avl den da? Når den er helt frisk (testet og bevist) på andre ting som plager rasen?

Fortell meg hvilke raser vi trygt kan kjøpe, som ikke har et eneste defektgen som kan (ikke må, men kan) påvirke hundens helse.

Skrevet

Jeg syns det var rett om det forbedret hundens liv. Oscar min st.bernhard har desverre fått veldig hengeøyne, søskene hans er mye bedre der. Virker ut som Oscar er den eneste av søsknene som fikk det, og da er det jo vanskelig å forutse med tanke på avl. Det kan bare dukke opp på noen individer. Er det noe som kommer til å plage han, så sa dyrlegen at noen sting kan fikse det. Vi gjør det jo da for hans skyld isåfall.

Skrevet

Så da kan vi slutte helt med disse rasene, mener du altså? På GD er det et kjent, men uønsket problem med ectropion. Og selv om flere generasjoner har stramme fine øyne, kan det plutselig dukke opp, spesielt i blå og harlekinfamilien. Ikke engang i fawn/brindle familien, som har minst problemer med dette, har man noen garanti for at valpen ikke får det etterhvert som den vokser opp.

Hva om en hund har ectropion som ikke plager den, men ellers et et utmerket eksemplar helsemessig, skal den ikke gå i avl den da? Når den er helt frisk (testet og bevist) på andre ting som plager rasen?

Fortell meg hvilke raser vi trygt kan kjøpe, som ikke har et eneste defektgen som kan (ikke må, men kan) påvirke hundens helse.

Her tror jeg du overtolker det jeg sier, Tulip. Jeg har aldri sagt at man skal slutte med massevis av raser, det er dine ord. Det jeg sier er at jeg synes det er frytelig synd at det oppdrettes hunder med fysiske defekter, som da går i arv fra generasjon til generasjon, og som fortsetter å gå i avl selv om de kanskje til og med er ekstremer innenfor sin egen rase. Det er nettopp de mest ekstreme hundene jeg sikter til. Hvis man som kjøper av f.eks. en pekingneser velger å se bort i fra at begge foreldrene til valpen har problemer med å puste på grunn av ekstremt kort snute, så mener jeg at man er med på å støtte dårlig hundeavl. Da er det sikkert veldig nobelt og fint å operere valpen sin når de samme problemene dukker opp på den, men det faktum at avlen er årsaken til at hunden har en defekt i utgangspunktet er det jeg reagerer på. Man kan ikke fortsette å rette opp alt med plastisk kirurgi, man må ta tak i roten til problemet, såfremt det er snakk om typiske arvelige fysiske lidelser på en rase. Avl på hunder er jo ikke akkurat som "avl" på mennesker. Det er tross alt vi som bestemmer hvilke hunder som skal gå i avl eller ikke.

Jeg synes ikke man skal slutte med noen raser i det hele tatt. Men på mange raser tror jeg man må gjøre mye innenfor avl før man kan si at plastisk kirurgi er "greit". Også er det selvsagt viktig å skille på uforutsette problemer og problemer man nesten kan regne med om man ser på avlen. Får man en valp med problemer som en ikke kunne forutse er det selvsagt bra at det finnes kirurgisk teknologi som kan gi hunden forbedret livskvalitet, da den allerede er som den er.

  • Like 1
Skrevet

Men det er da fryktelig synd at man skal måtte rette på hunden sin uansett!? Avler man på hunder uten tydelige defekter vil man jo ikke få disse problemene, spesielt ikke med hengende hud, lange ører, kort snute osv. Men sålenge man fortsetter å avle raser som er disponert for og har tydelige defekter vil det være et marked for plastisk kirurgi på hund.

Dette skrev du i posten jeg siterte deg på først. Defektgen trenger ikke å synes, så selv to foreldre uten synlig defekt kan gi valper med synlig defekt... Det var derfor jeg spurte om du kunne gi meg navnet på raser helt uten defektgen, som var trygge å kjøpe.. ;)

Her tror jeg du overtolker det jeg sier, Tulip.

Skrevet

Dette skrev du i posten jeg siterte deg på først. Defektgen trenger ikke å synes, så selv to foreldre uten synlig defekt kan gi valper med synlig defekt... Det var derfor jeg spurte om du kunne gi meg navnet på raser helt uten defektgen, som var trygge å kjøpe.. ;)

Men jeg prøvde å snakke om fysiske defekter du kan se, og som da kan forandres med plastisk kirurgi. Om vi snakker om plastisk kirurgi tenker jeg at det er de synlige fysiske tingene man tar tak i og "fikser" på.

Skrevet

Men jeg prøvde å snakke om fysiske defekter du kan se, og som da kan forandres med plastisk kirurgi. Om vi snakker om plastisk kirurgi tenker jeg at det er de synlige fysiske tingene man tar tak i og "fikser" på.

Og som sagt, foreldre kan være UTEN ectropion og ectropion, men likevel gi det videre til valpen.. Fortsatt en fysisk defekt, som kan eller ikke kan være til sånn plage at det må opereres.

Så man kan avle på foreldre uten, men valpen kan få det så kraftig at det må opereres for st den skal ha et godt liv.

Skrevet

Så man kan avle på foreldre uten, men valpen kan få det så kraftig at det må opereres for st den skal ha et godt liv.

Og da er det klart det er fint at man kan gjøre noe med det :) Og sykdommer som man ikke kan forutse er vanskeligere enn som så. Der er vi nok enige!

Skrevet

Og da er det klart det er fint at man kan gjøre noe med det :) Og sykdommer som man ikke kan forutse er vanskeligere enn som så. Der er vi nok enige!

Det er nettopp det, det er ikke så enkelt som at om man ikke ser det finnes det ikke ;) Det var derfor jeg reagerte på setningen din at om foreldrene ikke var synlig defekte, ville det ikke dukke opp i avkom. Nesten ingenting er så lettvindt dominant nedarvet..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, det blir nok meget lavterskel. Jeg vil jo helst ha pelsdyr, men selv kaniner eller hamster er for krevende (og jeg vil ha noe som er våken om dagen). En stor utfordring blir også dette med reising, selv om vi per i dag har en dyrepleier som leier i kjelleren vi kan spørre om hjelp. Mest aktuelt er kanskje å være fosterhjem for fugleteamet.no, da kan jeg reise bort om vinteren og ha fugler om sommeren.  Men ja, de er følsomme og intelligente dyr, som også krever sitt. Plass, og helst frivflyvning (inne), og så er det tusen ting man må være forsiktig med. Pyrolyse og teflon er frarådet i hjem med fugl, for eksempel. Selv mistenker jeg det er litt forskjell på en ettromsleilighet i en blokk og en stor enebolig med god ventilasjon, men forsiktig må man jo uansett være. Jeg har allerede lært at de vanlige frøblandingene som selges til fugl er "fast food" og at de egentlig skal ha pellets som er laget av insekter, mineraler osv. Og noen dager tenker jeg at jeg orker ikke mer ansvar for dyr. Jeg har hage, om jeg ikke orker å stelle den og noen planter dør er det ingen krise. Dyr er det verre med.  Vi får jo låne litt iblant også. Jeg skal heldigvis passe kanarifugl en måned til, så får vi se hvor lei jeg er etter det.
    • Fulger er veldig spennende dyr! Håper du finner en god vei inn i "miljøet". Også gleder jeg meg til nerdetråder om hvordan aktivisere/mosjonere/fore fugl. Du har jo hageplass nok til stort utebur (om det er innafor da, kan jo ingenting om sånt jeg), er vel viktig med variasjon for fugler også, så kan de få litt uteliv når forholdene er rett... Oi, kjente jeg ble litt engasjert nå😄  
    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...