Gå til innhold
Hundesonen.no

Dustete bagateller du lar deg irritere over...


soelvd
 Share

Recommended Posts

  • Svar 192
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

- folk som ikke bruker blinklys, spesielt i rundkjøringer :gaah:

Ikke bagatell, men frekkheten til folk som mente at jeg trengte all verdens råd og søppel etter deres unger, fordi jeg var alene om å oppdra mine barn, irriterte og irritrerer meg. Husker jeg fikk e

Funderer litt på hvordan en diskusjon om dustete bagateller brått dreier seg om INGER??? Stakkars Inger - hun er en bagatell, hun

Vet ikke om du hadde innlegget mitt i bakhodet når du skrev, men jeg er helt enig.

Nei, jeg hadde ikke det, jeg blir oppgitt av folk som gir etter for mas selv. Spesielt hvis de sier nei først og så ok etter mye mas. Og selvfølgelig skal man betale og helst få seg hjem først. Ask hadde en periode hvor han maste hver gang han så blåbær el oliven i butikken, spesielt hvis jeg plukket det med meg, og jeg har ikke tall på hvor mange ganger både jeg og kassapersonalet måtte jobbe for å overdøve ungen. Han er såpass liten at konseptet ' å vente' er helt ukjent , men personalet hadde forståelse for det og de fleste har bare smilt når jeg har beklaget og sagt at han rr veldig glad i oliven etc. Men da er det korte handleturer og mas om å få noe som gjelder. Julegavehandel ble noe helt annet, da var ungen drittlei.

Mm, har prøvd ut litt ulike måter å si ting på og legger meg helt flat. Glad jeg ikke heter Helen, jeg :)

Man sier HeleEn ikke Hellen på bondsk indre østlandsk :P

Man trekker litt på e og går ned en oktav.

" aINGer å aHeleEn årnastand no kaffiatt oss" er en helt naturlig setning hvis du møter 'anArne' og er bedt til 'gards'.

Veldig lite fjongt faktisk :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke bagatell, men frekkheten til folk som mente at jeg trengte all verdens råd og søppel etter deres unger, fordi jeg var alene om å oppdra mine barn, irriterte og irritrerer meg. Husker jeg fikk en søplesekk med klær etter sønnene til en jeg studerte med. Stygge, utslitte gutteklær med hull, nupper og flekker som ikke lot seg vaske bort. Min lille ia fortjente rene, hele og pene klær, hun. Selv i min mangel på penger, klarte jeg fint å holde henne med klær fra HM og Cubus. Hva skal en 5 årig prinsesse med en utslitt spidermanntruse med gylf? Helsesøster som ubedt begynte å formane meg om ulempene ved å ha ungen i senga, for tenk om jeg fikk en kjæreste, tok kaka. Kanskje hun skulle hevne seg fordi hun droppa ut fra et studie jeg fullførte. Hva vet jeg. Blir irritert og lei meg bare jeg tenker på disse episodene. Jeg har fullført mine studier, tatt meg av mine barn helt selv, hatt hund(er), full jobb, ingen bil, ingen penger og klarer meg aldeles utmerket. Trenger jeg råd, ber jeg om det :D

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:heart: Folk som ikke klarer å holde en diskusjon privat, men skriker ut dersom de ikke liker argumentet ditt: "SÅ DU SYNES DEET DU JAAAA!". Ja.Ja, det gjør jeg faktisk. Og jeg kommer ikke til å bli enig med deg selv om alle i bygningen hører diskusjonen vår. Så skjerp deg og argumenter rolig som et voksent menneske.

:heart: Folk som instinktivt tror jeg lever i barnehagen og ikke eier variasjon i livet fordi jeg driver med hest (Spesielt hvis de sier "skal til hesten" istedet for "skal i stallen" når de snakker med meg.. Jeg er ikke fem, jeg er fullt klar over hvor "hesten" bor..)

:heart: Når jeg planlegger å gjøre masse i løpet av en dag, men allikevel ikke kunne vært mindre effektiv den dagen..

:heart: Når jeg må løpe til bussen, rekker den akkurat, bare for å innse at jeg glemte noe viktig hjemme (Som Homer Simpson sier: DOH! :pinch: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Facebook er lett grobunn for hva jeg irriterer meg over.

- folk som deler FOR mye personlig informasjon om seg selv. (ingen har behov for å vite når du og kjæresten har sex)

Skriver folk virkelig det på face? :blink:

-Folk som dytter i kø. (Da pleier jeg å ta sats å dytte tilbake med rompa mi :lol: )

:lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ler jeg litt av Ida og kjenner meg litt igjen :P

Selv om jeg er takknemlig for alt arvegods så lenge det er helt, ( fikk en hullete pysj en gang, irriterende) jeg bare nedgraderer de slitte til hjemmebruk.

Ask er alltid ren og pen i tøyet ute blandt folk, han har alltid yttertøy og ull av god kvalitet i motsetning til mange barn med to foreldre. Jeg tar feks ikke i mot brukt skotøy.

Men jeg er prisbevisst og handler gjerne i forkant. Kjøpte feks sommertøy i vinter og sist i dag utnyttet jeg meg sv medlemskapet i KappAhl og kjøpte 3 tøffe gensere til prisen av 2.

Det som forbauser meg mer enn å irritere meg er at mange menn tror de plutselig har sjans. Som om jeg liksom har havnet nedover på ' skalaen' og tar hva jeg får bare fordi jeg er alenemor. Eh.,, jeg har faktisk blitt enda mer kresen naturlig nok..

Og alle gode rådene jeg får og ikke minst de som mener ( og sier rett ut) at Ask sikkert får for mye oppmerksomhet fordi jeg er alene med han. Hvor er logikken i det? Seriøst? Klær må fortsatt vaskes, mat må lages, regninger må betales osv.. Det er sjelden noen som underholder ungen når jeg gjør de daglige pliktene liksom, slik som det er når man er to. Ergo får han gjerne mindre og har måttet lære seg å gi mamma litt albuerom noen ganger. I tillegg er han en racer på å vaske bord, dekke på, kaste søppel, hjelpe til å henge opp klær ol for det er aktiviteter vi enten gjør sammen eller så må han leke ( lese bok, den ungen leker jo knapt ) alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk som har masse å si om barneoppdragelse uten å ha et barn selv :lol:

Jeg har masse å si om barneoppdragelse! For jeg har nemlig valp, nemlig, haha! Men jeg prøver å holde det for meg selv, da. :P Folk synes ikke det er SÅ kult når jeg kommer og sier "Men med hunden så gjør vi ...", og mener at de må gjøre det same. Altså - det ER jo mye av det samme! Men menneskemammaer og -pappaer synes som oftest ikke det er så kult at jeg sammenlikner ungen deres med hunden min. :P

En annen ting som irriterer meg, er konsertkultur! Gudameg altså. Folk som tror at de som står foran, har GOOD plass og MASSE mellomrom, så her er det bare å presse på! Og de som ikke skjønner at når de er over 2 m høye, så er faktisk armene deres i ansiktshøyde for andre (les: meg) når de albuer seg frem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har masse å si om barneoppdragelse! For jeg har nemlig valp, nemlig, haha! Men jeg prøver å holde det for meg selv, da. :P Folk synes ikke det er SÅ kult når jeg kommer og sier "Men med hunden så gjør vi ...", og mener at de må gjøre det same. Altså - det ER jo mye av det samme! Men menneskemammaer og -pappaer synes som oftest ikke det er så kult at jeg sammenlikner ungen deres med hunden min.

i

Man kan helt sikkert trekke sammenligninger mellom hundepsykologi og barneoppdragelse, men når må står der i butikken med en halvsjuk unge som gråter etter å ha fått nei for et eller annet kan jeg love deg at man ikke ønsker råd fra bedrevitere som har en valp som de gjorde "sånn og sånn" med.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har masse å si om barneoppdragelse! For jeg har nemlig valp, nemlig, haha! Men jeg prøver å holde det for meg selv, da. :P Folk synes ikke det er SÅ kult når jeg kommer og sier "Men med hunden så gjør vi ...", og mener at de må gjøre det same. Altså - det ER jo mye av det samme! Men menneskemammaer og -pappaer synes som oftest ikke det er så kult at jeg sammenlikner ungen deres med hunden min. :P

Det der burde du slutte med ganske raskt.

Det er så totalt idiotisk med folk som skal komme og belære andre om barn når de ikke har barn selv. Jeg skal ikke sette i gang en lang utredning om hvorfor. Hvorfor skal jeg ikke det? Jo, fordi det er totalt nyttesløst å forklare det til noen som ikke har barn selv, for det når ikke inn. Aldri. De barnløse vet best, nemlig, for det tror de selv. Spesielt hårreisende er det når du begrunner din viten med at du har hund...(!). :gaah:

Faktum er at man skjønner rett og slett ikke en dritt om unger og oppdragelse, før den dagen man har barn selv. Etter et år eller to som forelder selv, DA begynner det å demre for dem, for dumt og idiotisk det faktisk var å stå og si de greiene de pleide å belære foreldre med før.... Jeg tipper du vil gremmes og bli flau. Det ble jeg...:D

Jeg pleide for eksempel ikke å skjønne hvorfor folk tok med ungene på ferier....(!) Hvorfor kunne de ikke bare parkere de brysomme ungene sine hos besteforeldre o.l. og så ta den ferien i fred og ro uten plagsomt avkom?

(hehe, seriøst, jeg tenkte sånn som tenåring og tidlig i tjueårene. Var aldri noe glad i unger før jeg fikk det selv, for å si det sånn)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

i

Man kan helt sikkert trekke sammenligninger mellom hundepsykologi og barneoppdragelse, men når må står der i butikken med en halvsjuk unge som gråter etter å ha fått nei for et eller annet kan jeg love deg at man ikke ønsker råd fra bedrevitere som har en valp som de gjorde "sånn og sånn" med.

Jeg pleier å si at hovedforskjellen på valp og barn er volumet og standhaftigheten. Den forskjellen utgjør MYE :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

i

Man kan helt sikkert trekke sammenligninger mellom hundepsykologi og barneoppdragelse, men når må står der i butikken med en halvsjuk unge som gråter etter å ha fått nei for et eller annet kan jeg love deg at man ikke ønsker råd fra bedrevitere som har en valp som de gjorde "sånn og sånn" med.

Det der burde du slutte med ganske raskt.

Det er så totalt idiotisk med folk som skal komme og belære andre om barn når de ikke har barn selv. Jeg skal ikke sette i gang en lang utredning om hvorfor. Hvorfor skal jeg ikke det? Jo, fordi det er totalt nyttesløst å forklare det til noen som ikke har barn selv, for det når ikke inn. Aldri. De barnløse vet best, nemlig, for det tror de selv. Spesielt hårreisende er det når du begrunner din viten med at du har hund...(!). :gaah:

Faktum er at man skjønner rett og slett ikke en dritt om unger og oppdragelse, før den dagen man har barn selv. Etter et år eller to som forelder selv, DA begynner det å demre for dem, for dumt og idiotisk det faktisk var å stå og si de greiene de pleide å belære foreldre med før.... Jeg tipper du vil gremmes og bli flau. Det ble jeg.... :D

Jeg pleide for eksempel ikke å skjønne hvorfor folk tok med ungene på ferier....(!) Hvorfor kunne de ikke bare parkere de brysomme ungene sine hos besteforeldre o.l. og så ta den ferien i fred og ro uten plagsomt avkom?

(hehe, seriøst, jeg tenkte sånn som tenåring og tidlig i tjueårene. Var aldri noe glad i unger før jeg fikk det selv, for å si det sånn)

Å, jamen kjære vakre vene da, folkens! Jeg har ALDRI gått bort til fremmede med en småsjuk, hylende unge og sagt at "med valpen min gjør jeg sånn og sånn". De eneste gangene jeg har dratt paralleller mellom hundeoppdragelse og barneoppdragelse er i psykologiseminarene når vi diskuterer utviklingspsykologi - og jeg hører det samme som jeg lærte på klikkertrenekurs, og med andre, barnløse venner som også driver mye med hund. Så ikke bekymre dere altså! :) Jeg ser at jeg kan ha skrevet sånn at det var lett å oppfatte som at jeg faktisk tror at jeg vet hva jeg snakker om når det kommer til barneoppdragelse, men jeg mener jo EGENTLIG ikke det, jeg synes bare iblant at det er morsomt å dra paralleller fordi mye av tanken bak er så lik. Uten sammenlikning forøvrig. :)

Jeg skjønner godt at dere reagerer, altså - og det er nettopp derfor (og fordi innerst inne så vet jeg at det jo er mange forskjeller mellom hund og barn) at jeg tenker dette i mitt stille sinn og prøver å unngå å si det høyt. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er på tide at foreldre begynner å binde ungene sine utenfor butikker og ikke minst kafèer. På fly kan de sitte i lasterommet, så vi andre slipper å høre på sutring og mas i fire fem timer. :lol:

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

oki... Ble ikke noe klokere, Inger blir med trykk på ng uansett, legges trykket på ger så svelges jo navnet :lol:

Hm, da kan vi jo droppe doble konsonanter, og uttale ordene vilt og hemningsløst, iom at det ikke er noen regel for det? ;):P

Så kan vi jo også si at trykket legges på vokalene, da skal dere se det blir enklere å forklare hva man mener :)

Inger sies da bare på en måte, ikke sant Inger? Herregud, det blir da utrolig fjollete og affektert å drive å putte trykket på "liksomfine" plasser. Unnskyld meg, men :lol:

Inger kan "uttales" på to måter. Men så er jeg så amøbe at jeg ikke klarer å forklare det, men du kan liksom legge trykket på ..nei drit i det, jeg klarer ikke å forklare, :icon_redface: Men den ene måten er det mest gamle folk som bruker. :lol:Hilsen Inger

Jooh, det med unger. Trenger ikke å ha poppa ut egne unger for å ha vettuge meninger om det, f.eks. så kan vi som er tanter (med et lass med tante-unger) si hva som helst om unger og barneoppdragelse uten at noen har lov til å bli sure. Bare fordi vi er tanter. :sleep::lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Inger kan "uttales" på to måter. Men så er jeg så amøbe at jeg ikke klarer å forklare det, men du kan liksom legge trykket på ..nei drit i det, jeg klarer ikke å forklare, :icon_redface: Men den ene måten er det mest gamle folk som bruker. :lol:Hilsen Inger

Ìnger, Ingèr, Inger :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk, flink jente :heart::lol: Og det er den første varianten som er forbeholdt gamle folk, forresten.

Det var den jeg mente også :P

Er det sånn man forklarer det :|

Ikke bare gamle folk som sier det da, folk fra Uvdal feks bruker ofte den varianten. Tror jeg, de jeg har møtt i hvertfall :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan helt sikkert trekke sammenligninger mellom hundepsykologi og barneoppdragelse, men når må står der i butikken med en halvsjuk unge som gråter etter å ha fått nei for et eller annet kan jeg love deg at man ikke ønsker råd fra bedrevitere som har en valp som de gjorde "sånn og sånn" med.

Unger som hyler og griner på butikken er nok verst for foreldrene. De bryr i alle fall ikke meg, der kan jeg gå unna om jeg synes det er plagsomt. På et fly er det verre, og når foreldrene der finner ut at de skal være standhaftige for å være prinsippfaste - da blir jeg grinete. Om ungen gråter fordi noe er vondt eller lignende blir det noe annet altså, men om ungen hyler fordi foreldrene nekter å bytte plass med ungen - ta hensyn til medpassasjerer og bytt plass for guds skyld. Man ødelegger ikke alt av oppdragelse pga slike filleting, da har de bomma i utgangspunktet.

Faktum er at man skjønner rett og slett ikke en dritt om unger og oppdragelse, før den dagen man har barn selv.

Feil :) Det gjelder nok mange ja, men ikke alle nei.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...