Gå til innhold
Hundesonen.no

Dustete bagateller du lar deg irritere over...


Recommended Posts

  • Svar 184
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

- folk som ikke bruker blinklys, spesielt i rundkjøringer :gaah:

Ikke bagatell, men frekkheten til folk som mente at jeg trengte all verdens råd og søppel etter deres unger, fordi jeg var alene om å oppdra mine barn, irriterte og irritrerer meg. Husker jeg fikk e

All bæsjen som dukker opp av når snøen smelter. Hææ, forsvinner den ikke magisk når den lander i snøen, altså?

Skrevet

Vet ikke om du hadde innlegget mitt i bakhodet når du skrev, men jeg er helt enig.

Nei, jeg hadde ikke det, jeg blir oppgitt av folk som gir etter for mas selv. Spesielt hvis de sier nei først og så ok etter mye mas. Og selvfølgelig skal man betale og helst få seg hjem først. Ask hadde en periode hvor han maste hver gang han så blåbær el oliven i butikken, spesielt hvis jeg plukket det med meg, og jeg har ikke tall på hvor mange ganger både jeg og kassapersonalet måtte jobbe for å overdøve ungen. Han er såpass liten at konseptet ' å vente' er helt ukjent , men personalet hadde forståelse for det og de fleste har bare smilt når jeg har beklaget og sagt at han rr veldig glad i oliven etc. Men da er det korte handleturer og mas om å få noe som gjelder. Julegavehandel ble noe helt annet, da var ungen drittlei.

Mm, har prøvd ut litt ulike måter å si ting på og legger meg helt flat. Glad jeg ikke heter Helen, jeg :)

Man sier HeleEn ikke Hellen på bondsk indre østlandsk :P

Man trekker litt på e og går ned en oktav.

" aINGer å aHeleEn årnastand no kaffiatt oss" er en helt naturlig setning hvis du møter 'anArne' og er bedt til 'gards'.

Veldig lite fjongt faktisk :P

Skrevet

Ikke bagatell, men frekkheten til folk som mente at jeg trengte all verdens råd og søppel etter deres unger, fordi jeg var alene om å oppdra mine barn, irriterte og irritrerer meg. Husker jeg fikk en søplesekk med klær etter sønnene til en jeg studerte med. Stygge, utslitte gutteklær med hull, nupper og flekker som ikke lot seg vaske bort. Min lille ia fortjente rene, hele og pene klær, hun. Selv i min mangel på penger, klarte jeg fint å holde henne med klær fra HM og Cubus. Hva skal en 5 årig prinsesse med en utslitt spidermanntruse med gylf? Helsesøster som ubedt begynte å formane meg om ulempene ved å ha ungen i senga, for tenk om jeg fikk en kjæreste, tok kaka. Kanskje hun skulle hevne seg fordi hun droppa ut fra et studie jeg fullførte. Hva vet jeg. Blir irritert og lei meg bare jeg tenker på disse episodene. Jeg har fullført mine studier, tatt meg av mine barn helt selv, hatt hund(er), full jobb, ingen bil, ingen penger og klarer meg aldeles utmerket. Trenger jeg råd, ber jeg om det :D

  • Like 8
Skrevet

:heart: Folk som ikke klarer å holde en diskusjon privat, men skriker ut dersom de ikke liker argumentet ditt: "SÅ DU SYNES DEET DU JAAAA!". Ja.Ja, det gjør jeg faktisk. Og jeg kommer ikke til å bli enig med deg selv om alle i bygningen hører diskusjonen vår. Så skjerp deg og argumenter rolig som et voksent menneske.

:heart: Folk som instinktivt tror jeg lever i barnehagen og ikke eier variasjon i livet fordi jeg driver med hest (Spesielt hvis de sier "skal til hesten" istedet for "skal i stallen" når de snakker med meg.. Jeg er ikke fem, jeg er fullt klar over hvor "hesten" bor..)

:heart: Når jeg planlegger å gjøre masse i løpet av en dag, men allikevel ikke kunne vært mindre effektiv den dagen..

:heart: Når jeg må løpe til bussen, rekker den akkurat, bare for å innse at jeg glemte noe viktig hjemme (Som Homer Simpson sier: DOH! :pinch: )

Skrevet

Facebook er lett grobunn for hva jeg irriterer meg over.

- folk som deler FOR mye personlig informasjon om seg selv. (ingen har behov for å vite når du og kjæresten har sex)

Skriver folk virkelig det på face? :blink:

-Folk som dytter i kø. (Da pleier jeg å ta sats å dytte tilbake med rompa mi :lol: )

:lol:

Skrevet

Nå ler jeg litt av Ida og kjenner meg litt igjen :P

Selv om jeg er takknemlig for alt arvegods så lenge det er helt, ( fikk en hullete pysj en gang, irriterende) jeg bare nedgraderer de slitte til hjemmebruk.

Ask er alltid ren og pen i tøyet ute blandt folk, han har alltid yttertøy og ull av god kvalitet i motsetning til mange barn med to foreldre. Jeg tar feks ikke i mot brukt skotøy.

Men jeg er prisbevisst og handler gjerne i forkant. Kjøpte feks sommertøy i vinter og sist i dag utnyttet jeg meg sv medlemskapet i KappAhl og kjøpte 3 tøffe gensere til prisen av 2.

Det som forbauser meg mer enn å irritere meg er at mange menn tror de plutselig har sjans. Som om jeg liksom har havnet nedover på ' skalaen' og tar hva jeg får bare fordi jeg er alenemor. Eh.,, jeg har faktisk blitt enda mer kresen naturlig nok..

Og alle gode rådene jeg får og ikke minst de som mener ( og sier rett ut) at Ask sikkert får for mye oppmerksomhet fordi jeg er alene med han. Hvor er logikken i det? Seriøst? Klær må fortsatt vaskes, mat må lages, regninger må betales osv.. Det er sjelden noen som underholder ungen når jeg gjør de daglige pliktene liksom, slik som det er når man er to. Ergo får han gjerne mindre og har måttet lære seg å gi mamma litt albuerom noen ganger. I tillegg er han en racer på å vaske bord, dekke på, kaste søppel, hjelpe til å henge opp klær ol for det er aktiviteter vi enten gjør sammen eller så må han leke ( lese bok, den ungen leker jo knapt ) alene.

Skrevet

Folk som har masse å si om barneoppdragelse uten å ha et barn selv :lol:

Jeg har masse å si om barneoppdragelse! For jeg har nemlig valp, nemlig, haha! Men jeg prøver å holde det for meg selv, da. :P Folk synes ikke det er SÅ kult når jeg kommer og sier "Men med hunden så gjør vi ...", og mener at de må gjøre det same. Altså - det ER jo mye av det samme! Men menneskemammaer og -pappaer synes som oftest ikke det er så kult at jeg sammenlikner ungen deres med hunden min. :P

En annen ting som irriterer meg, er konsertkultur! Gudameg altså. Folk som tror at de som står foran, har GOOD plass og MASSE mellomrom, så her er det bare å presse på! Og de som ikke skjønner at når de er over 2 m høye, så er faktisk armene deres i ansiktshøyde for andre (les: meg) når de albuer seg frem.

Skrevet

Jeg har masse å si om barneoppdragelse! For jeg har nemlig valp, nemlig, haha! Men jeg prøver å holde det for meg selv, da. :P Folk synes ikke det er SÅ kult når jeg kommer og sier "Men med hunden så gjør vi ...", og mener at de må gjøre det same. Altså - det ER jo mye av det samme! Men menneskemammaer og -pappaer synes som oftest ikke det er så kult at jeg sammenlikner ungen deres med hunden min.

i

Man kan helt sikkert trekke sammenligninger mellom hundepsykologi og barneoppdragelse, men når må står der i butikken med en halvsjuk unge som gråter etter å ha fått nei for et eller annet kan jeg love deg at man ikke ønsker råd fra bedrevitere som har en valp som de gjorde "sånn og sånn" med.

  • Like 3
Skrevet

Jeg har masse å si om barneoppdragelse! For jeg har nemlig valp, nemlig, haha! Men jeg prøver å holde det for meg selv, da. :P Folk synes ikke det er SÅ kult når jeg kommer og sier "Men med hunden så gjør vi ...", og mener at de må gjøre det same. Altså - det ER jo mye av det samme! Men menneskemammaer og -pappaer synes som oftest ikke det er så kult at jeg sammenlikner ungen deres med hunden min. :P

Det der burde du slutte med ganske raskt.

Det er så totalt idiotisk med folk som skal komme og belære andre om barn når de ikke har barn selv. Jeg skal ikke sette i gang en lang utredning om hvorfor. Hvorfor skal jeg ikke det? Jo, fordi det er totalt nyttesløst å forklare det til noen som ikke har barn selv, for det når ikke inn. Aldri. De barnløse vet best, nemlig, for det tror de selv. Spesielt hårreisende er det når du begrunner din viten med at du har hund...(!). :gaah:

Faktum er at man skjønner rett og slett ikke en dritt om unger og oppdragelse, før den dagen man har barn selv. Etter et år eller to som forelder selv, DA begynner det å demre for dem, for dumt og idiotisk det faktisk var å stå og si de greiene de pleide å belære foreldre med før.... Jeg tipper du vil gremmes og bli flau. Det ble jeg...:D

Jeg pleide for eksempel ikke å skjønne hvorfor folk tok med ungene på ferier....(!) Hvorfor kunne de ikke bare parkere de brysomme ungene sine hos besteforeldre o.l. og så ta den ferien i fred og ro uten plagsomt avkom?

(hehe, seriøst, jeg tenkte sånn som tenåring og tidlig i tjueårene. Var aldri noe glad i unger før jeg fikk det selv, for å si det sånn)

  • Like 1
Skrevet

i

Man kan helt sikkert trekke sammenligninger mellom hundepsykologi og barneoppdragelse, men når må står der i butikken med en halvsjuk unge som gråter etter å ha fått nei for et eller annet kan jeg love deg at man ikke ønsker råd fra bedrevitere som har en valp som de gjorde "sånn og sånn" med.

Jeg pleier å si at hovedforskjellen på valp og barn er volumet og standhaftigheten. Den forskjellen utgjør MYE :P

  • Like 2
Skrevet

i

Man kan helt sikkert trekke sammenligninger mellom hundepsykologi og barneoppdragelse, men når må står der i butikken med en halvsjuk unge som gråter etter å ha fått nei for et eller annet kan jeg love deg at man ikke ønsker råd fra bedrevitere som har en valp som de gjorde "sånn og sånn" med.

Det der burde du slutte med ganske raskt.

Det er så totalt idiotisk med folk som skal komme og belære andre om barn når de ikke har barn selv. Jeg skal ikke sette i gang en lang utredning om hvorfor. Hvorfor skal jeg ikke det? Jo, fordi det er totalt nyttesløst å forklare det til noen som ikke har barn selv, for det når ikke inn. Aldri. De barnløse vet best, nemlig, for det tror de selv. Spesielt hårreisende er det når du begrunner din viten med at du har hund...(!). :gaah:

Faktum er at man skjønner rett og slett ikke en dritt om unger og oppdragelse, før den dagen man har barn selv. Etter et år eller to som forelder selv, DA begynner det å demre for dem, for dumt og idiotisk det faktisk var å stå og si de greiene de pleide å belære foreldre med før.... Jeg tipper du vil gremmes og bli flau. Det ble jeg.... :D

Jeg pleide for eksempel ikke å skjønne hvorfor folk tok med ungene på ferier....(!) Hvorfor kunne de ikke bare parkere de brysomme ungene sine hos besteforeldre o.l. og så ta den ferien i fred og ro uten plagsomt avkom?

(hehe, seriøst, jeg tenkte sånn som tenåring og tidlig i tjueårene. Var aldri noe glad i unger før jeg fikk det selv, for å si det sånn)

Å, jamen kjære vakre vene da, folkens! Jeg har ALDRI gått bort til fremmede med en småsjuk, hylende unge og sagt at "med valpen min gjør jeg sånn og sånn". De eneste gangene jeg har dratt paralleller mellom hundeoppdragelse og barneoppdragelse er i psykologiseminarene når vi diskuterer utviklingspsykologi - og jeg hører det samme som jeg lærte på klikkertrenekurs, og med andre, barnløse venner som også driver mye med hund. Så ikke bekymre dere altså! :) Jeg ser at jeg kan ha skrevet sånn at det var lett å oppfatte som at jeg faktisk tror at jeg vet hva jeg snakker om når det kommer til barneoppdragelse, men jeg mener jo EGENTLIG ikke det, jeg synes bare iblant at det er morsomt å dra paralleller fordi mye av tanken bak er så lik. Uten sammenlikning forøvrig. :)

Jeg skjønner godt at dere reagerer, altså - og det er nettopp derfor (og fordi innerst inne så vet jeg at det jo er mange forskjeller mellom hund og barn) at jeg tenker dette i mitt stille sinn og prøver å unngå å si det høyt. :P

Skrevet

Jeg syns det er på tide at foreldre begynner å binde ungene sine utenfor butikker og ikke minst kafèer. På fly kan de sitte i lasterommet, så vi andre slipper å høre på sutring og mas i fire fem timer. :lol:

  • Like 6
Skrevet

Inger kan "uttales" på to måter. Men så er jeg så amøbe at jeg ikke klarer å forklare det, men du kan liksom legge trykket på ..nei drit i det, jeg klarer ikke å forklare, :icon_redface: Men den ene måten er det mest gamle folk som bruker. :lol:Hilsen Inger

Ìnger, Ingèr, Inger :lol:

Skrevet

Tusen takk, flink jente :heart::lol: Og det er den første varianten som er forbeholdt gamle folk, forresten.

Det var den jeg mente også :P

Er det sånn man forklarer det :|

Ikke bare gamle folk som sier det da, folk fra Uvdal feks bruker ofte den varianten. Tror jeg, de jeg har møtt i hvertfall :P

Skrevet

Man kan helt sikkert trekke sammenligninger mellom hundepsykologi og barneoppdragelse, men når må står der i butikken med en halvsjuk unge som gråter etter å ha fått nei for et eller annet kan jeg love deg at man ikke ønsker råd fra bedrevitere som har en valp som de gjorde "sånn og sånn" med.

Unger som hyler og griner på butikken er nok verst for foreldrene. De bryr i alle fall ikke meg, der kan jeg gå unna om jeg synes det er plagsomt. På et fly er det verre, og når foreldrene der finner ut at de skal være standhaftige for å være prinsippfaste - da blir jeg grinete. Om ungen gråter fordi noe er vondt eller lignende blir det noe annet altså, men om ungen hyler fordi foreldrene nekter å bytte plass med ungen - ta hensyn til medpassasjerer og bytt plass for guds skyld. Man ødelegger ikke alt av oppdragelse pga slike filleting, da har de bomma i utgangspunktet.

Faktum er at man skjønner rett og slett ikke en dritt om unger og oppdragelse, før den dagen man har barn selv.

Feil :) Det gjelder nok mange ja, men ikke alle nei.

  • Like 3
Skrevet

For meg som er østlending, uttales under og ingen på samme måte, haha. UNN-er liksom.

Uttaler du det ikke liksom.. Ehm.. Ing--en? Og UNDer? :P HAHA, jeg gir opp. Kan ikke noen filme seg selv som sier det, og legge ut? :D Ikke meg nei, jeg har ikke mikrofon. :P

Skrevet

Folk som berre MÅ sykle bilvegen, og som lagar fleire hundre meter med kø pga. motgåande trafikk så ein ikkje kan kjøre forbi. Og så er det svært svært vanskeleg for syklisten å vike eller bruke fortauet som ligger 1 meter lengre til høgre så klart. Då er det like før det klikkar for meg når eg er ute på tur med bilen :sint_01:

Skrevet

Folk som berre MÅ sykle bilvegen, og som lagar fleire hundre meter med kø pga. motgåande trafikk så ein ikkje kan kjøre forbi. Og så er det svært svært vanskeleg for syklisten å vike eller bruke fortauet som ligger 1 meter lengre til høgre så klart. Då er det like før det klikkar for meg når eg er ute på tur med bilen :sint_01:

ENIG ENIG ENIG ENIG Å herregud som jeg hater syklister når jeg kjører bil.

Anyways. Nei, jeg snakker veldig rent østlandsk, så jeg sier UNN-er, ikke UND-er, som vestlendinger gjør. :P

Skrevet (endret)

For meg som er østlending, uttales under og ingen på samme måte, haha. UNN-er liksom.

Nei, det gjør det ikke :teehe:

Endret av ida
  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hos meg så så morgenrutinene ganske like ut da jeg hadde valp i huset. Valpen våknet som regel tidlig, ofte rundt samme tidspunkt som dere opplever nå. Jeg gikk rett ut med en gang, bare en kort tur for å få gjort det viktigste. Etterpå ble det litt rolig lek eller enkel kontakttrening inne, mest for å få hun i gang uten å gjøre hun helt gira. Så fikk hun frokosten sin, og etter det gikk vi ut igjen for en ny do‑runde. Jeg merket fort at det var bedre å holde morgenen ganske forutsigbar, så hun visste hva som kom og ikke ble stresset. Litt hjernetrim eller en enkel oppgave før jeg dro på jobb fungerte veldig fint det gjorde hun mentalt sliten uten at hun ble overstimulert. Når jeg dro, fikk hun være i valpegrind/et trygt område med noe å tygge på og litt rolig aktivitet. Jeg prøvde å gjøre avskjeden så nøytral som mulig, så det ikke ble noe styr rundt det. Så kort sagt: ut – inn – litt trening – mat – ut igjen – rolig aktivitet - hvile. Det funket veldig bra hos oss.
    • Det høres ut som en utrolig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du sitter igjen med mange spørsmål. Du gjorde i hvert fall det som er riktig: du hadde begge hundene dine i bånd, og du hadde kontroll på dem da situasjonen oppsto. Det er mer enn man kan si om den andre parten. Når det gjelder spørsmål 1: Det var veldig generøst av deg å tilby å betale veterinærutgiftene, men du hadde egentlig ikke noe ansvar for det. Når det er båndtvang, og den andre hunden går løs uten kontroll, ligger ansvaret hos eieren av den løse hunden. Det er hans plikt å sørge for at hunden ikke skader andre. At du tilbød deg å betale var en fin gest, men det var ikke noe du var juridisk forpliktet til. Når det gjelder spørsmål 2: Siden din hund også ble skadet, og skaden nå har utviklet seg til noe alvorlig, er det helt rimelig å ta opp dette med eieren av den løse hunden. Du hadde hunden din i bånd, du fulgte reglene, og du gjorde det du kunne for å unngå situasjonen. Det er ikke du som har skapt risikoen her. Det er eieren av den løse hunden som har ansvaret for at hans hund gikk bort til dine og startet en slåsskamp. Det er derfor helt naturlig at han bør dekke kostnader som går utover forsikringen din, spesielt når det nå er snakk om omfattende behandling eller i verste fall avliving. Dette er ikke noe du skal stå alene med. Kort oppsummert: – Du hadde kontroll på dine hunder. – Han hadde ikke kontroll på sin. – Det var båndtvang. – Det var hans hund som oppsøkte og startet konflikten. – Dermed ligger ansvaret hos ham, ikke deg. Jeg ville tatt en rolig, saklig prat med eieren og forklart situasjonen slik den faktisk er. Hvis han nekter ansvar, kan du vurdere å ta det videre gjennom forsikring eller juridisk rådgivning. Du står sterkt i denne saken.
    • Det du beskriver her er en veldig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du føler deg usikker på hva som er riktig å gjøre. Selv om du ikke har sett hendelsene selv, så er det helt naturlig å reagere når du får høre om ting som kan være skadelig både fysisk og psykisk for en unghund. Når det gjelder person 1, så høres det ut som hun gjør så godt hun kan, men at hun kanskje mangler kunnskap og struktur. Det er ikke uvanlig at unge hunder blir litt «for mye» for eiere som ikke er forberedt på hvor krevende den perioden kan være. Det er ting som kan løses med veiledning, kurs og bedre rutiner. Det som bekymrer mest er det du beskriver om person 2. Slag, spark, strup som straff, og å kaste en valp i veggen er alvorlige ting. Det er ikke snakk om «streng oppdragelse», men om handlinger som kan skade hunden både fysisk og mentalt. At han i tillegg er bevisst på å ikke bli sett, gjør situasjonen enda mer ubehagelig. Selv om du ikke har sett det selv, så betyr det ikke at du må ignorere det. Du har fått informasjon fra en person som faktisk er til stede, og det er lov å reagere på det. Oppdrettere ønsker som regel å vite om slike ting, nettopp fordi de har ansvar for avkommet sitt og vil at hundene skal ha det bra. Du kan gi beskjed på en forsiktig måte, uten å komme med bastante påstander bare si at du har fått høre ting som gjør deg bekymret, og at du synes oppdretter bør være klar over det. Hvis du føler at situasjonen er alvorlig nok, kan du også vurdere å melde en bekymring anonymt til Mattilsynet. De krever ikke bevis for å vurdere en sak  de gjør egne undersøkelser. Det viktigste er at noen sier ifra når en hund kan være i fare. Jeg synes ikke du skal sitte med dette alene. Når det gjelder dyrevelferd, er det alltid bedre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite. jeg vil ha ringt politiet om nr 2. om du ikke melde det inn så er du på en måte å hjelper den eieren med å skade valpen. mattilsynet kan du også ringe
    • Det høres ut som en veldig ubehagelig opplevelse, både for deg og hunden din. Du gjorde helt riktige ting i situasjonen: du holdt din egen hund i bånd, du tok ham mellom beina for å beskytte ham, og du forsøkte å få kontakt med eier før hunden kom bort. Det er akkurat slik man skal håndtere et møte med en løs hund som ikke virker under kontroll. Når det gjelder båndtvang, så har du helt rett i at selv om det ikke er generell båndtvang i området, så har eier likevel et ansvar. Hunder som ikke kommer på innkalling, eller som viser aggressiv atferd, skal ikke gå løse. Det står tydelig i hundeloven at hunder skal holdes under kontroll til enhver tid, og at eier har ansvar for å hindre skade på andre hunder og mennesker. Her sviktet han på flere punkter. At han slo og sparket hunden sin er også svært bekymringsfullt. Det er ikke en akseptabel måte å håndtere en hund på, uansett situasjon. Det kan være grunnlag for å melde fra til Mattilsynet hvis du føler deg trygg på det både fordi hunden din ble angrepet, og fordi hans egen hund ble utsatt for vold. Hvis du ønsker å gå videre med saken, kan du: •     dokumentere skadene på hunden din (bilder, veterinær hvis nødvendig) •     skrive ned hva som skjedde mens det fortsatt er ferskt •     vurdere å melde fra til Mattilsynet om volden mot hunden •     eventuelt kontakte kommunen eller politiet hvis du mener hunden utgjør en fare Du har all grunn til å reagere på dette. Det er ikke normalt at en hund går løs uten kontroll, og det er ikke normalt at en eier tyr til vold. Du gjorde alt riktig, og det er bra at du sier ifra det kan forhindre at noe lignende skjer med andre.
    • Hei! Jeg trenger litt råd fra dere som har mer erfaring enn meg. Vi vurderer å kjøpe en Bichon Havanais, og jeg vil gjerne være helt åpen og ryddig i prosessen. Vi har allerede en hund fra før, Diva, og jeg vil gjerne forklare litt om henne når jeg snakker med oppdrettere eller valpekjøpere senere. Diva er en liten blandingshund, rottwailer dobermann, og hun er utrolig snill, rolig og stabil. Hun er ikke dominant, hun lager ikke bråk, og hun fungerer veldig fint sammen med andre hunder. Hun er typen som holder seg til seg selv, men som er sosial og vennlig når hun møter nye dyr og mennesker. Jeg opplever henne som en trygg voksenhund som ikke skaper stress rundt seg. Det jeg kjenner litt på, er at rottwailer dessverre er en rase mange har sterke meninger om. Noen dømmer rasen uten å kjenne den, og jeg er litt redd for at en oppdretter kan misforstå situasjonen eller tenke at Diva kan være et “problem” bare fordi vi allerede har en hund. Jeg vil jo ikke at de skal tro at vi har et utrygt miljø eller at Diva er vanskelig, for det stemmer virkelig ikke. Jeg er også litt redd for at oppdretteren kan angre seg eller ikke vil selge hvis de tror at Diva kan påvirke valpen negativt, selv om hun egentlig er en veldig positiv faktor. Jeg vil derfor gjerne høre hvordan dere ville presentert dette på en god måte. Hvordan forklarer man at man har en snill, stabil hund fra før uten at det blir tolket feil? Har dere noen tips til hvordan jeg bør gå frem når jeg snakker med oppdrettere? Er det noe jeg bør nevne spesielt, eller noe jeg bør unngå å si? Og er det vanlig at folk dømmer situasjonen bare fordi man har en hund fra før? Tar gjerne imot erfaringer og råd fra dere som har vært gjennom lignende. Jeg vil også bare legge til at jeg ikke ønsker at noen skal misforstå meg eller bli irritert over at jeg spør. Jeg mener ikke noe galt med dette, jeg prøver bare å gjøre ting riktig fra starten av. Jeg jobber med hunder til vanlig, men akkurat dette med å ta det opp med en oppdretter er litt nytt for meg, og jeg vil være sikker på at jeg formulerer meg på en god måte. Det er viktig for meg at oppdretteren ser at vi ønsker det beste både for valpen og for Diva. Diva er en hund som er vant til små hunder helt siden hun var valp selv, og hun har alltid vært trygg, rolig og stabil rundt dem. Jeg vil bare vise at vi har tenkt gjennom dette, at vi tar det seriøst, og at vi ønsker å gi valpen et godt og trygt hjem uten at noen skal tro noe annet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...