Gå til innhold
Hundesonen.no

Little Light - Lilli


LittleLight
 Share

Recommended Posts

Tanken om å skaffe seg hund igjen etter min første hund var egentlig bare en liten drøm. Bo-situasjonen der og da gjorde det umulig.. Men det hele endte med samlivsbrudd, jeg skulle flytte, jeg skulle bo alene og muligheten for å løfte seg opp fra grøfta kom som sollys i et kaldt ansikt- nå kunne jeg få hund! Jeg omtrent bodde på finn.no og assorterte oppdrettersider. Jeg ringte, mailet, googlet, spurte venner og bekjente om folk og fe, men jeg fant aldri noe som klaffet. Min første hund var en klasse1-hund, og det ville jeg ikke ha igjen, ville ha noe i en helt annen retning.

Fikk opp øynene for Dogo og Presa Canario, samtidig som jeg alltid har kunnet tenkt meg en Staffe. Men det var uaktuelt å kjøpe en hund til 12000,- eller mer, så jeg holdt på å bare legge fra meg hele tanken på de rasene jeg ønsket meg. Så kom jeg over et kull med Presa, der det var litt Staffe inni genene, og prisen var innenfor budsjett! Valgte meg den minste tispen i kullet, den roligste sofagrisen. En uke etter jeg flyttet inn i ny leilighet, kom Lilli hjem.

428005_3495496352415_1421764287_3463401_155221996_n.jpg

Veldig skeptisk til det meste i begynnelsen, men knyttet seg veldig fort til meg og jeg ble den trygge plassen hennes. Fra hun kom hit har hun kunnet gå ved fot på tur uten bånd, kommer på innkalling, hun har bare hatt to uhell inne så langt, alle pynteting står i fred, hun spiser ikke noe hun ikke får tildelt, hun bjeffer ekstremt sjeldent, og hun er veldig lett å korrigere. Og apetitten ... Wow. Hun spiser og driter som en voksen hund, og jeg lar henne spise omtrent ubegrenset siden hun var tynn og trengte å få i seg mye næring(i samråd med vet.).

Jeg skjønner ikke hvordan det går an å få en så fantastisk hund, hva rett har jeg gjort for å fortjene denne vakre skapningen? :heart:

431497_3495496912429_1421764287_3463403_758683360_n.jpg

406564_3481963934113_1421764287_3457262_1236405956_n.jpg

At hun er sofagris og sovegris er absolutt en treffende beskrivelse av lillesnuppa. Hun sover omtrent hele tiden, og det krever full styrke å ikke stryke og kose på henne til enhver tid. Prøver å la henne sove i fred og sørge for at hun føler seg trygg. Men når hun ligger slik som dette så er det mye god valpemage i luften og man mååååå jo bare kose liiiiiitt :baby: :

425532_3485054331371_1421764287_3458702_1006731221_n.jpg

Og sofaen er en yndet plass å slå seg løs på:

425882_3544501577515_1421764287_3481822_822751382_n.jpg

(Begynner du å bli små-tjukk, Lilli??)

Hun er lita og sped, det kan nok komme av at hun har vært syk noen uker og henger derfor litt etter, eller så er det staffe-gener som slår gjennom og at hun bare ikke blir særlig stor. Det er forsåvidt helt greit, jeg bryr meg ikke så mye om hvor høy hun blir. Hun er perfekt uansett! :heart: Nå, 3 mnd gammel, veier hun 8 kilo og er ca 33 cm høy i manke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Utrolig søt, liten en!

Håper bare du er klar over at det er risikabelt å anskaffe seg en blandingsvalp av slike linjer, om du ikke har ordentlig dokumentasjon på hva hun faktisk er blanding av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk, er selvfølgelig HELT enig. :heart:

Hun var nydelig :wub: og blir helt sikkert en skjønnhet som voksen og :D Hvordan er blandingsforholdene egentlig?

12,5% staffe, og resten Presa Canario, om jeg ikke tar helt feil i farten. :)

--

Nå begynner "hengeleppa" å komme, valpemunnen er snaaart borte :( :

431119_3564102027514_1421764287_3487986_1500462241_n.jpg

Jeg synes hun for øvrig ser vanvittig liten ut på det bildet, men sååå søt! :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempesøt :) Vet du hvem foreldrene er?

Fant faren hennes på google når jeg søkte etter han, men husker ikke hva han heter lengre. :( Har sendt mail og forespurt navnene og bilder igjen, håper det kommer rimelig snart, gøy å ha noe å sammenligne med! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

548128_3656472016706_1421764287_3525506_122445396_n.jpg

Lillehøna er ikke fullt så liten lengre. :icon_confused::no: 45 cm ved skulder (dobbelt så høy ved rumpa! :lol: :lol: ) og passert 12 kilo! Og bare sjekk de potene!

Men hun er enda like god, snill, rolig, lydig og fantastisk som hun alltid har vært! :heart: Blitt litt flinkere til å kjøre bil, litt tøffere i lek, litt smartere og er en utrooooolig dårlig vakthund siden hun elsker ALT som har puls. Ser ut som om hun kommer til å spise bestemor til lunch, men det er vel større fare for at hun koser bestemor sønder og sammen i sin iver! :hyper:

Nå venter jeg bare spent på at unghund-tiden skal slå inn her en gang, er nesten skeptisk hver gang vi går ut uten bånd, men hun er jo like flink, så ingen fare. Skal bli litt flinkere selv å ta med snop hun kan kose seg med når hun går pent og kommer på innkalling. *notere seg*

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

150789_3967378989186_1421764287_3655205_417870956_n.jpg

5 måneder, 52 cm i manken (og 56 i baken..) og 18 kilo. Mor sitt lille gull koser seg med "pus" på bildet :heart:

Hun er fremdeles like skjønn og elskelig som før, om mulig enda skjønnere! Hun gjør stadig fremskritt også, på alle områder, hun har begynt å skjønne blikkene og tegnene mine så jeg slipper å gjøre så mye for å få henne til å gjøre hva jeg ønsker. Oooog fra å måtte omtrent bæres fra A til B når vi var nede i byen og skalv av redsel, til at hun skal hilse på alt og er utrooooolig glad i fremmede hunder og mennesker! Tør påstå at jeg er ganske så flink med denne fantastiske skapningen. :rofl:

Hun pistrer mye da. Det haaaaater jeg! Hun pistrer når hun vil spise, tisse, leke, løpe, kjeder seg, er sliten, når besøk drar, når besøk kommer, etc. :gaah: :gaah: *ber på mine knær om at det går over når hun blir voksen*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...