Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Viste ikke helt hva jeg skulle kalle tråden min jeg..

Men inspirert av http://hundesonen.no...oennlitteratur/ denne tråden til Anette, så lager jeg en tråd om bøker som handler om folk som har opplevd noe vondt/sårt/umenneskelig som skriver bok/blir skrevet bok om. Altså sanne historier. Kanskje noen om historier fra 2. verdens krig?

Eksempler:

- "Jeg tenker nok du skjønner det sjøl"

- Natascha Kampush sin bok

- Regine Stokke sin bok

- "Pappa og Maria"

- "Til Rolf - Tusen fine turer og en trist".

Skriv inn dem dere mener kommer i denne kategorien!

Også liker jeg veldig godt bøker som ikke nødvendigvis er sanne, men som er veldig rørende/triste ol. Bøker som man begynner å grine av fordi de er så triste synes jeg er gode :innocent: Gjerne om kjærlighet.

Eksempel:

PS. I love you (Jeg grein som bare det...) :cry::heart:

Tips?

Skrevet

Jeg vil anbefale "Livet etter skuddene" av Liselotte Haugsnes. Kjente familien og vokste opp med dem, så er sikkert litt personlig interesse også, men les den.

  • Like 1
Skrevet

Jeg vil anbefale "Livet etter skuddene" av Liselotte Haugsnes. Kjente familien og vokste opp med dem, så er sikkert litt personlig interesse også, men les den.

Skal lese om den! Takk :)

Dagboken av Nicholas Sparks

Er det boken til filmen "dagboken/The notebook"? Den er jo så fin! Den boken må jeg nok ha ja :cry:

Between Shades of Gray av Ruta Sepetys

Det angår også deg av Herman Sachnowitz/Arnold Jacoby

Jeg vil leve av Oscar Magnusson

På tross av alt av Julius Patiel/Vera Komissar

Ni liv av Jan Baalsrud/David Howarth

Tusen takk! Skal lese om dem :)

Skrevet

Jeg vil anbefale "Livet etter skuddene" av Liselotte Haugsnes. Kjente familien og vokste opp med dem, så er sikkert litt personlig interesse også, men les den.

Den er veldig fin :heart: Søster'n er venn med Liselotte, så det var der jeg fikk den fra :)
  • Like 2
Skrevet

Jeg liker IKKE sjølbiografier, fordi de stort sett er ekstremt dårlig skrevet, synes jeg. Så her får du reinspikka tåredryppende, hjertenskjærende og hulkende skjønnlitteratur, men overhodet ikke noe chicklit! :lol:

"Balansekunst" - Rohinton Mistry

"Dame går til lege - mann går på by'n" - Kluun

"GUtten som hadde svaret på alt" - Vikas Swarup

"Broene i Madison County" - Robert James Waller

"Det usynlige fjellet" - Carolina de Robertis

"Hestehviskeren" - Nicholas Evans

"Kvinnen som kledde seg naken for sin elskede" - Jan Wiese

"Mengele zoo" - Gert Nygårdshaug

:heart:

(Dette er sånne hulkebøker, av ulike årsaker, siden du ba om det).

  • Like 2
Skrevet

Jeg liker IKKE sjølbiografier, fordi de stort sett er ekstremt dårlig skrevet, synes jeg. Så her får du reinspikka tåredryppende, hjertenskjærende og hulkende skjønnlitteratur, men overhodet ikke noe chicklit! :lol:

"Balansekunst" - Rohinton Mistry

"Dame går til lege - mann går på by'n" - Kluun

"GUtten som hadde svaret på alt" - Vikas Swarup

"Broene i Madison County" - Robert James Waller

"Det usynlige fjellet" - Carolina de Robertis

"Hestehviskeren" - Nicholas Evans

"Kvinnen som kledde seg naken for sin elskede" - Jan Wiese

"Mengele zoo" - Gert Nygårdshaug

:heart:

(Dette er sånne hulkebøker, av ulike årsaker, siden du ba om det).

Jeg synes balansekunst var vanvittig lang og tung, med mange personer å forholde seg til.

Shantaram av Gregory David Roberts er verldig bra

Idas dans av Gunnhild Corwin er veldig trist. Den er skrevet av en mor med en kreftsyk datter.

Skrevet

Jeg synes balansekunst var vanvittig lang og tung, med mange personer å forholde seg til.

Mens av alle de tusenvis av bøkene jeg har lest, så står denne for meg som en av de mest gripende noensinne. :)

Shantaram av Gregory David Roberts er verldig bra

Denne har også jeg begynt på fordi jeg elsker desi-litteratur og håpa denne kunne gi noe av det samme, men den var litt for biografisk kanskje, for jeg har lagt den fra meg pga lite engasjement og må vente til alle de andre bøkene er lest først.
Skrevet

Kan skrive det her og. I tråden min ser dere jo litt av mine bøker, veldig mange gode der. Om jeg skulle velge ut tre så ville det blirr:

"Sønn av Hamas"

"Jeg var Dr Mengeles assistent"

"Idas dans"

  • Like 1
Skrevet

Kjære John

Tre uker med min bror

Ved første blikk

Minnenes melodi

Fotografiet

Toner fra et piano

En trygg havn

Et vanskelig valg

-samtlige av Nicholas Sparks, et par av dem er filmatisert også. Disse titlene finner du HER

Og HER har du Dagboken på norsk

  • Like 1
Skrevet

Og HER har du Dagboken på norsk

Står at den ikke er i salg :(

Og tusen takk alle sammen! Blir mye bøker på neste lønning kjenner jeg :w00t:

Skrevet

My Sister's Keeper av Jodi Picoult er en av de beste bøkene jeg har lest. Helt hjerterå! Forfatteren har flere gode bøker, men akkurat denne traff meg veldig.

Og som så mange andre sier; Idas dans.. sukk! :cry:

  • Like 1
Skrevet

Ser den har blitt nevn, men Idas dans. Virkelig virkelig virkelig! Jeg begynte å lese den på vei til skolen når jeg begynte på den, og kjempet mot tårene resten av dagen omtrent :P

Det er ikke historier fra virkeligheten, men den er likevel fin (2. verdenskrig, da)

The Book Thief/Boktyven av Markus Zusak :cry:

  • Like 1
Skrevet

My Sister's Keeper av Jodi Picoult er en av de beste bøkene jeg har lest. Helt hjerterå! Forfatteren har flere gode bøker, men akkurat denne traff meg veldig.

Og som så mange andre sier; Idas dans.. sukk! :cry:

Åååh, så traileren til My sister's keeper og den så så utrolig trist ut. Visste ikke at den fantes i bokform, men den skal jeg definitivt lese!

Idas dans må jeg også lese skjønner jeg!

Ellers vil jeg anbefale "Drageløperen" og "Tusen strålende soler" begge av Khaled Hosseini.

Ingen av dem er sånn at man griner seg igjennom (man griner litt da), men man sitter igjen med masse følelser og det er bare veldig bra bøker syns jeg :) Kanskje ikke heeelt det du spurte etter, men syns alle burde lese de :)

  • Like 2
Skrevet

Åh, nå fikk jeg lyst til å lese noe hjerteskjærende trist igjen! Jeg griner alltid av Bienes hemmelige liv ... Det er min definitive favorittbok og -film, og jeg gråter fordi den er så vakkert skrevet, så nyydelig ordbruk og selvsagt fordi historien er både trist og rørende. Åh, fine fine boken min!

Er helt enig i Boktyven og Idas dans (litt annen type bok da). Jeg gråt også veldig mye av The curious incident of the dog in the night-time. Også en liten perle av en bok.

  • Like 2
Skrevet

Er helt enig i Boktyven og Idas dans (litt annen type bok da). Jeg gråt også veldig mye av The curious incident of the dog in the night-time. Også en liten perle av en bok.

Den merkelige hendelsen med hunden den natten, som den heter på norsk, var den første skikkelige voksen-boken jeg leste. Tror jeg var ni år gammel. Den skal jeg lese igjen, så snart jeg får tid! Helt nydelig.

Skrevet

Men altså, jeg sippa da jeg leste "Øya" også, jeg :icon_redface:

Edit: For sikkerhets skyld på strandseng, på stranda, på Kreta, så patetisk :icon_redface:

Skrevet

Men altså, jeg sippa da jeg leste "Øya" også, jeg :icon_redface:

Edit: For sikkerhets skyld på strandseng, på stranda, på Kreta, så patetisk :icon_redface:

Haha, godt å høre at vi er flere.. Jeg leste den riktignok på en annen øy, Thassos, men ja..det var nesten litt overveldende :icon_redface:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...