Gå til innhold
Hundesonen.no

Triste bøker


Ane
 Share

Recommended Posts

Viste ikke helt hva jeg skulle kalle tråden min jeg..

Men inspirert av http://hundesonen.no...oennlitteratur/ denne tråden til Anette, så lager jeg en tråd om bøker som handler om folk som har opplevd noe vondt/sårt/umenneskelig som skriver bok/blir skrevet bok om. Altså sanne historier. Kanskje noen om historier fra 2. verdens krig?

Eksempler:

- "Jeg tenker nok du skjønner det sjøl"

- Natascha Kampush sin bok

- Regine Stokke sin bok

- "Pappa og Maria"

- "Til Rolf - Tusen fine turer og en trist".

Skriv inn dem dere mener kommer i denne kategorien!

Også liker jeg veldig godt bøker som ikke nødvendigvis er sanne, men som er veldig rørende/triste ol. Bøker som man begynner å grine av fordi de er så triste synes jeg er gode :innocent: Gjerne om kjærlighet.

Eksempel:

PS. I love you (Jeg grein som bare det...) :cry::heart:

Tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil anbefale "Livet etter skuddene" av Liselotte Haugsnes. Kjente familien og vokste opp med dem, så er sikkert litt personlig interesse også, men les den.

Skal lese om den! Takk :)

Dagboken av Nicholas Sparks

Er det boken til filmen "dagboken/The notebook"? Den er jo så fin! Den boken må jeg nok ha ja :cry:

Between Shades of Gray av Ruta Sepetys

Det angår også deg av Herman Sachnowitz/Arnold Jacoby

Jeg vil leve av Oscar Magnusson

På tross av alt av Julius Patiel/Vera Komissar

Ni liv av Jan Baalsrud/David Howarth

Tusen takk! Skal lese om dem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil anbefale "Livet etter skuddene" av Liselotte Haugsnes. Kjente familien og vokste opp med dem, så er sikkert litt personlig interesse også, men les den.

Den er veldig fin :heart: Søster'n er venn med Liselotte, så det var der jeg fikk den fra :)
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker IKKE sjølbiografier, fordi de stort sett er ekstremt dårlig skrevet, synes jeg. Så her får du reinspikka tåredryppende, hjertenskjærende og hulkende skjønnlitteratur, men overhodet ikke noe chicklit! :lol:

"Balansekunst" - Rohinton Mistry

"Dame går til lege - mann går på by'n" - Kluun

"GUtten som hadde svaret på alt" - Vikas Swarup

"Broene i Madison County" - Robert James Waller

"Det usynlige fjellet" - Carolina de Robertis

"Hestehviskeren" - Nicholas Evans

"Kvinnen som kledde seg naken for sin elskede" - Jan Wiese

"Mengele zoo" - Gert Nygårdshaug

:heart:

(Dette er sånne hulkebøker, av ulike årsaker, siden du ba om det).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker IKKE sjølbiografier, fordi de stort sett er ekstremt dårlig skrevet, synes jeg. Så her får du reinspikka tåredryppende, hjertenskjærende og hulkende skjønnlitteratur, men overhodet ikke noe chicklit! :lol:

"Balansekunst" - Rohinton Mistry

"Dame går til lege - mann går på by'n" - Kluun

"GUtten som hadde svaret på alt" - Vikas Swarup

"Broene i Madison County" - Robert James Waller

"Det usynlige fjellet" - Carolina de Robertis

"Hestehviskeren" - Nicholas Evans

"Kvinnen som kledde seg naken for sin elskede" - Jan Wiese

"Mengele zoo" - Gert Nygårdshaug

:heart:

(Dette er sånne hulkebøker, av ulike årsaker, siden du ba om det).

Jeg synes balansekunst var vanvittig lang og tung, med mange personer å forholde seg til.

Shantaram av Gregory David Roberts er verldig bra

Idas dans av Gunnhild Corwin er veldig trist. Den er skrevet av en mor med en kreftsyk datter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes balansekunst var vanvittig lang og tung, med mange personer å forholde seg til.

Mens av alle de tusenvis av bøkene jeg har lest, så står denne for meg som en av de mest gripende noensinne. :)

Shantaram av Gregory David Roberts er verldig bra

Denne har også jeg begynt på fordi jeg elsker desi-litteratur og håpa denne kunne gi noe av det samme, men den var litt for biografisk kanskje, for jeg har lagt den fra meg pga lite engasjement og må vente til alle de andre bøkene er lest først.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære John

Tre uker med min bror

Ved første blikk

Minnenes melodi

Fotografiet

Toner fra et piano

En trygg havn

Et vanskelig valg

-samtlige av Nicholas Sparks, et par av dem er filmatisert også. Disse titlene finner du HER

Og HER har du Dagboken på norsk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser den har blitt nevn, men Idas dans. Virkelig virkelig virkelig! Jeg begynte å lese den på vei til skolen når jeg begynte på den, og kjempet mot tårene resten av dagen omtrent :P

Det er ikke historier fra virkeligheten, men den er likevel fin (2. verdenskrig, da)

The Book Thief/Boktyven av Markus Zusak :cry:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

My Sister's Keeper av Jodi Picoult er en av de beste bøkene jeg har lest. Helt hjerterå! Forfatteren har flere gode bøker, men akkurat denne traff meg veldig.

Og som så mange andre sier; Idas dans.. sukk! :cry:

Åååh, så traileren til My sister's keeper og den så så utrolig trist ut. Visste ikke at den fantes i bokform, men den skal jeg definitivt lese!

Idas dans må jeg også lese skjønner jeg!

Ellers vil jeg anbefale "Drageløperen" og "Tusen strålende soler" begge av Khaled Hosseini.

Ingen av dem er sånn at man griner seg igjennom (man griner litt da), men man sitter igjen med masse følelser og det er bare veldig bra bøker syns jeg :) Kanskje ikke heeelt det du spurte etter, men syns alle burde lese de :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, nå fikk jeg lyst til å lese noe hjerteskjærende trist igjen! Jeg griner alltid av Bienes hemmelige liv ... Det er min definitive favorittbok og -film, og jeg gråter fordi den er så vakkert skrevet, så nyydelig ordbruk og selvsagt fordi historien er både trist og rørende. Åh, fine fine boken min!

Er helt enig i Boktyven og Idas dans (litt annen type bok da). Jeg gråt også veldig mye av The curious incident of the dog in the night-time. Også en liten perle av en bok.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er helt enig i Boktyven og Idas dans (litt annen type bok da). Jeg gråt også veldig mye av The curious incident of the dog in the night-time. Også en liten perle av en bok.

Den merkelige hendelsen med hunden den natten, som den heter på norsk, var den første skikkelige voksen-boken jeg leste. Tror jeg var ni år gammel. Den skal jeg lese igjen, så snart jeg får tid! Helt nydelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså, jeg sippa da jeg leste "Øya" også, jeg :icon_redface:

Edit: For sikkerhets skyld på strandseng, på stranda, på Kreta, så patetisk :icon_redface:

Haha, godt å høre at vi er flere.. Jeg leste den riktignok på en annen øy, Thassos, men ja..det var nesten litt overveldende :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...