Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tidligere så har jeg sett ting som jeg har lyst til å ta bilder av, tenkte ikke, bare tok bilder. Var fornøyd med mange bilder og synes foto var gøy. Nå er alt dette forsvunnet. Ikke klarer jeg å se ting, til tross for at jeg ser ser etter. Jeg er lei av å ta bilder av bikkjene som kommer løpende mot meg, forbi meg fra meg, sittende på en stubbe, liggende i lyngen osv osv.

Nå trenger jeg rett og slett tips til hvordan jeg skal få tilbake inspirasjonen til å ta bilder.

Skrevet

Det tror jeg kan være fordi

a) etter 1-2-3 år med de samme bildene hele tiden, så blir man lei av å ta bikkjebilder og. Plutselig treffer du på det perfekte løpebildet og da er det "gjort".

b) du har ikke en blogg å legge de ut i

c) det har dabbet av med fotointeressen på forum/blogg/etc i hundeverdenen - ie har man ikke like lyst.

Hvorfor interessen ikke er der for ANDRE ting kan jeg ikke si noe om :P

Skrevet

Det tror jeg kan være fordi

a) etter 1-2-3 år med de samme bildene hele tiden, så blir man lei av å ta bikkjebilder og. Plutselig treffer du på det perfekte løpebildet og da er det "gjort".

b) du har ikke en blogg å legge de ut i

c) det har dabbet av med fotointeressen på forum/blogg/etc i hundeverdenen - ie har man ikke like lyst.

Hvorfor interessen ikke er der for ANDRE ting kan jeg ikke si noe om :P

Tenkte på det på turen i dag faktisk. Nå er det tegning for alle penga :) Folk er griseflinke til det *misunnelig*

Skrevet

Man blir fort lei av hundebilder, men det er jo mange andre bilder man kan ta

Om man surfer litt innom forskjellige fotosider så kommer gjerne motivasjonen.

Men akkurat nå er det jo en litt kjedelig tid ute, hverken snø eller barmark

Skrevet

Jeg vil også trekke inn at det kan jo også være årstiden. Det er utrolig mye kjedeligere å ta bilder i det grå vinterværet kontra strålende sol og fantastiske farger ut, synes jeg. Grenser for hvor lenge snøbilder er gøy. Ellers kan du jo kikke på fotografer sine sider på feks facebook for inspirasjon?

Skrevet

Har vært der jeg også, Margrete :). Og er vel der ennå kjenner jeg.... Det blir mest bare "knipsing" for å dokumentere det man driver med - og det er ikke veldig inspirerende - og de samme motivene gjentar seg dag etter dag. Som andre sier er nok også årstiden litt kjip nå - det er verken "føggel eller fesk" liksom, naturen står på vent :D.

Kanskje du kan forevige is? Gamle damer som faller *le litt ondskapsfullt* - benytte sjansen til litt sånn street-foto - ta med apparatet til byen og fang de små hendelsene, små barn som finner et vissent løvblad. Fotografere i sort/hvitt - det gir ofte en annen svung på bildene... eksperimenter med vinkelen bildene blir tatt i - ekspermienter med uskarpe bilder? Bruk lang lukkertid og "sveip" kameraet over motivet? Evt lang lukker og vri på "zoomen" mens bildet blir tatt (krever stativ for å bli bra kanskje).

Ellers er det mye inspirasjon å hente på å kikke på fotosider hos de gode fotografene (men det er også litt deprimerende for man vet at de beste fotoene krever planlegging og mye tid - noe man sjelden har i en travel hverdag).

  • Like 1
Skrevet

Årstid og vær. Jeg er også litt lei av å ta bilder av bikkja. Hos oss begynner snart lammesesongen med alle dens muligheter:)

Jeg tar litt fuglebilder og blomsterbilder, selv en enkel potteplante kan bli et fotoobjekt i "agurktiden".

  • Like 1
Guest vivere
Skrevet
Forresten så var jeg så veldig optimist sist helg for da var det perfekt fotovær. Men denne uken? Snø og slaps! :no:
Kjøkkenbenken er studio innendørs. Her er et bilde av en fremmedarbeider :)

6818415512_8039f658ba_b.jpg

Guest vivere
Skrevet

På et eple?

Ikke pent å legge ut slike bilder, vi som ikke har makrolinse blir rent misunnelige :poke:

Trenger da ikke makroobjektiv vettu :) En mellomring eller en forsatslinse som du skrur utenpå objektivet duger i massevis. Ikke spesielt dyrt er det heller :)
Skrevet

Godt det ikke bare er meg som har noen "daffeperioder". Prøv ut en skikkelig uinspirert periode mens man går på ren fotoskole med foto 24/7. tror ikke jeg har tatt i kameraet mitt omtrent på 3 uker.

Guest vivere
Skrevet

Godt det ikke bare er meg som har noen "daffeperioder". Prøv ut en skikkelig uinspirert periode mens man går på ren fotoskole med foto 24/7. tror ikke jeg har tatt i kameraet mitt omtrent på 3 uker.

Jeg vet akkurat hvordan det føles. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sittet på fotostativet og ventet på inspirasjonen :)

6967424507_cbe25ef532_b.jpg

Skrevet

Tidligere så har jeg sett ting som jeg har lyst til å ta bilder av, tenkte ikke, bare tok bilder. Var fornøyd med mange bilder og synes foto var gøy. Nå er alt dette forsvunnet. Ikke klarer jeg å se ting, til tross for at jeg ser ser etter. Jeg er lei av å ta bilder av bikkjene som kommer løpende mot meg, forbi meg fra meg, sittende på en stubbe, liggende i lyngen osv osv.

Nå trenger jeg rett og slett tips til hvordan jeg skal få tilbake inspirasjonen til å ta bilder.

Ta deg en tur med kameraet og bare knips helt tilfeldige ting. Dumme, teite ting. Skikkelig klisjebilder. Ikke tenk over det og bare gjør det; ta det bildet. Når du kommer hjem så ser du over bildene og bedømmer selv. Neste dag tar du med kameraet og bruker kun ett skudd på en hel, lang tur. Ikke noe mer. Spar det knipset til du ser noe du VIRKELIG vil ta bilder av. Ikke ta ett, slett og ta nytt igjen. Får du ikke innstillingene riktig, så tough luck.

Stå på. Gjerne repeter 1 bilde per dag turer.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...