Gå til innhold
Hundesonen.no

snakker med meg selv og til hunden uten å tenke på det. :p


Recommended Posts

Skrevet

Helt siden jeg var barn så snakka jeg med meg selv til foreldrene mine sitt mysterium. Hehe. Har gjort dette og gjør det ennå. Var egentlig en stor uvane men nå etter at bikkja kom ble det plutselig veldig bra. Jeg snakker til meg selv og med bikkja og legger ikke merke til hva jeg sier eller hvilke ord jeg bruker og jeg husker ikke hva jeg snakker om heller. Hihi. Sånn feks. i stad så var vi i gangen og jeg snakka til bikkja "skal vi legge oss eller vil du drikke litt vann før vi legger oss?" og da gikk hunden rett til vannskåla og drakk vann. Hehe. Og jeg blir like overraska hver gang hun har lært nye ord siden det ikke er bevisst fra min side og jeg ikke tenker over hva jeg sier eller hvilke ord jeg bruker. Denne lærte bikkja for lenge siden: "skal vi kjøre bil?" Og da går hunden rett til bilen. Eller at jeg sier "skal du tisse og å gå på do, ja da går henne til ytterdøra. Og "skal du ha mat? Ja da går henne til matfatet. Eller "skal vi legge oss og da går henne på soverommet mitt. Eller "vi gå opp", eller "skal vi gå ned" ordet siden vi bor i to etasjer ol. Og masse annet også som jeg ikke kommer på nå. Hver gang hunden skjønner hva jeg sier blir jeg like overaska hver gang siden jeg snakker til bikkja akkurat som jeg hadde snakka med en fem åring :P

Ord som jeg bevisst har lært bikkja på valpekurs og ellers i trening sånn som feks. sitt, bli, gi labb, kom her ol. blir jeg ikke overraska at hun gjør siden det er bevisst kommando jeg lærer henne bevisst.

Jeg går i min egen verden og snakker med meg selv og bikkja uten å tenke på at bikkja faktisk lærer masse ord av min "snakke til meg selv" verden. Haha. Endelig så er det blitt positivt noe som var flaut da jeg var barn, ungdom ol. som faktisk har kommet til nytte nå. Haha. Må le av alle ordene den bikkja skjønner ass :P

Noen flere som også gjør sånn? :P hehe...

Skrevet

Eller at jeg sier "har du lyst på noe godt vi har i kjøleskapet eller" Da slikker henne seg i munnen og går mot kjøleskapet. Jeg kan snakke lange setninger til henne som hun skjønner. Men bare dumt siden jeg ikke husker hvilke setninger hun skjønner heller. Tenker ikke over hva jeg sier fordi det går automatisk for meg men hver gang jeg ser på bikkja hvor hun går så skjønner jeg at hun har lært noen nye ord. Men jeg aner heller ikke hvilke ord hun kan. Sånn som i stad skulle vi legge oss og jeg spurte henne om vi skulle legge oss og da tok hun ett stort bein i munnen som hun ville ha med ned trappa. Hun bar den ned trappa men det så tungt ut og midt i trappa spurte jeg henne. " Er det tungt å bære beinet, skal jeg gjøre det for deg?" Og da la henne fra seg beinet og gikk ned resten av trappa og løp inn på soverommet og jeg kom med beinet hennes :P

Masse annet også som jeg ikke kommer på. :P

Hadde vært annerledes om jeg gjorde dette bevisst og lært henne kommandoer ol. Fordi da er det bevisst og man går inn for å lære det. Men sånn som jeg gjør, går rundt å snakker med meg selv og til bikkja hver dag så lærer bikkja masse ord ubevisst og da blir jeg like sjokka hver gang over hva hun får med seg. Men jeg er nok veldig smårar og smågal siden jeg gjør sånne ting da :P hihi

Skrevet

Her også er det sånn. Og våre hunder kan abnormt mange setninger, bare fordi det er brukt over tid^^ Shensi lærer seg alle "kodene" til meg og samboer også. Sånn hvis jeg skal spørre samboer om vi skal tusle med hundene, så er det greit å ikke si "skal vi gå med hundene" før jeg faktisk vet at hun vil det akkurat da. Men Shensi lærer seg kodene en etter en... Så nå må det skrives på melding :lol: Så smart er ikke Bamse heldigvis, at han knekker kodene :rofl: Å du herlige hundegalskap altså :lol:

Ene katta har også lært seg at om vi sier "skal vi ut?" til hundene på kvelden (og kun på kvelden altså), så skal han på soverommet, så da går han dit :lol:

Skrevet

Snakker med bikkja hele tiden, og møter alltid et tomt blikk. :heart: Jeg snakker veldig lite med meg selv, bare når jeg gjør noe helt idiotisk og innser feilen selv! :lol:

Skrevet

Den første Groenendaelen jeg hadde var åpenbart samtalet mye med av forrige eiere, for han skjønte " alt".

Jeg ble helt sjokkert noen ganger over alt han forsto, selv når han ikke ble snakket direkte til.

Loke kunne også ekstremt mange ord etterhvert, og det var samme hva slags tone jeg brukte eller hvordan jeg formulerte meg på enkelte ting.

Mozza skjønner ikke et kvekk, bortsett fra " sove nattinnatta". Jeg sier det ikke til henne, men sier jeg det til guttungen går hun til soveromsdøra.

Jeg prater lite med henne egentlig, naturlig nok, siden jeg har et barn jeg prater mye med og foretrekker å nyte stillheten når han sover eller jeg har barnefri :P

Han prater mye med henne da, men tror ikke hun skjønner så mye av det. Det gjør ikke jeg heller :P

Skrevet

Jeg snakker ikke så himla mye til meg sjøl, men jeg prater mye med bikkjene, og jeg sier gjerne hele setninger til de. :lol: Og de forstår himla mye, faktisk! Men om det er kroppsspråket eller disse helsetningene, aner jeg ikke. Jeg tipper mest på kroppsspråket. ;)

Skrevet

Som dere andre, snakker jeg masse med hundene. Det er egentlig bare kult å snakke med Tink, for hun er den eneste som lytter til meg. Hun ser alltid på meg med et skikkelig våkent blikk, og hvis jeg sier et morsomt ord slakket hun på hodet.

Fibi og Scilos liker jeg bare å snakke med når de allerede ser på meg. Jeg føler meg så sykt oversett når de ikke gidder å "svare" :P

Skrevet

Går ofte og snakkar for meg sjølv eller til frøkna. Snakkar til og med til andre ting, som f.eks. å be ein kost om å "bli" og gir tydelege teikn til kosten :lol:

  • Like 1
Skrevet

Jeg trodde ikke at jeg snakket så mye til hunden, men denne helgen har hun vært med guttungen til faren så jeg har vært helt alene... og da ble det stille gitt!!

Men hun skjønner mye forskjellig. Ordene ut eller tur må for all del ikke nevnes uten at jeg faktisk har tenkt meg ut. Skal vi sove? fører til full firsprang mot soveromsdøren, da hun ikke alltid får lov til å sove inne hos meg og hun vil så absolutt ikke gå glipp av det :) Skjønningen :wub:

Skrevet

Snakker mye til bikkjene jeg og, men får somregel bare logring/dasking/hopp og sprett til "svar" så tror ikke de skjønner så mye. :lol:

Skrevet

Hunden min har et visst repertoar av setninger hun forstår, bl.a. "skal vi gå og legge oss" eller "vil du ha mat" eller "skal vi gå til onkel Frank" (som ikke er ordentlig onkel, men en kamerat av mannen min borti gata her) eller "Nå kommer pappa hjem", og diverse andre småsetninger som er brukt såpass mange ganger at hunden har lært dem og forstår hva vi mener eller hva vi vil.

Jeg snakker litt med hunden innimellom, ja (men prater ikke med meg selv). Men hunden er nesten litt fortvilende å snakke til noen ganger, for det ser ut som hun kjemper så hardt for å forstå hva jeg mener! Hun stirrer så intenst interessert på meg, kommer nærmere, skakker på hodet og forsøker virkelig å tolke ordene mine og skjønne vite hva jeg vil.

Skrevet

Kom forresten på at når eksen min sier nå kommer mamma og henter deg snart, så går hun og trakker foran utgangsdøren til jeg kommer. Det gjorde det ikke akkurat enklere å sitte her og vente på henne og guttungen.

Skrevet

Det eneste jeg sier til bikkja som ikke er kommando, eller skryt under trening osv. er "hei", "skal vi gå tur?", "er du sulten?" "Skal vi trene?" ol. Og innimellom litt sånn kliss når man koser... Men ingen skravlig her nei. :P

Skrevet

Jeg oppdaga her om dagen at om jeg spør "Hvor er grisen?" så går han og henter lekegrisen sin. Så han plukker opp litt av hvert :P

Skrevet

Jeg bare gleder meg til å ha en hund å skravle med igjen, jeg føler meg ikke så gal når jeg prater til hunden min som når jeg prater med meg selv :D

Skrevet

Jeg er ei skravlebøtte, så det prates til hund, hest, katt og noen ganger kan jeg si noe til meg selv også, men mest "neiii, ikke gjør det da, Renate", "au, det var vondt", FA**, "fort deg" osv...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...