Kan stoffskifte påvirke matlyst? (eller: hva feiler det egentlig den hunden, om noe?)

[simira]

Da vi skulle få Kovu var jeg lykkelig håpefull om et par ting. Vel, ganske mange ting, men angående denne saken, et par ting.

Odin, som alltid har vært småspist og heller litt for slank enn litt for kraftig (greit nok det, men skulle gjerne ønske han spiste mer enn annenvher dag), spiste ofte bedre når vi hadde hunder på besøk, og jeg regnet med at med en hund til i huset på fast basis ville apetitten øke litt.

Ridgebacker er jo store hunder som er glade i mat, så jeg håpet også å få en hund som faktisk spiste ordentlig, og kanskje i tillegg var villig til å gjøre noe for mat.

Det funket i ca. to uker.

Kovu har vist seg å være mer kresen enn de fleste, og på trening spytter han gjerne ut fiskeboller, kjøttboller, pølse, pannekaker, vafler, you name it. Jeg kan nevne i en bisetning at han er enda mindre interessert i lek, så treningseffektiviteten på en hund der du fysisk må putte kjøttbollen inn i munnen på hunden er ikke den beste... Han spiser heller ikke nødvendigvis all maten sin hver dag, litt oftere nå som han går bare på V&H, men det hender fortsatt at han hopper over et måltid eller to.

Det jeg alltid har vært glad for med Kovu er den avslappede holdningen hans. Bortsett fra når han vil leke med alle hunder han ser, da er han langt fra avslappet (men så er gutten tross alt halvannet år, midt i verste puberteten), så er han jevnt over en rolig og bedagelig fyr, og vi har nesten glemt å jobbe noe med rotrening, fordi han bare legger seg ned likevel. Det hender han finner på litt rampestreker inne for å få oppmerksomhet, men han trenger ikke mye tur eller trening om dagen for å være fornøyd og bare ligge og slappe av.

Da jeg nevnte dette for en trener spurte hun: "Har dere sjekket stoffskiftet"?

Det har jeg ikke tenkt på en gang! Hunden virker stort sett frisk og fin ellers, han er gjerne med på en 2-3 timers tur i skauen, og kan løpe rundt og leke med Tesh i skogen leeenge.

Men er det en idé å sjekke om han har lavt stoffskifte? Jeg håper jo at bedageligheten hans er naturlig, det er det jeg liker best med hunden, men om noe kan gjøres for å få ham til å spise mat så er ikke det så ille heller.

[tulip]

Ved stoffskifteproblemer er det ofte uggen pels, hengende hode (man ser at hunden er slapp og sløv) rar avføring osv i tillegg. Om hunden kun er rolig fordi det ikke skjer noe, ville jeg ikke bekymret meg.

Mine er også stendøde når ingenting skjer, men full i futt når det faktisk skjer noe. Oabba har kun hoppet over mat da hun hadde en hestehov som gjorde litt vondt i tarmen, mens Valpis glatt hopper over et måltid om vi har hatt for mange late dager på rad (dvs båndturer, selv om de er lange).

[simira]

  På 3/3/2012 at 9:48 PM, tulip skrev:

Ved stoffskifteproblemer er det ofte uggen pels, hengende hode (man ser at hunden er slapp og sløv) rar avføring osv i tillegg. Om hunden kun er rolig fordi det ikke skjer noe, ville jeg ikke bekymret meg.

Mine er også stendøde når ingenting skjer, men full i futt når det faktisk skjer noe. Oabba har kun hoppet over mat da hun hadde en hestehov som gjorde litt vondt i tarmen, mens Valpis glatt hopper over et måltid om vi har hatt for mange late dager på rad (dvs båndturer, selv om de er lange).

Men man MÅ jo ikke ha alle disse symptomene ved lavt stoffskifte. Jeg vet jo om hunder som har fått det påvist kun i forbindelse med undersøkelse for adferdskonsultasjon for aggresjon, uten at eieren hadde lagt merke til noe annet.

Det jeg lurer på er jo om manglende interesse for mat også kan være et symptom.

[yurij]

Ta en blodprøve for sikkerhets skyld,du får svar etter et par dager. Min Walter vrålspiser om han har muligheten,og er tung og tykk. Har slanket ham så lenge jeg kan huske,og han lever på 1/2 anbefalt mengde. Men,det slår vel ut forskjellig. Min er og sløv og med dårlig ork.

Red: Jeg ville sjekket hjertet,selv om han er ung. I og med at du er bekymret. Bedre med en sjekk for mye... Min forrige med hjertefeil startet akkurat sånn,uten at jeg skal krisemaksimere altså..

[Wednesday]

Jeg har en med lavt stoffskifte, og jeg merket ikke noe spesielt på appetitten, bortsett fra at han var bittelitt småspist som unghund. Det jeg merket det på, var at han var slappere og roligere enn hunder på hans alder bør være. Jeg tenkte at han nok bare var sånn, og det var jo litt deilig også... Men så ble pelsen dårligere og dårligere og han så helt forferdelig ut, gul og matt og store hårløse flekker. Humøret var på bånn, og han var rett og slett deppa. Var bare en enkel blodprøve som skulle til, og jeg fikk svaret samme dagen.

[L8 L]

På min merket jeg at hun frøs mye mer enn hva jeg syntes var normalt, hun virket generelt "utenfor" og nedstemt. Sansynligvis noe mange andre ikke hadde brydd seg om engang. Men fordi jeg kjenner min hund så visste jeg at noe ikke stemte. Fikk tips av en annen dyrlege til å sjekke stoffskiftet (og da koblet jeg plutselig alt, for det er faktisk ganske vanlig på rasen).

Min "egen" dyrlege forstod egentlig ikke hvorfor jeg absolutt ville ta den blodprøven men jeg var jo glad for at jeg insisterte...

Føler du at noe ikke stemmer så kan det være verdt en blodprøve!

[Irenen]

Ville tatt en generell blodprofil jeg + stoffskifte. Veldig betryggende å få bekreftet om det er noe unormalt, eller om alt er akkurat som det skal være.

Luna (snart 10 år) fikk påvist lavt stoffskifte for noen uker siden, og symptomene hun viste var vektøkning på kort tid og at hun sov mer. Matlysten var som den pleide.