Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan stoffskifte påvirke matlyst? (eller: hva feiler det egentlig den hunden, om noe?)


Recommended Posts

Skrevet

Da vi skulle få Kovu var jeg lykkelig håpefull om et par ting. Vel, ganske mange ting, men angående denne saken, et par ting.

Odin, som alltid har vært småspist og heller litt for slank enn litt for kraftig (greit nok det, men skulle gjerne ønske han spiste mer enn annenvher dag), spiste ofte bedre når vi hadde hunder på besøk, og jeg regnet med at med en hund til i huset på fast basis ville apetitten øke litt.

Ridgebacker er jo store hunder som er glade i mat, så jeg håpet også å få en hund som faktisk spiste ordentlig, og kanskje i tillegg var villig til å gjøre noe for mat.

Det funket i ca. to uker.

Kovu har vist seg å være mer kresen enn de fleste, og på trening spytter han gjerne ut fiskeboller, kjøttboller, pølse, pannekaker, vafler, you name it. Jeg kan nevne i en bisetning at han er enda mindre interessert i lek, så treningseffektiviteten på en hund der du fysisk må putte kjøttbollen inn i munnen på hunden er ikke den beste... Han spiser heller ikke nødvendigvis all maten sin hver dag, litt oftere nå som han går bare på V&H, men det hender fortsatt at han hopper over et måltid eller to.

Det jeg alltid har vært glad for med Kovu er den avslappede holdningen hans. Bortsett fra når han vil leke med alle hunder han ser, da er han langt fra avslappet (men så er gutten tross alt halvannet år, midt i verste puberteten), så er han jevnt over en rolig og bedagelig fyr, og vi har nesten glemt å jobbe noe med rotrening, fordi han bare legger seg ned likevel. Det hender han finner på litt rampestreker inne for å få oppmerksomhet, men han trenger ikke mye tur eller trening om dagen for å være fornøyd og bare ligge og slappe av.

Da jeg nevnte dette for en trener spurte hun: "Har dere sjekket stoffskiftet"?

Det har jeg ikke tenkt på en gang! Hunden virker stort sett frisk og fin ellers, han er gjerne med på en 2-3 timers tur i skauen, og kan løpe rundt og leke med Tesh i skogen leeenge.

Men er det en idé å sjekke om han har lavt stoffskifte? Jeg håper jo at bedageligheten hans er naturlig, det er det jeg liker best med hunden, men om noe kan gjøres for å få ham til å spise mat så er ikke det så ille heller.

Skrevet

Ved stoffskifteproblemer er det ofte uggen pels, hengende hode (man ser at hunden er slapp og sløv) rar avføring osv i tillegg. Om hunden kun er rolig fordi det ikke skjer noe, ville jeg ikke bekymret meg.

Mine er også stendøde når ingenting skjer, men full i futt når det faktisk skjer noe. Oabba har kun hoppet over mat da hun hadde en hestehov som gjorde litt vondt i tarmen, mens Valpis glatt hopper over et måltid om vi har hatt for mange late dager på rad (dvs båndturer, selv om de er lange).

Skrevet

Ved stoffskifteproblemer er det ofte uggen pels, hengende hode (man ser at hunden er slapp og sløv) rar avføring osv i tillegg. Om hunden kun er rolig fordi det ikke skjer noe, ville jeg ikke bekymret meg.

Mine er også stendøde når ingenting skjer, men full i futt når det faktisk skjer noe. Oabba har kun hoppet over mat da hun hadde en hestehov som gjorde litt vondt i tarmen, mens Valpis glatt hopper over et måltid om vi har hatt for mange late dager på rad (dvs båndturer, selv om de er lange).

Men man MÅ jo ikke ha alle disse symptomene ved lavt stoffskifte. Jeg vet jo om hunder som har fått det påvist kun i forbindelse med undersøkelse for adferdskonsultasjon for aggresjon, uten at eieren hadde lagt merke til noe annet.

Det jeg lurer på er jo om manglende interesse for mat også kan være et symptom.

Skrevet

Ta en blodprøve for sikkerhets skyld,du får svar etter et par dager. Min Walter vrålspiser om han har muligheten,og er tung og tykk. Har slanket ham så lenge jeg kan huske,og han lever på 1/2 anbefalt mengde. Men,det slår vel ut forskjellig. Min er og sløv og med dårlig ork.

Red: Jeg ville sjekket hjertet,selv om han er ung. I og med at du er bekymret. Bedre med en sjekk for mye... Min forrige med hjertefeil startet akkurat sånn,uten at jeg skal krisemaksimere altså.. :)

Skrevet

Jeg har en med lavt stoffskifte, og jeg merket ikke noe spesielt på appetitten, bortsett fra at han var bittelitt småspist som unghund. Det jeg merket det på, var at han var slappere og roligere enn hunder på hans alder bør være. Jeg tenkte at han nok bare var sånn, og det var jo litt deilig også... :( Men så ble pelsen dårligere og dårligere og han så helt forferdelig ut, gul og matt og store hårløse flekker. Humøret var på bånn, og han var rett og slett deppa. Var bare en enkel blodprøve som skulle til, og jeg fikk svaret samme dagen.

Skrevet

På min merket jeg at hun frøs mye mer enn hva jeg syntes var normalt, hun virket generelt "utenfor" og nedstemt. Sansynligvis noe mange andre ikke hadde brydd seg om engang. Men fordi jeg kjenner min hund så visste jeg at noe ikke stemte. Fikk tips av en annen dyrlege til å sjekke stoffskiftet (og da koblet jeg plutselig alt, for det er faktisk ganske vanlig på rasen).

Min "egen" dyrlege forstod egentlig ikke hvorfor jeg absolutt ville ta den blodprøven men jeg var jo glad for at jeg insisterte...

Føler du at noe ikke stemmer så kan det være verdt en blodprøve!

Skrevet

Ville tatt en generell blodprofil jeg + stoffskifte. Veldig betryggende å få bekreftet om det er noe unormalt, eller om alt er akkurat som det skal være.

Luna (snart 10 år) fikk påvist lavt stoffskifte for noen uker siden, og symptomene hun viste var vektøkning på kort tid og at hun sov mer. Matlysten var som den pleide.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...