Gå til innhold
Hundesonen.no

Når ble hunden din stueren?


Janis
 Share

Recommended Posts

Pøh, Fibi tissa inne i forrige uke, hun. Hun er sju. Tror bare at innimellom må hun veldig om natten og er for hensynsfull til å vekke meg :P Tinka er tre og har tissa inne èn gang etter at vi fikk henne og det var på besøk hos AnetteH. Høflig gjest det, tenker jeg :icon_redface: Neida, jeg har ikke hatt valp på tjue år, så jeg husker ikke. Men selv renslige hunder kan få noen uvaner i perioder, eller bare ikke klare å holde seg, altså. Tiss og bæsj innedørs er ikke fremmed for meg, kan du si :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flott å høre erfaringer.

Det går strålende her. I stad fikk jeg inntrykk av at hun måtte ut, hun stod ved døra. Men jeg rakk ikke åpne.

Ellers så har det ikke vært noe tiss inne, men jeg er ute med henne ofte.

Vært mye ute i hagen i dag.

Forresten: hvor får jeg et halsbånd som passer en papillon valp? Det jeg kjøpte er for stort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da hun var 10 uker var hun stueren. :) Det kan nok ha med å gjøre at jeg er ute med henne veldig veldig mye, og med korte intervaller. Men hun holder seg hele natten uten problem, hun ligger gjerne og koser seg leeeeeeenge på morgenen også og det er jeg som må mase henne ut. Bedagelige valpen. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns overgangen fra ikke-renslig til renslig/stuerein var ganske "flytende". Fra hunden var ca 4 mnd, begynte vi å regne henne som renslig, dvs vi visste hun hadde skjønt poenget. Men likevel skjedde det ca 1 til 2 uhell pr mnd til hun var 7 mnd ca. Ved disse sjeldne uhellene tisset hun inne, ikke bæsjing.

Siste gang hun hadde et uhell, var da hun fikk løpetid 8 mnd gammel, og det kom en mann på besøk her som hun var veldig glad for å se. Da skvettet hun en liten flekk på gulvet av ren glede. Det var siste gang, og før det hadde hun ikke hatt noe uhell på en måned.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mini her blir stadig litt bedre, men vi har en lang vei å gå! Hun er 4 måneder.

Chessea var vel stueren rundt 4-5 måneder!

Halsbånd til papillonvalp - bobby sine regulerbare i størrelse XS! :)

Da fant jeg bobby halsbånd i dag :) Takk for tipset! Det var stor forskjell ift Trixie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skikkelig OT, men nå gikk det opp et lys for meg :lol:

:lol:

Jeg syns overgangen fra ikke-renslig til renslig/stuerein var ganske "flytende".

måned.

Ja, det er jeg enig i. Boris begynte vel å skjønne poenget da han var rundt 6 måneder. Han skjønte ihvertfall at vi ikke syntes noe om at han bæsja inne (selv om vi aldri kjefta), så han begynte å gjøre det i skjul bak tv-en istedenfor. :thumbsup:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eldste tok det vel 2uker. Så hun var 10uker. Da hadde vi kanskje maks 5-6uhell inne i løpet av de 2ukene. :D

Mellomste, tja der tok det litt lenger tid. Hun var vel nærmere 4mnd ca.

Yngstemann i flokken, han kunne også bruke litt tid. Så han var vel også rundt 4mnd, kanskje litt før. 3-4mnd da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Vi var veldig heldige. Hadde lest at det kunne være vanskelig å få dachser stuerene, men Echo skjønte det etter en uke. Da begynte han å gå til døren når han måtte ut, men han klarte ikke å holde seg lenge. Det tok et par uker til før han kunne holde seg lenge nok til at vi unngikk uhell. Det tok et par måneder før han klarte å holde seg en hel natt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund (BC/Groend) var stuerein og god på ut-signaler så og si med en gang..(hun var også nesten født lydig også)

Danny samojed var 100% stuerein fra 6 mnd alder

Papillon er 6 mnd nå å er ikke stuerein enda..fortsatt litt utydelig på signaler... (hun kom til meg 12 uker gammel..og på kald vinter.. mulig derfor?)

Det tok laaang tid. Tror hun var nærmere året da hun sluttet å tisse inne. Bæsje inne gjorde hun helt til var 2 år kanskje. Nå bæsjer hun kun inne om hun er dårlig i magen, men det er jo forståelig. Må man så må man.

Kanskje det er noe papillonsk?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har vært veldig forskjellig fra hund til hund jeg har hatt!

De som jeg har nå:

Elste: 2 dager (var 7 uker når jeg fikk henne)

Mellomste: Var stueren når jeg fikk henne. (10 mnd) hun kan gå inne hvis hun virkelig virkelig virkelig må på do. Skjedd 1-2 ganger det året jeg har hatt henne!

Yngste: 9 mnd ( nå er det mest markering tissing som vi jobber med å få bort. Blitt mye bedre)

Første Boston terrieren min var RAR. Brukte seriøst nesten 2 år! Prøvde alle metoder som var. Endte med at hun lå i bånd festa til beinet mitt når jeg sov. Da våkna jeg da hun prøvde å gå ned av senga. Det funka! (utenom når jeg var ute på byen. Da gikk hun på do på badet når hun var hjemme hos foreldrene mine. Virka nesten som en demostrasjon. Hun var ikke hjemme alene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...