Gå til innhold
Hundesonen.no

Tursteder i Oslo?


Maren-Noctua
 Share

Recommended Posts

Heisann

I slutten av Mars, eller rundt der, har jeg planer om å ta en tur til Oslo med dyret. Men, problemet er at jeg kan ikke si å være kjent der i det hele tatt. Så det jeg lurer på er om noen kan foreslå turområder som er greit å komme seg til med trikk eller t-bane? Fra Oslo S, og med en stykk kelpie.

Vet at jeg ikke akkurat har vært aktiv her. Men hvis noen hadde hatt lyst til å møte oss, kunne det sikkert vært mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sognsvann er jo et veldig greit sted, hvis man ikke har problemer med andre hunder. En av mine favoritter er Østensjøvannet, ta t-bane eller buss til Høyenhall og gå derfra.

Rundt Grefsenkollen, eller ta bussen til Solemskogen og gå til Trollvann og videre ned til Årvoll/Tonsenhagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du tenkt til å reise til Oslo for å gå "Oslo-tur", eller fordi du ikke har turområder der du bor? Det er jo litt poengløst å reise fra Moss til Oslo bare for å gjemme seg bort i skauen, mener jeg. :P

Jeg liker ikke runden rundt Sognsvann, for den tar bare litt over en halvtime og er stappa full av hunder av mer eller mindre trivelig sort. Derfor har vi alltid Sognsvann som utgangspunkt, og svimer rundt i skauene rundt. Men dette er jo fordi vi bor MIDT i Oslo-gryta, og jeg gjør hva jeg kan for å gi bikkjene frisk luft. :)

Hvis du vil gå turer i litt mer urbant miljø, er det fint å gå opp til Ekeberg gjennom gamlebyen, eller langsmed Akerselva opp til Nydalen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan ta tbanen til holmenkollen og gå innover, eller bussen til røa/sørkedalen. Her har vi vist noen mil med løyper og du kan gå til tryvann osv. Er stort kart og skilt ved bogstad badeplass med ruter osv.

Ellers vet jeg ikke om så mye enda :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ta banen til Sognsvann er et godt utgangspunkt, så kan man ta en fin runde inn i marka og ende opp på Frognerseteren eller noe om man vil.. Der kan man gå så langt man vil.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eventuelt ta t banen til Ammerud og gå opp i lillomarka derfra. På hverdager møter du litt folk, men det er ikke alt for ille. Styr unna i helgedagene, om du ikke vil gå i tog. Maridalsvannet rundt er også en trivelig tur. Ta bussen til Kjelsås og gå derfra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Østmarka er også fint å gå tur i, spesielt når snøen smelter nå. Spørs hvor glatt eller hvor mye is det er igjen da, men der er det ihvertfall uendelig med løyper å følge. Litt folk treffer man på, men veldig få hvis man beveger seg inn i skogen på en av løypene der. T-banen til Tveita, og gå derifra, eller ta 79 bussen fra Tveita, mot Holmlia og gå av ved Trasop Skole (tror jeg) , så er det bare å krysse veien før man havner på en av stiene inn mot østmarka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...