Gå til innhold
Hundesonen.no

Ormekur, hvor ofte?


Bombini
 Share

Recommended Posts

Kort og konsist: jeg har hørt at man skal kjøre ormekur fire ganger i året, men så sier en venninne at det kun er ved mistanke om orm sånn at ikke ormene blir resistente. Hva gjelder?

Hos hest (iallefall her i England) kan man sende inn litt avføring til Worm Egg Count og få råd basert på resultatet om hva man bør gjøre videre. Finnes dette for hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er blitt nye regler på det. Skal du ikke til Sverige med hunden, så skal ormekur kun tas ved påvist mark/parasitt hos veterinæren, evt. om det er sterk mistanke om at hunden har det.

Dette gjelder i Norge, aner ikke hvordan reglene er i England.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, jeg flytter hjem før hunden kommer i hus så det er ikke så nøye åssen de gjør det her i England ;) Takk for svar!

Hvis man skal til Sverige, må man ta en ormekur før man drar? Og gjelder dette hele Europa/utlandet?

Hva er det tidligste symptomet på orm? Jeg veit at de kan få diaré og bli tynne, men er det noen signaler før dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, jeg flytter hjem før hunden kommer i hus så det er ikke så nøye åssen de gjør det her i England ;) Takk for svar!

Hvis man skal til Sverige, må man ta en ormekur før man drar? Og gjelder dette hele Europa/utlandet?

Hva er det tidligste symptomet på orm? Jeg veit at de kan få diaré og bli tynne, men er det noen signaler før dette?

Er andre regler for andre land, ring Mattilsynet eller send mail om du er i tvil for hva som gjelder for akkurat det landet. :)

Er påvist dvergbendelorm i Sverige, derfor det har blitt regler på dette. Så man får da en spesifik behandling til akkurat denne typen orm hos veterinæren, så skal det gis til hunden 48 timer før innreise tilbake til Norge. Skal man bare en dagstur til svenskegrensen, så tar man det 2 døgn før alikevel.

Tegn på orm/parasitt kan være diaré, at hunden kaster opp, utspilt buk, brekninger, senere symptomer avmagring, glansløs pels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette gjelder voksne hunder forresten, er andre regler for valper/unghunder og drektige/diende tisper:

Valper

  • Første behandling mot spolorm ved 2 ukers alder
  • Deretter hver 14. dag, dvs ved 4, 6 og 8 ukers alder

Unghunder

  • Behandles ved 3, 4, 5 og 6 måneders alder
  • Deretter hver 3. måned frem til 1-års alder

Drektige/diegivende tisper

  • Behandles 7-10 dager før forventet fødsel
  • Behandles samtidig med valpene 4 uker etter fødsel

Voksne hunder

  • Behandles ved påvisning av eller mistanke om innvollsorm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er andre regler for andre land, ring Mattilsynet eller send mail om du er i tvil for hva som gjelder for akkurat det landet. :)

Er påvist dvergbendelorm i Sverige, derfor det har blitt regler på dette. Så man får da en spesifik behandling til akkurat denne typen orm hos veterinæren, så skal det gis til hunden 48 timer før innreise tilbake til Norge. Skal man bare en dagstur til svenskegrensen, så tar man det 2 døgn før alikevel.

Tegn på orm/parasitt kan være diaré, at hunden kaster opp, utspilt buk, brekninger, senere symptomer avmagring, glansløs pels.

Kommer man fra Sverige skal ormekuren gis tidligst 48 timer før innreise til Norge. Skal man på dagstur gir man tablettene før man passerer grensa inn til Norge igjen. Dette gjelder ikke for valper under 3 mnd. http://www.mattilsynet.no/import_eksport/reise_med_dyr/hund_katt_og_ilder/sverige/reise_med_hund_fra_sverige_til_norge_97024

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unghunder

  • Behandles ved 3, 4, 5 og 6 måneders alder
  • Deretter hver 3. måned frem til 1-års alder

Høh? Smula har ikke fått en eneste ormekur etter at hun kom hit for snart et år siden hun..

Jeg gir aldri ormekur on jeg ikke mistenker orm, rett og slett (valpekull er unntak såklart, men det har ikke jeg hatt enda).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høh? Smula har ikke fått en eneste ormekur etter at hun kom hit for snart et år siden hun..

Jeg gir aldri ormekur on jeg ikke mistenker orm, rett og slett (valpekull er unntak såklart, men det har ikke jeg hatt enda).

Husker helt ærlig ikke med min som unghund (begynner å bli en del år siden), men dette stod iallefall på en dyreklinikks nettsted.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Unghunder

  • Behandles ved 3, 4, 5 og 6 måneders alder
  • Deretter hver 3. måned frem til 1-års alder

Seriøst? Hvor har du det i fra? Kilde er fint :) Jeg ville aldri gitt en unghund så mye ormekur om den ikke har orm. Valper er en annen sak, men når de begynner å bli litt eldre ser jeg ingen grunn til å gi på noe annet enn misstanke om at den faktisk har orm. Og det sier de nye reglene nå også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Seriøst? Hvor har du det i fra? Kilde er fint :) Jeg ville aldri gitt en unghund så mye ormekur om den ikke har orm. Valper er en annen sak, men når de begynner å bli litt eldre ser jeg ingen grunn til å gi på noe annet enn misstanke om at den faktisk har orm. Og det sier de nye reglene nå også.

Stod oppdatert angående ormekur på en dyreklinikk sin nettside, er usikker angående det med unghunder selv, men vet at de skal ha det innimellom iallefall, og kun ved påvist eller sterk mistanke på voksen hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I gamle dager gav vi en gang i året på våre hunder.

Nå reiser vi så mye i sommerhalvåret at hundene får, i mine øyne, for mye ormekur.

Så jeg gir ingenting i vinterhalvåret om ikke hunden har orm, noe jeg ikke har opplevd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund på ett år, og veterinæren sa at hun ikke skulle ha noe "rutinemessig" ormekur mer etter 6 mnd alder. Etter den alderen, gir man kun hvis det er påvist innvollsorm, eller om hunden har for vane å glefse i seg ting som det kan være parasittegg i (f.eks. noen hunder spiser andre hunders eller dyrs avføring om de kommer over det). Da kan man gi ormekur jevnlig. Men på vanlige, friske hunder, gir man ikke ormekurer i hytt og pine lenger, sannsynligvis for å unngå at parasittene utvikler resistens mot medisinene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Her har dem vel fått ormekur litt ofte når dem er små (under ca6mnd) etter det så er det bare mistanke på at det kan være orm eller at vi er en tur i Sverige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er blitt nye regler på det. Skal du ikke til Sverige med hunden, så skal ormekur kun tas ved påvist mark/parasitt hos veterinæren, evt. om det er sterk mistanke om at hunden har det.

Dette gjelder i Norge, aner ikke hvordan reglene er i England.

:lol:

Men seriøst, jeg trodde det var forbudt å gi ormekur preventivt nå. Man får ikke kjøpt uten resept, får man det da? Og selv om man får kjøpt, så forsvinner vel ikke problemet som var årsaken til forbudet, nemlig at parasittene blir resistente?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...jeg trodde det var forbudt å gi ormekur preventivt nå.

Selv om jeg ikke husker ordrett hva veterinæren sa sist jeg var der med hunden, fikk jeg ikke inntrykk av at det var forbudt å medisinere mot orm preventivt, bare at det ikke lenger var anbefalt. Det er stor forskjell. Men grunnen er jo viktig synes jeg, da ingen ønsker jo å sitte med en haug resistente parasitter det etterhvert blir umulig å få has på...! Så jeg har fulgt vet'ens råd og ikke gitt kur mot innvollsparasitter etter at de anbefalte valpekurene var ferdige.

Man får kjøpt minst en type parasittkur på apoteket reseptfritt, Drontal tror jeg den heter, pga dette med revens dvergbendelorm (eller hva den nå heter) i Sverige. Det er gitt reseptfritak på medisinen pga den parasitten. Drontal virker mot spolorm, hakeorm og bendelorm, iflg det jeg finner på nett i farten. Altså de vanligste innvollsparasittene. Så hvem som helst kan gå og kjøpe medisinen og gi til sine hunder (eller katter) når de mener det passer selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...