Gå til innhold
Hundesonen.no

Betty's 2.kull


ipadda
 Share

Recommended Posts

  • Svar 182
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

DJISES! Nå er ting ENDELIG i gang, graving og pesing!

Er du sikker på at hun er drektig? Hun har ikke bare svelgt en slik en da? Søte Betty

De er større enn hva som er vanlig, men det der ser ut til å følge linjer, egentlig. Våre linjer har alltid får valper over gjennomsnittet, i vekt og størrelse. Tjorven sine ser jo ut som 5 dager gaml

Dægern 2 dagvalpesett på sonen i løpet av 3 dager! Spennende! Tvi tvi tvi - snu seg 3 ganger rundt motsols - kaste salt over skuldern - knock wood - krysse fingre - ikke tråkke på runde komlokk - og flere det-skal-gå-bra-besvergelser kan jeg ikke!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først av alt. Tusen hjertelig takk for alle lykkeønskninger, alle heiarop og alle bekymringsmeldinger. Det varmer

:wub:

Betty drev med oppblokking hele natten, å stratet sakte men sikkert å krype oppover i temp i 11-12 tiden i morges. Hun var ute flere ganger for å gjøre i fra seg, å plutselig fikk vi begge følelsen av at vannet hadde gått, men var aldri 100% sikkre. Vi ringte dyrlegen, som gjerne ville ha henne inn til en sjekk, å han kunne bekrefte at vannet hadde gått. Hun hadde ingen veer, så vi var litt frem og tilbake på behandling - å kom alle frem til at det var bedre å prøve naturlig enn å gi opp før ting overhodet fikk startet. Veefremkallende ble satt, og 10 min etterpå var første valp på vei ut. Den ble liggende legge å sippe inn og ut, før hun plutselig fikk enn kjempe vee, og den kom halvveis ut, med bakbeina først. Den ble sittende fast halvveis utenfor halvveis innenfor, å vi måtte lirke godt for å klare å få den løs. Dette var første tispe, og hun var desverre død da hun kom løs. De neste 4 kom som perler på snor - hannhund, hannhund, tispe, hannhund.... Skjønn spiller ingen rolle, vi har fire sprell levende valper, å en hundemor som har imponert i stor grad idag!

Hun tok det hele med storisk ro, ingen tegn på stress, eller ubehag. Man så på henne at det ikke var godt med veer, men jeg er imponert over at hun i løpet av hele fødselen, ikke ga i fra seg ett eneste knyst, hun var helt rolig, helt stille, å lot dyrlegen gjøre jobben med første valp, uten protest eller reaksjon. Jeg er **** meg så imponert over bikkja, jeg hadde garantert HYLT av smerte.

Vel hjemme har jeg veid valpene. Hannene veier: 230g, 220g og 217g. Tispen er en kompakt liten gris, på sine 248g.... Mao store og kraftige valper. Det var nok første mann som lagte krøll i systemet, desverre.

Betty har tatt morsrollen på skikkelig alvor, å har foreløpig ikke trengt noen form for hjelp, hun er veldig selvstendig, og valpene dier helt selv, uten noen form for problemer. Så dette kommer til å gå kjempebra.

:) Flinke Betty min :wub:

Har ikke fått tatt noen skikkelige bilder, å det kommer nok ikke før om noen dager, jeg syns Betty har vært igjennom nok, om ikke jeg skal plage henne med kamera i fleisen i tillegg. Men noen få kjappe fikk vi tatt.

431415_10150697316530586_632600585_11722354_1286476452_n.jpg

420647_10150697313310586_632600585_11722339_603407311_n.jpg

Dronninger får selvsagt maten servert på sengen

;)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...