Gå til innhold
Hundesonen.no

Vår fosterhund


Ara
 Share

Recommended Posts

Vi har fått hjem en hund vi skal finne nytt hjem til. Ei lita søt tispe som minner meg litt om en kelpie kanskje, men som visstnok er blanda av border collie, golden retriever og buhund. Hun trenger å jobbes en del med, men ser stort potensiale i henne. Hun er veldig søt med sine store ører. Snart 3 år gammel og akuratt liten nok for litt fangkos :) så er hun faktisk veldig lydig.

Ikke fått tatt særlig med bilder av henne, men et par ikveld. Skal få tatt flere :) Litt forskremt blikk på disse bildene da, litt nervøs av seg foreløpig.

Image1-26.jpg

Image3-16.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Idag var Chingu hos veterinæren. De var helt fantastiske med henne altså Masserte henne for å få henne til å slappe av, tok seg god tid og ga godbiter og ros. Gjorde det til en fin opplevelse for hen

Idag når vi var i skogen kom halen frem , og vært oppe siden Noen må ha trent lydighet med henne en eller anna gang, for hun er utrolig lydig. Setter seg nesten før man rekker si det, er hun løs så k

Chingu er så mye bedre, går så greit Hun leker tilogmed med Oscar nå. Enda fryktelig redd store fremmede hunder, men det skal vi jobbe med. Hun har nesten aldri halen mellom beina lengre. Begynner å

Ja skal gjøre vårt beste. Har allerede fått et par interreserte, men hun går ikke til den første og beste ,hun har sine problemer. Vi skal være nøye med at hun får et godt og varig hjem, som har litt tolmodighet og gidder jobbe litt videre med henne. Bare snill, men ganske nervøs av seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er virkelig herlig, er helt forelska i henne. Men hun har veldig mye frykt i seg, store hunder gjør henne panisk. Slik hun vil løpe å gjemme seg, høye lyder får henne nervøs. Hun går med halen konstant mellom beina. Aldri blitt sosialisert eller noe. Hun er redd Oscar her, men etter en tur jeg tok med de to idag. Klarte hun til slutt å gå ved siden av ham uten å prøve komme seg vekk. Så ikveld når han kommer mot henne så snur hun hodet sitt vekk og slikker seg intenst rundt munnen. Så hun demper godt. Men fremgang fra å være helt panisk da :) Utrolig hva en god tur kan gjøre .

Hun er redd de fleste folk, untatt meg foreløpig. Hun trenger masse jobb, må få bygget opp selvtilliten sin. Men er ikke noe vondt i henne, hun er ei veldig snill lita frøken. Jeg hadde henne alene på et jorde ikveld, kasta litt ball med henne. Da kom halen frem og hun løp som en vind, fanga ballen og hoppa rundt med den, det var så godt å se :) Men når det kom andre folk, så hoppa hun oppå en benk og halen kom mellom beina igjen, så trist å se. Men jeg tror dette skal gå , hun ser liksom ut som hun så gjerne vil, hun bare tørr ikke helt. Hun snuser mot folk om de kommer bort og tar hånda mot henne, men hun tørr ikke ta godbiter eller noe fra dem. Men jeg tørr vedde på at med litt tid og tolmodighet vil hun blomstre opp. For er en leken artig liten sjel der inne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er virkelig vakker!

Trist å høre hun sliter slik med nervøsitet, håper det blir fremgang i henne og at hun blir trygg nok til å få seg det perfekte og trygge hjem som passer akkurat henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen nye bilder av henne jeg tok idag. Hun er så kul med de giga øra sine hehe. Hun skal få nytt halsbånd imorgen, passa ikke helt naglebåndet hun kom med hehe.

Hun liker veldig godt hunder mindre enn seg selv, gikk mye å snuste på denne bichonen.

Image2-23.jpg

De øra altså hehe

Image4-14.jpg

Image3-17.jpg

DSC_0188.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er virkelig herlig, er helt forelska i henne. Men hun har veldig mye frykt i seg, store hunder gjør henne panisk. Slik hun vil løpe å gjemme seg, høye lyder får henne nervøs. Hun går med halen konstant mellom beina. Aldri blitt sosialisert eller noe. Hun er redd Oscar her, men etter en tur jeg tok med de to idag. Klarte hun til slutt å gå ved siden av ham uten å prøve komme seg vekk. Så ikveld når han kommer mot henne så snur hun hodet sitt vekk og slikker seg intenst rundt munnen. Så hun demper godt. Men fremgang fra å være helt panisk da :) Utrolig hva en god tur kan gjøre .

Hun er redd de fleste folk, untatt meg foreløpig. Hun trenger masse jobb, må få bygget opp selvtilliten sin. Men er ikke noe vondt i henne, hun er ei veldig snill lita frøken. Jeg hadde henne alene på et jorde ikveld, kasta litt ball med henne. Da kom halen frem og hun løp som en vind, fanga ballen og hoppa rundt med den, det var så godt å se :) Men når det kom andre folk, så hoppa hun oppå en benk og halen kom mellom beina igjen, så trist å se. Men jeg tror dette skal gå , hun ser liksom ut som hun så gjerne vil, hun bare tørr ikke helt. Hun snuser mot folk om de kommer bort og tar hånda mot henne, men hun tørr ikke ta godbiter eller noe fra dem. Men jeg tørr vedde på at med litt tid og tolmodighet vil hun blomstre opp. For er en leken artig liten sjel der inne :)

Hun høres helt herlig ut! :wub: Sikker på at dere får fort orden på det der ja! Keep us posted da, med bilder og hvordan ting går? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det vi håper på. For han er jo bare snill, så hun vil jo fatte etterhvert at han ikke vil gjøre henne noe. Når jeg gikk ut idag gikk jeg ned gata her og ut mot veien, man må passere jernbanespor for å komme ut fra gata her. Og selvfølgelig lukka bommen seg, da kommer det høye pipelyder og så kom jo toget. Vi sto like ved en garasje, og hun klorte seg fast i asfalten og prøvde komme seg inn i garasjen. Jeg bare sto der helt rolig å lata som ingenting, er det rett? jeg ble litt usikker på hva som er det riktige å gjøre når en hund er så full av panikk hun nok trodde hun skulle dø når toget kom. Når det hadde kjørt forbi så gikk jeg bare over, og hun var skvetten de neste fem minutta , Så begynte hun å slappe av igjen. Vi møter ofte på toget her, så greit å vite hva som er rett å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Ja det vi håper på. For han er jo bare snill, så hun vil jo fatte etterhvert at han ikke vil gjøre henne noe. Når jeg gikk ut idag gikk jeg ned gata her og ut mot veien, man må passere jernbanespor for å komme ut fra gata her. Og selvfølgelig lukka bommen seg, da kommer det høye pipelyder og så kom jo toget. Vi sto like ved en garasje, og hun klorte seg fast i asfalten og prøvde komme seg inn i garasjen. Jeg bare sto der helt rolig å lata som ingenting, er det rett? jeg ble litt usikker på hva som er det riktige å gjøre når en hund er så full av panikk hun nok trodde hun skulle dø når toget kom. Når det hadde kjørt forbi så gikk jeg bare over, og hun var skvetten de neste fem minutta , Så begynte hun å slappe av igjen. Vi møter ofte på toget her, så greit å vite hva som er rett å gjøre.

Det høres jo ut som en hund som har store problemer i hverdagen, og helt alvorlig - er det rettferdig ovenfor den stakkars hunden at hun i tillegg skal måtte flytte fra hjem til hjem?

Joda, nobelt å ville redde verden - men noen ganger så må man faktisk sette hundens ve og vel foran sine egne edle motiver og tenke seg godt om - det er ikke alltid det er snillt mot hunden å "redde" alt som kan krype og gå.

Bare mine tanker - sett fra ett dyrevelferdsperspektiv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er fantastisk at hun får en sjanse jeg, selv om hun er litt nervøs og sånt av seg. Skjønner ikke hvorfor dette med avliving er noe som faller folk så lett?! Har man en helt frisk hund som kan fungere perfekt i en eller annen sitt liv, kan den vel få en sjanse - selv om den ikke er overbegeistret for høye lyder, unger, menn eller andre ting?!

Nei TUSEN poeng til deg for at du gir henne en sjanse, Ara :console:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er faktisk enig med belgerpia at i noen tilfeller så får kanskje slike hunder det best om de får slippe. Grunnen til jeg ikke syns det med Chingus er at hun allerede viser gode forbedringer. Hun hadde ikke halen mellom beina på tur idag, hun logra og hoppa opp etter beina på min samboer når han sto opp idag. Virker bare som hun trenger forstå at folk kan være snille og til å stole på. Jeg tror med litt tid at hun kommer til å blomstre opp. Hvis ikke hadde jeg ikke utsatt henne for det. Akuratt det med toget var jo ikke greit da, men så redd har hun ikke vært andre ting. Er vanskelig å forklare akuratt hvordan hun er og, men hadde dere sett henne og hvordan forbedringene har kommet bare på et par dager, så hadde ikke dere heller tenkt avlivning tror jeg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Idag når vi var i skogen kom halen frem , og vært oppe siden :) Noen må ha trent lydighet med henne en eller anna gang, for hun er utrolig lydig. Setter seg nesten før man rekker si det, er hun løs så kommer hun på sekundet om jeg roper. Hun så ut som hun var i sitt ess i skogen, gikk rundt å snusa og halen kom som sagt frem og hun logra og spratt rundt. Var herlig å se :) Veldig leken også, baller og pinner osv er kjempegøy. Det er jo bra, med tanke på trening med forstyrrelser som folk og hunder etterhvert.

DSC_0093.jpg

DSC_0069.jpg

DSC_0125.jpg

DSC_0074.jpg

DSC_0017-1.jpg

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vært en fantastisk dag idag. Mi søster lurte på om vi ikke skulle ta med oss noen pølser osv og lage et lite bål, ha med unger og hunder. Tok med Chingu, vi har droppa s'en på slutten, lettere å bare si Chingu. Og Oscar, ei venninne kom også med oss, med sine hunder. Chingu satt bare på en benk når de store hundene lekte. Men når vi bandt dem, så føyk hun rundt å lekte, var helt vill og gal. Var så moro å se :) Hun har og begynt å være rolig rundt Oscar nå jippi :) Men å ha med Oscar og unger som hadde pølser på pinner var jo ikke bare bare, plutselig var nemlig pølsa vekk og ungene satt igjen med bare pinnene haha.

Fin med sin nye rosa sele syns jeg :)

DSC_0092.jpg

DSC_0130-1.jpg

DSC_0136.jpg

DSC_0138.jpg

DSC_0140.jpg

DSC_0184.jpg

DSC_0191.jpg

DSC_0196-1.jpg

DSC_0232.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tok et bilde av føttene hennes idag. Er de bak der som henger å dingler. Hun har lange klør da, men veldig var for potene sine, så tørr ikke stresse henne med kloklipp helt enda.

DSC_0177.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...