Gå til innhold
Hundesonen.no

Vår fosterhund


Ara
 Share

Recommended Posts

Vi har fått hjem en hund vi skal finne nytt hjem til. Ei lita søt tispe som minner meg litt om en kelpie kanskje, men som visstnok er blanda av border collie, golden retriever og buhund. Hun trenger å jobbes en del med, men ser stort potensiale i henne. Hun er veldig søt med sine store ører. Snart 3 år gammel og akuratt liten nok for litt fangkos :) så er hun faktisk veldig lydig.

Ikke fått tatt særlig med bilder av henne, men et par ikveld. Skal få tatt flere :) Litt forskremt blikk på disse bildene da, litt nervøs av seg foreløpig.

Image1-26.jpg

Image3-16.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Idag var Chingu hos veterinæren. De var helt fantastiske med henne altså Masserte henne for å få henne til å slappe av, tok seg god tid og ga godbiter og ros. Gjorde det til en fin opplevelse for hen

Idag når vi var i skogen kom halen frem , og vært oppe siden Noen må ha trent lydighet med henne en eller anna gang, for hun er utrolig lydig. Setter seg nesten før man rekker si det, er hun løs så k

Chingu er så mye bedre, går så greit Hun leker tilogmed med Oscar nå. Enda fryktelig redd store fremmede hunder, men det skal vi jobbe med. Hun har nesten aldri halen mellom beina lengre. Begynner å

Ja skal gjøre vårt beste. Har allerede fått et par interreserte, men hun går ikke til den første og beste ,hun har sine problemer. Vi skal være nøye med at hun får et godt og varig hjem, som har litt tolmodighet og gidder jobbe litt videre med henne. Bare snill, men ganske nervøs av seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er virkelig herlig, er helt forelska i henne. Men hun har veldig mye frykt i seg, store hunder gjør henne panisk. Slik hun vil løpe å gjemme seg, høye lyder får henne nervøs. Hun går med halen konstant mellom beina. Aldri blitt sosialisert eller noe. Hun er redd Oscar her, men etter en tur jeg tok med de to idag. Klarte hun til slutt å gå ved siden av ham uten å prøve komme seg vekk. Så ikveld når han kommer mot henne så snur hun hodet sitt vekk og slikker seg intenst rundt munnen. Så hun demper godt. Men fremgang fra å være helt panisk da :) Utrolig hva en god tur kan gjøre .

Hun er redd de fleste folk, untatt meg foreløpig. Hun trenger masse jobb, må få bygget opp selvtilliten sin. Men er ikke noe vondt i henne, hun er ei veldig snill lita frøken. Jeg hadde henne alene på et jorde ikveld, kasta litt ball med henne. Da kom halen frem og hun løp som en vind, fanga ballen og hoppa rundt med den, det var så godt å se :) Men når det kom andre folk, så hoppa hun oppå en benk og halen kom mellom beina igjen, så trist å se. Men jeg tror dette skal gå , hun ser liksom ut som hun så gjerne vil, hun bare tørr ikke helt. Hun snuser mot folk om de kommer bort og tar hånda mot henne, men hun tørr ikke ta godbiter eller noe fra dem. Men jeg tørr vedde på at med litt tid og tolmodighet vil hun blomstre opp. For er en leken artig liten sjel der inne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er virkelig vakker!

Trist å høre hun sliter slik med nervøsitet, håper det blir fremgang i henne og at hun blir trygg nok til å få seg det perfekte og trygge hjem som passer akkurat henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen nye bilder av henne jeg tok idag. Hun er så kul med de giga øra sine hehe. Hun skal få nytt halsbånd imorgen, passa ikke helt naglebåndet hun kom med hehe.

Hun liker veldig godt hunder mindre enn seg selv, gikk mye å snuste på denne bichonen.

Image2-23.jpg

De øra altså hehe

Image4-14.jpg

Image3-17.jpg

DSC_0188.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er virkelig herlig, er helt forelska i henne. Men hun har veldig mye frykt i seg, store hunder gjør henne panisk. Slik hun vil løpe å gjemme seg, høye lyder får henne nervøs. Hun går med halen konstant mellom beina. Aldri blitt sosialisert eller noe. Hun er redd Oscar her, men etter en tur jeg tok med de to idag. Klarte hun til slutt å gå ved siden av ham uten å prøve komme seg vekk. Så ikveld når han kommer mot henne så snur hun hodet sitt vekk og slikker seg intenst rundt munnen. Så hun demper godt. Men fremgang fra å være helt panisk da :) Utrolig hva en god tur kan gjøre .

Hun er redd de fleste folk, untatt meg foreløpig. Hun trenger masse jobb, må få bygget opp selvtilliten sin. Men er ikke noe vondt i henne, hun er ei veldig snill lita frøken. Jeg hadde henne alene på et jorde ikveld, kasta litt ball med henne. Da kom halen frem og hun løp som en vind, fanga ballen og hoppa rundt med den, det var så godt å se :) Men når det kom andre folk, så hoppa hun oppå en benk og halen kom mellom beina igjen, så trist å se. Men jeg tror dette skal gå , hun ser liksom ut som hun så gjerne vil, hun bare tørr ikke helt. Hun snuser mot folk om de kommer bort og tar hånda mot henne, men hun tørr ikke ta godbiter eller noe fra dem. Men jeg tørr vedde på at med litt tid og tolmodighet vil hun blomstre opp. For er en leken artig liten sjel der inne :)

Hun høres helt herlig ut! :wub: Sikker på at dere får fort orden på det der ja! Keep us posted da, med bilder og hvordan ting går? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det vi håper på. For han er jo bare snill, så hun vil jo fatte etterhvert at han ikke vil gjøre henne noe. Når jeg gikk ut idag gikk jeg ned gata her og ut mot veien, man må passere jernbanespor for å komme ut fra gata her. Og selvfølgelig lukka bommen seg, da kommer det høye pipelyder og så kom jo toget. Vi sto like ved en garasje, og hun klorte seg fast i asfalten og prøvde komme seg inn i garasjen. Jeg bare sto der helt rolig å lata som ingenting, er det rett? jeg ble litt usikker på hva som er det riktige å gjøre når en hund er så full av panikk hun nok trodde hun skulle dø når toget kom. Når det hadde kjørt forbi så gikk jeg bare over, og hun var skvetten de neste fem minutta , Så begynte hun å slappe av igjen. Vi møter ofte på toget her, så greit å vite hva som er rett å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Ja det vi håper på. For han er jo bare snill, så hun vil jo fatte etterhvert at han ikke vil gjøre henne noe. Når jeg gikk ut idag gikk jeg ned gata her og ut mot veien, man må passere jernbanespor for å komme ut fra gata her. Og selvfølgelig lukka bommen seg, da kommer det høye pipelyder og så kom jo toget. Vi sto like ved en garasje, og hun klorte seg fast i asfalten og prøvde komme seg inn i garasjen. Jeg bare sto der helt rolig å lata som ingenting, er det rett? jeg ble litt usikker på hva som er det riktige å gjøre når en hund er så full av panikk hun nok trodde hun skulle dø når toget kom. Når det hadde kjørt forbi så gikk jeg bare over, og hun var skvetten de neste fem minutta , Så begynte hun å slappe av igjen. Vi møter ofte på toget her, så greit å vite hva som er rett å gjøre.

Det høres jo ut som en hund som har store problemer i hverdagen, og helt alvorlig - er det rettferdig ovenfor den stakkars hunden at hun i tillegg skal måtte flytte fra hjem til hjem?

Joda, nobelt å ville redde verden - men noen ganger så må man faktisk sette hundens ve og vel foran sine egne edle motiver og tenke seg godt om - det er ikke alltid det er snillt mot hunden å "redde" alt som kan krype og gå.

Bare mine tanker - sett fra ett dyrevelferdsperspektiv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er fantastisk at hun får en sjanse jeg, selv om hun er litt nervøs og sånt av seg. Skjønner ikke hvorfor dette med avliving er noe som faller folk så lett?! Har man en helt frisk hund som kan fungere perfekt i en eller annen sitt liv, kan den vel få en sjanse - selv om den ikke er overbegeistret for høye lyder, unger, menn eller andre ting?!

Nei TUSEN poeng til deg for at du gir henne en sjanse, Ara :console:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er faktisk enig med belgerpia at i noen tilfeller så får kanskje slike hunder det best om de får slippe. Grunnen til jeg ikke syns det med Chingus er at hun allerede viser gode forbedringer. Hun hadde ikke halen mellom beina på tur idag, hun logra og hoppa opp etter beina på min samboer når han sto opp idag. Virker bare som hun trenger forstå at folk kan være snille og til å stole på. Jeg tror med litt tid at hun kommer til å blomstre opp. Hvis ikke hadde jeg ikke utsatt henne for det. Akuratt det med toget var jo ikke greit da, men så redd har hun ikke vært andre ting. Er vanskelig å forklare akuratt hvordan hun er og, men hadde dere sett henne og hvordan forbedringene har kommet bare på et par dager, så hadde ikke dere heller tenkt avlivning tror jeg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Idag når vi var i skogen kom halen frem , og vært oppe siden :) Noen må ha trent lydighet med henne en eller anna gang, for hun er utrolig lydig. Setter seg nesten før man rekker si det, er hun løs så kommer hun på sekundet om jeg roper. Hun så ut som hun var i sitt ess i skogen, gikk rundt å snusa og halen kom som sagt frem og hun logra og spratt rundt. Var herlig å se :) Veldig leken også, baller og pinner osv er kjempegøy. Det er jo bra, med tanke på trening med forstyrrelser som folk og hunder etterhvert.

DSC_0093.jpg

DSC_0069.jpg

DSC_0125.jpg

DSC_0074.jpg

DSC_0017-1.jpg

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vært en fantastisk dag idag. Mi søster lurte på om vi ikke skulle ta med oss noen pølser osv og lage et lite bål, ha med unger og hunder. Tok med Chingu, vi har droppa s'en på slutten, lettere å bare si Chingu. Og Oscar, ei venninne kom også med oss, med sine hunder. Chingu satt bare på en benk når de store hundene lekte. Men når vi bandt dem, så føyk hun rundt å lekte, var helt vill og gal. Var så moro å se :) Hun har og begynt å være rolig rundt Oscar nå jippi :) Men å ha med Oscar og unger som hadde pølser på pinner var jo ikke bare bare, plutselig var nemlig pølsa vekk og ungene satt igjen med bare pinnene haha.

Fin med sin nye rosa sele syns jeg :)

DSC_0092.jpg

DSC_0130-1.jpg

DSC_0136.jpg

DSC_0138.jpg

DSC_0140.jpg

DSC_0184.jpg

DSC_0191.jpg

DSC_0196-1.jpg

DSC_0232.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tok et bilde av føttene hennes idag. Er de bak der som henger å dingler. Hun har lange klør da, men veldig var for potene sine, så tørr ikke stresse henne med kloklipp helt enda.

DSC_0177.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...