Gå til innhold
Hundesonen.no

Fortell om din rase!


tm100007
 Share

Recommended Posts

Overskriften sier vel egentlig det meste: fortell om din hund/rase! Har laget en liste med ting som kan være relevant å nevne, legg gjerne også til mer. Edit: Og bilder, selvfølgelig!

Hvordan hunden er i forhold til:

Trening (trenbarhet)

Innenfor:

-lydighet

-agility

-rallylydighet

-flyball

-gjeting

-rundering

-søk

-IPO

-jakt

Intensitet

Førerfokus

Jaktinstinkt

Høye lyder (skudd, fyrverkeri)

Vokt

Lyd (bjeffing)

Frykt

Vann

Andre hunder

Andre dyr

Barn

Voksne

Gamle

Kjente mennesker

Ukjente mennesker (i forskjellige situasjoner: som går forbi, som kontakter deg, som vil hilse på hunden, som opptrer truende, som håndterer hunden)

Perioder uten trening/tur

Sykdommer

Lek

Trekking (snørekjøring/kjøring i spann)

Kløv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alaskan Husky - snart 10 mnd gammel.

Nå blir vel dette mer på det individuelle enn hele rasen. Er jo store forskjeller, men kan si litt om hvordan Mana er.

Trening: Hun er ivrig når belønningen er god og lærer raskt. Synes det er gøy og er ganske med. Ikke på lik linje med skikkelige førerorienterte raser (AK, Belger osv), men en god del. Vi har bare prøvd lydighet og spor til nå, og hun synes begge aktiviteter er morsomme. SUPER i sporet og sporer som en helt. Førerfokuset hennes varierer veldig. Hun kan bli lett distrahert, men er belønningen god er hun flink med kontakt.

Jaktinnstinktet hennes tror jeg er veldig lavt. Hun har aldri løpt etter noe. Fugler ser hun på,men hun løper ikke. Blir hun for fokusert kan det være vanskelig å få kontakt igjen, men det er sjeldent et problem.

Hun er litt vàr for enkelte høye lyder, men tar alt med ro egentlig. Traller som bråker på asfalt er vel det hun har reagert på frem til nå. Høye skudd er hun ikke fan av, men har ikke sett henne bli fra seg av det. Avreageringen varierer.

Vokt finnes vel ikke. Hun er bare nysgjerrig på lyder, men boffer aldri.

Hun er sjeldent redd ting, men forsiktig om hun skulle være usikker. Frykten hennes ser vi lite av. Hun kan reise bust om hun ser noe merkelig, men går frem og utforsker ting.

Vann er ikke noe problem. Har ikke hatt henne lenge nok til å prøve å bade noe særlig enda. Da hun var rundt 10 uker hoppet hun uti sin første svømmetur uten frykt. Men hun vasser osv. Til sommeren skal vi prøve mer.

Andre hunder er dritmorsomt! Hun vil alltid hilse,men går forbi uten problemer. Syter i det vi passerer men trekker ikke mot andre hunder i forbipasseringen. Går vi rett mot noen så trekker hun mer. Hun er vennlig og smisker UTROLIG mye med alle hunder. Løfter på labben, reiser bust og bare er ydmyk egentlig. Vil leke med alle hun møter. Er det sinte hunder underkaster hun seg fort. Er en toller nedi gata her som er litt territoriell og bjeffer/brøler når vi går forbi. Mana går rett på og underkatser seg og prøver å blidgjøre med hele kroppen osv. Så sånn er hun. Hun er nok en fredsmegler.

Når vi er med andre hunder er hun veldig ivrig og ikke alltid like lett å kommunisere med fordi hun er så PÅ andre hunder. Alt fokuset går på å leke med de osv. Så innkallingen er så som så når vi er med andre hunder på tur. Andre dyr har vi ikke prøvd særlig på. Hun er nysgjerrig på hester og katter, men gjør dem ingenting.

Barn synes hun er både og. Noen er litt rare, mens andre er kule. Barn kan jo være uforutsigbare, så det er nok det hun reagerer på. Men aldri ondsinnet,redd eller noe sånn, bare forsiktig i møte med disse.

Voksne folk er helt ok. Ikke kjempestor interesse ved hilsing, kommer an på om vi kjenner de eller om de er fremmede. da er hun superhappy, men ellers likegyldig. Gamle folk er det samme. Hun har hilst på en del og hun er mer eller mindre likegyldig. Er de skumle, eller kommer brått på,kan hun nøle litt. Når vi passere fremmede på gata vil hun gjerne lukte på de idet vi går forbi. Irriterende, men det jobber vi med. Hun vil gjerne hilse på folk som går forbi. Dog går det bede i mengder med folk, enn få vi passerer på gata. Ikke alle vil ha en huskysnute i hånda :P

Perioder uten trening/tur går kjempefint. Hun er jo en sofagris også, så det takler hun fint. Har alltid variert trening/turmengde opp igjennom veksten for å venne henne til dette. Aldri hatt problemer.

Ikke vært syk eller noe.

Fôrer hovedsakelig med rått kjøtt.

Rasen skal vel i seg selv være vennlig, kan være litt sky, men de fleste liker mennesker og det å være med dem. Som regel snille overnfor andre hunder og generelt harmoniske hunder så lenge de får det de trenger. Og akkurat sånn har jeg erfart rasen, etter to eksemplarer.

IMG_5896.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Border collie :D

En allsidig rase, jeg driver ikke med noe konkuranse med min, men vet att BC ligger OFTE blant de 5 beste i både lydighet og agility. + Gjeting er det jo BC som blir sett på som den "beste" gjeterhunden evt den letteste å trene (Det er den eneste rasen jeg har trent gjeting med så har ingen erfaring med andre gjeter raser...)

Jakt...joa har hørt om folk som bruker den som en apporterende hund...er litt usikker på hvordan den ville ha funger som f.eks elg jeger, kanskje den hadde gjetet elgen til eier..men den kan trenes til alt omtrent.

MEN BC har jo noen "feil" som andre raser, den kan lett bli stressa, aggressiv og usikker..noe av denne oppførselen er nok mye feil eiers sin feil.

BC er en atlet og trenger å få mosjon ofte, den må få røre på seg hvis ikke kan eieren få problemer, hvis en BC kjeder seg kan den finne på egne sprell...kanskje biler som passerer er gøy å løpe etter, ødelegge alt den ser, jage små barn...

MEEEEEEN ^^ Den er så lojal mot sin eier, det er sjeldent BC stikker langt ifra eieren sin (nå er det jo selvsagt unntak rundt omkring alle er ikke like.... ;) ) som sagt lett å trene.

Vann..altså etter det jeg har opplevd med endel BC er att de er veldig glad i vann som kommer ut av vannslanger osv, som spruter, da vill de prøve å "fange" vannet...Ellers er nok ikke alle glad i å svømme eller bli dusjet/badet.

Jaktinstinkter. Det er vell noe der, vet ikke om Gjeter og jakt blir sett på som det samme, men mange BC nøler nok ikke med å løpe etter en hare eller lignende..men om den kommer til å skade "byttet" er usikkert, Gjeter innstinktet sier jo ikke fange med gjete, å da vill bare hunden ha kontroll over det andre dyret...men det kan trenes bort OG pga avl så er det BC helt uten Gjeterinstinktene også.

Liiiiiite sykdommer som er ute og går...

Er det mere å si da? ;) Det med nye mennesker, gamle kjente osv er ikke noe stort problem så lenge eier venner hunden til å se nye mennesker, hilse pent på eller overse dem.... :)

Hiiiihi hilsen Mina og Caro ;)

Psss. Gammelt bilde ;)

post-10743-0-77216000-1330356340_thumb.j

Endret av Caro
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg all verdens erfaring med rasen min enda, men av det jeg har skjønt er Mozza rasetypisk.

De er greie omgjengelige hunder uten diller.

De går bra overens med voksne og barn ( Mozza elsker absolutt alt på 2 ben, men de fleste har et mer avslappet forhold til folk )

Noe samkjønnsaggresjon kan forekomme, men de er gjerne mildere der enn andre terriere.

Det er en førermyk rase, men samtidig en Terrier. Dvs at de trenger en myk men bestemt hånd, man trenger ikke snakke i store bokstaver til en bedliss, men man må være konsekvent.

På tur er de oppmerksomme på fører, jeg har allerede M mer løs enn mine tidligere hunder til tross for lite trening. Kommer som et lyn når jeg roper og går sjelden mer enn 10 m unna. Stopper jeg, stopper hun..

De har jaktlyst. De er avlet til å knerte grevlinger liksom.. Men igjen: de er ikke voldsomme der heller. Bortsett fra med katter trenger M bare et lite kremt før hun " glemmer" den dua hun gjerne ville smake på.

De er mentalt sterke og fryktløse. Ved første øyekast ser de gjerne pinglete ut pga myndekroppen og krøllene, men det er bare utenpå. Om bedlissen sies det at de har utseendet til et lam og hjertet til en løve. Det stemmer veldig med mitt inntrykk.

De er svært trenbare, jeg er overrasket over i hvilken grad faktisk. Mozza står ikke tilbake for mine tidligere gjeterhunder i trenibgsvillighet. Men nå har ikke jeg terpet med henne enda, det aner meg at det er på terpingen jeg kommer til å merke forskjellen. Ikke for det: bedlisser har hevdet seg på nasjonalt og internasjonalt nivå i agility.

Rolige dager er ikke noe problem for en bedliss. De er på mange måter mer lik en mynde enn en Terrier ( av raseentusiaster kalles de nesten konsekvent for mynde ) og er mer enn fornøyd med å ligge i odde stillinger i sofaen en hel dag.

De er morsomme. Det må jeg få frem. For meg er det viktig at hunden finner på litt sprell, det gjør hun. Hun er faktisk mer rampete enn alle belgerne mine til sammen. Og hun blir 3 år i mai..

De har litt lyd. Ikke mye i forhold til andre raser, men for meg som er vant med totalt lydløse hunder er de 3 bjeffene hun kommer med når naboen går opp trappen med sin hund totalt drepen. Det må jeg venne meg til kjenner jeg..

De krever endel pelsstell for å holdes i utstillingskondisjon, men hvis man ikke stiller holder det å gre de en gang i uka ( gjort på 2 min), barbere de ned i ny og ne og å vaske de. Jeg bruker mindre tid på pelsen hennes enn jeg brukte på å støvsuge etter de jeg hadde før..

Først et bilde med hanekammen de skal ha, så 2 uten..

Edit: glemte å skrive at bortsett fra en leversykdom som er så godt som utryddet i Skandinavia er rasen svært frisk.

post-321-13303589360421_thumb.jpg

post-321-13303589672359_thumb.jpg

post-321-13303589866361_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke jeg .. mange av "kriteriene" over her er ikke noe som enkelt kan tilskrives rase. Det er heller snakk om på individnivå og trening/oppdragelse når det kommer til hvordan de forholder seg til lyder, vann, dyr, kjente og ukjente mennesker og så videre.

Men, okei - vår Old English Sheepdog tispe er en ordentlig sofapotet som i all hovedsak er typisk sheepdog. Bomsete, totalt fremmed for intimgrenser overfor mennesker og dyr, og eier ikke skamvett (hun STIRRER, og det er FREKT ifølge en del andre hunder!)

Ellers ei selvsikker dame (eller, snart dame) som passer på heimen (litt vokt ja, boff-boff), men langt fra til noen aggressiv grad. Ringer det på døra renner hun gjerne ned både mennesker og katta for å komme først fram for å få hilse på.

Lydighet? Tja. Godbiter er liksom ikke greia. Eller jo, om jeg er i humør til det.. Gaia har forøvrig lopper mellom ørene og holder fokuset i nøyaktig 3 sekunder før hun innser at du bare vifter med noe kjeks og bestemmer seg for å finne på noe annet.

Har du en leke, en ball eller noe dragreier, derimot..

For Agility, det er gøy! Det funker, for da kan vi holde et høyt tempo og vi kan LEKE med draleker! DET er noe det!

Gaia har nese, og hun har nese for det meste. Det er vi skråsikre på. Vi har ikke fått utforska den verdenen ennå (hun er 14 mnd), men jeg er helt overbevist om at her er potensiale. Hun fulgte en gang et flere timer gammelt spor etter søstra noen kilometer gjennom blaut skog. Nesa i bakken absolutt hele veien, da vi kom fra så hun ut som hun hadde tryna i ei maurtue. "men what the hell, jeg fant jo søsters!"

Jakt? Tja. Nabokatter ER spennende, men vi setter det heller på gjeterkvota enn jakt. For gjeterhund, det er hun (okei, ikke helt BC da men..). Er vi ute på tur er det ingen tvil om at Gaia blir superfortvila om meg og fruen kommer mer enn 3,5 meter unna hverandre.

Men som nevnt over, dette med lyder og mennesker og liknende setter jeg heller på individet enn rasen. Uansett, på nyttårsaftenen sto meg, bikkja og katta i verandadøra og beundra fyrverkeriet, mens kjerringa satt i sofaen og trøsta seg sjøl alene. Så sånn var den "frykt"-fordelinga her i huset.

Gaia liker å få seg en tur ut hver dag, en god time eller kanskje to med tur og trening, men skulle det nå gå en dag eller to uten så nytter hun sjansen til å lade opp. Drøyer det derimot særlig mer enn 3 dager, så kommer gjeterterroristen fram, og det er bare å pakke inn knehasene. Da blir det bølle-Gaia!

Vann, ja.. vel, vi kan si det slik at Gaia var ALDRI sistemann uti i sommer! Og forsåvidt ikke i vinter heller.

Hva hun derimot sliter med å innse (hun er jo tross alt ei bikkje) er at saltvann er dårlig sort, og at et saltvannsbad nødvendigvis må innebære ferskvannsdusj etterpå. Og det er ikke kjekt. Hun spretter gjerne uti vannet, og stikker gjerne hodet i dusjen, men skal hun dusjes med "tvang" - ja så er tonen en annen. Du må virkelig ikke tro du kan få gjøre det! Men, slikt trener man på ;)

RED: En ting glemte jeg. OES er kjent for å ha en karakteristisk, grov røst og en sangstemme som bærer langt. Selv om Gaia er såvidt over minstemålet for rasen, har hun til gangs fått tildelt røsten. La meg si det slik, jeg hørte henne fra utsiden en gang, hun kvapp nok litt til fra dyp søvn og tok til å smelle litt. Det var ikke vanskelig å skape seg bilde av en 70-kilos morderhund med pigger, istedenfor en liten ulldott uten skamvett, ut fra den lyden.

Uansett, livet er en lek for en OES. Kan det gjøres til en lek, så er det nesten garantert gjennomførbart!

Jeg TROR dette bildet er fra den nevnte søster-spor-turen;

314592_10150804267450241_787205240_20730694_4960129_n.jpg

Og noe mer "presentabelt":

298325_168391166571395_100002015387047_339738_1383749_n.jpg

DESSUTEN vil jeg utfordre dere til å finne en hunderase som er søtere som valp enn OES... ;

199694_115986055145240_100002015387047_114370_2042553_n.jpg

Bøllevalpen med lua mi;

196929_121132734630572_100002015387047_144462_1864390_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo ikke så mange års erfaring med greyhound, men jeg tør påstå at jeg har fått et ganske greit inntrykk av rasen både med min egne og hva jeg har hørt andre har fortalt om rasen.

Jeg vil si at greyhound er en trenbar hund, men de er ikke like trebare som typiske bruksraser. Så lenge motivasjonen er god nok og de syns det er artig, så er de med og de kan læres til mye. Intensiteten er mild og stressnivået er ikke så høyt. Jeg har trent litt lydighet med min, og kjenner andre som gjør det. Nitro er ikke glad i å sitte over lengere tid, og jeg forstår det godt med tanke på lårmuskelaturen som er ganske så store, og da sitter de ukomfortabelt. De klarer ikke å sitte ned på rompa. Pirk og repetisjoner blir fort kjedelig.

Lydighet og agillity er passende aktiviteter på gøy, men andre sporter som IPO er de ikke egnet til. Sporing er også en fin aktivitet og de er flinke til det, selv om de er typiske syns-jakthunder.

Jaktinnstinkt har de, i varierende grad. Veldig forskjellig fra individ til individ, fra de som har høyt, til de som ikke reagerer like sterkt.

Det er ikke en vakthund. Min bjeffer ikke til noenting. Så det er ganske behagelig :P Det kan banke på døra eller høre rare lyder ute uten at han bjeffer. Også når det går folk på veien.

Rasen skal ikke være en pinglete hund, selv om noen individer nok er det. Nitro er overhodet ikke pinglete, og han har få redsler. Ikke skuddredd eller følsom for bråk.

Dette er ikke en typisk svømme hund. De elsker vann og løpe i og avkjøle seg i, men svømming er det sjeldent de gjør frivillig. :)

Rasen skal være omgjengelig ovenfor andre hunder. Det er ikke vanlig med samkjønnsaggresjon. De pleier også å omgås andre dyr uten problemer. Også katter og små dyr omgås de hvis de er sosialisert på det.

Rasen er vennlig ovenfor alle type mennesker, glad i alle. Noen individer (linjer) kan være reserverte.

Perioder uten tur er litt opp til hva de er vant til. Vanligvis er rasen som voksen litt laidback og rolige dager går bra.

Det er få sykdommer, men noe finns.

Veldig leken hund! Mye livsglede og aktivitet. Mye humor og mange rampestreker på lur! :)

Jeg oppfatter rasen som ikke så gode trekkhunder. De er ikke bygd for trekk, men noen kan nok syns det er okei å trekke litt hvis selen er god. Det samme med kløv. Rasen har ikke underhudsfett, så det er ingenting som beskytter for skjelettet, så da må utstyret være godt tilpasset slik at det ikke gjør vondt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...