Fortell om din rase!

[tm100007]

Overskriften sier vel egentlig det meste: fortell om din hund/rase! Har laget en liste med ting som kan være relevant å nevne, legg gjerne også til mer. Edit: Og bilder, selvfølgelig!

Hvordan hunden er i forhold til:

Trening (trenbarhet)

Innenfor:

-lydighet

-agility

-rallylydighet

-flyball

-gjeting

-rundering

-søk

-IPO

-jakt

Intensitet

Førerfokus

Jaktinstinkt

Høye lyder (skudd, fyrverkeri)

Vokt

Lyd (bjeffing)

Frykt

Vann

Andre hunder

Andre dyr

Barn

Voksne

Gamle

Kjente mennesker

Ukjente mennesker (i forskjellige situasjoner: som går forbi, som kontakter deg, som vil hilse på hunden, som opptrer truende, som håndterer hunden)

Perioder uten trening/tur

Sykdommer

Lek

Trekking (snørekjøring/kjøring i spann)

Kløv

[pippin]

Alaskan Husky - snart 10 mnd gammel.

Nå blir vel dette mer på det individuelle enn hele rasen. Er jo store forskjeller, men kan si litt om hvordan Mana er.

Trening: Hun er ivrig når belønningen er god og lærer raskt. Synes det er gøy og er ganske med. Ikke på lik linje med skikkelige førerorienterte raser (AK, Belger osv), men en god del. Vi har bare prøvd lydighet og spor til nå, og hun synes begge aktiviteter er morsomme. SUPER i sporet og sporer som en helt. Førerfokuset hennes varierer veldig. Hun kan bli lett distrahert, men er belønningen god er hun flink med kontakt.

Jaktinnstinktet hennes tror jeg er veldig lavt. Hun har aldri løpt etter noe. Fugler ser hun på,men hun løper ikke. Blir hun for fokusert kan det være vanskelig å få kontakt igjen, men det er sjeldent et problem.

Hun er litt vàr for enkelte høye lyder, men tar alt med ro egentlig. Traller som bråker på asfalt er vel det hun har reagert på frem til nå. Høye skudd er hun ikke fan av, men har ikke sett henne bli fra seg av det. Avreageringen varierer.

Vokt finnes vel ikke. Hun er bare nysgjerrig på lyder, men boffer aldri.

Hun er sjeldent redd ting, men forsiktig om hun skulle være usikker. Frykten hennes ser vi lite av. Hun kan reise bust om hun ser noe merkelig, men går frem og utforsker ting.

Vann er ikke noe problem. Har ikke hatt henne lenge nok til å prøve å bade noe særlig enda. Da hun var rundt 10 uker hoppet hun uti sin første svømmetur uten frykt. Men hun vasser osv. Til sommeren skal vi prøve mer.

Andre hunder er dritmorsomt! Hun vil alltid hilse,men går forbi uten problemer. Syter i det vi passerer men trekker ikke mot andre hunder i forbipasseringen. Går vi rett mot noen så trekker hun mer. Hun er vennlig og smisker UTROLIG mye med alle hunder. Løfter på labben, reiser bust og bare er ydmyk egentlig. Vil leke med alle hun møter. Er det sinte hunder underkaster hun seg fort. Er en toller nedi gata her som er litt territoriell og bjeffer/brøler når vi går forbi. Mana går rett på og underkatser seg og prøver å blidgjøre med hele kroppen osv. Så sånn er hun. Hun er nok en fredsmegler.

Når vi er med andre hunder er hun veldig ivrig og ikke alltid like lett å kommunisere med fordi hun er så PÅ andre hunder. Alt fokuset går på å leke med de osv. Så innkallingen er så som så når vi er med andre hunder på tur. Andre dyr har vi ikke prøvd særlig på. Hun er nysgjerrig på hester og katter, men gjør dem ingenting.

Barn synes hun er både og. Noen er litt rare, mens andre er kule. Barn kan jo være uforutsigbare, så det er nok det hun reagerer på. Men aldri ondsinnet,redd eller noe sånn, bare forsiktig i møte med disse.

Voksne folk er helt ok. Ikke kjempestor interesse ved hilsing, kommer an på om vi kjenner de eller om de er fremmede. da er hun superhappy, men ellers likegyldig. Gamle folk er det samme. Hun har hilst på en del og hun er mer eller mindre likegyldig. Er de skumle, eller kommer brått på,kan hun nøle litt. Når vi passere fremmede på gata vil hun gjerne lukte på de idet vi går forbi. Irriterende, men det jobber vi med. Hun vil gjerne hilse på folk som går forbi. Dog går det bede i mengder med folk, enn få vi passerer på gata. Ikke alle vil ha en huskysnute i hånda

Perioder uten trening/tur går kjempefint. Hun er jo en sofagris også, så det takler hun fint. Har alltid variert trening/turmengde opp igjennom veksten for å venne henne til dette. Aldri hatt problemer.

Ikke vært syk eller noe.

Fôrer hovedsakelig med rått kjøtt.

Rasen skal vel i seg selv være vennlig, kan være litt sky, men de fleste liker mennesker og det å være med dem. Som regel snille overnfor andre hunder og generelt harmoniske hunder så lenge de får det de trenger. Og akkurat sånn har jeg erfart rasen, etter to eksemplarer.

[Caro]

Border collie

En allsidig rase, jeg driver ikke med noe konkuranse med min, men vet att BC ligger OFTE blant de 5 beste i både lydighet og agility. + Gjeting er det jo BC som blir sett på som den "beste" gjeterhunden evt den letteste å trene (Det er den eneste rasen jeg har trent gjeting med så har ingen erfaring med andre gjeter raser...)

Jakt...joa har hørt om folk som bruker den som en apporterende hund...er litt usikker på hvordan den ville ha funger som f.eks elg jeger, kanskje den hadde gjetet elgen til eier..men den kan trenes til alt omtrent.

MEN BC har jo noen "feil" som andre raser, den kan lett bli stressa, aggressiv og usikker..noe av denne oppførselen er nok mye feil eiers sin feil.

BC er en atlet og trenger å få mosjon ofte, den må få røre på seg hvis ikke kan eieren få problemer, hvis en BC kjeder seg kan den finne på egne sprell...kanskje biler som passerer er gøy å løpe etter, ødelegge alt den ser, jage små barn...

MEEEEEEN ^^ Den er så lojal mot sin eier, det er sjeldent BC stikker langt ifra eieren sin (nå er det jo selvsagt unntak rundt omkring alle er ikke like.... ) som sagt lett å trene.

Vann..altså etter det jeg har opplevd med endel BC er att de er veldig glad i vann som kommer ut av vannslanger osv, som spruter, da vill de prøve å "fange" vannet...Ellers er nok ikke alle glad i å svømme eller bli dusjet/badet.

Jaktinstinkter. Det er vell noe der, vet ikke om Gjeter og jakt blir sett på som det samme, men mange BC nøler nok ikke med å løpe etter en hare eller lignende..men om den kommer til å skade "byttet" er usikkert, Gjeter innstinktet sier jo ikke fange med gjete, å da vill bare hunden ha kontroll over det andre dyret...men det kan trenes bort OG pga avl så er det BC helt uten Gjeterinstinktene også.

Liiiiiite sykdommer som er ute og går...

Er det mere å si da? Det med nye mennesker, gamle kjente osv er ikke noe stort problem så lenge eier venner hunden til å se nye mennesker, hilse pent på eller overse dem....

Hiiiihi hilsen Mina og Caro

Psss. Gammelt bilde

Endret 27. Februar 2012 av Caro

[SandyEyeCandy]

Vi har et ganske kjekt raseleksikon for disse tingene, altså...

[Mud]

Nå har ikke jeg all verdens erfaring med rasen min enda, men av det jeg har skjønt er Mozza rasetypisk.

De er greie omgjengelige hunder uten diller.

De går bra overens med voksne og barn ( Mozza elsker absolutt alt på 2 ben, men de fleste har et mer avslappet forhold til folk )

Noe samkjønnsaggresjon kan forekomme, men de er gjerne mildere der enn andre terriere.

Det er en førermyk rase, men samtidig en Terrier. Dvs at de trenger en myk men bestemt hånd, man trenger ikke snakke i store bokstaver til en bedliss, men man må være konsekvent.

På tur er de oppmerksomme på fører, jeg har allerede M mer løs enn mine tidligere hunder til tross for lite trening. Kommer som et lyn når jeg roper og går sjelden mer enn 10 m unna. Stopper jeg, stopper hun..

De har jaktlyst. De er avlet til å knerte grevlinger liksom.. Men igjen: de er ikke voldsomme der heller. Bortsett fra med katter trenger M bare et lite kremt før hun " glemmer" den dua hun gjerne ville smake på.

De er mentalt sterke og fryktløse. Ved første øyekast ser de gjerne pinglete ut pga myndekroppen og krøllene, men det er bare utenpå. Om bedlissen sies det at de har utseendet til et lam og hjertet til en løve. Det stemmer veldig med mitt inntrykk.

De er svært trenbare, jeg er overrasket over i hvilken grad faktisk. Mozza står ikke tilbake for mine tidligere gjeterhunder i trenibgsvillighet. Men nå har ikke jeg terpet med henne enda, det aner meg at det er på terpingen jeg kommer til å merke forskjellen. Ikke for det: bedlisser har hevdet seg på nasjonalt og internasjonalt nivå i agility.

Rolige dager er ikke noe problem for en bedliss. De er på mange måter mer lik en mynde enn en Terrier ( av raseentusiaster kalles de nesten konsekvent for mynde ) og er mer enn fornøyd med å ligge i odde stillinger i sofaen en hel dag.

De er morsomme. Det må jeg få frem. For meg er det viktig at hunden finner på litt sprell, det gjør hun. Hun er faktisk mer rampete enn alle belgerne mine til sammen. Og hun blir 3 år i mai..

De har litt lyd. Ikke mye i forhold til andre raser, men for meg som er vant med totalt lydløse hunder er de 3 bjeffene hun kommer med når naboen går opp trappen med sin hund totalt drepen. Det må jeg venne meg til kjenner jeg..

De krever endel pelsstell for å holdes i utstillingskondisjon, men hvis man ikke stiller holder det å gre de en gang i uka ( gjort på 2 min), barbere de ned i ny og ne og å vaske de. Jeg bruker mindre tid på pelsen hennes enn jeg brukte på å støvsuge etter de jeg hadde før..

Først et bilde med hanekammen de skal ha, så 2 uten..

Edit: glemte å skrive at bortsett fra en leversykdom som er så godt som utryddet i Skandinavia er rasen svært frisk.

[tm100007]

Vi har et ganske kjekt raseleksikon for disse tingene, altså...

Stemmer, tenkte ikke på det.

Er selvfølgelig bare å slette tråden dersom den er unødvendig.

[Artemis]

Jeg synes bare at det er koselig med en slik tråd hvor folk kan fortelle om rasen sin hvis de vil. Gjør vel ikke noe at ting kanskje har vært skrevet før, og at det er lignende tråder og raseleksikon her inne?

[jlkm]

Jeg vet ikke jeg .. mange av "kriteriene" over her er ikke noe som enkelt kan tilskrives rase. Det er heller snakk om på individnivå og trening/oppdragelse når det kommer til hvordan de forholder seg til lyder, vann, dyr, kjente og ukjente mennesker og så videre.

Men, okei - vår Old English Sheepdog tispe er en ordentlig sofapotet som i all hovedsak er typisk sheepdog. Bomsete, totalt fremmed for intimgrenser overfor mennesker og dyr, og eier ikke skamvett (hun STIRRER, og det er FREKT ifølge en del andre hunder!)

Ellers ei selvsikker dame (eller, snart dame) som passer på heimen (litt vokt ja, boff-boff), men langt fra til noen aggressiv grad. Ringer det på døra renner hun gjerne ned både mennesker og katta for å komme først fram for å få hilse på.

Lydighet? Tja. Godbiter er liksom ikke greia. Eller jo, om jeg er i humør til det.. Gaia har forøvrig lopper mellom ørene og holder fokuset i nøyaktig 3 sekunder før hun innser at du bare vifter med noe kjeks og bestemmer seg for å finne på noe annet.

Har du en leke, en ball eller noe dragreier, derimot..

For Agility, det er gøy! Det funker, for da kan vi holde et høyt tempo og vi kan LEKE med draleker! DET er noe det!

Gaia har nese, og hun har nese for det meste. Det er vi skråsikre på. Vi har ikke fått utforska den verdenen ennå (hun er 14 mnd), men jeg er helt overbevist om at her er potensiale. Hun fulgte en gang et flere timer gammelt spor etter søstra noen kilometer gjennom blaut skog. Nesa i bakken absolutt hele veien, da vi kom fra så hun ut som hun hadde tryna i ei maurtue. "men what the hell, jeg fant jo søsters!"

Jakt? Tja. Nabokatter ER spennende, men vi setter det heller på gjeterkvota enn jakt. For gjeterhund, det er hun (okei, ikke helt BC da men..). Er vi ute på tur er det ingen tvil om at Gaia blir superfortvila om meg og fruen kommer mer enn 3,5 meter unna hverandre.

Men som nevnt over, dette med lyder og mennesker og liknende setter jeg heller på individet enn rasen. Uansett, på nyttårsaftenen sto meg, bikkja og katta i verandadøra og beundra fyrverkeriet, mens kjerringa satt i sofaen og trøsta seg sjøl alene. Så sånn var den "frykt"-fordelinga her i huset.

Gaia liker å få seg en tur ut hver dag, en god time eller kanskje to med tur og trening, men skulle det nå gå en dag eller to uten så nytter hun sjansen til å lade opp. Drøyer det derimot særlig mer enn 3 dager, så kommer gjeterterroristen fram, og det er bare å pakke inn knehasene. Da blir det bølle-Gaia!

Vann, ja.. vel, vi kan si det slik at Gaia var ALDRI sistemann uti i sommer! Og forsåvidt ikke i vinter heller.

Hva hun derimot sliter med å innse (hun er jo tross alt ei bikkje) er at saltvann er dårlig sort, og at et saltvannsbad nødvendigvis må innebære ferskvannsdusj etterpå. Og det er ikke kjekt. Hun spretter gjerne uti vannet, og stikker gjerne hodet i dusjen, men skal hun dusjes med "tvang" - ja så er tonen en annen. Du må virkelig ikke tro du kan få gjøre det! Men, slikt trener man på

RED: En ting glemte jeg. OES er kjent for å ha en karakteristisk, grov røst og en sangstemme som bærer langt. Selv om Gaia er såvidt over minstemålet for rasen, har hun til gangs fått tildelt røsten. La meg si det slik, jeg hørte henne fra utsiden en gang, hun kvapp nok litt til fra dyp søvn og tok til å smelle litt. Det var ikke vanskelig å skape seg bilde av en 70-kilos morderhund med pigger, istedenfor en liten ulldott uten skamvett, ut fra den lyden.

Uansett, livet er en lek for en OES. Kan det gjøres til en lek, så er det nesten garantert gjennomførbart!

Jeg TROR dette bildet er fra den nevnte søster-spor-turen;

Og noe mer "presentabelt":

DESSUTEN vil jeg utfordre dere til å finne en hunderase som er søtere som valp enn OES... ;

Bøllevalpen med lua mi;

[Caro]

Og noe mer "presentabelt":

DESSUTEN vil jeg utfordre dere til å finne en hunderase som er søtere som valp enn OES... ;

Bøllevalpen med lua mi;

Nwåååå så søt! Labbetuss hund! ;D

[jlkm]

Nwåååå så søt! Labbetuss hund! ;D

Jeg lover deg, hun er ikke BARE søt. Ei skikkelig bikkje, på godt og vondt

[Djervekvinnen]

Jeg har jo ikke så mange års erfaring med greyhound, men jeg tør påstå at jeg har fått et ganske greit inntrykk av rasen både med min egne og hva jeg har hørt andre har fortalt om rasen.

Jeg vil si at greyhound er en trenbar hund, men de er ikke like trebare som typiske bruksraser. Så lenge motivasjonen er god nok og de syns det er artig, så er de med og de kan læres til mye. Intensiteten er mild og stressnivået er ikke så høyt. Jeg har trent litt lydighet med min, og kjenner andre som gjør det. Nitro er ikke glad i å sitte over lengere tid, og jeg forstår det godt med tanke på lårmuskelaturen som er ganske så store, og da sitter de ukomfortabelt. De klarer ikke å sitte ned på rompa. Pirk og repetisjoner blir fort kjedelig.

Lydighet og agillity er passende aktiviteter på gøy, men andre sporter som IPO er de ikke egnet til. Sporing er også en fin aktivitet og de er flinke til det, selv om de er typiske syns-jakthunder.

Jaktinnstinkt har de, i varierende grad. Veldig forskjellig fra individ til individ, fra de som har høyt, til de som ikke reagerer like sterkt.

Det er ikke en vakthund. Min bjeffer ikke til noenting. Så det er ganske behagelig Det kan banke på døra eller høre rare lyder ute uten at han bjeffer. Også når det går folk på veien.

Rasen skal ikke være en pinglete hund, selv om noen individer nok er det. Nitro er overhodet ikke pinglete, og han har få redsler. Ikke skuddredd eller følsom for bråk.

Dette er ikke en typisk svømme hund. De elsker vann og løpe i og avkjøle seg i, men svømming er det sjeldent de gjør frivillig.

Rasen skal være omgjengelig ovenfor andre hunder. Det er ikke vanlig med samkjønnsaggresjon. De pleier også å omgås andre dyr uten problemer. Også katter og små dyr omgås de hvis de er sosialisert på det.

Rasen er vennlig ovenfor alle type mennesker, glad i alle. Noen individer (linjer) kan være reserverte.

Perioder uten tur er litt opp til hva de er vant til. Vanligvis er rasen som voksen litt laidback og rolige dager går bra.

Det er få sykdommer, men noe finns.

Veldig leken hund! Mye livsglede og aktivitet. Mye humor og mange rampestreker på lur!

Jeg oppfatter rasen som ikke så gode trekkhunder. De er ikke bygd for trekk, men noen kan nok syns det er okei å trekke litt hvis selen er god. Det samme med kløv. Rasen har ikke underhudsfett, så det er ingenting som beskytter for skjelettet, så da må utstyret være godt tilpasset slik at det ikke gjør vondt.