Gå til innhold
Hundesonen.no

noen pedagoger her? lærervikar


Kristina
 Share

Recommended Posts

Nå er det sånn at jeg har blitt lærervikar på en ungdomsskole og bare har blitt kastet inn i det. Har ikke jobbet med mennesker før, men innbiller meg at jeg er noget naturlig pedagogisk anlagt. Men jeg har noen spørsmål om hvordan jeg bør håndtere ulike situasjoner.

Før vinterferien hadde jeg en åttendeklasse med en tre-fire vanskelige gutter i. Synes i det hele tatt at dette er en skikkelig ålreit jobb og ble ikke skremt fra dette på noen måte, men De var demotiverte, ville ikke jobbe med noe, var "over alt" hele tiden, svarte frekt, pratet høyt og testet meg skikkelig, sånn som gjerne vikarer blir.

Jeg tar jobben min seriøst og vil ikke være den kjipe vikaren der ingen får noe ut av timen.

Men hvordan skal jeg greie å opprettholde ro og orden på en fornuftig måte? Jeg føler ikke jeg gjorde annet enn å be de gå og sette seg på plassen sin hele timen. Det tok to minutter, også var de som en løpsk saueflokk. Over alt.

Jeg blir aldri sur, men er konsekvent. Ber de gå og sette seg, viser de vei bort på plassen og prøver å hjelpe de i gang med oppgaver. Urelevante spørsmål og fjas ignorer jeg, evt sier at det ikke er det som skal fokuseres på nå og prøver å få de til å se på oppgavene, leser spørsmålene i fellesskap osv.

Men så snur jeg ryggen til for å fokusere på neste bajas, også er det like langt igjen :)

Har dere noen tips til hvordan jeg kan gjøre dette på en bedre og mer effektiv måte? Husker godt mine dårlige erfaringer med kjipe vikarer hvor vi aldri fikk gjort noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg jobbet også som lærervikar en periode etter videregående, helt uten pedagogisk kompetanse - eller evner *ler*. Jeg hadde et lengre engasjement i en 8. klasse, og der brukte jeg klemming som "straff" dersom noen av guttene var litt bråkete *ler*. Når en av gutta var litt urolig, eller fant på noe spik, så gikk jeg bort og ga ham en klem og geleidet ham tilbake på plassen sin... Herreguuuuuud det var visst litt flaut, det *ler*.

Jeg tror kanskje ikke det er løsningen på din utfordring altså - men det funket fint i "min" klasse den gangen (men det er jo haugevis av år siden, og ungene var jo snille de, sånn i utgangspunktet :D).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Send de ut av klasserommet og be de spørre om å få lov å komme inn igjen når de har funnet ut at de har lyst til å lære, og være rolige og følge med. Hvis de har oppført seg bra den timen, kan du la klassen gå 5 min før, men du må ikke si "hvis dere er rolige og jobber nå får dere gå 5 min før", heller si på slutten "siden alle har jobbet så bra denne timen får dere gå nå".

Fortell forran klassen at du ikke syntes skolen var så veldig motiverende selv (hvis du virkelig syntes det da) men at alle må gjennom det enten man vil eller ikke og at om man skulker og viser liten interesse er det bare en selv man lurer, ikke læreren.

Tenk på hvordan det var selv på ungdomskolen, hva hadde du villet at læreren skulle gjort :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg jobber på videregående og elevene er litt eldre enn de du har. Men jeg underviser aller mest førsteklassinger på elektro. Dermed kan det være overvekt av gutter og ganske mye uro.

Jeg liker ikke å gå rundt "å kjefte" hele tiden. Det er mange måter å løse slikt på uten å mase og kjefte hele tiden. Jeg forsøker å spre de verste bråkmakerne. Et par av de kan jeg sette ved pulter helt nede ved kateteret. Og så ellers plassere de mellom de rolige.

En annen måte er at du oppholder der de verste sitter. Stå ved siden av de slik at du hele tiden har kontakt og kan følge med. Slik kan du "ta de" med en gang noe oppstår.

Jeg er også ganske fysisk. Jeg tar de på skulderen og leder de tilbake på plass, jeg klapper de på ryggen når de har vært flink osv. Jeg innbiller meg at nærhet også er med på å gjøre de roligere.

Ellers så er jeg blid og orker ikke gå rundt å være den sure lærern. Men blir det for ille slår jeg knyttneven i kateteret ;) Min erfaring er at man må finne den gydne middelveien mellom den autoritære læreren (som blir sett på som sur og streng) og den læreren som er på "elevenes parti", som forstår hva de holder på med i hverdagen, kan le av vitsene deres osv.

Og så, det viktigste nesten. Vær trygg på deg selv. Vær trygg på fagstoffet og at du har nok stoff til en hel time. Ikke vis elevene at du er usikker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! :)

De har faste plasser, så når jeg kommer bare en time for å være vikar, så veit jeg ikke om jeg skal begynne å styre med å flytte rundt på dem. De første klassene jeg hadde (også 8.ende trinn) var ordentlig søte og greie, så det er vel denne siste klassen er litt "beryktet" tror jeg.

Jeg må le litt da. Det er skikkelig tydelig at de prøver å utnytte meg liksom. Han ene gutten kommer med de troverdige valpeøynene og sier "vi pleier å få gå litt før altså. Kan vi gå nå?", også er det 20 minutter til timen slutter :lol:

Jeg har prøvd å stå litt ved siden av bråkmakerene og se på at de jobber, men det blir jo feil å bruke for mye tid på de også når det er så mange andre som trenger hjelp. Får bare prøve å balansere det litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter timen: ta for deg en og en og snakk med dem. Ikke for å vende inn og ut på "problemene" men for å bli skikkelig kjent med individene. Finn ut av interesser, hva de er flinke til, hva de er stolte over etc. De aller fleste er ok på tomannshånd, og når du først har fått et forhold til hver enkelt bruker det å bli mye roligere i klasserommet også.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Send de ut av klasserommet og be de spørre om å få lov å komme inn igjen når de har funnet ut at de har lyst til å lære, og være rolige og følge med. Hvis de har oppført seg bra den timen, kan du la klassen gå 5 min før, men du må ikke si "hvis dere er rolige og jobber nå får dere gå 5 min før", heller si på slutten "siden alle har jobbet så bra denne timen får dere gå nå".

Nope, man belønner ikke urokråker med fri fra timen.

Ellers, hvis du ser at det er en eller to som trekker op de andre så kan du fint flytte den/de i dine timer. Ellers er jeg enig med Heidi.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nope, man belønner ikke urokråker med fri fra timen.

Ellers, hvis du ser at det er en eller to som trekker op de andre så kan du fint flytte den/de i dine timer. Ellers er jeg enig med Heidi.

Jo, jeg tror det vil være effektivt hvis de blir satt på annvist plass, for eksempel på en benk utenfor klasserommet. Det viser eleven at han må ta ansvar for egen læring og kan du ikke sitte rolig og følge med har du ikke noe i et klasserom å gjøre, faktisk. . Dessuten er det ikke noe gøy å sitte utenfor klasserommet alene. Men det er min mening, ikke så altfor lenge siden jeg gikk på ungdomskolen og dette fungerte faktisk, kanskje for de elevene som er modne innerst inne, er de ikke det så kanskje de tenker "yayyyy, endelig fri fra hu kjærringa"

Det å sende eleven ut på gangen forutsetter selvfølgelig at læreren sier det på en rolig og grei måte, om lærern roper UT! og peker mot gangen kan det jo ha en dårlig effekt. Jeg ser for meg at det beste er å gå bort til eleven og si det lavt og forklare kort hvorfor h*n skal ut av klasserommet på en ordentlig måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, jeg tror det vil være effektivt hvis de blir satt på annvist plass, for eksempel på en benk utenfor klasserommet. Det viser eleven at han må ta ansvar for egen læring og kan du ikke sitte rolig og følge med har du ikke noe i et klasserom å gjøre, faktisk. . Dessuten er det ikke noe gøy å sitte utenfor klasserommet alene. Men det er min mening, ikke så altfor lenge siden jeg gikk på ungdomskolen og dette fungerte faktisk, kanskje for de elevene som er modne innerst inne, er de ikke det så kanskje de tenker "yayyyy, endelig fri fra hu kjærringa"

Det å sende eleven ut på gangen forutsetter selvfølgelig at læreren sier det på en rolig og grei måte, om lærern roper UT! og peker mot gangen kan det jo ha en dårlig effekt. Jeg ser for meg at det beste er å gå bort til eleven og si det lavt og forklare kort hvorfor h*n skal ut av klasserommet på en ordentlig måte.

Da tror jeg lærer skal kjenne elev godt først ihvertfall. Jeg var flaut nok en vanskelig elev til tider da jeg sleit på skolen, og sende meg på gangen var det beste disse vikarene gjorde! Jeg slapp å jobbe, tenke og fikk slappe av litt, det til tross for at jeg innerst inne ville ha toppkarakterer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, jeg tror det vil være effektivt hvis de blir satt på annvist plass, for eksempel på en benk utenfor klasserommet. Det viser eleven at han må ta ansvar for egen læring og kan du ikke sitte rolig og følge med har du ikke noe i et klasserom å gjøre, faktisk. . Dessuten er det ikke noe gøy å sitte utenfor klasserommet alene. Men det er min mening, ikke så altfor lenge siden jeg gikk på ungdomskolen og dette fungerte faktisk, kanskje for de elevene som er modne innerst inne, er de ikke det så kanskje de tenker "yayyyy, endelig fri fra hu kjærringa"

Det å sende eleven ut på gangen forutsetter selvfølgelig at læreren sier det på en rolig og grei måte, om lærern roper UT! og peker mot gangen kan det jo ha en dårlig effekt. Jeg ser for meg at det beste er å gå bort til eleven og si det lavt og forklare kort hvorfor h*n skal ut av klasserommet på en ordentlig måte.

Men altså - en elev som ikke hører etter når h*n er inne i klasserommet, kan man forvente at denne hører etter og sitter rolig på anvist plass i gangen uten oppsyn? Det er ikke min erfaring i alle fall..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jo, jeg tror det vil være effektivt hvis de blir satt på annvist plass, for eksempel på en benk utenfor klasserommet. Det viser eleven at han må ta ansvar for egen læring og kan du ikke sitte rolig og følge med har du ikke noe i et klasserom å gjøre, faktisk. . Dessuten er det ikke noe gøy å sitte utenfor klasserommet alene. Men det er min mening, ikke så altfor lenge siden jeg gikk på ungdomskolen og dette fungerte faktisk, kanskje for de elevene som er modne innerst inne, er de ikke det så kanskje de tenker "yayyyy, endelig fri fra hu kjærringa"

Det å sende eleven ut på gangen forutsetter selvfølgelig at læreren sier det på en rolig og grei måte, om lærern roper UT! og peker mot gangen kan det jo ha en dårlig effekt. Jeg ser for meg at det beste er å gå bort til eleven og si det lavt og forklare kort hvorfor h*n skal ut av klasserommet på en ordentlig måte.

Enig med Line. Pluss at du strengt tatt ikke har lov til å sende elevene ut av klasserommet som straff. Noen kan oppfatte det som fri å få gå på gangen. Du vil ikke belønne noen for å bråke. Andre kan belønne det som uthengig. Ikke hyggelig. Du har heller ikke lov til å belønne dem med å gå tidlig (da skulker lærern også jobben sin, som er å undervise elevene et visst antall timer i uka). At praksis ikke alltid er sånn, er en annen sak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenåringer er vel generelt ikke så interessert i hverken ansvar eller egen læring (tenker nå på de som lager bråk i klasserommet). Om jeg tenker tilbake, så tror jeg det hadde vært ren lykke for pøblene i min klasse å bli sendt på gangen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...