Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det gjelder ikke bare småhunder det, det er et helt vanlig problem på flere såkalte bruksraser og det at bikkja stresser og kaver seg opp for ingenting, og ikke klarer å samle seg såpass at det går an å gjøre noe fornuftig med dem.

Det vil jeg tro, ja...

Jeg veit ikke om det nødvendigvis er burbruket som gjør at miniatyrer bruker lenger tid på å bli husreine, det har vel litt mer hele kulturen rundt miniatyrer å gjøre, tror jeg. Hva så om de tisser inne? Det er bare å legge ut aviser eller lignende. Hva så om de er pisse forbanna på alt og alle? De gjør jo ikke rare skaden.. Hva så om de er uoppdragne og frekke? De er jo så små at det er uproblematisk. Hva så om oppdretteren har 30 stk hjemme? De tar jo ikke rare plassen allikevel.

Det er nok en god kombinasjon. Når man er lei av alt pisset, så putter man dyra i bur :) Eller som en minioppdretter la ut på fb før jul; et bilde av at de hadde gjerdet inn juletreet, så ikke hanhundene skulle markere på det... Hadde blitt flau bare av å tenke tanken, jeg....... Men hver sin lyst :D (det var folk som bruker bur, grinder og hundegård + prøver å ha bikkjene litt løs i huset, tydligvis)

  • Svar 181
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg for min del håper burdebatten ikke dør ut. So what om det er gjennomdiskutert ørt og førti ganger. Det kommer stadig nye hundeeiere til, og så lenge bur fremstilles som "en del av pakka" med valp.

Sannelig var det en frisk åpning på min start her på forumet. Jeg meldte meg inn i dag, og jammen traff jeg ikke på en artig kar med en gang Men nå fikk jeg sannelig mye å gjøre også, hvis jeg før j

Hei, er ny her og prøver meg på mitt første innlegg, som altså går på burbruk til hund. Jeg må si at det slår meg som litt pussig at samtidig som det i samfunnet generelt muligens blir større og s

Skrevet

Tror ikke det er sååå vanlig, men det forekommer, ja :no: De skal bygge muskler, er det ikke det som er argumentet ? :icon_confused:

Jo det er for å bygge muskler, og for at store hunder ikke skal bli tynne og hengslete i valpe/unghundtida. For da får de ikke masse som voksne..

Og det er ganske utbredt fant jeg dessverre ut.

Skrevet

Enda verre med de som setter hundene i bur så de ikke skal røre seg så mye, så de kommer i utstillingskondisjon :|

Snakket med ei som stilte Konge puddel og hun fikk på kritikken at hunden var for muskuløs. Hun sa at da får heller utstilling være og hunden få ha musklene sine

Skrevet

Jeg har hatt en overaktiv jakthund, etter mye jobb klarte jeg å få en hund som slappet av inne hos meg selv. Utenom dette var han på hele tiden. Hos ny eier har jeg hørt at han har stått i stand i flere timer og når jeg selv gikk på jakttrening så ga han på hele veien.

Han klarte ikke å slappe av under lunsjen heller. En god hund i mine øyne, den klarer å slappe av, den utnytter mulighetene til å hente inn ekstra krefter med en gang den får sjansen.

Men jeg forstår godt at man i en unghundsfase har mer problemer enn ellers, og at man av forskjellige grunner tyr til bur en kortere periode. Dog mener jeg at det nesten alltid finnes andre løsninger, spørrs bare hvor lette dem er å gjennomføre.

Skrevet

Man må jo kunne evne å se at en hund er ikke en hund. Det er svært store individ - og raseforskjeller. Selv har jeg brukt veldig lite bur, bl.a. pga boforholdene som er svært godt egnet for hundehold. Så lenge hunden blir godt aktivisert ser jeg ingen problemer med å bruke noe bur. Også av praktiske årsaker for hundeeier. Jeg har ingen problemer med at hundeeier av og til setter sine egne behov foran hunden. Noen hunder ødelegger mye i valpe - og unghundperioden, av ulike årsaker. Da vil det jo være fornuftig å benytte bur for å begrense skadene, og for å beskytte hunden i mot seg selv.

Dette selvsagt samtidig som at man jobber med hunden for å få den rolig innendørs. Det ene utelukker ikke det andre.

Jeg hadde en hund som i unghundperioden gnagde på det meste, også panelen på veggene. Dette selv om hunden ikke var alene. Bl.a. var den sammen med sin mor, som var helt rolig når de var alene hjemme. Men fordi jeg har en bygning på tomta hvor skader på veggene ikke betyr noe så var den likevel ikke i bur. Men hadde jeg bodd som de fleste andre ville hunden selvsagt blitt lagt i bur for å skåne lister og panel osv. For øvrig ble hunden helt rolig innendørs etter hvert. Dette pga ulike effektive tiltak, men det tok noe tid.

Man må ikke bli så fanatisk at man ikke kan se nytten av fornuftig bruk av bur.

Skrevet

For meg har det blitt endel av oppdragelsen, har i de ca siste åtte årene hatt to hunder men et bur. Så buret har blitt brukt til den som leder ann på ugang når jeg ikke er hjemme eller san som nå for å få krabaten som er nysgjerrig til å finne ut at natta er hele natta. Prøver alltid uten i ujevne mellomrom. Dette gjør jeg også fordi jeg må velge om jeg skal bestille ny dør(dørene i huset er gamle og må da bestiles av møbelsnekker noe som vil koste mye mer enn det jeg har lyst til å gi) eller ta med hunden på treff samlinger og kurs eller jakt. Har nemlig ikke råd til begge deler. Det er da best å ta med hunden så vi får gjort ting i sammen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...