Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor er bur så selvsagt?


Rødhette&Ulven
 Share

Recommended Posts

  • Svar 184
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg for min del håper burdebatten ikke dør ut. So what om det er gjennomdiskutert ørt og førti ganger. Det kommer stadig nye hundeeiere til, og så lenge bur fremstilles som "en del av pakka" med valp.

Sannelig var det en frisk åpning på min start her på forumet. Jeg meldte meg inn i dag, og jammen traff jeg ikke på en artig kar med en gang Men nå fikk jeg sannelig mye å gjøre også, hvis jeg før j

Hei, er ny her og prøver meg på mitt første innlegg, som altså går på burbruk til hund. Jeg må si at det slår meg som litt pussig at samtidig som det i samfunnet generelt muligens blir større og s

Nemlig :) Er jo bare å se på mange småhunder, som tar av for alt og ingenting...

En annen ting som kan være lett å kamuflere med burbruk hos oppdrettere, er hunder som har vanskelig for å bli husreine - og hanner som markerer ekstremt. Begge deler typiske miniatyrhundproblemer?

Det gjelder ikke bare småhunder det, det er et helt vanlig problem på flere såkalte bruksraser og det at bikkja stresser og kaver seg opp for ingenting, og ikke klarer å samle seg såpass at det går an å gjøre noe fornuftig med dem.

Jeg veit ikke om det nødvendigvis er burbruket som gjør at miniatyrer bruker lenger tid på å bli husreine, det har vel litt mer hele kulturen rundt miniatyrer å gjøre, tror jeg. Hva så om de tisser inne? Det er bare å legge ut aviser eller lignende. Hva så om de er pisse forbanna på alt og alle? De gjør jo ikke rare skaden.. Hva så om de er uoppdragne og frekke? De er jo så små at det er uproblematisk. Hva så om oppdretteren har 30 stk hjemme? De tar jo ikke rare plassen allikevel.

Enda verre med de som setter hundene i bur så de ikke skal røre seg så mye, så de kommer i utstillingskondisjon :|

Trodde det var en muskelhund-rase det der dukka opp i jeg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gjelder ikke bare småhunder det, det er et helt vanlig problem på flere såkalte bruksraser og det at bikkja stresser og kaver seg opp for ingenting, og ikke klarer å samle seg såpass at det går an å gjøre noe fornuftig med dem.

Det vil jeg tro, ja...

Jeg veit ikke om det nødvendigvis er burbruket som gjør at miniatyrer bruker lenger tid på å bli husreine, det har vel litt mer hele kulturen rundt miniatyrer å gjøre, tror jeg. Hva så om de tisser inne? Det er bare å legge ut aviser eller lignende. Hva så om de er pisse forbanna på alt og alle? De gjør jo ikke rare skaden.. Hva så om de er uoppdragne og frekke? De er jo så små at det er uproblematisk. Hva så om oppdretteren har 30 stk hjemme? De tar jo ikke rare plassen allikevel.

Det er nok en god kombinasjon. Når man er lei av alt pisset, så putter man dyra i bur :) Eller som en minioppdretter la ut på fb før jul; et bilde av at de hadde gjerdet inn juletreet, så ikke hanhundene skulle markere på det... Hadde blitt flau bare av å tenke tanken, jeg....... Men hver sin lyst :D (det var folk som bruker bur, grinder og hundegård + prøver å ha bikkjene litt løs i huset, tydligvis)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke det er sååå vanlig, men det forekommer, ja :no: De skal bygge muskler, er det ikke det som er argumentet ? :icon_confused:

Jo det er for å bygge muskler, og for at store hunder ikke skal bli tynne og hengslete i valpe/unghundtida. For da får de ikke masse som voksne..

Og det er ganske utbredt fant jeg dessverre ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enda verre med de som setter hundene i bur så de ikke skal røre seg så mye, så de kommer i utstillingskondisjon :|

Snakket med ei som stilte Konge puddel og hun fikk på kritikken at hunden var for muskuløs. Hun sa at da får heller utstilling være og hunden få ha musklene sine

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en overaktiv jakthund, etter mye jobb klarte jeg å få en hund som slappet av inne hos meg selv. Utenom dette var han på hele tiden. Hos ny eier har jeg hørt at han har stått i stand i flere timer og når jeg selv gikk på jakttrening så ga han på hele veien.

Han klarte ikke å slappe av under lunsjen heller. En god hund i mine øyne, den klarer å slappe av, den utnytter mulighetene til å hente inn ekstra krefter med en gang den får sjansen.

Men jeg forstår godt at man i en unghundsfase har mer problemer enn ellers, og at man av forskjellige grunner tyr til bur en kortere periode. Dog mener jeg at det nesten alltid finnes andre løsninger, spørrs bare hvor lette dem er å gjennomføre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man må jo kunne evne å se at en hund er ikke en hund. Det er svært store individ - og raseforskjeller. Selv har jeg brukt veldig lite bur, bl.a. pga boforholdene som er svært godt egnet for hundehold. Så lenge hunden blir godt aktivisert ser jeg ingen problemer med å bruke noe bur. Også av praktiske årsaker for hundeeier. Jeg har ingen problemer med at hundeeier av og til setter sine egne behov foran hunden. Noen hunder ødelegger mye i valpe - og unghundperioden, av ulike årsaker. Da vil det jo være fornuftig å benytte bur for å begrense skadene, og for å beskytte hunden i mot seg selv.

Dette selvsagt samtidig som at man jobber med hunden for å få den rolig innendørs. Det ene utelukker ikke det andre.

Jeg hadde en hund som i unghundperioden gnagde på det meste, også panelen på veggene. Dette selv om hunden ikke var alene. Bl.a. var den sammen med sin mor, som var helt rolig når de var alene hjemme. Men fordi jeg har en bygning på tomta hvor skader på veggene ikke betyr noe så var den likevel ikke i bur. Men hadde jeg bodd som de fleste andre ville hunden selvsagt blitt lagt i bur for å skåne lister og panel osv. For øvrig ble hunden helt rolig innendørs etter hvert. Dette pga ulike effektive tiltak, men det tok noe tid.

Man må ikke bli så fanatisk at man ikke kan se nytten av fornuftig bruk av bur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg har det blitt endel av oppdragelsen, har i de ca siste åtte årene hatt to hunder men et bur. Så buret har blitt brukt til den som leder ann på ugang når jeg ikke er hjemme eller san som nå for å få krabaten som er nysgjerrig til å finne ut at natta er hele natta. Prøver alltid uten i ujevne mellomrom. Dette gjør jeg også fordi jeg må velge om jeg skal bestille ny dør(dørene i huset er gamle og må da bestiles av møbelsnekker noe som vil koste mye mer enn det jeg har lyst til å gi) eller ta med hunden på treff samlinger og kurs eller jakt. Har nemlig ikke råd til begge deler. Det er da best å ta med hunden så vi får gjort ting i sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...