Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

hundene mine får alltid noe godt når de skal være alene, de får ting som helst varer en god stund som feks oksepeniser, kalie hard bones, griseører eller fyllt kong... I tillegg har de alltid tilgang på hudpinner.

Hvor stor er kvelingsfaren ved å gi slike ting når hundene er alene? Begge hundene er små (8 kg) men glupske, kan spise en sånn oksepenis i løped av få timer.

Problemet er at en av hundene har genetisk seperasjonsaangst som vi har jobbet MASSSSSE med.... og hun er avhengig å få noe godt å holde på med når jeg drar, for å redusere stresset.... Den andre hunden er en ung pøbel som gjerne spiser opp resten av stua hvis han ikke har noe å holde på med.

Men er det farlig?

PS; jeg vet at kong ikke er farlig, men de går lei av kongen hvis de får den for ofte.

Skrevet

Anbefaler deg å gi såpass store tyggeben at hunden ikke har mulighet til å tygge det opp mens du er borte eller klarer å svelge det helt.

Sikreste er selvsagt å gi fryst kong, eller gjemme godbiter rundt i huset f.eks før du drar.

Kanskje fryste kjøttstykker er bedre, uten ben, så kan hundene gnage på det istedet for, da er det ikke noen sjanse for å sette ben i halsen.

Har selv en som er veldig glupsk, og ville ikke gitt ben til han ubevoktet.

Skrevet

Her har vi gitt hunder bein og annet godsaker, og så har de vært hjemme alene med den i alle årene jeg har levde hvertfall. Og vi har ikke opplevd noen kveling ennå... Og kommer heller ikke til å slutte å gi dem det nå.. :)

Skrevet

Her får valpen tyggebein ofte, men prøver å unngå slike pressa bein som har knuter på siden, fordi han her svelger da en hel knute når han får tygd den fra resten av beinet...det går jo alltid bra, men når han er alene får han tygge pinner, pressa "tegneserie" bein og kong. Dette funker kjempe fint her. :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg gir aldri bein med knuter på endene, fordi den ene cairn terrieren en gang gnagde av denne og satte den i halsen. Det er eneste gangen jeg har opplevd at bein nesten har ført til kvelning.

Skrevet

Tidligere har eg unngått grisehaler og andre tynne lange tyggeting. Eurasieren syntes nemlig det var så godt av han prøvde å svelge de hele. Det ble noen tilfeller der eg måtte dra beinet opp av halsen på han. Som voksen har han blitt mindre glupsk, og tar seg bedre tid med det meste :)

Skrevet

Valpis kunne ha hva som helst, no problem. Oabba er en slukhals, så nå ligger det ikke tyggeben av noe slag tilgjengelig uten at jeg er hjemme.

Joda, det er nok et halvt ditt eller datt under sofa innimellom, men ingen av mine har sjans til å komme seg under den for å hente det :lol:

  • Like 2
Skrevet

Jeg gir ikke knute ben, det går mest i sånne hudpinner og oksepeniser. Jeg er mest bekymret på slutten, når det bare er en stump igjen, da sluker de gjerne hele...

Det har alltid gått bra og jeg har aldri sett de slite med maten, men jeg er jo bekymret...

satt og pugget førstehjelp for hund ved kveling i går :P Tvang samboer til å pugge også :P

Skrevet

Jeg er nok litt hønemor akkurat når det gjelder det, og Linux får aldri noe leker eller tyggeting før vi drar, det har hendt han har fått noen godbiter strødd utover. Jeg er så redd for å komme hjem til en hund som har satt et eller annet hardt i halsen, og han er garantert en sånn som kunne fått av en "farlig" bit; han bruker ca to min. på et griseøre, så det er jo strengt talt ikke noe stort poeng å gi han verken det eller annet som aktivisering, når det varer så kort... Men han har da heller ikke noe problemer med å være alene, og går og legger seg med en gang han skjønner at vi skal dra noe sted uten han. Som regel har han nesten sovnet før vi drar... Jeg har liksom hatt det som utgangspunkt for alle hundene jeg/vi har hatt, at de skal lære seg at de likegodt kan sove når de er alene, og derfor har de heller ikke fått sånt i utgangspunktet, men jeg skjønner at det er noe annet når hunden først har et eller annet problem med å være alene...

Skrevet

Jeg er nok litt hønemor akkurat når det gjelder det, og Linux får aldri noe leker eller tyggeting før vi drar, det har hendt han har fått noen godbiter strødd utover. Jeg er så redd for å komme hjem til en hund som har satt et eller annet hardt i halsen, og han er garantert en sånn som kunne fått av en "farlig" bit; han bruker ca to min. på et griseøre, så det er jo strengt talt ikke noe stort poeng å gi han verken det eller annet som aktivisering, når det varer så kort... Men han har da heller ikke noe problemer med å være alene, og går og legger seg med en gang han skjønner at vi skal dra noe sted uten han. Som regel har han nesten sovnet før vi drar... Jeg har liksom hatt det som utgangspunkt for alle hundene jeg/vi har hatt, at de skal lære seg at de likegodt kan sove når de er alene, og derfor har de heller ikke fått sånt i utgangspunktet, men jeg skjønner at det er noe annet når hunden først har et eller annet problem med å være alene...

ja, denne hunden har genetisk seperasjonsangst, så hun har vært sånn siden jeg fikk henne... vi har jobbet ekstremt masse med problemet sammen med adferdskonsulenter og medisiner.... Og selv om hunden ikke har det perfekt når hun er alene, kan hun leve med en viss rutine... hun får noe godt å holde på med, jeg setter på radioen, jeg passer på at hun slapper av også bare stikker jeg...

Hvis hun ikke hadde fått disse tingene står hun og ser på meg når jeg drar og da blir det panikk :/

men ja, jeg er også hønemor delux! ligger den hunden kvelt når jeg kommer hjem kan dere bare legge meg inn på Lier (sinnsykehus) med en gang :P :P

Skrevet

ja, denne hunden har genetisk seperasjonsangst, så hun har vært sånn siden jeg fikk henne... vi har jobbet ekstremt masse med problemet sammen med adferdskonsulenter og medisiner.... Og selv om hunden ikke har det perfekt når hun er alene, kan hun leve med en viss rutine... hun får noe godt å holde på med, jeg setter på radioen, jeg passer på at hun slapper av også bare stikker jeg...

Hvis hun ikke hadde fått disse tingene står hun og ser på meg når jeg drar og da blir det panikk :/

men ja, jeg er også hønemor delux! ligger den hunden kvelt når jeg kommer hjem kan dere bare legge meg inn på Lier (sinnsykehus) med en gang :P :P

Ja, jeg har jo selv anbefalt sånne triks for sånne hunder selv om jeg ikke bruker det selv, det er en veldig grei backup å ha... Hun har jo sikkert da fått den der rutinen som en "trygghet" også på en måte, når det skjer, så vet hun hva hun skal osv... Og hvis det er det som får det til å gå, så er jo faktisk risikoen for at noe skal skje såpass liten at man kan ta sjansen...

Skrevet

Her får valpen tyggebein ofte, men prøver å unngå slike pressa bein som har knuter på siden, fordi han her svelger da en hel knute når han får tygd den fra resten av beinet...

Marvin til Marianne (broren til Linux som *Marianne* forteller om over) tygde på et sånt bein med knute og satte hele strimmelen i halsen. Etter dette har ikke mine fått sånne uten at jeg er til stede, men vaniljebein og vanlige, tørka ting får de når de skal kose seg, uansett om jeg er hjemme eller ikke. De er sånne tygge-slurpe-smake-kose-hunder, så de sjøl om ei strupe forsvinner på under 5 minutter, så tygger de nøye hver bit. :)
Skrevet

Obelix får ikke spise noen ting uten tilsyn. Han tygger av biter og svelger dem hele. Dette gjør han med grisehaler og oksepeniser. Når han synes han har gnaget nok, svelger han hele sulamitten. Ikke klok han der... :ermm:

Skrevet

Et annen argument for å gi oksepenis når man ikke er hjemme er at det stinker helt for jææææææææævlig!

Jeg sitter nå i sofaen med to hunder under sofaen som ligger og tygger på hver sin penis og lukten! AAAAARGH! helt grusomt!

Forresten noen som vet hvor mye kalorier det er i en sånn penis?

Skrevet

Uff, de vaniljebeina var ikke noe for oss. De ble fort veldig skarpe der Boris hadde gnagd. Her ligger det nesten alltid gamle margbein framme, men jeg går aldri fra de med noen andre bein enn det.

Skrevet

Her får frøkena ingen ting som kan settes i halsen når er alene hjemme nei.Hun satt fast et margbein på haka en gang og fikk riktig panikke det var ikke nå lett få det av eller da satt godt fast!Enn om det har skjedd når hun har vært alene da?Skummelt!

Før hun nylig ble allergisk fikk hun kun en myk godbit når jeg dro på jobb;) Nå får hun stort sett litt agurk eller en fiskekake;)

Skrevet

Hva med å fylle en kong med v&h og la det ligge i frysen over natten? Evt fylle den med andre ting? Mine får det av og til + slike leker de må arbeide med for å få tørrfôrkulene ut av.

Skrevet

Hva med å fylle en kong med v&h og la det ligge i frysen over natten? Evt fylle den med andre ting? Mine får det av og til + slike leker de må arbeide med for å få tørrfôrkulene ut av.

Fyllt frossen kong får de hver dag :) De begynner å bli lei, det er ikke så stas mer

Skrevet

Fyllt frossen kong får de hver dag :) De begynner å bli lei, det er ikke så stas mer

Varierer du innholdet? peanøttsmør, leverpostei, oppbløtt tørrfôr, kjøtt/fiskerester fra middagen din smeltet ned i ost osv osv.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...