Gå til innhold
Hundesonen.no

tyggeben og kvelingsfare!


Castella
 Share

Recommended Posts

Hei!

hundene mine får alltid noe godt når de skal være alene, de får ting som helst varer en god stund som feks oksepeniser, kalie hard bones, griseører eller fyllt kong... I tillegg har de alltid tilgang på hudpinner.

Hvor stor er kvelingsfaren ved å gi slike ting når hundene er alene? Begge hundene er små (8 kg) men glupske, kan spise en sånn oksepenis i løped av få timer.

Problemet er at en av hundene har genetisk seperasjonsaangst som vi har jobbet MASSSSSE med.... og hun er avhengig å få noe godt å holde på med når jeg drar, for å redusere stresset.... Den andre hunden er en ung pøbel som gjerne spiser opp resten av stua hvis han ikke har noe å holde på med.

Men er det farlig?

PS; jeg vet at kong ikke er farlig, men de går lei av kongen hvis de får den for ofte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anbefaler deg å gi såpass store tyggeben at hunden ikke har mulighet til å tygge det opp mens du er borte eller klarer å svelge det helt.

Sikreste er selvsagt å gi fryst kong, eller gjemme godbiter rundt i huset f.eks før du drar.

Kanskje fryste kjøttstykker er bedre, uten ben, så kan hundene gnage på det istedet for, da er det ikke noen sjanse for å sette ben i halsen.

Har selv en som er veldig glupsk, og ville ikke gitt ben til han ubevoktet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her får valpen tyggebein ofte, men prøver å unngå slike pressa bein som har knuter på siden, fordi han her svelger da en hel knute når han får tygd den fra resten av beinet...det går jo alltid bra, men når han er alene får han tygge pinner, pressa "tegneserie" bein og kong. Dette funker kjempe fint her. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpis kunne ha hva som helst, no problem. Oabba er en slukhals, så nå ligger det ikke tyggeben av noe slag tilgjengelig uten at jeg er hjemme.

Joda, det er nok et halvt ditt eller datt under sofa innimellom, men ingen av mine har sjans til å komme seg under den for å hente det :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gir ikke knute ben, det går mest i sånne hudpinner og oksepeniser. Jeg er mest bekymret på slutten, når det bare er en stump igjen, da sluker de gjerne hele...

Det har alltid gått bra og jeg har aldri sett de slite med maten, men jeg er jo bekymret...

satt og pugget førstehjelp for hund ved kveling i går :P Tvang samboer til å pugge også :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok litt hønemor akkurat når det gjelder det, og Linux får aldri noe leker eller tyggeting før vi drar, det har hendt han har fått noen godbiter strødd utover. Jeg er så redd for å komme hjem til en hund som har satt et eller annet hardt i halsen, og han er garantert en sånn som kunne fått av en "farlig" bit; han bruker ca to min. på et griseøre, så det er jo strengt talt ikke noe stort poeng å gi han verken det eller annet som aktivisering, når det varer så kort... Men han har da heller ikke noe problemer med å være alene, og går og legger seg med en gang han skjønner at vi skal dra noe sted uten han. Som regel har han nesten sovnet før vi drar... Jeg har liksom hatt det som utgangspunkt for alle hundene jeg/vi har hatt, at de skal lære seg at de likegodt kan sove når de er alene, og derfor har de heller ikke fått sånt i utgangspunktet, men jeg skjønner at det er noe annet når hunden først har et eller annet problem med å være alene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok litt hønemor akkurat når det gjelder det, og Linux får aldri noe leker eller tyggeting før vi drar, det har hendt han har fått noen godbiter strødd utover. Jeg er så redd for å komme hjem til en hund som har satt et eller annet hardt i halsen, og han er garantert en sånn som kunne fått av en "farlig" bit; han bruker ca to min. på et griseøre, så det er jo strengt talt ikke noe stort poeng å gi han verken det eller annet som aktivisering, når det varer så kort... Men han har da heller ikke noe problemer med å være alene, og går og legger seg med en gang han skjønner at vi skal dra noe sted uten han. Som regel har han nesten sovnet før vi drar... Jeg har liksom hatt det som utgangspunkt for alle hundene jeg/vi har hatt, at de skal lære seg at de likegodt kan sove når de er alene, og derfor har de heller ikke fått sånt i utgangspunktet, men jeg skjønner at det er noe annet når hunden først har et eller annet problem med å være alene...

ja, denne hunden har genetisk seperasjonsangst, så hun har vært sånn siden jeg fikk henne... vi har jobbet ekstremt masse med problemet sammen med adferdskonsulenter og medisiner.... Og selv om hunden ikke har det perfekt når hun er alene, kan hun leve med en viss rutine... hun får noe godt å holde på med, jeg setter på radioen, jeg passer på at hun slapper av også bare stikker jeg...

Hvis hun ikke hadde fått disse tingene står hun og ser på meg når jeg drar og da blir det panikk :/

men ja, jeg er også hønemor delux! ligger den hunden kvelt når jeg kommer hjem kan dere bare legge meg inn på Lier (sinnsykehus) med en gang :P :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, denne hunden har genetisk seperasjonsangst, så hun har vært sånn siden jeg fikk henne... vi har jobbet ekstremt masse med problemet sammen med adferdskonsulenter og medisiner.... Og selv om hunden ikke har det perfekt når hun er alene, kan hun leve med en viss rutine... hun får noe godt å holde på med, jeg setter på radioen, jeg passer på at hun slapper av også bare stikker jeg...

Hvis hun ikke hadde fått disse tingene står hun og ser på meg når jeg drar og da blir det panikk :/

men ja, jeg er også hønemor delux! ligger den hunden kvelt når jeg kommer hjem kan dere bare legge meg inn på Lier (sinnsykehus) med en gang :P :P

Ja, jeg har jo selv anbefalt sånne triks for sånne hunder selv om jeg ikke bruker det selv, det er en veldig grei backup å ha... Hun har jo sikkert da fått den der rutinen som en "trygghet" også på en måte, når det skjer, så vet hun hva hun skal osv... Og hvis det er det som får det til å gå, så er jo faktisk risikoen for at noe skal skje såpass liten at man kan ta sjansen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her får valpen tyggebein ofte, men prøver å unngå slike pressa bein som har knuter på siden, fordi han her svelger da en hel knute når han får tygd den fra resten av beinet...

Marvin til Marianne (broren til Linux som *Marianne* forteller om over) tygde på et sånt bein med knute og satte hele strimmelen i halsen. Etter dette har ikke mine fått sånne uten at jeg er til stede, men vaniljebein og vanlige, tørka ting får de når de skal kose seg, uansett om jeg er hjemme eller ikke. De er sånne tygge-slurpe-smake-kose-hunder, så de sjøl om ei strupe forsvinner på under 5 minutter, så tygger de nøye hver bit. :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et annen argument for å gi oksepenis når man ikke er hjemme er at det stinker helt for jææææææææævlig!

Jeg sitter nå i sofaen med to hunder under sofaen som ligger og tygger på hver sin penis og lukten! AAAAARGH! helt grusomt!

Forresten noen som vet hvor mye kalorier det er i en sånn penis?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her får frøkena ingen ting som kan settes i halsen når er alene hjemme nei.Hun satt fast et margbein på haka en gang og fikk riktig panikke det var ikke nå lett få det av eller da satt godt fast!Enn om det har skjedd når hun har vært alene da?Skummelt!

Før hun nylig ble allergisk fikk hun kun en myk godbit når jeg dro på jobb;) Nå får hun stort sett litt agurk eller en fiskekake;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...