Gå til innhold
Hundesonen.no

Personlighet?


Bombini
 Share

Recommended Posts

Det kommer an på oppdretteren og hvordan kunnskaper denne har.

Selv har jeg sett forskjelll relativt tidlig og etter en tre-fire dager har jeg kunne forutsi hvordan jeg tror hver enkelt valp vil utvikle seg. Dette selv om jeg kartlegger dem fra første dag og det er sjelden det blir feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer an på oppdretteren og hvordan kunnskaper denne har.

Selv har jeg sett forskjelll relativt tidlig og etter en tre-fire dager har jeg kunne forutsi hvordan jeg tror hver enkelt valp vil utvikle seg. Dette selv om jeg kartlegger dem fra første dag og det er sjelden det blir feil.

Her regner jeg med du sikter til eksteriør/type? Og ikke mentalitet og bruksegenskaper... (for i så fall er du j.. god, om ikke synsk;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, de som skulle ha Monti fikk et nei allikevel fordi de ikke trodde de ville passe. Og det er jo ganske "drastisk" å si nei allikevel. Da var valpene 6 uker. Men vil tro de kan se ting tidligere også. De fortalte at de tidlig hadde bitt seg merke i Monti - han var først ute med det meste og veldig uredd (Feks først ute av valpekassa). Sånn er han i dag og i større grad enn søsknene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine oppdrettere begynte å se mønstre ganske tidlig i forhold til aktivitetsnivå og håndterbarthet (vi var der første gang når valpene var 16 dager gamle, og da sa de i alle fall at de hadde sett dette i noen dager), og dette mønsteret har holdt seg til den dag i dag (hundene er nå 10 mnd gamle). Det er mer til personlighet enn det, men det var ihvertfall noe de så tidlig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretteren "vår" sier ofte at hun tidligst begynner å bestemme seg for hvilken valp som passer til hvilken kjøper når de er 6 uker gamle, men ofte har hun en anelse om både mentalitet og eksteriør (det siste er jo "enkelt" selv om det også kan forandre seg) allerede ganske tidlig. Hun har vel ca 20 års som oppdretter generelt og litt kortere med rasen spesielt, så det er vel noe med at jo mer erfaring man har jo flere personligheter har man sett og kan sammelikne med. 100 prosent sikker er man vel aldri før de blir solgt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å hjelpes... Så da går man i over en måned og ser på bildene man får av de nydelige valpene uten å vite hvem som skal bli sin? Hehe, høres ut som tortur (på en god måte, såklart!).

Hvor viktig er personlighet i forhold til miljø? Evig diskusjon, det der, men akkurat med hund har jeg ingen erfaring på hvor mye man kan forme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å hjelpes... Så da går man i over en måned og ser på bildene man får av de nydelige valpene uten å vite hvem som skal bli sin? Hehe, høres ut som tortur (på en god måte, såklart!).

Hvor viktig er personlighet i forhold til miljø? Evig diskusjon, det der, men akkurat med hund har jeg ingen erfaring på hvor mye man kan forme.

Jepp, vi fikk ikke vårt valg bekreftet før han var 7,5 uke :P Men han hadde hele tida vært "vår", fra første besøk, sånn når vi tenker tilbake. Det var han oppdretter hele tida fortalte mest om, det er han vi har flest bilder av og det er han som krøyp inn i hjertet vårt først. Men fikk det ikke bekrefta nei :P Her var det bare tre valper da, og to hannhunder som var det vi skulle velge i. Det artige her er at hun som eier broren følte det sånn som oss, bare på den andre hannvalpen :P Så her var det "gitt" ganske tidlig, selv om det ikke ble sagt høyt.

Tja, tror ikke det er forsket så mye på i forhold til hunder, for å være ærlig. Med mennsker regnes jevnt over 50/50, men at hver egenskap varierer. Enkelte er nesten bare arv, andre bare miljø, men til sammen regnes det for å være 50/50. For min del har jeg tenkt at det sikkert er omtrent det samme med hunder jeg, uten at jeg har noe klare svar :P Min hund er utrolig lik sin mor i atferd, ihvertfall, men det kan like gjerne ha med de første 8 ukene å gjøre, samt at vi og oppdretter gjør mye likt og tenker mye likt rundt hundehold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Lyra ble plukket ut til meg av oppdretter når hun var 6 uker. Dette pga importreglene. Hentet henne når hun var 9 uker og da sa oppdretter rett ut at de aldri hadde sendt henne fra seg hvis de kunne velge på nytt. Hun og tispen de skulle beholde var ganske jevne ved 6 ukers alder, ved 9 uker var det tydelig at Lyra kom til å bli fryktelig vakker og mentalt sterk.

Dette var jo også noe av grunnen til at jeg solgte henne til en oppdretter i Belgia. Hva skulle jeg med noe sånt liksom.

Så i de 3 ukene fra hun ble plukket ut til hun ble hentet var det en formidabel utvikling mentalt og ekstriørt.

Oppdretterne er svært erfarne ( vokst opp med rasen og har hatt flere kull ), hadde valpene inne og med på jobb ( de drev dyrebutikk) , hadde bare 2 hunder utover tispemor og i det hele tatt var alt lagt til rette for at de skulle gjøre det rette valget. Men de tok feil, og det angret de nok bittert på frem til jeg solgte :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fy filler'n! Jeg grue-gleder meg noe voldsomt til hele den prosessen der... Men man ender jo opp med å elske hunden uansett, ikke sant? Og jeg har store planer om aktiv preging av valpen fra første stund :) Hesten min er akkurat sånn jeg vil ha den til en så stor grad at jeg ikke kan se for meg at jeg noensinne kan elske en annen hest... Og det er takket være ett år med aktiv trening på alt som er viktig for meg at en hest takler og hvordan den oppfører seg. Nå er det snart åtte år siden jeg fikk ham og jeg har ikke trengt å jobbe med noe fundamentalt på ca sju :P

Drømmehunden min er glad og leken, og helst ganske uredd. Kan det 'trenes inn' eller er jeg sjanseløs hvis det skjer en bommert i valget? Det skal sies at jeg kjøper valp fra en som kjenner meg og som har hatt en hel del kull tidligere så hun veit hva hun gjør ;) Men som første gangs hundeeier er jeg så spent på så mye og så nervøs for resten! Og jeg vil at det skal være høsten nå sånn at ventetida kan være over...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Slapp av og senk skulderne litt du :)

For det første syns jeg det er viktigere å finne et bra valpekull, enn hvilket individ i kullet du får. For det andre ville jeg ikke kjøpt valp fra et kull i det hele tatt, om det var så enorm forskjell mellom individene at det ville vært fullstendig krise om du valgte feil valp i kullet. For det tredje blir nok det å velge en valp mer naturlig og enklere når du er oppi situasjonen enn lenge før valpene er født. Slapp av. Om kullet er bra er ikke dette noen veldig stor sak. Ja, valpene har forskjellige egenskaper, noen vil kanskje passe litt bedre til det du ønsker enn andre, men så farlig er det da ikke :) Alle valpene i kullet bør være glade, lekne og forholdsvis uredde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...