Gå til innhold
Hundesonen.no

Sanger som gir deg en helt spesiell følelse!


Recommended Posts

Skrevet

Kanskje er jeg rar, men jeg har noen sanger jeg har hatt fullstendig dilla på. Jeg er av den typen som hører på en sang en million ganger i blant fordi den gir meg følelsen av at jeg klarer å flykte fra virkeligheten og dagdrømme om akkurat det jeg vil. Det kan også være sanger som minner meg om en spesiell tid.

For eksempel. Jeg hater skjønnlitteratur, men Twilights flere tusen sider ble fast lesestoff når jeg pendla mye. Når jeg hører denne får jeg tilbake den følelsen av å bo i Drammen som tenåring, med masse bagasje men gledet meg til å hjem til mamma og pappa. Samtidig var jeg i en helt egen verden i Twilight-bøkene og den følelsen kommer tilbake med en gang jeg hører denne sangen:

To andre jeg hørte på konstant i en periode var disse. Vi var på polentur i tiendeklasse, da tilbrakte vi maaaange timer på buss. Jeg var dødsforelska i en fyr i klassen og dagdrømte konstant om når han trakk meg til side og sa han var forelska i meg (ah, jeg savner barneskolen). Så med en gang jeg hører disse sangene får jeg den følelsen jeg hadde på den tiden:

Skrevet

En siste er på en av våre mange kjøreturer til Italia. Denne sangen hørte jeg på konstant alle milene til og fra Italia. Noen som vil regne ut hvor mange ganger jeg har hørt den? Husker fremdeles følelsen av en deilig og kjørlig bil og den fantastiske følelsen av å åpne vinduene og varm, varm luft blåser mot deg.

  • Like 1
Skrevet

Denne sangen minner meg om en svært tung periode i livet der jeg måtte ta et standpunkt. Jeg flyttet fra min daværende samboer og startet på begynnelsen igjen. Kort etterpå traff jeg mannen i mitt liv <3 så en happy happy sang for min del. Denne sangen minner meg om meg selv, forvirret, usikker, men samtidig EKSTREMT lykkelig! Åååååå begynner nesten å grine jeg nå...

Skrevet

Denne låta digger jeg.

Jeg tenker på at jeg virrer meg bort i skogen og blir vitne til alvenes sensommerdans - og hvordan de oppdager meg og gladelig inviterer meg til sang og dans :P Jeg er litt skada :P

Denne låta elsker jeg også. Får også en litt overjordisk assosiasjon.

Skrevet

Denne sangen minner meg om en svært tung periode i livet der jeg måtte ta et standpunkt. Jeg flyttet fra min daværende samboer og startet på begynnelsen igjen. Kort etterpå traff jeg mannen i mitt liv <3 så en happy happy sang for min del. Denne sangen minner meg om meg selv, forvirret, usikker, men samtidig EKSTREMT lykkelig! Åååååå begynner nesten å grine jeg nå...

Jeg er så fascinert samtidig som jeg synes det er litt rart. At en sang kan få frem AKKURAT sånne følelser. At jeg bare kan hente frem igjen AKKURAT de følelsene jeg hadde som forelska 10endeklassing, feks. Helt rart.

  • Like 2
Skrevet

Enda en med Sia :heart: med bra sangtekst også, men finner dessverre ikke en musikkvideo.

Ble spam siden det ikke går å legge ut fler enn to samtidig, men gir meg nå.

Skrevet

Hvordan får jeg video linken direkte inn hit?

Bare bruk youtubelinken. Lim den rett inn, så kommer videoen opp :)

Edit: altså, den kommer ikke opp før du poster.

Skrevet

Ikke akkurat den versjonen jeg leitet etter, men det ligner veldig. En a capella versjon av with or without you av U2. -Gode minner fra mitt år på Lofoten folkehøgskole. :)

Nå blir det mye cover her, men må bare legge ut denne her også:

En finsk gruppe med klassisk skolerte gutter fra det prestisjefylte Sibeliusakademiet i Helsinki som gjør heavy metal-versjoner av det meste på cello, blant annet Edvard Griegs Dovregubbens hall, hehehe. Og det er jo nydelig, er det ikke?

Skrevet

All musikken jeg har er stort sett relatert til følelser og assosiasjoner til periodene jeg oppdaget musikken og hørte mye på den. Enya fra tenåringsdagene da vi brukte det som bakgrunnsmusikk til rollespill (Dungeons and Dragons), Backstreet Boys som jeg hørte på da jeg kom hjem fra ungdomsskolen, osv.

Men blant mange så er en sang helt spesiell. Jeg driver som noen vet med laiv, levende rollespill der man for en helg lever seg inn i en rolle og et annet liv. Jeg var på en laiv satt i nåtid, der vi spilte studenter og skoleelever som var på en arkeologisk utgraving i Russland. Vi kom ut for et mystisk virus, og russiske forskere og spesialsoldater kom og tok oss til en hemmelig leir, avhørte oss, "henrettet" noen miljøaktivister i gruppen vår, og det var ganske dramatisk. På slutten skulle de la oss reise tilbake til skolene våre, og vi ble fulgt til bussen som skulle ta oss hjem. Etter et lite stykke stopper bussen, og en russisk soldat med (paintball)gevær kommer inn i bussen. På radioen på bussen spilles det av en nyhetssending om en buss med studenter og skolelever som har kjørt utfor et stup i Russland, og de omkomne er.... de listet opp rollenavnene våre, og deretter spilte denne sangen.

Det var en utrolig sterk laiv med mange sterke følelsesopplevelser. Kanskje enda sterkere for meg, fordi dette var i den perioden jeg var på vei utfor "stupet" og slet med depresjoner og var med mottakelig for "tragiske følelser". Jeg får fortsatt frysninger på ryggen av sangen, og kjenner følelsen av sorg over de som ble "henrettet", frykten for "russerene", og følelsene vi delte alle som satt på bussen og liksom omkom.

Jeg blir overrasket om noen har hørt denne sangen før, og spesielt om noen har lignende assosiasjoner. Men her er den ihvertfall:

Skrevet

Sangen som gir meg følesen av å bli kvitt frustrasjon og sinne:

Sangen som vekker følese av forelskelse av meg, den gir meg en sånn liten klump i magen

Skrevet

Enda en med Sia :heart: med bra sangtekst også, men finner dessverre ikke en musikkvideo.

Ble spam siden det ikke går å legge ut fler enn to samtidig, men gir meg nå.

Den sangen minner meg om Blaze. hvergang jeg hører den så tenker jeg på Blaze :P

Skrevet

All musikk fra bandet Silverstein gjør meg trist, for jeg hørte på de en periode etter at en gutt jeg var forelsket i lå i koma.

New American Classic av Taking Back Sunday var også en av de sangene jeg hørte den perioden, og teksten passet helt til det som hadde skjedd. Men den er heldigvis en av mine favoritter, så jeg har gjort den til en god sang igjen :ahappy:

Jeg og Carl har en jazz sang som vi spilte en del før med regnlyd og peisknitrelyd på loop. Den får alltid sommerfuglene i magen til å flakse med vingene :wub:

Skrevet

Aaah, sukk! Mine barn, dette er sangen fra den tiden da Hermes og Hermesen ble kjærester (lenge før de faktisk gikk sammen og kjøpte en ekte liten firbeint Hermeswhippet)

Hermes var musikkjournalist og hyret Hermes som sin fotojournalist til å dekke phonofestivalen 2006. Resten er historie :heart:

  • Like 1
Skrevet

All musikk fra "Next to Normal" er noe helt spesielt for meg. Kan ikke legge ut en sang, kunne like gjerne lagt ut alle 37. Next to Normal er ikke bare en helt fantastisk og unik musikal - den minner meg også på hvorfor jeg gjør dette.

Så det er de første 37 sangene jeg elsker.

Nr. 38:

Denne, og resten av musikken fra Finding Neverland, er Tinka sin musikk, det. Det gikk på repeat her i de uendelige fem dagene mellom vårt første møte og dagen hun flyttet inn, og har av en eller annen grunn alltid fått med til å tenke på henne. Ja, jeg er kanskje litt for sentimental til tider. Men sånn er det nå :heart:

Men når alt kommer til alt. Dette er sangen som vekker mest i meg:

http://www.youtube.com/watch?v=oczFgK_ljQ4

Skrevet

hehe.. Denne sangen blir jeg alltid glad av :P Jeg var skikkelig fjortis-engasjert (eller, jeg var bare 10 år den gangen, faktisk :P ) og sjuk i MGP-helgen (det er vel den ene gangen jeg har hatt influensa i mitt liv eller noe), og jeg var superengasjert, og håpa såååå på at the Herreys skulle vinne - også gjorde de det! :o Og jeg var så glad, så glad som man bare kan bli når man er så liten og føler at hele resten av ditt livs lykke avhenger av dette resultatet, og sånn blir jeg nesten når jeg hører den nå også:

Egentlig skal den høres på full guff, gjerne sammen med Belgerpia, mens vi synger høyt, falskt, flerstemt og ustemt på en gang :lol:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...