Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund drept med gift


Justisia
 Share

Recommended Posts

Guest Belgerpia

Nettopp. Og det har ikke noe med hva man er vant med eller liker, det har med å bruke huet å gjøre. Enhver idiot må fatte og begripe at man ikke lar det gå utover dyra at eieren er en idiot (og for å minne om det, så aner vi ikke om det er tilfelle i denne saken).

Men sånn er det ikke, for ikke alle har ett forhold til dyr - de ser ikke at det er mennesket som eier dyret som er problemet. Det er de samme menneskene som knuser pc'n fordi de selv ikke skjønner at det er noe de selv gjør som gjør at pc'n ikke funker liksom.... Og det er derfor jeg sier at jeg kan se at sånt som dette kan skje. Jovisst er det helt utenkelig at jeg eller noen jeg kjenner skal reagere sånn, vel - med få unntak. Ikke alle ser greia liksom.

Blir litt som amerikanere som sender barn helt ned til 10 års alder i fengsel - altså holder de strafferettslig ansvarlig for ting de gjør som barn. Det rette burde være å straffe foreldrene sant? Men de ser det ikke sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heldigvis så har de nå skjønt at de ikke kan kaste bikkja ut i hundegården mer sånn at den de har igjen får være inne - bra det, og så får vi håpe de får fatt i hvem som har drept hunden. (for igjen, jeg synes det er litt ugreit at man dreper andres dyr - men kan forstå frustrasjonen om det er sånn at de har stått ute å gaula - og bildet fra hundegården tyder jo på at de har vært der mer enn litt)

Så du mener at det mer eller mindre bare er til pass for meg om noen dreper hundene mine siden de er ute i hundegård på dagen?

Kan jo være de lager noe lyd også.

Ærligt talt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men sånn er det ikke, for ikke alle har ett forhold til dyr - de ser ikke at det er mennesket som eier dyret som er problemet. Det er de samme menneskene som knuser pc'n fordi de selv ikke skjønner at det er noe de selv gjør som gjør at pc'n ikke funker liksom.... Og det er derfor jeg sier at jeg kan se at sånt som dette kan skje. Jovisst er det helt utenkelig at jeg eller noen jeg kjenner skal reagere sånn, vel - med få unntak. Ikke alle ser greia liksom.

Blir litt som amerikanere som sender barn helt ned til 10 års alder i fengsel - altså holder de strafferettslig ansvarlig for ting de gjør som barn. Det rette burde være å straffe foreldrene sant? Men de ser det ikke sånn.

Det er himmelvid forskjell på å konstatere at "folk er dessverre både tette i huet og slemme" og å si at man antar at "det er mer bak dette enn en stakkars hundeeier som har mista bikkja" og "Heldigvis så har de nå skjønt at de ikke kan kaste bikkja ut i hundegården". Du ser den, eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Så du mener at det mer eller mindre bare er til pass for meg om noen dreper hundene mine siden de er ute i hundegård på dagen?

Kan jo være de lager noe lyd også.

Ærligt talt!

Nei, jeg sier ikke det - men jeg sier at jeg kan forstå at skjer om folk lar hundene sine stå ute å gaule i en hundegård 24 timer i døgnet.

Det er himmelvid forskjell på å konstatere at "folk er dessverre både tette i huet og slemme" og å si at man antar at "det er mer bak dette enn en stakkars hundeeier som har mista bikkja" og "Heldigvis så har de nå skjønt at de ikke kan kaste bikkja ut i hundegården". Du ser den, eller?

Neida, det er det ikke - men igjen, jeg tror antagelig for godt om folk. Jeg tror nemlig ikke at noen ser seg nødt til å drepe naboens tre katter og en hund bare for "moroskyld". Jeg tror det ligger mer bak - og sett fra en annen side enn vår - dvs. fra en side hvor folk ikke ser at det er eierne som er problemet og ikke dyra - så kan jeg forstå at noen tenker "knerter jeg bikkja og kattene så er jeg kvitt problemet". Og det har de jo egentlig helt rett i, selv om jeg - med deg og andre - er helt klar på at det IKKE er hunden sin feil så er det altså sånn i denne verden at ikke alle ser det på samme måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner at jeg bør være glad for både hyggelige naboer og en forholdsvis stille hund den gangen jeg hadde uteboende hund, når man selv på et hundeforum kan forstå at noen blir så irritert på ei bikkje at man forgifter den :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ingen som er i tvil om at dersom det er et menneske som har gjort dette, så er vedkommende så syk at h*n ikke bør gå løs, og enten det er bare ren og skjær onskap og et ønske om å pine dyr som har utløst denne handlingen, eller fordi dyrene har plaget dette syke mennesket, så er det forstatt ingen som har sagt at det er ok. Sant? Det er bare litt interessant å spekulere på HVA som kan ha utløst en sånn handling. JEG kan skjønne at folk blir irritert av at hunder bjeffer i tide og utide f eks, men jeg kan ikke skjønne at man trenger å overreagere - ok?

Det kan også ratt være noen som bare har slurva med utlegging av rottegift også - selv om slik gift muligens ikke er tillatt i dag, så kan det være folk som har sånt "i kjelleren" likevel, og bruker den. Kanskje har bare hunden og kattene fått litt for lett tilgang til dette - og fått deg i seg ved et uhell?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fatter virkelig ikke at man er så naiv at man tror at stryknin i en pølsebit kan være gammel feilplassert rottegift og jeg forstår heller ikke behovet for å påpeke eller spekulere i at hunden kanskje kan ha irritert uvesenet hvis man uansett mener det er galt gjort. Åpenbart har vedkommende et problem, å i det hele tatt begynne å diskutere i de baner at "kanskje var det ikke så rart" er veldig lite hyggelig gjort mot både hund og eier, når man faktisk ikke har NOEN informasjon som skulle tilsi at dyrene var en plage og at situasjonen var forsøkt løst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fatter virkelig ikke at man er så naiv at man tror at stryknin i en pølsebit kan være gammel feilplassert rottegift og jeg forstår heller ikke behovet for å påpeke eller spekulere i at hunden kanskje kan ha irritert uvesenet hvis man uansett mener det er galt gjort. Åpenbart har vedkommende et problem, å i det hele tatt begynne å diskutere i de baner at "kanskje var det ikke så rart" er veldig lite hyggelig gjort mot både hund og eier, når man faktisk ikke har NOEN informasjon som skulle tilsi at dyrene var en plage og at situasjonen var forsøkt løst.

Neimen da får jo du leve i din litt enkle verden, så kan jeg leve i min og gjøre meg opp mine tanker og meninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greia er vel at en sak alltid har flere sider og her vet vi jo bare den ene. Det er vel det BP og Siri prøver å få frem.

Ingen som har sagt at det er greit å forgifte hunder/dyr. Og vedkommende som har gjort dette kan ikke være helt frisk

Litt rart er det jo at både hunden og kattene er forgiftet.

Lurer på om flere dyr i området er forgiftet eller om det bare er denne familien.

Utrolig trist ihvertfall. Ingen dyr fortjener en sånn behandling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og bare sånn apropos forgiftning - vi holdt faktisk på å ta knekken på katta til naboen her for n 3-4 år siden - helt ubevisst selvsagt. Da hadde nemlig husverten lagt ut gift til musene rundt her - og jeg hadde også fått noen porsjoner. Ulempen var jo at musene da trakk ut av husene, og ble ble lett bytte for katta - som da også fikk i seg anselige mengder gift fra alle musene den fanget. Det var forøvrig siste gang vi brukte sånn gift til å bekjempe museplagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...