Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund drept med gift


Justisia
 Share

Recommended Posts

Dette er helt sykt, Kennel Highesteem som driver oppdrett av Grand Danois blandt annet hadde jo flere tilfeller av dette ifjor. Hvor hundene stod i luftegårder når oppdretterene var på jobb var det folk som heiv inn mat med gift til hundene, tror det var 3-4 stk som døde tilslutt. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Altså.... nå skal ikke jeg forsvare folk som dreper hunder med gift, men det kan jo være at det er "more to the story" enn at denne familiens hunder og katter er drept sånn helt tilfeldig.

Nå har jeg litt sperre på å gå så langt som å drepe noen, men jeg kjenner jo at det er ett enormt irritasjonsmoment at naboens hund står å gauler på løpestreng i naboens hage tre meter fra stuevinduet mitt.

Jeg har derfor ingen problemer med å se at naboer ser seg drittlei på bikkjer som står ute hele dagen å gauler mens eier er på jobb, og hauger med katter som driter ned naboenes blomsterbed likeså....... Så jeg tipper det er mer bak dette enn en stakkars hundeeier som har mista bikkja.

Nei, jeg sier ikke at det er greit å drepe dyr med gift - men det ligger antagelig noe bak dette. Heldigvis så har de nå skjønt at de ikke kan kaste bikkja ut i hundegården mer sånn at den de har igjen får være inne - bra det, og så får vi håpe de får fatt i hvem som har drept hunden. (for igjen, jeg synes det er litt ugreit at man dreper andres dyr - men kan forstå frustrasjonen om det er sånn at de har stått ute å gaula - og bildet fra hundegården tyder jo på at de har vært der mer enn litt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså.... nå skal ikke jeg forsvare folk som dreper hunder med gift, men det kan jo være at det er "more to the story" enn at denne familiens hunder og katter er drept sånn helt tilfeldig.

Nå har jeg litt sperre på å gå så langt som å drepe noen, men jeg kjenner jo at det er ett enormt irritasjonsmoment at naboens hund står å gauler på løpestreng i naboens hage tre meter fra stuevinduet mitt.

Jeg har derfor ingen problemer med å se at naboer ser seg drittlei på bikkjer som står ute hele dagen å gauler mens eier er på jobb, og hauger med katter som driter ned naboenes blomsterbed likeså....... Så jeg tipper det er mer bak dette enn en stakkars hundeeier som har mista bikkja.

Nei, jeg sier ikke at det er greit å drepe dyr med gift - men det ligger antagelig noe bak dette. Heldigvis så har de nå skjønt at de ikke kan kaste bikkja ut i hundegården mer sånn at den de har igjen får være inne - bra det, og så får vi håpe de får fatt i hvem som har drept hunden. (for igjen, jeg synes det er litt ugreit at man dreper andres dyr - men kan forstå frustrasjonen om det er sånn at de har stått ute å gaula - og bildet fra hundegården tyder jo på at de har vært der mer enn litt)

EHMN, det er da man tar kontakt med naboen og prøver å snakke vett til dem, hvis det ikke går så snakker man med politiet eller ettelleranna som kan få naboen til å få bikkja til å holde kjeft. Man forgifter ikke en hund, uansett, det er det bare SYKE mennesker som gjør.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså.... nå skal ikke jeg forsvare folk som dreper hunder med gift, men det kan jo være at det er "more to the story" enn at denne familiens hunder og katter er drept sånn helt tilfeldig.

Nå har jeg litt sperre på å gå så langt som å drepe noen, men jeg kjenner jo at det er ett enormt irritasjonsmoment at naboens hund står å gauler på løpestreng i naboens hage tre meter fra stuevinduet mitt.

Jeg har derfor ingen problemer med å se at naboer ser seg drittlei på bikkjer som står ute hele dagen å gauler mens eier er på jobb, og hauger med katter som driter ned naboenes blomsterbed likeså....... Så jeg tipper det er mer bak dette enn en stakkars hundeeier som har mista bikkja.

Nei, jeg sier ikke at det er greit å drepe dyr med gift - men det ligger antagelig noe bak dette. Heldigvis så har de nå skjønt at de ikke kan kaste bikkja ut i hundegården mer sånn at den de har igjen får være inne - bra det, og så får vi håpe de får fatt i hvem som har drept hunden. (for igjen, jeg synes det er litt ugreit at man dreper andres dyr - men kan forstå frustrasjonen om det er sånn at de har stått ute å gaula - og bildet fra hundegården tyder jo på at de har vært der mer enn litt)

:blink::no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

EHMN, det er da man tar kontakt med naboen og prøver å snakke vett til dem, hvis det ikke går så snakker man med politiet eller ettelleranna som kan få naboen til å få bikkja til å holde kjeft. Man forgifter ikke en hund, uansett, det er det bare SYKE mennesker som gjør.

Helt riktig.Nå kjenner vi ikke forholdet til naboene,men man går IKKE så langt at man forgifter dyr.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp*

Jeg hadde tenkt å skrive noe akkurat dette jeg også, for det KAN være litt mer bak historien enn en idiot som forgifter ei bikkje. Man kan bli temmelig desperat til og med, og gjøre ting man aldri ville gjort ellers, bare av å få søvnen ødelagt av en hund som står og bjeffer. Når jeg ser hvordan enkelte hundeeiere framstiller sitt eget hundehold her inne - og hvordan JEG ser det fra min side, så har jeg ofte et helt annet inntrykk av hundeholdet enn hundeeieren. Jeg har holdt på å tørne tulling av nabohunden her siden den står i hundegård døgnet rundt, og tidvis bjeffer om natta - ikke mye, men nok til at det vekker meg og jeg da ikke får sove igjen. At man ikke tenker så langt som til å gå veien om kommunikasjon (det kan jo hende vedkommende HAR snakket med hundeeier men ikke møter stor velvilje?) eller politianmeldelse synes jeg faktisk ikke er så rart. Det er ikke alle mennesker som tenker like langt som oss på slike hundeforum.

Men selvsagt er man SYK når man gjør sånt - men det er kanskje en grunn til at sykdommen er utløst også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes INGEN unnskyldning for å ta livet av uskyldige dyr. Vi vet ingen verdens ting om hvordan dyreholdet har vært, så å sitte her og anta at dyrene har vært til plage og at det derfor er forståelig at et eller annet uvesen har tatt livet av dem er bare så på viddene at jeg har ikke ord. Man GJØR ikke sånt hvis man er noenlunde riktig skrudd sammen!

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det finnes INGEN unnskyldning for å ta livet av uskyldige dyr. Vi vet ingen verdens ting om hvordan dyreholdet har vært, så å sitte her og anta at dyrene har vært til plage og at det derfor er forståelig at et eller annet uvesen har tatt livet av dem er bare så på viddene at jeg har ikke ord. Man GJØR ikke sånt hvis man er noenlunde riktig skrudd sammen!

Ehhh.... om det er sånn at vi "antar" at de har vært til sjenanse så er det vel sånn at dere "antar" at de ikke har vært det da eller?

En sak har alltid minst to sider, og det er mulig jeg tror for godt om folk - men jeg tror ikke at folk generelt dreper dyr med stryknin uten at det finnes en grunn. Dessverre så vet man ikke grunnen - men når tre katter og en hund er kubba i samme huset så tenker jeg at det kanskje ikke er sånn at alt er lyseblått og rosa. Sånt har som regel en årsak.

Det er INGEN som sier at det er ok å drepe ett dyr med gift - men det bør være rom for å se at saken kanskje har flere sider og at man faktisk KAN bli så desperat at man velger den utveien dersom andre ikke fører frem. Jeg har i alle fall forståelse for det - men det er kanskje fordi jeg har en nabo som lar bikkja stå ute i løpestreng å gaule, og etthvert hint om at det kanskje er ugreit blir møtt med "hun venner seg vel til det". Nei - jeg kommer ikke til å drepe nabobikkja med gift, heldigvis er jeg ikke hjemme på dagtid - men det er rimelig surt at mine hunder - som så og si aldri bråker innendørs når de er alene - har begynt å henge seg på naboens hund og dermed står å lager støy. Jeg leier leilighet jeg og har folk som BOR over meg - det er sinnsykt irriterende at naboens handlinger skal føcke opp sånn at jeg ikke kan ha mine bikkjer hjemme fordi det vil plage husverten. (bikkja til naboen plager også husverten bare så det er sagt, men den er ikke mitt ansvar).

Jeg vil nok ty til tydeligere språk om dette fortsetter - men det er fordi jeg liker hunder og VET at det ikke er bikkja sin feil - en person som plages av ei sånn bråkebøtte (eller flere) og i utgangspunktet ikke liker hund tenker kanskje ikke helt sånn, en slik person vil tenke "gjør vi kål på bikkja så slipper vi bråket".

Men igjen - det er IKKE ok - på ingen måte. Men forståelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har aldri opplevd å ikke få sove pga bjeffing skjønner jeg...

Sånn som jeg bor - nei. Men som jeg sa istad så snakker man med naboen da, og hvis naboen ikke hører så varsler man politiet (og kjøper seg ørepropper inntil problemet er løst). Jeg har INGEN forståelse eller respekt for folk som forgifter hundene til andre. Ikke litt engang..

Noen drepte kanina til vennina mi med rottegift for noen år siden, kanina var sikkert veldig irriterende den da? Skjønner godt at naboene ble lei av å se den altså!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal ærlig innrømme at jeg stiller meg litt undrende til at bikkja som står å bjeffer oppi Åsen her, kl 05:30, fortsatt lever..

Det betyr ikke at jeg synes det er ok å drepe den, men ikke alle liker hunder og har kanskje en lavere terskel..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehhh.... om det er sånn at vi "antar" at de har vært til sjenanse så er det vel sånn at dere "antar" at de ikke har vært det da eller?

Nei, jeg antar ikke en dritt, det er uansett ikke greit så det spiller faktisk ingen rolle.

En sak har alltid minst to sider, og det er mulig jeg tror for godt om folk - men jeg tror ikke at folk generelt dreper dyr med stryknin uten at det finnes en grunn. Dessverre så vet man ikke grunnen - men når tre katter og en hund er kubba i samme huset så tenker jeg at det kanskje ikke er sånn at alt er lyseblått og rosa. Sånt har som regel en årsak.

Alt har en årsak, folk gjør aldri noe uten grunn, det er langt derfra til at ting er forståelig. Han som rundjuler valpen fordi den biter har også en grunn, samme med han som går amok på trikken med kniv eller hun som slenger valper i veggen.

Jeg vil nok ty til tydeligere språk om dette fortsetter - men det er fordi jeg liker hunder og VET at det ikke er bikkja sin feil - en person som plages av ei sånn bråkebøtte (eller flere) og i utgangspunktet ikke liker hund tenker kanskje ikke helt sånn, en slik person vil tenke "gjør vi kål på bikkja så slipper vi bråket".

Jeg liker ikke unger, er det forståelig om jeg deler ut godteri med stryknin på halloween hvis jeg har prøvd å si til foreldrene at ungene er plagsomme?

Du har aldri opplevd å ikke få sove pga bjeffing skjønner jeg...

Nei, men jeg har opplevd å bli holdt våken av naboer som bråker. Hadde det vært forståelig om jeg leverte en flaske vin med stryknin i på døra? Hva med ungene som skriker og skråler og til og med driter i oppgangen (det går kattedritt i blomsterbedet en høy gang)? Kan jeg dele ut godteri med stryknin i til dem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men jeg har opplevd å bli holdt våken av naboer som bråker. Hadde det vært forståelig om jeg leverte en flaske vin med stryknin i på døra? Hva med ungene som skriker og skråler og til og med driter i oppgangen (det går kattedritt i blomsterbedet en høy gang)? Kan jeg dele ut godteri med stryknin i til dem?

Ehhhh... nei - det svaret fortjener ikke engang et svar *bare rister på hodet*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg aner ikke hva du tror, men jeg ser ikke at man kan sammenligne drap på mennesker med drap på hunder - ikke LITT engang.

Selvsagt kan man det. At du ikke klarer det får stå for din egen regning.

Edit:

Men for å sammenlikne hund med hund da - er det greit (unnskyld, forståelig) om jeg dreper bikkjer i skiløypa hvis det plager meg noe inni gamperæva at de tråkker i sporet?

Endret av Argyr
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Selvsagt kan man det. At du ikke klarer det får stå for din egen regning.

Edit:

Men for å sammenlikne hund med hund da - er det greit (unnskyld, forståelig) om jeg dreper bikkjer i skiløypa hvis det plager meg noe inni gamperæva at de tråkker i sporet?

Det er ingen av oss som sier at det er greit å drepe noe som helst - men den biten er litt vanskelig å forstå kanskje? Kanskje enda vanskeligere at vi som er "hundefolk" klarer å se ting fra "ikke hundefolk" sin side også?

Det er ikke greit, men man kan enkelte ganger forstå at det skjer.

Forøvrig - nei, at de tråkker i skisporet er ikke grunn nok til å drepe en hund. MEN - jeg har forøvrig ingen problemer med å forstå at folk som ikke har noen relasjon til hunder (les missliker hunder), både titt og ofte denger til hunder i skisporene med stavene fordi de er irriterte. Hunde-eiere er ikke alltid like gode på å ta hensyn til sine omgivelser - faktisk er svært mange skikkelig dårlig på det, og jeg har full forståelse for at folk blir irritert.

Ta f.eks. nå om dagen, når snøen tiner - det tyter frem uante mengder dritt etter bikkjer som folk ikke har giddet å plukke opp etter. Jeg skjønner godt at folk som ikke har hund (men små barn) har lyst til å sparke enhver hund i nabolaget til himmels pga. det - faktisk har jeg lyst til å gjøre det selv, dog ville jeg retta sparket mot eierne...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

dog ville jeg retta sparket mot eierne...

Nettopp. Og det har ikke noe med hva man er vant med eller liker, det har med å bruke huet å gjøre. Enhver idiot må fatte og begripe at man ikke lar det gå utover dyra at eieren er en idiot (og for å minne om det, så aner vi ikke om det er tilfelle i denne saken).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...